søndag 23. januar 2022

Hagedagbok

Da jeg skulle lete etter navnene på noen av hostaene i forrige innlegg måtte jeg finne frem de gamle hagedagbøkene. Jeg gjør jo ofte det, leter etter noe der. Det er ikke alltid jeg finner det jeg leter etter, men de er nå veldig gode å ha, hagedagbøkene. Jeg bruker ikke blogg eller lignende til hagedagbok, jeg noterer ned på gamlemåten, og limer inn informasjonslappene som følger med planter. Etter hvert har jeg også blitt flinkere til å notere når en plante er død, eller blir flyttet. 

Min første hagedagbok, fra 1995, da vi flyttet inn om våren, til 2000. 

Omtrent sånn så hagen ut den gang, det har skjedd mange endringer siden da. 

I starten hendte det at jeg limte inn bilder, det gjør jeg ikke lenger. Klematisen klarte jeg ikke å redde da vi bygget om trappen i inngangspartiet, jeg plantet en ny Montana, men den er mye lysere i fargen enn denne. Det var flere store rododendroner i hagen da vi overtok. Denne stod helt øverst der vi nå har en sitteplass og en Alkymistrose. 

På den andre siden av muren stod det noen roser, og noen av disse rosene har jegfortsatt, de litt kjedelige røde og gule. Her er nå det store rosebedet der også yukkaen står. Klokkebusken står fortsatt på samme sted. 

Jeg husker fortsatt den første høsten da disse dukket opp. Jeg ante ikke at det fantes "krokus" som blomstret om høsten. Noen av disse har jeg fortsatt, men de har blitt færre. 

Hagen var ny for oss og ganske ujevn, vi kjøpte et lass med jord og Hald fraktet alt opp i trillebår og håndspadde alt på plass. 

Den hvite muren er borte. Mot venstre er det nå blant annet et urtebed. Helt i enden av sittebenken er det en espaliert levegg, hvor det i mellomtiden også har stått en Aroniahekk. Nederst var det første urtebedet, her er nå utestuen. 

I enden av rullesteinene vokser nå flere digre lyngplanter, det er et stort bed i forlengelsen, blant annet med en Sommerfuglbusk. Akkurat i gjerdeknekken står Magnoliatreet. 

I begynnelsen var det et veldig pertentlig bed rundt flaggstangen. Nå vokser det en diger prestegårdsrose her, den lille vivendelen vokser over en pergola. Og noen av hostaene jeg viste i forrige innlegg. 

I det som nå er drivhusskråningen hadde de forrige eierne komposthaugen sin, og der vokste denne flotte revebjellen, nå er jo hele hagen fylt av revebjeller. 

De plantene som er vanskeligst å identifisere i hageboken er de vintergrønne, de to bakerste her for eksempel, klarer ikke å finne dem igjen. De to nærmeste er relativt nye, Laurbærhegg Etna, er veldig fornøyd med dem. Til høyre skimtes også en Einer, som ikke er så veldig gammel. 

Nærbilde av lyngen (over rullesteinene), de springer ut mer dag for dag nå. 

Det samme gjør julerosene, det første som starter blomstringen i rosebedet (bak den grå muren). 

De tre siste bildene er tatt i forrige uke, akkurat nå ser det vått ut, men jeg tror ikke det regner. I dag har jeg faktisk vært i drivhuset og sådd de første frøene, det kommer jo til å ta en tid før de spirer. Jeg har til og med slengt ut noen hvite revebjellefrø i drivhusbakken. 

Ha en fin ny uke!

lørdag 15. januar 2022

Hosta/Bladlilje trekker hagen mot det eksotiske

 I begynnelsen var jeg litt forsiktig med Hosta, siden de kan være utsatt for snegleangrep, men det gikk ikke så veldig lang tid før jeg så at det var en betydelig overdrivelse. Hosta er en fantastisk plante å ha i hagen. 

Her har jeg tre hostaplanter. Den til venstre vet jeg ikke hva heter, har bladd gjennom gamle hagedagbøker, men fant den ikke, og det er en av de som har vært i hagen her lengst. Jeg har delt den mange ganger og har den over alt. Den i midten heter Dogghosta (Hosta sieboldiana-hybrid) Frances Williams, og er en av de nyere, ble sammen med Guacamole som skimtes til høyre, plantet i 2013. 

Her er disse tre sett fra høyre, sånn at Guacamole kommer først. 

De samme tre. De lilla blomstene tilhører den uten navn, Frances Williams har hvite blomster. Guacamole har ikke blomstret så lenge den har stått her. 

Samme trekløver. 

Og igjen. Jeg klipper aldri av hostaens blomstring, hvorfor skulle jeg gjøre det? Syns blomstene er kjempestilige. 

Sist sommer flyttet jeg litt av guacamolen litt lenger opp i hagen, den vokste kjempefort. De lilla bak er Høststorkenebb. 

En liten Guacamole ble også flyttet til skyggebedet, som jeg har vist mange bilder fra før. 

Og den begynte å blomstre. Jeg har egentlig ikke realitetsbehandlet skikkelig at den blomstet for første gang før jeg kikket på bildet her. 

Det står to hostaer i et bed på nordsiden av huset, de er underbeplantning til en Klatrehortensia, denne tror jeg heter Hosta Fortunei, den har bredere blader enn den jeg ikke vet navnet på, og har sin originale beplantning til høyre utenfor bildet her. 

For noen år siden plantet jeg en Hosta Halcyon, den vokser etter hvert også flere steder, men her står den i Tassebedet. Jeg syns de faste, grågrønne bladene er veldig vakre. 

Her står den i blomst. 

Før en visste ordet av det ble det jo høst og vinter, og sånn ser blomsterstanden til Frances Williams ut da, først trodde jeg det var frø, men har ikke funnet verken det eller småplanter. Gjør jo heller ingenting når det er så enkelt å dele. 

Snart kommer de opp igjen, men først skal vårens løkvekster sole seg litt. Jeg har ikke vært så flink til å sette vårløk i forbindelse med hostaene, men de er jo perfekt til det. Hvis mildværet fortsetter er det kanskje ikke så veldig lenge til det kommer noen vårtegn her. 

Ha en fortsatt fin helg!

lørdag 8. januar 2022

Pynt i hagen

Eller kanskje mangelen på pynt i hagen ville vært en bedre tittel, for jeg har ikke så mye nips utenom krukker og planter, og kanskje lykter. Men her kommer noen bilder tatt gjennom fjoråret. 

For noen år siden hadde vi en episode med en katt og en fuglekasse og en fuglunge som crashlandet under siden første flyvning. Den endte opp akkurat her. På et loppis noe senere kom jeg over denne lille fuglefiguren med akkurat det samme uttrykket i ansiktet. Den ble da plassert der fuglungen satt. Hvordan det gikk med den vet jeg ikke. 

Det er nok krukker som er hovedpynten etter plantene, men helt øverst til venstre har jeg en baug av en gammel robåt som kan skimtes, og til høyre en sinkkanne som jeg ikke aner hva har inneholdt. Dette er trappen opp til inngangsdøren.  

For noen år siden kjøpte jeg et par sånne grønne fyrer som dette, den er til å holde på plass greiner i støttepinner. Fant den plutselig i et bed etter at alt var begynt å visne ned i høst. Må bli flinkere til å støtte opp planter. 

Bildet er egentlig av pasjonsblomsten, men på veggen henger et keramikkslott. På fine sommerkvelder hender det at jeg tenner telys her. 

Nederst i hagen står et gammelt rustent lampestativ. Vanligvis henger det en lykt her. 

Sinkkanner blir ofte lekk, i år har jeg fylt to av dem med Pletter i luften. Veldig dekorativt syns jeg, og nå kom jeg på at jeg må flytte den jeg har utenfor inngangsdøren til utestuen, der det er litt lunere. 

På hyllen under plantebordet på terrassen står en flaske jeg har funnet, et svart fat jeg har kjøpt på salg en gang, og som jeg vanligvis pleier å sette små frøpotter på, og to gigantiske skjell jeg kjøpte på et skoleloppis. De skulle kanskje ha vært tatt inn, men sånn har det ikke blitt. 

I en busk henger en kule som skinner i solen, kjøpt på et loppis, og foreløpig har den klart seg ganske godt i vær og spesielt vind. 

På nordsiden har jeg et bed med en murramme pyntet med forskjellige skjell funnet i vannkanten. Midt i bedet vokser en Hurdalsrose, den overlevde første år etter flytting, men blomstret ikke supermye, er spendt på hvordan blomstringen blir i år. 

Nedenfor keramikkslottet står en krukke med en Fuksia i en utslagsvask, den lille blomsten er en liten sommerasters som har forvillet seg hit. Den rustne figuren i bakgrunnen er en engel, som egentlig skal henge i en tråd fra et tre eller noe, men selv om jeg henger den i streng går det ikke så lang tid før den blåser ned. Tauet klatrer pasjonsblomsten i. 

I utestuen henger dette speilet, og det ser av og til ut som vi kan se inn i naboens hage, men det kan vi ikke. Planten kalles Magnolia vine (Schisandra), og sist sommer blomstret den for første gang siden den ble plantet i 2014

I julen blir det jo hengt ut litt lys, lyset i denne brokbladete beinveden er her for å lyse opp veien opp til huset, i og med at to utelamper er ute av drift. Det er jo litt pynt, og så vil tiden vise hvor lang tid det går før vi syns det blir for flaut å ha det her. 

Det er så deilig at det går mot lysere tiden. Vi har det litt til og fra med mildvær og frost for tiden, det er nok litt tidlig å begynne på noe ute, men jeg skal i hvert fall se om jeg får begynt å sortere frøbeholdningen etter hvert. 

Ha en fortsatt fin helg!

søndag 2. januar 2022

Hagen ved inngangen til et nytt år

Vi hadde mye vinter på slutten av 2021, tre uker med frost og snø, noen dager med pluss og regn, kuldegrader og et tynt lag med snø fra julaften og til lille nyttårsaften, da kom mildværet med regn. To dager inn i 2022 er det fortsatt mildt, og ganske fint vil jeg si. Hvis jeg ikke tar feil, ble de fleste bildene tatt nyttårsaften. 

Rødkålen min ble ikke akkurat stor i løpet av sesongen, men jeg syns jo den er så vakker. 

Klatrehortensiaen, som hos meg ikke klatrer så mye her i nordveggen, er vel så fin om vinteren som om sommeren. Drivhuset i bakgrunnen. 

Tasseplassen er ikke like frodig om vinteren, men med noen vintergrønne busker, som Myrteleddved i forgrunnen og Tujahekken bak benken går det an. 

Jeg fjerner ingenting av gamle blader fra bedene, her titter Lammeøre fram. 

I 2020 blomstret Yukkaen, og i løpet av 2021 har det dukket opp maaange nye planter, foreløpig har jeg ikke våget å dele så mye, gjør dere det?

Potter med planter som ikke kom i jorden i fjor enten fordi jeg ikke hadde plass eller fordi de ikke var klare. Den med bladrosettene er Tjæreblom. Veggen bak er eføy. 

I dette gamle sinkbadekaret dukket det plutselig opp mange små furubarn. 

Godt nytt hageår, forresten.