Sommerblomster

Jeg skal ikke være lenge borte fra hagen før jeg lengter tilbake, enten det er sol eller regn. Akkurat nå tenker jeg på sommerblomstene. Jeg pleier ikke å ha så mange sommerblomster, men jeg sår noen få og slår til på gode kjøp inn i mellom.

Tagetes er en av favorittene når det kommer til sommerblomster, både disse rødbrune og de gule Tangerin Gem. Jeg pleier å så dem direkte i krukker når været er passelig og så spirer de når de er klare. 

Det hender jeg kjøper spanske margeritter når jeg ser et godt tilbud, som regel står de i krukker på trappen. Er vinteren mild kan de overvintre. 

Petunia og Surfine, eller hva de nå kalles, har jeg nesten aldri, men i år fikk Hald velge disse, om han har lagt merke til dem siden vet jeg ikke. 

I år dukker det opp stemorsblomster og diverse andre fioler over alt, jeg la et lag med kompostjord i en to, tre nye eller utvidede bed i fjor. Her var det mye som spirte, men alle fiolene jeg så fikk stå der, og det ser ut til at de har klart seg ganske godt i forhold til sneglene også. Her står de sammen med rosen Tommelise. 

Her har noen helt lyse stemorsblomster allerede vært i jorden da jeg plantet denne lys lilla lykkekløveren. Jeg pleier ikke å så stemorsblomster lenger, det er enklere å kjøpe om våren, de er jo så rimelige. 

I år har jeg også kjøpe Brudeslør, den har jeg aldri hatt før, men den liker seg nå godt i krukke på trappen. 

To Million Bells fikk også bli med hjem. 

I fjor kjøpte jeg pluggplanter av Lobelia, i år rakk jeg ikke det, men en litt større fikk bli med hjem, jeg syns denne lyseblå fargen er så fin, og jeg kjøper alltid hengevarianten selv om den står i vanlig krukke. Her står den sammen med peonen Bowl of Beauty, som akkurat er avblomstret. 

Prestekrager/margeritter pleier jeg også å ha i hvert fall en krukke, kanskje flere. Den vanlige kjøpestørrelsen blir veldig stor når den settes i en stor krukke.

I tillegg sår jeg dufterter, i fjor ble de store og veldig fine, i år har de knapt begynt å vokse, noe som delvis skyldes at musene spiste opp første runde. Måtte så om igjen, og det kan jo være at de klarer å utvikle seg og blir til noe etter hvert. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen, her regner det, men kanskje er det nødvendig med en pause inn i mellom.  

Terrassen

Terrassen er en mye brukt hellelagt plass i to nivåer rett utenfor sørsiden av huset. Her er bed, krukker, møbler, og i enden ligger utestuen.  

Omtrent midt på terrassen går et trinn ned, eller opp. På det øverste nivået står solstolen, rett nedenfor trinnet har en Stormarikåpe klart å etablere seg ved siden av en plantet Lavendel. Marikåpen må jo brot, men foreløpig er den så fin at jeg skritter gjerne over. Bak stolen har jeg i år fått et plantebord som går over de to nivåene. Helt bak i bildet er leveggen, som består av en murvegg og et vindu. Her vokser en villvin, og her sitter vi som regel å spiser frokost på fridager med finvær.  

Ved stolen er et lite "bed", her vokser Lavendel og gul Lerkespore. 

På den nederste delen vokser store tuer med Sporeblom/Baldrian. På veggen til høyre er et espalier hvor jeg gjerne henger krukker, ofte med Pelargonia. 

Vi har hatt så mye fint vær hittil i sommer, håper det varer.  

Sporeblomsten selvsår seg og dukker opp overalt på terrassen, det er så koselig at som regel får den bli. Den grønne veggen bak krukkene er en klatreplante som heter Trompetblomst (Campsis tab.mad.galen). Den ble plantet i 2014 og har fortsatt ikke blomstret, den skal blomstre i august/september så jeg følger med, Magnolia Vine (Schisandra Chinensis) blomstret for første gang tidligere i år, så det er jo lov å håpe. 

Et bilde fra litt tidligere i år da Krypsåpeurten blomstret for fullt, nå er det omtrent avblomstret. 

Det er utrolig hvordan Sporeblom/Baldrian har spredt seg, men det gjør ingenting, den er så fin. Når første blomstring er over om litt klipper jeg den litt ned, og så kommer den med en runde til. De blå bakerst er Salvie. Rundt utestuen klatrer en Kiwi. 

Espalieret helt bakerst til venstre i bildet markerer mellomrommet mellom terrassen og hagen. 

Er veldig fornøyd med plantebordet. Det blir ikke akkurat et arbeidsbord, men mer et sted hvor jeg kan sette potter jeg ikke vil ha på bakken. 

I overgangen mellom terrassen og tredekket i denne delen av utestuen vokser et stort felt med Kryptimian. Nå er det i ferd med å avblomste, samtidig som Pasjonsblomsten i den grønne potten akkurat har begynt med å klatre oppover. 

Det har vært en fin uke i hagen, nå er ripsen moden, så det blir nok en arbeidsoppgave å plukke en av de første dagene. 
Ha en fortsatt flott sommer!

Utvidelse av enda et bed

Det kan kanskje se ut som hagen blir mer og mer komplisert med flere og større bed, men egentlig skal det bli enklere. Det er i hvert fall planen. 

Dette er en del av bedet som er akkurat som før. Den hvite benken bakerst står inne i den nye delen. Her er forresten Hosta Halcyon og en markdekkende Storkenebb, Kantabstorkenebb Karmina. 

Den gamle delen av bedet går helt bort til jentenes gamle lekehytte, overdekket med Klematis Montana Rubens, som ikke blomstret på sitt beste i år. Den høye rosa er Akeleiefrøstjerne, og er avblomstret for litt siden..

Inneklemt på andre siden av en liten steinlagt sti inn i bedet står denne lille, gule alunroten. Hver gang jeg ser den tenker jeg at den bør flyttes, spesielt nå som bedet har fått mer plass. De lilla blomstene tilhører Valurt. 

Den gamle stien er nå utvidet litt. Bakerst skimtes alunroten. Til venstre i bildet stod det før en gammel deutziabusk som er historie, og det gir mer lys inn.

Dette er et bilde av bedet før jeg startet i vår. Den nye delen ligger innover i mørket.

Tujahekken er klippet og benken plassert.

Trebladgilleniaen blir større for hvert år.

Storstjerneskjermen liker seg her.

Ny sti inn til benken. Alle plantene jeg har vist ligger til høyre og bakover. Etter hvert har jeg plantet til de åpne områdene her også, alle er kortreiste planter som er spadd opp andre steder i hagen og flyttet hit, og noen frøsådd. 

Dette kommer til å bli et fint sted å sitte i morgensolen, eller i skyggen om ettermiddagen, det er fint å ha noen sånne sitteplasser også, og plantene kommer helt nært. Tujahekken bak har blitt klippet (øverste bildet), sånn at det slippes inn mer lys, men her hvor benken står er det vel skygge fra 12-13-tiden, så her står skyggetålende planter. 

Nærmest Småhjerte, men resten av det rosa er Storkenebb Karmina, den strekker seg fram over alt i bedet, akkurat som tenkt. Jeg sitter på benken og fotograferer. 

Vi har hatt skikkelig regn her fra i går ettermiddag til i dag formiddag, men nå er solen tilbake, og jeg gleder meg til å fortsette i hagen.
Ha en fortsatt strålende uke

Akeleier

Det var bed med både busker og blomster her da vi i 1995 flyttet inn i hagen her. Noe visste vi hva var, andre ikke. I sørveggen stod en fin liten blomst, og vi måtte innrømme at vi ikke ante hvilken blomst det var. "Det er en Akeleie.", sa vår den gang lille nevø som var på besøk. Og det var en Akeleie. I dag er det mange akeleier her, og de fleste kan kanskje sies å stamme fra denne ene akeleien. Jeg oppdaget jo fort at det var enkelt å ta vare på akeleiens frø, og kanskje har det kommet til et og annet frø utenfra disse årene, men ikke mange. Har en akeleier er det like spennende hver vår å se hva det blir.  

Denne dukket plutselig opp i fjor, helt annerledes enn alle de andre, er den ikke fin? 

Den samme akeleien som over, jeg burde kanskje ta vare på noen frø, men jeg lurer faktisk på om jeg allerede kan ha fjernet de blomstertomme stilkene. Sånt generelt sett vil jeg helst ikke ha flere selvsådde akeleier. Uansett hvor fine de er må det jo være plass til litt annet i hagen også, og det betyr at små akeleieplanter blir luket bort.

Alle de stive blomsterstilkene etter akeleiene blir fjernet så snart de er avblomstret, men bladverket får bli. Spesielt i år er de i så mange fine fargesjatteringer, lurer på om det kan ha noe å gjøre med at det har vært så tørt i hele vår. 

Disse akeleiene har også blitt beundret i år. De står på østsiden og får ikke så mye sol. 

Snakk om sarte farger, på dette bildet går det så vidt an å se de svake fargesjatteringene. Disse blomstrer faktisk fortsatt. 

Disse står i det samme bedet, på østsiden, har litt andre farger, men like sarte. 

Denne akeleien har liksom litt personlighet, se hvordan den ser ned til venstre. 

Her er årsaken til det skjeve blikket, humlebesøk på en naboblomst. Hvorfor ikke? Hvis trær kan snakke sammen, kan kanskje akeleier det også?

De blå bakerst ligner jo litt på sorten, mens de hvite og rosa ikke minner så mye om akeleier i det hele tatt. Jeg måtte bort og se etter om det faktisk var akeleier flere ganger etter å ha sett bildet. De oransje bak er Azalea (Feuerwerk).

Det har vært en fin dag i hagen, får jo ikke lyst til å avslutte når kveldene er så fine og lyse. 
Håper på en fin dag i morgen også!

Når sommerhagen tar pusten fra deg

Det er mørkt regnvær når vi parkering utenfor huset. Har bare vært bortreist i en uke, men det kjennes ut som en måned. Det er nesten umulig å komme opp trappen til huset uten at en eller annen regntung busk eller staude hilser, sneglene også, de kommer ikke til å leve så mye lenger. Jeg går gjennom huset, åpner terrassedøren og verdens nydeligste duft av roser smyger seg rundt kroppen. Det var mye varmere på fjellet enn her, allikevel er inntrykket sterkere, som om det først er nå vi trør inn i varmen. Da vi dro var knapt en eneste rose sprunget ut, bare noen få peoner, nå ligger allerede flere på bakken, de har gjort jobben sin allerede, men heldigvis er det mange igjen. 

Sånn har de valgt å vokse, revebjellen og klematisen Multi Blue. 

Jeg må vanne planter som vokser under taket i utestuen, men det er nesten umulig å komme forbi den gule stormarikåpen og den røde sporeblomster. 

I utestuen slynger kiwien seg, den blomstrer godt i år, men frukt regner jeg ikke med å få. 

Kiwiens blomster er søte i seg selv. 

Den blå lerkesporen har stått på randen av blomstring lenge, men nå har de kommet. De hvite bak er Matrem og bak der igjen røde prestgårdsroser. 

På terrassen har rosen Maidens Blush overfalt krukken med Lykkekløver. 

På den andre siden av trappen opp fra terrassen til hagen nikker klatrerosen Coral Dawn med hodene i regnværet. 

Prestegårdsrosen er kanskje den rosen som dufter sterkest i denne delen av hagen. 

Lenger oppe i hagen har mange av peonene, som stod i hagen da vi overtok for 26 år siden, begynt blomstringen, men regnet har slått en del av dem i bakken.  

Rose de Rescht ble flyttet til en bedre plass i fjor, og kvitterer med mer blomstring. 

Urtebedet er helt overgrodd av blomstrende Salvie og avblomstret Bjørnerot, sistnevnte på klippes litt. 

I formiddag var det oppholdsvær og jeg fikk begynt både luking, deadheading, og til og med fjernet visne tulipanblader, men så kom regnet igjen, sånn er det, det er bare å smøre seg med tålmodighet. 

Ha en fortsatt fin søndag, og en fin ny uke også.