Driving av kvist og kvast

Nå blomstrer sibirkornellen så fint inne etter at jeg plukket inn noen kvister for kanskje et par uker siden. Det er så koselig å ta inn kvister og drive dem i blomst inne nå på denne tiden. Jeg har allerede hatt en runde med driving av magnolia, og kanskje skal jeg se om jeg kan få noen eple- og pæregreiner i blomst også. Andre kvister som kan drives på en helt annen måte er pil. I dag har jeg begynt på belgisk fletting i det fine været. Egentlig hadde jeg tenkt å rydde i drivhuset, men der var det altfor kaldt, så det ble til at jeg holdt på i solen.

Når du tar sibirkornellen inn går det ikke lang tid før den får flotte blomster. Kornell har godt av å beskjæres, hos Sibirkornellen er den røde fargen sterkest på de nye greinene.

Det er fortsatt kaldt ute, og bakken er hardfrossen, men det er ikke så vanskelig å finne vårstemningen. Bakerst de røde kornellgreinene, primula, og i den blå muggen greiner fra epletreet, de får nok bare blader siden det er vannskudd.

Det finnes mange forskjellige kornellsorter. Sibirkornellen får røde greiner som lyser opp i hagen om vinteren. Kornell trives både i halvskygge og full sol. Og er herdig til sone 7, avhengig av sort.

Kornellen får også fine farger om høsten, og dekorative bær.

 

Tenkte jeg skulle prøve meg på en belgisk flett av pilen jeg høstet tidligere i vinter. Er litt kaos i begynnelsen.

Så langt kom jeg med den belgiske fletten. Håper alle greiene slår rot. 

 

En fin dag i hagen. Snøklokker og klosterklokker viser mer og mer igjen i hagen.

Håper du har hatt en fin helg i hagen, og at dagene fremover også blir bra. Jeg ønsker meg litt varmere vær.

Ulovlige planter

Tenk at den søte sølvarven min plutselig er ulovlig. Fordi den sprer seg så mye? Den gjør ikke det. Den vokser i de samme tuene år etter år, selvsagt blir tuene litt større for hvert år, og det er lett å dele den, men sånn vil jeg jo gjerne at det skal være. Norsk Hagetidend hadde i forrige utgave (nr 1/2016) en lang liste over planter som nå er helt forbudt å importere, selge eller sette ut. For mer info sjekk også artsdatabanken.no. Hva mener vi om disse forbudene? Utgjør alle disse plantene et stort problem, og hva blir det neste, jeg har jo mange andre planter som sprer seg mye mer enn sølvarven?

Min personlige mening er at sølvarve (cerastium biebersteinii) er like uskyldig som den ser ut. Den vokser i fine tuer, liker seg i skrinn jord i nærheten av en mur, er en flott bunndekker. Det er lett å ta avleggere, hvordan skal jeg ikke si noe om, siden den er ulovlig. Jeg kunne jo latt som det var en filtarve, de er veldig like, men den har litt kortere blad og mindre blomster. Men filtarve (cerastium tomentosum) står også på listen. Begge er herdig til sone 7. 

Jeg har hatt sølvarven i mange år, og jeg husker at vi også hadde den i hagen hjemme da jeg var liten, at den spredde seg noe særlig kan jeg ikke huske, selv om vi bodde med naturen til nærmeste nabo. 

Her vokser den langs trappen som går mellom terrassen og den øverste delen av hagen. Jeg ser ikke helt for meg at den utgjør noe stort problem. De gule valmuesøstrene til venstre sprer seg med langt større hastighet for å si det sånn, de blå spaniablåstjernene som skimtes i bakgrunnen også, men det er det kanskje dumt å snakke høyt om. 

Før hadde jeg rosa rugosa også, her har den strukket seg over gangveien bare i løpet av et par ferieuker. Jeg må innrømme at jeg kvittet meg med den delvis fordi den spredte seg ut i gangvei og plen, men også delvis fordi den stikker sånn og er vanskelig å håndtere. Men det var med tungt hjerte for den er jo fin da, og har flotte nyper. Selv om den spredte seg tror jeg at den ville brukt laaang tid på å spre seg ut av hagen. Men nå står den altså på listen.

Se den flotte nypen. Og de ekle piggene. Vel, selv om jeg savner den, forstår jeg at den kan utgjøre et problem. Er det noen planter du mener ikke burde stå på forbudtlisten?

Ha en fortsatt fin uke, her er det sol fra helt blå himmel i dag, og nå ser det ut som det har begynt å tine opp ute også, for i dag morges var alt dekket av rim og rester av snøen fra i går.

Ukens plante: Blodbeger

Blodbeger er sånn en fin krukkevekst for hagen. Den har etter hvert blitt utrolig populær å så selv, og mange sår veldig tidlig. Jeg gjør ikke det, i år kan det være jeg sår den nå i begynnelsen av mars, men jeg har tidligere sådd den så sent som i begynnelsen av april.

De dansende klokkene til blodbeger (rhodochiton) lyser i solen. De vil helst stå i sol, men jeg syns det blir ganske fine i skygge også, til og med i litt kald skygge.

Blodbeger bør plasseres sånn at en ser dem sånn litt nedenfra. Det er ikke nødvendig med så stor krukke.

Når den mørke delen faller av om høsten dannes en ballongaktiv frøbeholder innerst i skjørtet. Her er det foreløpig for tidlig å se noe særlig.

Blodbeger kan også overvintres inne i et kaldt rom. Jeg overvintret for første gang i fjor, i år har jeg satt en plante innerst i et uoppvarmet soverom, og den har både beholdt bladene og fått blomster i løpet av vinteren, men ikke så mange blomster som den har fått ute her.

 

Vel verdt å dyrke. Som jeg nevnte sår jeg ikke så tidlig som mange andre. Kanskje betyr det at jeg får en litt senere blomstring, men jeg prøvde et år å så tre ganger med en måneds mellomrom, og etter hva jeg husker blomstret alle samtidig. 

Jeg syns det ser ut som blodbeger liker best å henge, men får den tak i noe å klatre i, slynger den seg også oppover.

Se hvor fin den er med utsprunget blomst. Blodbeger er enkel å så selv, men den bruker lang tid på å vokse seg stor. Frøene skal forreste ikke dekkes. De bruker mellom 10 - 40 dager på å spire, og det vanligste er å så fra februar til mars. Planten blir omtrent to meter lang.

Håper alle har hatt en flott helg, jeg har holdt på å trekke om en sofa så jeg har ikke fått tid verken til å se på hage eller blogger. Ha en fortsatt fin uke, her skinner solen for øyeblikket, men det går vel ikke så lang tid før det begynner å regne, hagle eller snø. Har du de samme erfaringene som meg med blodbeger, eller helt andre? Hadde vært gøy å høre andres erfaringer.

Vintergrønn struktur

I dag er det litt snø i luften igjen, men det er mildt så foreløpig er det ingenting som legger seg. Jeg syns denne tiden er fin å bruke til å se hva jeg trenger av vintergrønne planter i hagen. Er det for kaldt ute blir jeg ofte stående i vinduet og studere hagen. Ser sikkert litt rart ut for forbipasserende når jeg står i kjøkkenvinduet, som vender mot gaten, med hode mot ruten, men sånn er det når jeg blir opptatt med å studere hagen sånn litt ovenfra.

For mange år siden kjøpte jeg en vintergrønn plante, en myrteleddved (lonicera nitida elegant). Så måtte jeg flytte den og oppdaget at den hadde rotet seg og blitt til mange planter. Her står en oppstammet i krukke, helt borterst i bildet står en som er plantet foran en busk, se nærbilde under. Bak der igjen er kjempetujahekken.

Myrteleddved blir også kalt ligusterleddved, og minner mye mer om liguster enn om kaprifolen som den er i familie med. Denne vintergrønne busken er herdig til sone 3-4. Den brukes ofte i offentlige beplantninger og ser ikke alltid så spennende ut der, det er sånn at jeg ikke kjenner igjen den busken jeg har i hagen, som jeg syns er veldig flott. Den kan klippes, men vokser ganske fort ut i sin vanlige vifteform igjen. Stammene på bildet tilhører antageligvis en gammel deutzia.

Denne vintergrønne, det er vel en kjeglegran, er veldig fin på solsiden, men utrolig stygg på den siden som vender inn  mot aroniahekken bak. Det er selvsagt fordi aroniahekken vokser inn i den i løpet av sommeren. Til våren skal jeg prøve å flytte den, og da har jeg tenkt å plante en klatrerose her, tror jeg. En som kan klatre i aroniahekken, og kanskje strekke seg over mot en annen rose som står til venstre. 

Her er litt vintergrønt i krukker. Den til venstre er den samme som på bildet under. Den i midten er en eucalyptus som jeg nå har flyttet inn i utestuen, den blir veldig stygg på bladene av den sterke, kalde vinden som har vært i det siste. Og den nærmeste er en oppstammet variant av en gran. Helt bakerst i bildet står en blåsypress (chama ecypans lawsoniana columnaris glauca).

Dette er cedrus deodara fellin blue. Den er herdig til minus 13, blir 50 cm høy i løpet av ti år. Kan klippes i jan-feb. Liker seg i sol/halvskygge og har bred vekst. Den tåler ikke vind, så jeg plantet den i krukke for å kunne sette den lunt om vinteren, men foreløpig har den stått her og det ser ut som det går bra. Dette er tredje vinteren.

Ute snør det mer og mer, litt irriterende når en egentlig er i vårmodus, men sånn er det. Ha en fortsatt flott uke.

Ertesalat

Helt vanlige erter i en skål med våt bomull. Det kan ikke bli enklere og du får et ekstra dryss til salaten. Husker da jeg var barn at vi dyrket erter på bomull i vinduskarmen, men jeg kan ikke huske at vi spiste bladene. Kanskje blir det sett på som en aktivitet for barn, men det trenger ikke være det. Det er jo et utmerket selvdyrket supplement til kjøpesalaten nå når ikke så mye annet gror i kjøkkenhagen.

Denne salaten har jeg allerede høstet av en gang og nå er den klar igjen. Jeg har den i vinduskarmen i stuen, og litt dekorativ å se på er den også. 

Har også sådd rødbeter for å kunne høste av bladene, men her går det nok litt tid før det blir noe å tygge på. 

Det er nok en fantastisk vinterdag her i Haugesund med sol fra helt blå himmel, vindstille, men noen kuldegrader. Ha en fin uke.

Magnolia hele året

Et av de vakreste trærne jeg har i hagen er et magnoliatre, I april og mai står det med vakre lys rosa knopper som blir til hvite duftende blomster. Etterpå kommer de grønne bladene, og gjennom hele vinteren skinner det med knopper kledd i pels. Nå på senvinteren tar jeg inn greiner og driver i blomst.

Etter et par uker inne i stuevarme kommer blomstene. Hver enkelt blomst står ikke så veldig lenge, men lenge nok til å nytes.

Det sies at magnoliatreet ikke liker beskjæring, men jeg har hatt treet i ganske mange år, og hver vinter tar jeg av noen av de nederste greinene. Det ser ikke ut til at dette skaper problemer for treet. Jeg ser meg ut hvilke greiner som skal bort i løpet av sommeren. På denne måten blir treet oppstammet og slipper lys inn til bedet som ligger bakenfor. 

Når solen skinner gjennom treet om vinteren lyser de pelskledde knoppene opp.

Er det ikke fascinerende hvordan naturen ordner seg med beskyttelse? 

Dette treet heter magnolia loebneri merrill. Det er herdig til sone 3. Magnolia vil gjerne ha sol og minst mulig vind. Her det står er det nok sønnavinden som tar mest, og det har sol hele dagen. Magnolia er forresten ikke så glad i kalk.

Ute er det kaldt i dag, men solen skinner. Ha en fin helg, håper det blir like fint hele helgen.

pil og kløver

I går fikk jeg endelig en time ute i hagen da vind og regn tok seg en liten pause. Tiden ble blant annet brukt til å "høste" flettepilen. Jeg har egentlig ikke plass til denne pilen som breier seg godt, men så lenge den kan skjæres helt ned hver vinter har jeg tatt meg plass til å ha to stykk, så kan jeg lage noen småting av fersk pil på på våren. I helgen kom jeg tilfeldigvis også over en kløver til urtehagen. Jeg har faktisk tenkt å så vanlig rødkløver i år, men denne her tror jeg heter vulkansurkløver (oxalis vulcanicola) og har røde blad og gule små blomster.

Denne vulkansurkløveren skal kunne spises, som et dryss i salaten. Da jeg googlet den kom jeg til en side fra haveselskapet.dk/roed-oxalis der det stod en del. Planten blir ca 20 cm høy, og den skal kunne overvintre inne. Blomstrer med små gule blomster gjennom hele sommeren, liker seg i god jord og sol, og tåler tørke. Sprer seg med underjordiske stengler og anbefales derfor til krukke. Både blad og blomster kan brukes som et syrlig dryss i maten, men oxalis inneholder som navnet tilsier oxalsyre (det gjør også rabarbra), og det er giftig i store mengder. Les mer på haveselskapet.dk.  I følge selger skulle den være herdig til norsk sone 3.

Foreløpig står den inne, så får vi se om den overlever til det blir varmt nok ute, og om den kommer til å bli brukt i matlagingen. Det er kjekt med nye urter, men jeg er jo litt skeptisk til en urt som i store mengder kan gi oppkast.

Her er en av flettepilene før klipping. Hald har bundet den opp fordi han ble lei av måtte kjempe seg forbi opp trappen. Jeg vet ikke helt hva den heter, det er egentlig bare noen rester jeg stakk ned i bakken fra en gang jeg var på pilflettekurs med Haugesund hagelag hos Drude Isene i Skjold. Sjekk ut de spennende kursene hennes på soreskogen.no

En ladning pil, ser nesten ut som det er to forskjellige sorter.

Pilen er ikke spesielt ideelt plantet, den elsker jo å stå fuktig, men det blir nå ganske lange greiner i løpet av et år. Spørs da hva jeg kan få laget av dette. Et eller annet levende klatrestativ kanskje?

Det er ikke så mye som skal til for å lage noe fint til hagen av pil. Ha en flott uke.

Bambus og litt til blomsterbuketten

Det har kanskje skjedd at jeg har brukt bambus i blomsterbuketten, men ikke så ofte. Det jeg ofte bruker er greiner fra lyng, peppermyntebusk og brokbladet beinved, og selvsagt eføy som blant annet vokser på bakken under bambusen min. Selv når det ikke er en eneste blomst igjen i hagen og buketten må kjøpes i butikken kan det være fint å fiffe den opp med litt vintergrønt, da holder den mye lenger også. Og nå merker jeg at jeg skulle ha vist en sånn bukett, men det blir ikke denne gang. Det jeg egentlig skulle skrive om var bambus.

Jeg har en helt vanlig bambus i et hjørne av hagen. Fargesia murielae. Den er blitt ganske stor etter hvert, men den holder seg i tuen sin. Det forundrer meg litt at bambus ofte blir anbefalt som vindbeskyttende hekk når den samtidig sies å ikke like vind. Kanskje er det fordi den er så flink til å reparere seg selv. I løpet av forsommeren blir den like grønn og fin igjen selv om den kan se sliten ut etter vinteren. I år er den foreløpig faktisk fortsatt grønn og fin. Bambus er herdig til sone 3 - 5 avhengig av sort. På bakken vokser en eføy (hedera). Eføy er fin i kranser og i buketter. Den er herdig til sone 3. Er det noen andre som har erfaring med bambus i vinden?

I fjor spadde jeg opp noen avleggere av bambusen og satte dem midlertidig i potter. De står i pottene sine ennå, denne her lener seg mot en gammel og rusten lampefot som jeg har tenkt å henge en lykt i. Lampefoten er av typen smijern og var en stund veldig populær som stålampe på hytter, men ute blir de enda finere syns jeg. Til våren får jeg bestemme meg hvor jeg skal sette bambusen, i le eller i vinden?

Peppermyntebusken (prostanthera cuneata) bruker jeg ofte i blomsterbuketten, de hvite blomstene om sommeren gjør kanskje ikke så mye av seg, men den har veldig dekorative blad og den lukter godt. Jeg er ikke helt sikker på hvor herdig den er, for et par år siden gikk den ut en streng vinter, men denne er ny og plantet dypere i jorden. Den har stått her en to, tre vintre og foreløpig ser det ut til å gå bra.  

 

Brokbladet beinved, noen kaller den også klatrebeinved, men det finnes også en annen helt grønn beinved som kalles dette. Denne heter euonymus fortuneii emerald gaiety. Den blir mer som en liten vintergrønn busk, og finnes også i gult og grønt. Helt super å ha i buketten. Beinved er herdig fra sone 2 - 6 litt avhengig av sort, husker ikke helt herdigheten for denne. Men den står i hvert fall i skygge midt i nordavinden, og ser ut til å trives med det. 

Et lite område av hagen er satt av til lyng (og blåbær). Noen ganger blomstrer denne lyngen gjennom hele vinteren, men det har den ikke gjort i år, og selv om jeg kan se at blomstene ligger der har de ikke fått farge ennå. Lyngen er også selvskreven i buketten her.

Ha en fin helg!

Furu verbet

som jeg alltid trodde teksten var i nasjonalsangen vår, og ikke furet værbitt som det jo er. Det med verbet funderte jeg vel aldri over, men furu stod jo helt klart for meg. Men furu kan nå være både furet og værbitt, og kanskje er den en fin representant for landet vårt også, selv om det vokser mye mer av den andre steder. Rundt Middelhavet for eksempel. Vil du ha en middelhavshage er det furu som gjelder.

Det hender jeg henter små furuer fra hyttetomten til foreldrene mine, der vokser den over alt. I prinsippet er det bare å dra opp og plante når en kommer hjem. Gjerne i krukker. Noen overlever, andre gjør det ikke. Jeg syns de er dekorative, og jeg får en slags sommerlig sydenfølelse av dem. 

Her er den samme som over. Den har kanskje stått en to, tre år i denne tønnen nå. Jeg syns det er hyggelig.

Her er en annen som har stått like lenge i denne lille terrakottakrukken. Til sommeren tror jeg faktisk at jeg skal dra inn og hente flere. Kanskje jeg skal prøve å lage noe bonsaiaktig ut av dem?

Dette er en dvergfuru (pinus mugo pumilio). Det er den samme som er på bildet under, men denne har stått noen år i krukke før den ble plantet ut for et par år siden. Jeg håper jo at den etter hvert skal fylle litt ut her. De krokete greinene bak tilhører vivendelen.

Denne ble plantet sist høst. Egentlig har jeg lyst på enda flere, og noen som blir litt større også. Muren bak ble forresten laget av murstein fra kjelleren da litt av en vegg skulle fjernes. Gjenbruk er fint i hagen.

Det nye bildet øverst på siden er av hageballblom cultorum x alabaster, en av mine nye favoritter i hagen. Nå har forresten rødbetfrøene jeg sådde for en ukes tid siden begynt å skyte fart også, gleder meg til å ha rødbetblader i salaten. Og så gleder jeg meg over alle de hyggelige kommentarene jeg har fått på innlegget om den nye hageboken min, Fru Halds hage. Takk for det, og ha en fortsatt fin uke.