Eviggrønne Wee Bee

Jeg har en slags plan om at hagen etter hvert skal bli mer "lettstelt". Noen områder er ekstra vanskelige å få til, kanskje er det klimaet kombinert med jorden, sneglene. Jeg vet ikke, men jeg har altså en plan. Planen går ut på at jeg på de vanskelige områdene skal gå over til busker som hovedbeplantning sammen med ekstra villige stauder som smaker vondt, altså for sneglene. Dette er jo ikke en prosess som akkurat går kjemperaskt, men så skal nå ikke hagearbeid være en konkurranse i kjapphet heller. Hint, hint til den pågående hagekonkurransen på TV2 som jeg nesten får vondt av å se på. Tilbake til poenget med busker, de siste par årene har jeg altså begynt å plante busker, hvorav noen er Rhododendron. Nå har en liten sentvoksende sak som jeg plantet i 2013 påbegynt årets blomstring.

Møt Wee Bee, en langsomtvoksende, som  navnet tilsier, eviggrønn busk som bare blir en halv meter høy. Det er et godt stykke igjen til denne høyden er nådd, og den vil nok dekkes av den selvsådde madammen i forgrunnen ganske raskt hvis jeg ikke fjerner den. Som en kuriositet står det på plantelappen at Wee Bee vil ha et solrikt voksested og halvskygge. Det er ikke alltid mulig å bli klok på disse lappene, men den har nå både litt sol og litt vandrende skygge der den står helt ytterst i bedet på nordsiden av huset. Flott er den uansett, og jeg blir glad hver gang jeg går forbi.