Sitteplass i hagen

I min hage må vi ha sitteplasser. Aller helst permantent gjennom året, men i det øverste hjørnet i hagen blir det litt variasjon gjennom sesongen. Jeg kaller dette hjørnet for Alkymistplassen, og det er selvsagt fordi det vokser en alkymistrose der. Målet er jo å få tid til å sitte der mer når den blomstrer, men det er ikke så lett å få til. Den starter blomstringen rundt St. Hans, og blomstrer ikke alltid så lenge, men i år har den faktisk hatt en lang blomstring, og fra vinduet mitt (det regner) kan jeg faktisk se at det fortsatt i hvert fall er én blomst igjen. Nå handler ikke dette innlegget om alkymistroser, men om selve plassen, dette hjørnet i hagen. 

Om våren (dette er 1. mai) er det koselig å sitte under magnoliatreet når det blomstrer. Eføyveggen er ganske bastant, men også hyggelig. Jeg klipper den når den kommer over på gjerdet. 

I begynnelsen av juni har klokkebusken startet blomstringen, og vi har som regel funnet fram dekkstolene. 

Stjernetoppbusken til venstre for klokkebusken er et syn i juni, ja, de er det begge, og her blomstrer også alkymistrosen. Bak en svarthyll vi låner fra nabohagen, og på bakken gule dagliljer. I krukken årets blå Lobelia. 

Plutselig er vi i slutten av august. Dette er fra et tidligere år, for i år har vi ikke hatt lykter i magnoliatreet. 

I bedet bakerst vokser en Voksklokke, også kalt Månestråle. Den er så fin, men litt vanskelig å huske at er her når det har blitt høst. Dette bildet er fra 10. september et år. 

Det hender jeg har Pelargonia her oppe. Selv om vi vanligvis har mye regn syns jeg det går bra. Må bare være flink til å knipe av visne blomster. 

Tagetes er en favoritt i krukker. 

Pletter i luften liker seg i denne kannen, tror det er tredje året den samme planten står her i år, dette bildet tror jeg er fra i fjor. Pletter i luten står ute hele året, men i vintermånedene under tak i utestuen.

Helt innerst er det mye skygge, og derfor liker jeg ofte å ha en hvit blomst her, dette året ble det prestekrage. Bildet er fra starten av oktober. 

Det har vært høst en stund når dette bildet ble tatt i november. Disse møblene står ute hele vinteren. I forgrunnen en hortensia som er så godt som ferdig med blomstringen sin for året. 

De siste dagen har det vært et veldig variert vær med både sol, regn og vind om hverandre. Ser ut som sommeren er på vei tilbake for fullt om et par dager, så da får jeg kanskej klippet plenen også, og høstet hvitløk. 

Ha en fin ny uke!

De første rosene

Tiden går så fort når det er sommer, disse rosebildene tok jeg før jeg dro på ferie for en drøy uke siden, de tidligste rosene i hagen min. 

Alkymist er en veldig søt klatrerose. Den har bare en levegg å klatre i her, og elendige jordforhold, men den har nå klart seg her i noen år. 

Alkymist. 

Rosa Hugonis vokser rett bortenfor, og er den aller første rosen i blomst. Den har slitt litt, mye skygge som den får, men i år har den vært fantastisk. 

Ritausma skal jo tåle mye så den er plassert på det mest værharde stedet i hagen.

Kanadiske Therese Bugnet har mange knopper i år, og jeg håper det skal være noen blomster igjen når jeg er tilbake fra ferie om noen få dager, men erfaringsmessig så syns jeg ikke den blomstrer så lenge. 

Louise Odier ser endelig ut til å ha funnet seg til rette etter å ha blitt flyttet for noen år siden, både har den vokst og har mange knopper. 

Jeg vrir hjernen her jeg sitter på 1000 meter over havet, men tror denne heter Augusta Luise. Den vokser foreløpig i en stor krukke. I bakgrunnen Storkenebb Philip Vapelle. 

Her til fjells er det bare blomstereng, og prestekragene har bare så vidt begynt å åpne seg. Selv om jeg trives på fjellet så gleder jeg meg til å komme tilbake til hagen. 

Ha en fortsatt fin uke!

Roser

De siste årene har det blitt flere roser i hagen, vakre er de, og veldig interessant å følge med utviklingen deres i hagen. 

Jeg ble veldig fascinert av alkymistrosen etter å ha sett den på et hageprogram, Claus Dalby, tror jeg det var. Den klatret langt oppå en vegg. Jeg har ingen steder denne rosen kan klatre langt oppå en vegg, langs hele sørveggen er det hellelagt/murt terrassen, men særdeles dårlige jordforhold. Den ble derfor plassert helt i sør for å vokse på en levegg. Grunnforholdene her er heller ikke bra, en steinrøys som jeg har fylt med jord, men nå har den stått her en god del år, og ser ut til å trives sånn  noen lunde i hvert fall, om enn ikke like godt som eføyene den vokser sammen med. 

Jeg er alltid imponert over hageeiere som kan flytte rundt på rosene sine uten at det setter dem tilbake, men akkurat denne rosen, Coral Dawn måtte jeg flytte, og den fortsatte bare å vokse. Den har ikke klatret så høyt ennå, men det blomstrer jevnt og trutt gjennom hele sommeren, helt til frosten kommer. 

Climbing Iceberg har vært her i hagen i et par år, den skal klatre opp i det gamle (og nesten døde) plommetreet sammen med en klematis. I år har rosen virkelig begynt og vokse, blir spennende å se fremover. 

Jeg må alltid ha med denne navnløse rosen, som de fleste bare kaller prestgårdsrose, når det gjelder roser, den er så vakker og dufter så deilig, der den står i lyset blir den ikke så veldig høy, men der den får skygge av vivendelen strekker den seg så langt det må være. Den blomstrer bare en gang, men i år har det vært ganske lenge. 

I fjor kjøpte jeg meg en Augusta Luise til 70% rabatt, det var jo ikke tvil, og den var så kraftig og frisk. Den skal klare seg fint i krukker, men jeg tror nok at det må skiftes mer jord enn det jeg har gjort (bare toppdressing med kukompost). Nydelig er den i hvert fall, dette bildet er fra årets første blomstring, men jeg vet at den skal blomstre mer. 

Chippendale, som jeg har hatt i noen år nå, ser ut til å bli en fin liten rosebusk, har vært mange blomster i år, den blomstrer helt til frosten kommer. 

Darcey Bussell har jeg også hatt i noen år, men den er litt sen i avtrekkeren, den har flere blomster i år enn i fjor, men har et godt stykke igjen til den høydemeteren den skal bli. Kanskje vokser det for tett med andre ting rundt, jeg vet ikke. 

Rose de Rescht har jeg også hatt i noen år, den stod først altfor mørkt, men etter at den ble flyttet har den kommet seg skikkelig, er veldig fin i år. Den vokser sammen med Climbing Iceberg. 

Den gule Hugonis hadde jeg også satt altfor mørkt, de første årene blomstret den ikke (selv om den skal tåle skygge). Den står fortsatt på samme sted, men jeg har ledet greinene med de fine, flikete bladene ut mot solen, det hjalp. Det er hyggelig at den blomstrer så tidlig også. 

I fjor kjøpte jeg også bunndekkeren Lavender Dream, den står i en krukke, og ser ut til å stortrives der. 

Ritausma står på en værutsatt sted her med vind fra nordvest rett på (og dermed også regn), den er nok ikke så veldig glad i regn, men den har vokst godt siden i fjor, og blomstene har også vært fine, så kanskje det går bedre enn jeg trodde i begynnelsen. 

Dette er klatrerosen (?) Schneewaltzer, det er den andre rosen jeg prøver her på enden av espalierveggen, men det ser ikke ut til at det går så bra. De blomstene den har hatt har ikke kommet lenger enn dette, jeg har ikke sett en utsprunget blomst ennå. Jeg tror det er regnet de ikke liker, men det kan selvsagt være en kombo med vinden, så den er mulig jeg må prøve å flytte den. Den blir uansett ikke veldig høy, så jeg kan prøve å sette den i et stativ på et mer beskyttet sted. 

I fjor kjøpte jeg denne klatrerosen, Santanar, den skal klatre her på vestsiden av gjerdet i øst, foreløpig er den veldig lovende, store fine blomster, som ser ut til å tåle regnet veldig godt. 

Så fort denne sommeren har gått, jeg har fortsatt ikke fått luket meg gjennom alle bedene, eller gjort halvparten av alt jeg har lyst til i hagen, godt det ikke er over, selv om jeg må ta høsten i bruk. Været har i hvert fall ikke vært så verst her. 
Ha en fortsatt fin ny uke. 

Roser i ferskenfargede sjatteringer

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor rosen Alchymist har fått navnet sitt, men det er flere andre flotte roser med stadig endring i utseendet. 

Chippendale har hatt en flott blomstring i sommer, en liten pause nå, men snart er den nok tilbake igjen. Mørk oransje, remonterende, svært god duft, 80-100 cm høy. 

Mandarinrosen har vært flyttet et par ganger, men nå ser det ut som den har funnet plassen sin. Har nok litt igjen til den når høyden sin på 70 cm høyde. Herdig til H4. 

Ghislane de feligonde er en flott rose, noen sier busk andre sier klatrer. Har hatt en fin blomstring i år, og blomstrer fortsatt med sine ferskenfargede knopper og lyse, av og til nærmest hvite blomster. 

Ausfather har også hatt en større blomstring enn vanlig i år. Her står den ved siden av Stjerneskjerm, og er helt i starten på blomstringen tidligere i sommer. 

Her har den nesten fått en myk lysrosa blomst der solen lager et oransje lys i midten. Hos meg står Ausfather i kanskje litt vel mye skygge, men klarer seg allikevel bra. 

Ja, selvsagt er det en peon i forgrunnen, men Crownprincess Margareta er i ferd med å vokse seg stor og sterk i bakgrunnen. 

Austinrosen Crownprincess Margareta  skal være aprikos med en gyllengul ytterkant, men fargene skifter hele tiden. Samme plante under.  

Og så til Alchymist, klatrerosen med de mange ansikter. Rosa med et hint av fersken. 

Fersken med et hint av rosa. 

En tredje fargevariant. Og kronbladene endres også hyppig.

Litt tidligere på sommeren, lys, lys gul, nesten krem. 

Fortsatt sommer, men regnbygene er litt kraftigere og kommer litt tettere, allikevel god tid til å være ute i hagen, deadheade roser, litt luking, og prøve å ferdigstille noen av sommerens prosjekter. 

Ha en fin helg. 

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg.