Ønskede og uønskede stauder

Tulipanene er på hell og staudene kommer mer og mer. En herlig tid i hagen, i hvert fall hvis en ser bort fra at skvallerkålen har tatt helt overhånd i år. 

Den er gigantisk, blomsten til denne kinesiske buskpeonen, jeg har ikke målt den, men den kan bli 25 cm. Herdig til sone 3. 

Tre blomster har den, den kan bli noe større en det jeg trodde så det er mulig jeg må flytte rosen som vokser under den :D

Rose Hugonis er den første rosen som starter blomstringen her. 

Krypphloxen har startet blomstringen mellom hellene på terrassen. 

I fjor kjøpte jeg en Geum jeg trodde var Mai Tai, men oppdaget da jeg kom hjem at jeg hadde tatt feil potte. Fin denne også da, Tempo rose. 

Gul valmuesøster vokser over hele hagen, jeg er sikker på at hver frøkapsel slipper hundrevis av frø. Jeg luker dem bort i et voldsomt tempo, men allikevel popper de opp over alt. De er jo fine, og Hald liker dem så godt at han ikke forstår hvorfor jeg luker dem bort, men bort må de altså. 

Vi har forresten hatt et fantastisk vær de siste ukene, og det ser ut til å fortsette, men nå vil jeg også at det skal komme litt regn, i løpet av en natt for eksempel, jeg vanner og vanner krukker og småplanter, men har ikke begynt med bed ennå. 

Ha en fortsatt fin uke!

Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

Storkenebb og litt til

Hvis jeg skulle velge bare en staude til hagen måtte det bli storkenebb. Rett og slett fordi den er så anvendelig, Spesielt liker jeg de som både er markdekkende og blomstrer hele sesongen, men de har ikke begynt å blomstre ennå.

Men aller først Gudeblom, ser ut som de er litt preget av varme og tørke i år, det er mange blomster, men lurer på om selve blomstene er litt mindre og stusseligere enn i fjor. Fine er de uansett, tror jeg etter hvert skal prøve å flytte dem til et sted der de viser bedre igjen. 

Kan ikke huske at jeg har hatt denne akeleien før, men kanskje jeg bare begynner å få dårlig hukommelse. Sådde en akeleiemix for to år siden, kanskje kommer denne derfra. 

Jeg syns det var mye akeleier i fjor, og i år er de enda flere, kanskje jeg må begynne å begrense dem litt. 

Foran her en rosestorkenebb, de står ikke så veldig lenge, men når denne er ferdig kommer høststorkenebben, og den blomstrer hele sesongen. I bøttene til høyre har jeg sådd gulrøtter. De hvite er syrin. 

I år har jeg plantet selvproduserte stemorsblomster sammen med cannaen, foreløpig har de fått stå i fred for sneglene. I bakgrunnen storkenebben Philippe Vapelle, som er nydelig, men som heller ikke blomstrer så veldig lenge. 

Enda en rosestorkenebb med mørkere blomsterfarge, tror jeg må ut og gi den litt vann i kveld. 

Akeleie og Storkenebb i forgrunnen, men det var det rosa spiret jeg skulle vise fram. Den heter Verbascum-phoeniceum, jeg har ikke noe norsk navn, men kanskje noen andre har det? Først plantet jeg den helt feil og den holdt på å omkomme, men så flyttet jeg den og se hvor fin den er. Minner jo litt om ridderspore, men det virker ikke som sneglene går på denne. 

Favorittazaleaen min, Geisha Purple, vokser litt fra år til år, hvis jeg ikke husker feil skal den bli ca meteren høy til slutt. 

Første orientvalmue sprunget ut i dag. De gir seg ikke, selv om jeg gikk hardt til verks i fjor for å fjerne dem fra bedet. Jeg vil jo gjerne ha dem, bare ikke i bed, for der tar de hele plassen. 

Den store valmuesøsteren blomstret ikke i fjor, det regnet antagelig for mye, men nå kommer den, og den har mange knopper. Gleder meg til å se resten.

Det blir ikke mye tid til å være på bloggen for tiden. Både er det ekstra travelt på jobb, og i tillegg går jo all fritid med til vanning. Av og til bruker jeg slangen, men klarer ikke helt å kontrollere strålen, så det aller beste er den minste vannkannen, i hvert fall der jeg har satt ut småplanter, og det tar jo evigheter. Ha en ny fin uke, vanning eller ikke vanning. 

Rom i hagen sol og utsikt

Sol og utsikt må vi ha, og opp en bratt, liten bakke fra kjøkkenhagen ligger det rommet i hagen med sol lengst utover kvelden og best utsikt. Men siden dette rommet ligger høyt og ser rett mot vest, mot Røvær, en sjarmerende Saltkråkanaktig øy en kort båtreiste fra Haugesund, så er det ganske kaldt og vindfullt, og det er ikke så mange dagene det går an å sitte her.

Den rosa klokkebusken vokser ved den øverste inngangen til rommet. Denne er en stikling som er tatt fra en av to klokkebusker som vokste her da vi overtok for 22 år siden, og etter hvert er den blitt ganske stor. Bak stolene vokser en villvin på gjerdet mot naboen. Villvin er fin med det at den tåler å skjæres helt ned hvis vi f eks skal male gjerdet. 

Buketter er koselig å ha i hagen, men nå er fuglestjernen (den hvite) på hell både i plenen og i vasene. 

Her ses rommet fra kjøkkenhagesiden. For et par år siden etablerte jeg det siste bedet her, et litt vilt bed med blant annet et hjertetre og en rogn i tillegg til rosespirea, som er den busken som kan skimtes mellom stolene. Hekken bak er barlind. 

Bak stolene, under villvinen, er det på denne tiden de gule valmuesøstrene og spaniablåstjernen som dominerer. Bildet er tatt for noen dager siden, da det i motsetning til i går var sol. Disse valmuesøstrene blir luket vekk som om de var ugress over alt, jeg tror hver frøkapsel har tusenvis av frø, så de er ikke kjekke å få i bedet, men noen steder, sånn som her, får de stå til de er avblomstret, da river jeg dem bort. 

Litt av bedet mot barlindhekken og trappen opp til huset. Nyplantet dvergfuru, orientvalmuer, spaniablåstjernene, en lilla syrin og den samme klokkebusken er det som viser på bildet. 

Noen blomster har personlighet, orientvalmuene er en av dem. 

 

Her er det store bedet som ligger mot vest, noen husker kanskje igjen den nye murkanten jeg fortalte om i fjor.. Her vokser en del vintergrønt, som myrteleddved, einer, rododendron og  laurbærhegg, men også en del stauder. De hvite som svever rundt her er selvsådde akeleier, og i krukken vokser den ene prydbønnen jeg har igjen fra i fjor.

Denne har blitt en liten favoritt der den svever rundt på høye stilker. Er det noen som vet hva det er?

Jeg har et par blå storkenebber som bare blomstrer nå om våren, denne er en av dem, men jeg finner ikke navnet akkurat nå. Men selv om de er flotte, så anbefaler jeg de sortene som blomstrer hele sommeren, helt fram til frosten kommer. Disse storkenebbene vokser på den andre siden av inngangen i forhold til klokkebusken jeg startet med.

Det var i hvert fall litt om dette rommet der vi gjerne tar et glass vin sent om kvelden på vindstille dager. Ha en fortsatt fin uke i hagen.

Epler og tulipaner

I det siste har jeg gledet meg skikkelig over alle blomstene på prinseepletreet, ved siden av blomstrer jordbærene og foran i krukkene er det fortsatt noen løkblomster av typen tulipaner og narsisser som holder stand.

Det blir spennende å se om det kommer mange epler også, det er ikke alltid mange blomster gir mange epler, syns jeg, men selv om eplene på dette epletreet blir små (og jeg tynner ut) så pleier det å være en del. Tanken med dette epletreet var egentlig å espaliere det mot veggen, men hver gang vi maler veggen så har det blitt knekt, og lappet sammen igjen, så det går ikke helt veien for det. 

Bak epletreet står jordbærhyllen min i år. Når jeg får tid skal dette området ordnes, men  jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal ha det ennå. De gule blomstene er gul valmuesøster. Jeg har dem i hele hagen, luker dem bort i bedene, men jeg er litt svak for dem også så noen steder får de stå, og så vet jeg at jeg angrer etter hvert når jeg merker at de har kastet frøene uten at jeg har rukket å fjerne dem. 

Krukkene foran epletreet pleier egentlig å stå utenfor drivhuset. Denne tulipanen her hadde jeg planlagt å drive tidlig i blomst inne i drivhuset, men sånn gikk det ikke og nå viser det seg at det er en som blomstrer sent. Den heter Mondial.

Denne narsissen heter Baby moon og har først begynt å blomstre nå. Den blir 25 cm høy og skal egentlig blomstre i april og mai, og så klarte den bare mai så vidt. 

Og så må jeg ta med et par bilder av denne, som står øverst i hagen og lyste så flott i kveldssolen for et par kvelder siden. Jeg vet ikke hva den heter. 

Tenk at det er 1. juni allerede, nesten litt skummelt, det gjelder å kose seg mens en kan. Egentlig skulle jeg ha tatt med noen bilder av pæretreet også, men det får bli en annen gang, det har hatt en helt fantastisk blomstring i år. Ønsker alle noen fine dager i hagen.

Blomsterbukettens tre sider

Dette er nok ikke årets siste blomsterbukett, for jeg pleier å plukke buketter hele året, men siden det er meldt mange kuldegrader fremover plukket jeg inn en bukett i formiddag. Vi har ikke fått snø her som mange andre steder, men det er kaldt, nattefrost og i dag har det bare vært et par varmegrader på dagtid.

Den nye tommeliserosen blomstrer fortsatt som bare det, så mye at jeg plukket to greiner til å ha med i buketten uten at det gjorde så mye. Til venstre en rødkløver (trifolium pratense) som heller ikke gir seg, fortsatt god blomstring. Litt over blodslirekne (persicaria ampl. rosea), den lange lys rosa, den har blomstret i flere måneder og får fortsatt nye blomster. Helt til høyre solsikke (helianthus debilis italian green heart). Den blå er Klematis president. De grønne og hvite bladene er brokbladet beinved (euonymus fortuneii emerald gaiety).

Fra en annen side sees selvsagt noen av de samme blomstene, men også oktoberbergknapp (sedum), gul valmuesøster (meconopsis cambrica), rose uten navn, ringblomst (callendula officinalis). 

Fortsatt samme blomsterbukett, tredje side. Solsikkern, presidenten og helt bak skimtes vivendel (lonicera periclymenum), også kalt kaprifol.

Skal vi se hvilke flere blomster som er med i buketten; agurkurt (borago officialis), mølleblomst (clarkia), gullknapp (cephalaria gigantea), lavendel (lavendula augustifolia), kjempekrage (chrysanthemum), 

Det er fortsatt mange blomster som ikke er med i buketten som blomstrer. Denne blomkarsen (tropaeolum), for eksempel, tagetes, dvergslirekne, scabiosa, kosmos, og mange av rosene som jeg har vist tidligere. 

Dette er den rosen som bare var en knopp sist jeg la ut, kan det være en heritage?

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag var om fuksia, pelargonia og alt det andre jeg har tatt inn, men det får heller bli neste gang for i dag tok blomsterbuketten over. Ha en fortsatt fin kveld.