Rhododendron Horizon Monarchs forandring og sur jord

For sju år siden plantet jeg en rododendron, den likte seg ikke noe særlig. I flere år har jeg hentet torvjord på hytta, ikke så mye, en bøtte i året, som har blitt gitt både til denne og andre som har slitt litt. I år blomstrer den, jippi!

Først, da knoppene viste seg, lurte jeg på hvilken rododendron dette var, kunne ikke huske at jeg hadde plantet en rød rodo her. 

Jeg tenkte kanskje at knoppene ville lysne etter hvert, de gjør jo gjerne det. 

Rododendronen er plassert i et stort bed på nordsiden av huset. Trappen går opp til huset, treet er Svarthyll, de lange greinene til høyre er Prydeple og foran i bildet Myrteleddved. Dette bedet har stort sett busker. 

Etter hvert begynte jeg å kjenne igjen blomstene til Horizon Monarch, som var den rodoen jeg trodde jeg hadde plantet her. 

Og så helt utsprunget. Den brune bygningen er drivhuset. 

Cunninghams White blomstrer også nå, den har kommet til hektene igjen etter at den fikk en bøtte med torvjord i fjor. På hytta til foreldrene mine er all jord helt svart torvjord, helt i enden av plenen mot et berg sildrer en liten bekk, som egentlig ikke skal være der, om vinteren, det er her jeg henter torven. Denne rododendronen er for øvrig kjekk med at den legger greinene ned på bakken og slår rot, veldig greit hvis en vil ha flere planter. Da jeg ryddet opp i en tilsvarende på den nevnte hytta fikk jeg fort ti nye planter. Min egen i byen er ung i forhold, men den har allerede begynt å legge greinene ut på plenen.   

Jeg er på min egen hytta på fjellet i Valdres denne helgen. Det er alltid noen uteprosjekter å holde på med her også, men bed har jeg ikke her. For en nydelig helg, isen ligger fortsatt på vannet nedenfor hytta, og Hald har til og med fått seg en tur på telemarkski i dag. Jeg har puslet rundt i t-skjorte og shorts i 1000 meters høyde. 
Ha en fortsatt fin helg, i hagen eller andre steder. 

Vårblomstring sent i mai

 Det er så mye som blomstrer så fint i år, og tulipanene blir liksom aldri ferdig med blomstringen. 

Tulipanene ser ut til å vare evig lenge i år, til tross for både vind og regn. De svarte er selvsagt Queen of Night, og de ble satt i fjor. De rosa er Darwin hybrid, Mystic van Eijk, de har blomstret utrolig lenge, først i dag mistet et par av dem blomstene.  

Mange av tulipanene blir kjøpt inn så sent at de kommer i krukker. Denne minner om mystiske van Eijk, men heter Darwin Salmon Impression. 

Disse røde som vokser her på nordsiden vet jeg ikke hva heter, Rododendronen i bakgrunnen med de store ferskenfargede blomstene heter Horizon Monarch, og har brukt mange år på å få disse første blomstene. 

Inn i mellom de gamle røde og gule tulipanene står en fylt narsiss, jeg er litt usikker på hva den heter, det kan være Obdam. Den hvite til venstre er kanskje en Thalia. 

Langs gjerdet bak magnoliatreet vokser en blanding av planter, nærmest peonen Bowl of Beauty, som har mange blomster. Jeg må prøve å unngå å reise bort under peonblomstringen i år, sånn som jeg gjorde i fjor. 

Helt innerst i dette bedet, rett utenfor utestuen vokser indianerliljen, Camassia. De blir flere og flere for hvert år. Bakken er dekket med magnoliablomster. 

Flere fylte narsisser i forgrunnen. Blomstene er så tunge at de har problemer med å holde seg oppe, det hender jeg må gi dem støtte. 

Narsiss Thalia. Rododendron Wendy i bakgrunnen er i ferd med å blomstre av. 

Narsiss Altruist har nettopp våknet, den skiller seg litt ut i hagen. 

Heldigvis er det litt annet som blomstrer også, sånn som denne Forglemmegeisøster. 

I fjor fikk jeg dette oppstammede kirsebærtreet i gave, plasseringen er mellom komposten og vedskjulet, der var det behov for litt mer blomstring. 

Klematis Miss Bateman har begynt å blomstre, jeg har ikke hatt den så superlenge, men i år har den fått mange flere blomster enn i fjor, ser ut til at den liker å stå i krukke. 

Til tross for en pinsehelg med både regn og vind har jeg fått vært litt ute inn i mellom, det er mye å gjøre i hagen nå, både for å gi plantene best mulig vokseforhold, men også fordi jeg som alltid har et par prosjekter jeg holder på med, mer om det senere. 

Ha en fin ny uke, og besøk meg gjerne på instagram, der blir det lagt ut bilder litt oftere. Jeg var litt treg med å komme i gang på instagram, men etter  hvert syns jeg egentlig at instagram og blogg utfyller hverandre godt. 

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

Tulipaner og narsisser

Før var det tulipaner, kanskje gule og røde, påskeliljer, pinseliljer og perleblomster, nå har selvsagt alle disse løkblomstene individuelle navn - som er umulig å huske, og om jeg faktisk har klart å notere både riktig navn og plassering, så er det allikevel ikke opplagt at dette forblir riktig. 

Rosebedet nærmest terrassen har etter hvert fått mange løkblomster. 

For noen uker siden var det bare ytterst få tulipaner som hadde åpnet seg, fortsatt er det noen som står i knopp. 

Dette er det samme bedet sett fra en annen kant. I fjor delte jeg Kuleprimula, så det er noen av dem i bedet også. 

Disse hvite påskeliljene med oransje/aprikosaktig midte kjøpte jeg ferdig drevet i en potte for noen år siden, i år har de plutselig blitt mange. 

De samme som over. Jeg har kanskje navnet et eller annet sted, men når en har gjort hagenotater i 26 år så tar det litt tid å finne hvert enkelt navn. En gang skal jeg lage meg et system. 

Det er ikke sikkert at det hjelper med et system, for plutselig har jeg et par løker til overs og så blir de spadd ned et annet sted. Ofte setter jeg løker i krukker, men glemmer å notere hvor når jeg etter hvert spar dem ned. 

I dette bedet ble nesten alle tulipanene spadd ned i fjor, og resten i forfjor, allikevel klarer jeg ikke å holde orden på dem. Se for eksempel på den nærmeste tulipanen her, jeg kjøpte ingen som var så lave (15 cm), hvis det er de jeg tror så heter de Greigii Toronto og skal være 35 cm høye. De skal også ha flere blomster på hver stilk, men det har de ikke. 

De samme som over. 

Disse lakserøde/rosa kan være en Darwin hybrid som heter Mystic van Eijk, de kom tidligst og har stått veldig fint lenge. 

Disse er ikke så mye høyere enn de jeg tror heter Geiigi, og noen av dem kommer med to blomsterstilker, men når jeg har kjøpt en tulipan som heter Monte Orange, så må det vel være dem, de matcher i hvert fall ingen andre. 

Kanskje det ikke er så viktig hva de heter, det har vært en fantastisk blomstring i år både for tulipaner og narsisser, både påskeliljer og pinseliljer (jeg vet jo ikke alltid hva som er hva, og begge deler blomstrer nå samtidig, mens jeg syns å huske at før pleide påskeliljer å blomstre rundt påsketider og pinseliljer rundt pinsehelgen). Tulipanene har stort sett klart regnværet vi har hatt i det siste også. Det var jammen bra det kom for alt var knusktørt. 

Ha en fortsatt fin vår!  

Vårblomstrende Magnolia og Japankirsebær

Magnoliaen blomstrer som aldri før (bortsett fra 2019, da den også hadde en super blomstring), og den tålte også en skikkelig kald vinter med frost i et par måneder hvorav minus 13 en del av tiden. Det samme gjorde den lille busken, Japankirsebær. 

Magnolia Merrill har blitt et stort tre hos meg. 

Jeg stammer treet litt opp hvert år, og i år har det kommet mange søte blomster oppover stammen. 

Treet blomstrer i flere uker med en god blanding av åpne blomster og fyldige knopper. 

Merrill dufter nydelig, den samme duften kommer når treet beskjæres. 

Dette bildet er fra litt tidligere i vår, med bare noen få utsprungne blomster. 

Nesten som en tulipan. 

Jeg bor ganske værhardt til med mye vind og regn. Magnolia vil ha sol og liker ikke egentlig vind, og selv om det klarer seg forbausende bra så kan en se at blomstene og blomstringen er litt større på sørsiden (til høyre) enn på nordsiden. 

En liten hardhaus er Japankirsebær, dette er et mye mindre tre, mer en busk, som står på nordsiden av huset, der det både er mindre sol og der vinden kommer rett på. Her må en tåle det meste, også saltråk fra havet. 

Det har vært nydelig jobbe i hagen vær i det siste, men i dag er det litt i kaldeste laget her, med vind og overskyet. Drømmer nå om litt varmere vær sånn at det blir mulig å sette ut overvintringsplanter. Fuksiaen er for såvidt satt ut, den tåler litt, men Pelargonia har bare så vidt vært utenfor på herding, og liker det ikke. 
Ha en fortsatt fin uke.