Farvel til Aronia

Jeg har jo anbefalt Aronia, eller Svartsurbær, som er det norske navnet, til alle som har spurt om hekk, men nå må jeg presisere anbefalingene noe. Den tar plass. Så om du ikke har veldig god plass er det like greit å velge noe annet.

Aroniahekken (aronia melanocarpa) ble plantet for mange år siden som beskyttelse mot sønnavinden som kommer feiende innover fra venstre i bildet her. Grunnen til at vi måtte ta den bort var at den blir så høy, minst meteren høyere enn det som stod på vaskelappen (dvs den blir i hvert fall 3 meter), og i kombinasjon med måten greinene vokser på, tvinner seg i hverandre, var den veldig vanskelig å klippe i bredden. For den blir bred, og den får litt rotskudd. 

Hekken ble først klippet helt ned til godt "grep", det ble to digre kvisthauger som jeg har begynt å kverne. Jeg flyttet alle løkblomstene som vokste foran, snøklokker, klosterklokker, svibel, påskeliljer, fuglestjerner og noen scilla fant jeg også i tillegg til høststorkenebben, men Rozanne må jeg nok bare innse at gikk med i dragsuget.

Men å få opp røttene var ikke så enkelt, de satt utrolig fast, det tok Hald 2 timer å få opp 2/3. 

Aronia til venstre, her ser den ganske nyklippet ut i bredden. Det er bare å innse, noen ganger går det ikke. (Dette er før villvinen på huset ble tatt ned, så nå er det mye åpnere landskap her på mange måter). Det får bli en slags levegg, klatrevegg for roser eller noe istedet. 

Bærene var en av grunnene til at vi valgte Aronia, men når hekken må klippes mye blir det ingen bær heller. For de som vil lese mer om Aronia står det en del saker i menyen til venstre. Det er fortsatt en fantastisk hekkplante om man har god plass. 

Snøklokkene før fjerning av hekken. Nå står de i en krukke på trappen istedet. Ha en fin uke. 

Høstfarger

Det er deilig med busker og trær som får fine høstfarger. På noen henger bladene på lenge, mens andre faller av i første vindkast, sånn som villvinen. Blåbærbuskene har også mistet mesteparten av bladene sine, det samme har kornellen. Men noen henger fortsatt på. Bildene ble tatt på søndag.

Villvinen på terrassen mistet de fleste bladene fra den ene dagen til den andre, men noen klamrer seg fortsatt fast. 

Klamrer seg fast til vinduskarmen i leveggen faktisk. 

Hjortesumaken får alltid nydelige farger om høsten. Jeg har den i en stor sinkbeholder på terrassen. Planen er å plante den ut, men har ikke helt funnet ut hvor ennå. 

Aroniaen/svartsurbær får alltid fine høstfarger, og de sitter på en stund også. Her kikker solen litt fram også. De grønne bladene under er akeleier. Helt borterst blomstrer fortsatt høststorkenebben, som jeg viste bilder av for ikke så lenge siden.

Litt mer aronia fra en litt annen vinkel.

Og på terrassesiden.

I dag har jeg fått vært flere timer ute i hagen, har ordnet med georginene og himmelsblommaen, nå ligger knollene og venter på at regnet som er meldt i morgen skal skylle jorden av dem. Har aldri prøvd det før, håper det funker, for nå var de ganske tørre, men allikevel vanskelig å få av jord. Ha en fortsatt fin uke. 

Storkenebben gir seg ikke.

Jeg visste ikke at den populære storkenebben, Rozanne, var en klatrer, men i år har den klatret opp i aroniaen hos meg. Også den navnløse storkenebben min, som flere av dere i fjor kalte en høststorkenebb blomstrer for fullt.

Jeg trodde jeg hadde mistet rozanne, men plutselig dukket hun opp her ved aroniaen. Storkenebb (geranium) var noen av mine favoritt markblomster da jeg vokste opp, vi kalte dem hatteblomster. Etter hvert har jeg mange av dem, og rozanne, har jeg oppdaget er en klatrer, hun har klatret over en meter opp i hekken, og selv om dette bildet er fra tidligere i sommeren la jeg merke til at hun fortsatt blomstret der inne i hekken i dag. 

Her er hun inne i hekken. Aronia, eller svartsurbær som de også kalles, er en flott hekkplante med søte små blomster om våren, utrolig sunne bær som er gode til saft, og flotte høstfarger på denne tiden. 

Jeg har ikke noe bed her, stappet bare disse to storkenebbene ned i jorden under hekken, der ser det heldigvis ut til at de liker seg veldig godt, rozanne må forresten bare ha fulgt med da jeg plantet den andre. 

Denne storkenebben, som kanskje kan kalles en høststorkenebb, blomstrer fra tidlig om sommeren og helt til frosten tar den. 

Veldig kjekt med noe som dekker og som bekjemper ugress uten at jeg må luke. Her vokser også selvsådde akeleier, men de har gitt seg for lenge siden nå. Ellers ser det faktisk fortsatt nesten sånn ut som dette, selv om aroniaen har fått høstfarger, skal se om jeg får tatt et bilde en annen dag, men da jeg tenkte jeg ville fortelle om storkenebben var det allerede for mørkt ute til å ta et bilde i dag. 

Dagens bukett består i tillegg til kosmos av ringblomst, tagetes, kattemynte, storkenebb, perovskia, margeritt, hagegullris, oregano, sitronmelisse, mynte, og enda litt til. Det har vært en ny flott dag i hagen her, men i kveld syns jeg det ble så kaldt at jeg lurte på om jeg kanskje burde ta inn planter som skal inn snart, men når jeg sjekket viste det seg at jeg tok inn 21. november i fjor, og det er det jo enda en stund til. Men nå har i hvert fall noen av pelargoniaene fått komme under tak. Ha en fin ny uke.

Nedenfor kommer bildene som ble tatt i dag morges og som viser Rozanne oppe i aroniaen og høststorkenebben som også fortsatt blomstrer fint 10.oktober. Den klatrer ganske høyt høststorkenebben også, men Rozanne er høyere.

Ha en fortsatt fin dag.

Aronia fra vår til høst

Mer antioksidanter enn blåbær sies det om aronia, eller svartsurbær som den også heter, og som er en av mine favoritthekker. Den har ikke fått navnet uten grunn, for bærene er både svarte og sure, ja bitre, men altså stappfulle av helse. Jeg bruker bærene i saft, gjerne sammen med solbær, eller de kan smaksettes med mynte eller friskes opp med for eksempel sitron. Men nå aller først er det blomstene. Små, søte blomster som jeg så var i ferd med å åpne seg i går.

Aroniablomstene kommer nå i slutten av mai og er veldig søte.