Farvel til Aronia

Jeg har jo anbefalt Aronia, eller Svartsurbær, som er det norske navnet, til alle som har spurt om hekk, men nå må jeg presisere anbefalingene noe. Den tar plass. Så om du ikke har veldig god plass er det like greit å velge noe annet.

Aroniahekken (aronia melanocarpa) ble plantet for mange år siden som beskyttelse mot sønnavinden som kommer feiende innover fra venstre i bildet her. Grunnen til at vi måtte ta den bort var at den blir så høy, minst meteren høyere enn det som stod på vaskelappen (dvs den blir i hvert fall 3 meter), og i kombinasjon med måten greinene vokser på, tvinner seg i hverandre, var den veldig vanskelig å klippe i bredden. For den blir bred, og den får litt rotskudd. 

Hekken ble først klippet helt ned til godt "grep", det ble to digre kvisthauger som jeg har begynt å kverne. Jeg flyttet alle løkblomstene som vokste foran, snøklokker, klosterklokker, svibel, påskeliljer, fuglestjerner og noen scilla fant jeg også i tillegg til høststorkenebben, men Rozanne må jeg nok bare innse at gikk med i dragsuget.

Men å få opp røttene var ikke så enkelt, de satt utrolig fast, det tok Hald 2 timer å få opp 2/3. 

Aronia til venstre, her ser den ganske nyklippet ut i bredden. Det er bare å innse, noen ganger går det ikke. (Dette er før villvinen på huset ble tatt ned, så nå er det mye åpnere landskap her på mange måter). Det får bli en slags levegg, klatrevegg for roser eller noe istedet. 

Bærene var en av grunnene til at vi valgte Aronia, men når hekken må klippes mye blir det ingen bær heller. For de som vil lese mer om Aronia står det en del saker i menyen til venstre. Det er fortsatt en fantastisk hekkplante om man har god plass. 

Snøklokkene før fjerning av hekken. Nå står de i en krukke på trappen istedet. Ha en fin uke. 

Høstfarger

Det blir noen fine høstfarger i hagen til tross for manglende sol og gnistrende frostnetter, disse bildene er bare tatt for noen dager siden, og nå skjer forandringen fort.

En snegle som klamrer seg til sommeren og en Rosespirea.

Svartsurbær (aronia) får alltid fine høstfarger, foran tror jeg må være en kjeglegran av noe slag, har hatt den en stund. 

Kanskje er det et aroniablad som har lagt seg foran rosestorkenebben. 

Blåbærbusker får ofte fine høstfarger. I år var det litt bær også, men stor var skuffelsen da jeg skulle ut og hente siste rest til havregrøten for en stund siden, og alle var spist av fuglene. Blir det mye bær til neste år må jeg kanskje vurdere nett. 

Magnoliatreet i bakgrunnen får også litt høstfarger, sist jeg klippet plenen må det ha falt noen små kvister på bakken for det duftet nydelig magnolia. Det er litt spesielt med planter som har godlukten gjemt inni seg. Da jeg kvernet kvister her om dagen duftet det grønne epler når greiner og blader fra klokkebusken gikk gjennom, og når jeg klipper tujahekken dufter det blandet drops, om noen husker dem. Foran på bildet her står forresten en helt vanlig furu i en trestamp. 

Det er ikke så ofte eføy får høstfarger. 

Jordbærplantene får fine høstfarger. 

Det gjør jo villvinen også, mener at dette er rådhusvillvin, den klatrer på et gjerde. 

Samme villvin som over. 

Kristorn med røde bær tenker en kanskje mest på som julepynt, men det er nå om høsten de er som finest ute. Mest sannsynlig har det kommet en flokk med fugler og spist alle bærene før jeg rekker å plukke inn til jul. Dette treet står rett utenfor gjerdet mitt, kanskje er det mitt, kanskje er det kirkevergens, det står akkurat i grensen mot kirkegården.

Ha en fortsatt fin uke, med eller uten høstfarger. 

Høstfarger

Det er deilig med busker og trær som får fine høstfarger. På noen henger bladene på lenge, mens andre faller av i første vindkast, sånn som villvinen. Blåbærbuskene har også mistet mesteparten av bladene sine, det samme har kornellen. Men noen henger fortsatt på. Bildene ble tatt på søndag.

Villvinen på terrassen mistet de fleste bladene fra den ene dagen til den andre, men noen klamrer seg fortsatt fast. 

Klamrer seg fast til vinduskarmen i leveggen faktisk. 

Hjortesumaken får alltid nydelige farger om høsten. Jeg har den i en stor sinkbeholder på terrassen. Planen er å plante den ut, men har ikke helt funnet ut hvor ennå. 

Aroniaen/svartsurbær får alltid fine høstfarger, og de sitter på en stund også. Her kikker solen litt fram også. De grønne bladene under er akeleier. Helt borterst blomstrer fortsatt høststorkenebben, som jeg viste bilder av for ikke så lenge siden.

Litt mer aronia fra en litt annen vinkel.

Og på terrassesiden.

I dag har jeg fått vært flere timer ute i hagen, har ordnet med georginene og himmelsblommaen, nå ligger knollene og venter på at regnet som er meldt i morgen skal skylle jorden av dem. Har aldri prøvd det før, håper det funker, for nå var de ganske tørre, men allikevel vanskelig å få av jord. Ha en fortsatt fin uke. 

Høstblomstring

Det er nesten overraskende mye som fortsatt blomstrer i hagen. Jeg var på en rundtur med kamera i går, og noe av det som blomstrer i min hage nå kan du se her.

Denne fuksiaen heter Tom Tumb, tror jeg, og overvintrer ute her i sone 2, den har vel overvintret her to vintre. Den blomstrer veldig sent, og jeg syns den forsvinner litt i bedet, så jeg lurer på om jeg skal sette den i en krukke og kanskje ha den i drivhuset over vinteren, for å se hvordan det går. 

Det har ikke vært noen overveldende hortensiablomstring her i år, men noen blomster er det.

Tredje blomstring på humleblomsten (geum) er nå i gang.

Værhanen skrev jeg om for ikke så lenge siden, nå har den kommet med en ny blomsterstilk med litt annerledes farger, syns jeg. 

Vivendelen har hatt en bedre blomstring i år enn i fjor, men ikke helt på topp allikevel. Det er akkurat som jeg ikke har lagt merke til den fantastiske duften den pleier å spre om kvelden.

Klematis president er i gang med sin tredje blomstring, den har hatt to store og nå en litt mindre. Selv liker jeg denne sene blomstringen aller best, blomstene er helt spesielle så sent.

Den gule lerkesporen har jeg over alt. Noen steder blir den sliten utover høsten, men her i sørveggen er den neste like fin som den var i sommer. 

Både den røde og den rosa klokkebusken har hatt en mye bedre andre blomstring nå i høst enn den pleier. 

Agurkurten sprer seg mer enn godt er, selv for meg, men en god grunn til å ha den er den flotte blomstringen nå. 

Noen husker kanskje at jeg fortalte at jeg sådde rødkløver i år, trodde ikke den ville blomstre før til neste år, men blomstringen har vært flott og den er fortsatt i gang. 

Oktoberbergknappen har mye mørkere farge på blomstene i år enn den pleier å ha, eller kanskje det bare er noe jeg innbiller meg. 

Denne lille campanulaen vant jeg en gang, den er ikke så stor foreløpig, men veldig søt.

Kattemynten (walkers low) har vært ekstra fin i år, og den blomstrer nesten like godt fortsatt som den har gjort i hele sommer. Jeg fjerner visne blomsterstilker etter hvert. I bakgrunnen høstfarget svartsurbær (aronia).

Skal vise litt flere bilder jeg tok i går utover i uken. Ha en fortsatt fin søndag.

Storkenebben gir seg ikke.

Jeg visste ikke at den populære storkenebben, Rozanne, var en klatrer, men i år har den klatret opp i aroniaen hos meg. Også den navnløse storkenebben min, som flere av dere i fjor kalte en høststorkenebb blomstrer for fullt.

Jeg trodde jeg hadde mistet rozanne, men plutselig dukket hun opp her ved aroniaen. Storkenebb (geranium) var noen av mine favoritt markblomster da jeg vokste opp, vi kalte dem hatteblomster. Etter hvert har jeg mange av dem, og rozanne, har jeg oppdaget er en klatrer, hun har klatret over en meter opp i hekken, og selv om dette bildet er fra tidligere i sommeren la jeg merke til at hun fortsatt blomstret der inne i hekken i dag. 

Her er hun inne i hekken. Aronia, eller svartsurbær som de også kalles, er en flott hekkplante med søte små blomster om våren, utrolig sunne bær som er gode til saft, og flotte høstfarger på denne tiden. 

Jeg har ikke noe bed her, stappet bare disse to storkenebbene ned i jorden under hekken, der ser det heldigvis ut til at de liker seg veldig godt, rozanne må forresten bare ha fulgt med da jeg plantet den andre. 

Denne storkenebben, som kanskje kan kalles en høststorkenebb, blomstrer fra tidlig om sommeren og helt til frosten tar den. 

Veldig kjekt med noe som dekker og som bekjemper ugress uten at jeg må luke. Her vokser også selvsådde akeleier, men de har gitt seg for lenge siden nå. Ellers ser det faktisk fortsatt nesten sånn ut som dette, selv om aroniaen har fått høstfarger, skal se om jeg får tatt et bilde en annen dag, men da jeg tenkte jeg ville fortelle om storkenebben var det allerede for mørkt ute til å ta et bilde i dag. 

Dagens bukett består i tillegg til kosmos av ringblomst, tagetes, kattemynte, storkenebb, perovskia, margeritt, hagegullris, oregano, sitronmelisse, mynte, og enda litt til. Det har vært en ny flott dag i hagen her, men i kveld syns jeg det ble så kaldt at jeg lurte på om jeg kanskje burde ta inn planter som skal inn snart, men når jeg sjekket viste det seg at jeg tok inn 21. november i fjor, og det er det jo enda en stund til. Men nå har i hvert fall noen av pelargoniaene fått komme under tak. Ha en fin ny uke.

Nedenfor kommer bildene som ble tatt i dag morges og som viser Rozanne oppe i aroniaen og høststorkenebben som også fortsatt blomstrer fint 10.oktober. Den klatrer ganske høyt høststorkenebben også, men Rozanne er høyere.

Ha en fortsatt fin dag.

Vintergrønn struktur

I dag er det litt snø i luften igjen, men det er mildt så foreløpig er det ingenting som legger seg. Jeg syns denne tiden er fin å bruke til å se hva jeg trenger av vintergrønne planter i hagen. Er det for kaldt ute blir jeg ofte stående i vinduet og studere hagen. Ser sikkert litt rart ut for forbipasserende når jeg står i kjøkkenvinduet, som vender mot gaten, med hode mot ruten, men sånn er det når jeg blir opptatt med å studere hagen sånn litt ovenfra.

For mange år siden kjøpte jeg en vintergrønn plante, en myrteleddved (lonicera nitida elegant). Så måtte jeg flytte den og oppdaget at den hadde rotet seg og blitt til mange planter. Her står en oppstammet i krukke, helt borterst i bildet står en som er plantet foran en busk, se nærbilde under. Bak der igjen er kjempetujahekken.

Myrteleddved blir også kalt ligusterleddved, og minner mye mer om liguster enn om kaprifolen som den er i familie med. Denne vintergrønne busken er herdig til sone 3-4. Den brukes ofte i offentlige beplantninger og ser ikke alltid så spennende ut der, det er sånn at jeg ikke kjenner igjen den busken jeg har i hagen, som jeg syns er veldig flott. Den kan klippes, men vokser ganske fort ut i sin vanlige vifteform igjen. Stammene på bildet tilhører antageligvis en gammel deutzia.

Denne vintergrønne, det er vel en kjeglegran, er veldig fin på solsiden, men utrolig stygg på den siden som vender inn  mot aroniahekken bak. Det er selvsagt fordi aroniahekken vokser inn i den i løpet av sommeren. Til våren skal jeg prøve å flytte den, og da har jeg tenkt å plante en klatrerose her, tror jeg. En som kan klatre i aroniahekken, og kanskje strekke seg over mot en annen rose som står til venstre. 

Her er litt vintergrønt i krukker. Den til venstre er den samme som på bildet under. Den i midten er en eucalyptus som jeg nå har flyttet inn i utestuen, den blir veldig stygg på bladene av den sterke, kalde vinden som har vært i det siste. Og den nærmeste er en oppstammet variant av en gran. Helt bakerst i bildet står en blåsypress (chama ecypans lawsoniana columnaris glauca).

Dette er cedrus deodara fellin blue. Den er herdig til minus 13, blir 50 cm høy i løpet av ti år. Kan klippes i jan-feb. Liker seg i sol/halvskygge og har bred vekst. Den tåler ikke vind, så jeg plantet den i krukke for å kunne sette den lunt om vinteren, men foreløpig har den stått her og det ser ut som det går bra. Dette er tredje vinteren.

Ute snør det mer og mer, litt irriterende når en egentlig er i vårmodus, men sånn er det. Ha en fortsatt flott uke.