Hagen ved inngangen til et nytt år

Vi hadde mye vinter på slutten av 2021, tre uker med frost og snø, noen dager med pluss og regn, kuldegrader og et tynt lag med snø fra julaften og til lille nyttårsaften, da kom mildværet med regn. To dager inn i 2022 er det fortsatt mildt, og ganske fint vil jeg si. Hvis jeg ikke tar feil, ble de fleste bildene tatt nyttårsaften. 

Rødkålen min ble ikke akkurat stor i løpet av sesongen, men jeg syns jo den er så vakker. 

Klatrehortensiaen, som hos meg ikke klatrer så mye her i nordveggen, er vel så fin om vinteren som om sommeren. Drivhuset i bakgrunnen. 

Tasseplassen er ikke like frodig om vinteren, men med noen vintergrønne busker, som Myrteleddved i forgrunnen og Tujahekken bak benken går det an. 

Jeg fjerner ingenting av gamle blader fra bedene, her titter Lammeøre fram. 

I 2020 blomstret Yukkaen, og i løpet av 2021 har det dukket opp maaange nye planter, foreløpig har jeg ikke våget å dele så mye, gjør dere det?

Potter med planter som ikke kom i jorden i fjor enten fordi jeg ikke hadde plass eller fordi de ikke var klare. Den med bladrosettene er Tjæreblom. Veggen bak er eføy. 

I dette gamle sinkbadekaret dukket det plutselig opp mange små furubarn. 

Godt nytt hageår, forresten. 

Vinterbesøk

Det er blitt vinter i hagen, for hvor lenge er umulig å si. Noen timer, noen dager. Ungene i nabolaget jubler og vi voksne er glade for en liten pause i regnværet. Det er nesten umulig å se gjennom saltlaget på vinduene, men det er for kaldt til å finne fram vannslangen, og er det noen vits? Drivhuset blir nok ikke ferdig til jul, men har overlevd sin hittil verste storm uten tak.

Drivhuset blir ikke ferdig til jul. Det som ble gjort før den siste, lange uværsperioden var å tette under og på siden av vinduene mot sør. Men det er fortsatt igjen noen vindusruter, døren og taket. 

Mot nord er veggen helt ferdig, men skal beises. 

I husveggen vokser en klatrehortensia, den er så fin på denne tiden. 

Bladene til bispeluen er også dekorative i snøen. 

Minner om snegler. 

Hagen fra utestuen. I forgrunnen lyngen som kanskje begynner å blomstre snart, i hvert fall den lilla. 

Fra terrassedøren. Kanskje ikke så mye snø, men nok til å gi oss her vest litt ekstra julestemning. 

Skal ikke så mye til. Ha en fortsatt fin helg, og ny uke. 

Bladknopper og litt til

Det gir litt vårfølelse å rusle rundt i hagen nå, til tross for snø og is. Mange busker har bladknopper, som klatrehortensia, og syrin, mens på vivendel og sommerfuglbusken har bladene allerede foldet seg ut. Riktig nok er de få og små, men de er der og gir litt håp. I tillegg begynner jeg å bli nysgjerrig på om det blir noe av avleggerne i småpottene, tankene har begynt å nærme seg å så frø også, men siden jeg ikke har tilleggslys blir det bare med tanken foreløpig.

De gamle, visne blomstene på klatrehortensiaen har sin egen sjarme, men det er noe eget ved de grønne knoppene som gir løfte om noe nytt. Min klatrehortensia står i nordveggen og får ikke mye sol.

En mørk dag i hagen, men sammen med visne blad dukker nye opp på sommerfuglbusken. 

Vivendel er en av de buskene som får nye blad veldig tidlig, de begynner allerede å vise seg så snart de gamle er borte.

Da vi flyttet inn i hagen var denne busken bare en liten grein, nå gir den flotte blomster med en deilig duft som slynges ut i hagen sommernatt etter sommernatt.

Er den ikke vakker, vivendelblomsten.

Men fortsatt er det vinter denne dagen i midten av januar. Her står alle planter som har frøsådd seg selv, og som jeg flytter i potter under lukeøkter i løpet av sommeren. Til våren blir de plantet ut her i hagen, eller gitt bort til hagelagets planteloppemarked. I bakgrunnen klatrer en eføy.

Enda flere potter, noen er frøsådde som aldri spirte i fjor, kanskje begynner de å spire i år etter noen omganger med frost. I den store krukken et lite kristornbarn som jeg har tatt vare på.

 

Denne fyren er ivrig på å spre genene sine. Egentlig burde jeg ta bort alle frøstandene, men så er de så fine om vinteren, med snø, eller is, sånn som her. Så blir de stående, heldigvis er den enkel å luke bort, eller flytte, kjempealanten.

Sånn ser kjempealanten ut når den blomstrer, den har også stått her i hagen siden før vår tid, og så får den stå i fred for sneglene.

Den gjør mye av seg, men trives over alt, og er kjempefin i blomsterbuketten. Det er forresten frøstandene også, tror det var noen i den hvite rosebuketten jeg viste for et par innlegg siden. 

 Ønsker dere alle en fin helg, håper dere finner litt vårfølelse innimellom dere som er helt snødd ned også.