Tilvenning til utelivet

I dag har jeg begynt tilvenningen til utelivet for Pelargonia og Fuksia, det kan jo være jeg angrer for det blåser mye, ser at det blafrer godt i utestuen selv om de har både tak og ly for sønnavinden. Krysser fingrene.  

Nå har jeg hatt litt matplanter fra drivhuset ute på tilvenning i noen kalde dager, og i går ble noen av dem plantet ut. Jeg var litt engstelig med alt regnet som var i natt, men det ser ut som det har gått bra. Nærmest er vinterportulakk, som nok skulle ha vært plantet ut for lenge siden. De minste er Pak Choy og resten er salat, plukksalat Lactuca sativa Australische Gele (navnet høres jo litt suspekt ut i forhold til gele). 

Jeg har mer igjen av både Pak Choy og salat, men må finne ut hvor jeg skal sette dem, så de får komme ut og inn litt flere dager. 

I år har jeg prøvd meg på reddiker igjen, helt til høyre i bildet. Hadde jo sådd altfor tett, men har fjernet noen. Jeg har ikke noen god historikk på redikker, men siden de var gratis på frøbiblioteket tok jeg sjansen, det blir nok ikke noen frø å levere tilbake av disse, men frø fra andre planter går også fint. Foran står ruccula, vet hvor jeg skal sette dem, men er ikke helt klart der, så de må også vente noen dager. Jeg har jo mange frøplanter inne også, fra sommerblomster til tomater. Tomatene skal herdes fra innetilværelsen til drivhuset, men i dag har det blåst sånn at det ville vært en for strabasiøs transportetappe, jeg prøver kanskje i morgen. 

Pelargonia og Fuksia ute i utestuen for første gang i år, håper det har gått bra, jeg tar dem inn igjen om litt. De kommer ut igjen en eller to ganger til før de får bli værende (er meldt skikkelig fint vær i hvert fall fra torsdag, og da bør de ha vendt seg til en lysere tilværelse). 

Disse vinterportulakkene hadde frøsådd seg i tomatsengen i drivhuset, så de ble høstet for et par dager siden, er vasket og ligger i en plastpose i kjøleskapet, så kan vi spise etter hvert som lyst og behov er der. 

Jeg avslutter med en stor tue med Småhjerte, det er så fint å ha disse søte staudene som kommer så tidlig, med en blomstring som varer ganske lenge. De blå som skimtes i bakgrunnen er Lungeurt (viste vel et nærbilde sist). Dette bedet holder jeg på å luke i for tiden, og det er en skikkelig drittjobb, men det må gjøres. 

Ha en fin ny uke, håper værmeldingen slår til. 

Vinterportulakk - en artig salatplante

En saftig salatplante som trenger god jord, og som faktisk kan dyrkes om vinteren og tåler mange minusgrader. Bildene er tatt i april/mai. 

Her har Vinterportulakk først blitt sådd i en murerbalje, så høstet, så delt baljen med agurk og etter at denne ble høstet og kastet, har de igjen spirt og vokst seg store gjennom vinteren. Denne vinteren hadde lange periode på minus 13 grader, og jeg gadd ikke en gang å sjekke hvordan disse salatbladene klarte seg, men det viste seg altså å være utmerket. 

Her er de høstet, snart skal det jo nye agurk i murerbaljen. Det er de tjukke, saftige runde bladene som brukes her hos oss. De smaker faktisk så godt at de er gode å plukke med seg i forbifarten. Disse plantene sprer seg over alt, men det er stor forskjell på hvor de lander og hvor store de er, kanskje kan veksten indikere om jorden burde ha tilskudd. 

Jeg klarte ikke å finne ut hvordan de spredte seg, for de kommer opp over alt, langt fra der de er sådd. Så jeg stappet blomsterstenglene oppi et glass. 

Det var ikke mer som skulle til, plutselig utviklet frøene seg. Jeg fant også ut at de hoppet ganske langt av gårde under spredningen. 

Etter hvert samlet de seg i bunnen av glasset, og etter en stund ble de tatt opp og lagt i et kaffefilter. Nå må jeg bestemme meg for om jeg skal så en liten ladning nå, eller vente til våren. Kanskje begge deler, men først skal jeg se det litt an, om det fortsatt er frø i agurkjorden som plutselig spirer nå når agurkplantene for lengst er kastet i komposten. 

Til slutt et bilde fra i år. Jeg hadde en tomatplante av type cherry, som var til overs og som ble satt i sørveggen. Den har faktisk hatt mange tomater, men for en drøy ukes tid siden samlet jeg alle de grønne tomatene og satte dem i vinduet inne. De modnet fint, og selv om de ikke er så søte som de som modner i drivhuset, så går det fint an. Nå er de nesten spist opp. 

Ha en fortsatt fin uke, kanskje blir det litt tid i hagen til helgen om værmelding med oppholdsvær og 15 grader slår til. 

Spiselig i drivhus og kjøkkenhage

Mai er i fra med å løpe fra meg, spesielt når det gjelder spiselige vekster, det er så utrolig mye å prioritere. Plutselig skulle noe ha vært pottet om, eller satt ut, eller spist. 

Bladene til hagesyren er både vakre å se på og gode å spise som noe ekstra i salaten. Det er imidlertid en stor ulempe med at de sprer seg så mye med frø, for mye selv for meg. Jeg har prøvd å klippe ned blomsterstenglene med det samme jeg ser dem, men de kommer over alt uansett. Kanskje jeg rett og slett skal flytte dem til et sted der det ikke gjør noe om de selvsår, sånn som jeg gjorde med mesterroten, det fungerte fint. 

Jeg fikk endelig spredd tangen som jeg bruker som gjødsel. Det holdt bare til fire pallekarmer, men det sies at også rosene elsker tang og tare. I denne pallekarmen kommer aspargesen, en ny hver dag, jeg er nå oppe i tre stykk. Det grønne er hvitløk, og nederst en liten grønnkål, som har stammet seg opp selv. Resten av grønnkålen fra i fjor ble det laget suppe på i forrige uke. 

I denne pallekarmen vokser nærmest en tue med kinesisk gressløk sammen med jordbær og lengst borte luftløk. Vi bruker mye luftløk, den kinesiske gressløken har jeg foreløpig ikke brukt, men det får være målsettingen i år. Jordbærene tar alltid snegler og fugler før jeg får smakt. Har planer om å lage et nytt opplegg for jordbærene, men tror ikke det blir i år. 

I vår har jeg sådd resten av vintersalaten, som jeg ikke har hatt noen suksess med tidligere, men i år har jeg tatt meg tid til å prikle ut en og en, og etter at dette bildet ble tatt har de faktisk vokst litt. 

I drivhuset er jeg ikke ferdig med å rydde ennå, ble satt litt tilbake av at en musefamilie etablerte seg der og spiste opp litt av hvert, blant annet duftertene og sukkerertene (som nå er sådd på nytt). Men drueplanten Zilga har i hvert fall overlevd vinteren, og virker å være urørt av musefamilien. Den vokser som bare det. 

Vinterportulakk har også vært en suksess i vinter. Etter to måneder med iskaldt vintervær med ned til minus 13 i drivhuset regnet jeg jo med at portulakken var historie, jeg har ikke hatt noen suksess med den før heller, og denne avlingen hadde selvsådd seg, og den var helt intakt etter frosten. På dette bildet har den begynt å gå i blomst, uten at det virker å ha noe å si for smak og konsistens. 

Vinterportulakk har litt tjukke blader og smaker godt. Den passer ikke som eneste salatsort i en salatbolle, men blir mer som en ekstra smak. Veldig god. Akkurat som hagesyren sprer den seg over alt, jeg finner små planter over hele hagen, uten at portulakken har vært i nærheten, men jeg syns ikke det gjør noe, den er enkel å identifisere og lett å fjerne. 

Nå har jeg satt tomat og agurk ut i drivhuset. Tomaten klarer seg fint, den står fortsatt i potter, for vintersalaten har foreløpig tatt plassen deres. Agurken er plantet ut i helt nye, store potter, den hangler litt, er jo ikke så glad i kalde netter, kanskje jeg må så noen flere for å være på den sikre siden. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!

En vestlandshage i begynnelsen av mars

 Vel og merke en vestlandshage som nettopp har ligget under snø og is i en to måneders tid, det kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men nå er det vår, det betyr ikke at det ikke kan bli kaldt igjen, men neppe så lenge og så mye. Det var fint at alt var hvitt en stund, men nå er det fint at alt er grønt igjen, vi er i gang. 

Snøklokkene kommer trofast. 

Det samme gjør klosterklokkene. 

I fjor satte jeg flere krokusløk, tror kanskje det er de som er på vei opp og fram her. 

Lyngen har blomstret i hele vinter, men i urtebedet har salvien tatt seg en liten pause. Helt foran står noen av alle pottene med avleggere, som enten skal plantes ut, eller gis bort til hagelagets planteloppemarked (om det blir noe av). Sneglesaksen har stått lett tilgjengelig hele vinteren. 

I fjor flyttet jeg denne julerosen, men hadde selvsagt glemt hvor jeg satt den, plutselig oppdaget jeg en liten blomst blant alt det visne bladverket. Det er jo litt skummelt med sen flytting av planter når det blir så kaldt, og de ikke har fått etablert seg skikkelig. 

For noen år siden fikk jeg en Alunrot med gult bladverk, den har ikke trivdes noe særlig hos meg, har blitt mindre og mindre for hvert år, tror det er for vått, men nå ser det faktisk ut som den har vokst litt. 

Stinkjulerosen blomstrer for fullt. Jeg liker så godt den røde kanten på blomstene, og grønne blomster i seg selv er jo flott, og så bladverket da. I det hele tatt er det mye å like med den. At den stinker har jeg aldri lagt merke til, det er visst noe med røttene. 

Litt av en hardhaus denne julerosen, dette er tredje gang den spretter tilbake i løpet av vinteren. 

Apropos bunndekkere, jeg syns det ser ut som lammeøren min har vokst i løpet av vinteren, men det kan vel ikke stemme?

Primulaen lå klar under snøen, de små knoppene ser nesten ut som roser. 

Vårkjærminnes første blomst er så liten og uanseelig at det knapt er noen vits å ta bilde av den, men her er den altså. Lungeurten blomstrer også med en blomst, men den ble ikke fotografert. 

I drivhuset ble jeg veldig overrasket over å se at vinterportulakken hadde klart de langvarige kuldegradene, den har ikke vært dekket til og om vinteren er det heller kaldere enn varmere i drivhuset. 

På søndag fikk jeg faktisk sådd litt i drivhuset, greit å få noen frø i jorden, så kan de bestemme selv når de vil spire. Det har vært nydelig vær i dag, men jeg har ikke fått vært i hagen. Listen over hva jeg har lyst til å gjøre er lang, det er alltid en del som bør gjøres før for mange planter dukker opp av jorden.
Ha en fortsatt fin uke. 

Matauk senhøstes

 Tenk at vi er inne i den siste høstmåneden, det høstes fortsatt litt mat, og det er stadig flere frø som får komme inn og kanskje bli til nye planter neste år. 

Grønnkål blir høstet kontinuerlig, de fleste står oppe ved drivhuset, dette er det eneste som har overlevd sneglene i pallekarmene. 

Jeg har en bronsefennikelplante som jeg fikk i fjor, jeg er ikke så flink til å bruke den, men nå er det mye frø, kan de spises?

Alle tomatene er tatt inn, og bedet er ryddet i drivhuset. De fleste tomatene er spist, men noen ligger til ettermodning. 

Jeg har ikke kvedeepler, men det fant vi plutselig ut at datteren min hadde i sin nye hage, så nå har disse blitt kvedegele. På søndag hadde vi elgsteik med kvedegele, helst supert. Eplene kommer fra en ildkvede. 

I fjor hadde jeg tre rødkålplanter, den ene ble spist, og var veldig god, den andre var altfor liten, men den fikk stå og har stått sånn helt til nå, jeg syns jo den er vakker. 

Den tredje gikk i blomst, og har nå produsert utrolig mange frø, vet ikke om det går an å få noe ut av de, men jeg skal i hvert fall prøve. 

Apropos frø. Mens agurkplantene var veldig små satte jeg noen Vinterportulakk jeg hadde til overs sammen med dem. Fikk ikke høstet noen før agurkplantene tok over, men da jeg fjernet agurkplantene, etter at de hadde gjort sitt, hadde portulakken frøsådd seg, hvis det ikke blir frost klarer de kanskje å vokse litt framover sånn at det kan bli litt i salaten. Jeg syns portulakk er en veldig god salat, men det blir jo ikke så mye av den da, det blir mer som et dryss med ekstra smak. 

Begynner forresten å få litt julestemning, gikk gjennom gågaten i går, der er det lyslenker og pyntede butikker, det er jo litt tidlig syns jeg, men kanskje vi skal få opp lysene ute snart her også, desember kommer fort, og jeg tror at det fortsatt er røde bær på kristornen, må ut og sjekke, plutselig har fuglene spist dem.

Ha en fortsatt fin uke.  

Sitteplass på terrassen

Må ha noen koselige sitteplasser på terrassen, her er en av dem, og loppisbordet, det er ikke hvert år jeg husker å ta det opp fra kjelleren, der det bor om vinteren.

Foran fra venstre rødbetblader, Vinterportulakk, bakerst to kaktusaktige planter som har fått kommet ut, øverst Dill, Dill og enda en Vinterportulakk. 

Rødbetblader er fine å bruke i salaten, portulakken til høyre måtte jeg potte om og flytte i skyggen, så den fikk ikke stå her så lenge. 

Kaktusen får stå under bordplaten sånn at den ikke får for mye regn på seg. I bakgrunnen Lavendel. 

Jeg må alltid ha noen små krukker med Dill tilgjengelig på forsommeren, hver lørdag og søndag er det sild & dill til frokost.

Det gjelder å huske å vanne alt som står her når det er fine sommerdager, sånn som nå. 

Bak sittegruppen har jeg en stor krukke med en Klematis oppi. Først plantet jeg en, den forsvant, så plantet jeg en til, som også forsvant, i fjor kom en opp igjen, men den blomstret ikke. I år blomstrer den, og da vet jeg at det er Miss Bateman. Den har strukket seg ganske langt oppover veggen bare i løpet av våren.

Det har egentlig vært fint vær lenge, men heldigvis et par dager med regn, nå skal det bli enda bedre, kanskje får jeg malt siste rest på drivhuset, og slappet litt av i solen, med de siste måneders hagemagasiner.
Ha en fortsatt flott uke! 

Å så tidlig eller sent

Jeg er en som sår sent. Uansett om en har plantelys eller ikke så er det aller meste altfor tidlig å så nå i begynnelsen av februar, hvor skal en gjøre av det til det kan settes ut i hagen en gang i løpet av mai? Men noe har jeg allikevel sådd, ute eller i et kaldt drivhus spirer det når det er klart, og her trenger jeg ikke bekymre meg for at det jeg sår nå skal spire og så dø av frost, ikke så mye i hvert fall, bare litt - og da løper hønemor ut med et teppe på de kaldeste nettene.

I år har jeg sådd spinat for første gang. Bare en liten porsjon i første omgang, så får vi se hvordan det går. Helt til høyre ser det faktisk ut som klatreløvemunnen skal overleve vinteren i drivhuset, ikke så verst med tanke på at det har vært lange kuldeperioder i år. 

Jeg hadde litt salatfrø igjen fra i fjor, de har kommet i jorden nå. Salat vil jo ikke ha det så varmt for å spire. Jeg har sådd dem i en isoporboks så får de det litt varmere om det skulle bli kaldt. I dag tror jeg det har vært oppe i sju varmegrader og striregn. 

I høst sådde jeg vintersalat og vinterportulakk, både inne og ute, 16.november. Jeg kan vel si at å så dette inne var ikke noen vits. Ute har det spirt godt og jeg har hatt et ekstra lokk og pledd på når det har vært minusgrader. For noen dager siden sådde jeg en ny omgang. Min påstand er at denne siste omgangen kommer til å ta igjen den første, og så får vi se om det stemmer. 

I dag har jeg sådd akeleier og persille. Akeleiene kunne jeg jo også ha strødd utover i bedet, eller sådd i høst, men det ble nå. Det er frø fra egne blomster, en sort jeg har hatt i et par år. Persillen er også fra egen avling, den sår seg selv ute, men nå hadde jeg noen frø, og alt jeg kan slippe å så inne og i høysesong er bra. 

Det er utrolig deilig å kunne ha noen korte økter ute igjen. Neste økt blir kanskje litt opprydding i drivhuset, sånn at alt blir klart til den store såsesongen starter, her sånn i løpet av mars tenker jeg. I vinduskarmen står forresten en krukke med takløk og i ampelen vokser pletter i luften. Det blir ikke varmere inne i drivhuset om vinteren, tvert imot heller kaldere, men plantene slipper i hvert fall vinden. 

Merkepinner klare til bruk. I bakgrunnen skimtes en Lewisia. Jeg tok noen frø fra denne i vinter, men hvor i all verden har jeg gjort av dem. Håper ikke jeg har satt dem et sted der de skulle hatt vann.

Det er godt å være i gang igjen, merket at jeg ikke hadde lyst til å gå inn igjen da jeg først kom meg ut i ettermiddag, selv om det både regnet og blåste. Og så beklager jeg til alle som fortsatt har flere meter med snø, og som misunner oss våren, men sånn er det, vi har en lang sesong her på Vestlandet, men til trøst har vi nok totalt sett færre dager i hagen enn de fleste av dere som har mye snø, de fleste dagene går jo med til regn og vind her. Men snøklokker har vi, og klosterklokker har vi, og juleroser har vi, og nå har det kommet flere primula også :) Ha en flott helg.