Urtebedet

For noen år siden laget jeg et urtebed ved siden av terrassen. Det vil si, mannen min, Niels, ble tvunget, nei overtalt heter det, til å mure en rund steinmur på grunn av stor høydeforskjell mellom terrassen og det som den gang var plen. Han syns en rund steinmur var litt vel ambisiøst og arbeidskrevende, men motivasjonen var at han liker å bruke urter når han lager mat. Bedet ble ganske dypt, så det ble fylt med stein og en sandblandet jord. Det varierer litt fra år til år hva som er i urtebedet, det er ikke alltid at alt klarer seg like godt over vinteren, så det blir en naturlig utskiftning.

Kaninen Tass stjeler estragon

På bildet over, som er fra juni, er to forskjellige timiansorter i full blomst. Timian overvintrer godt her på vestlandet. I forgrunnen til venstre står en bjørnerot som er helt umulig å bli kvitt når den først er etablert, heldigvis sprer den seg ikke utenfor tuen. Bak den står en rosmarin, som i gode vintre godt kan overleve her, og får de nydeligste små, blekblå blomster. Men den jeg hadde i år gikk rett og slett dukken i vårsolen, tror jeg. Den lilla bakerst er en salvie og til høyre for denne står estragonen.

Bjørneroten i blomst. Hvis ikke jeg passer på fjerner mannen min blomstene,
mens jeg gjerne vil beholde dem fordi jeg syns de er veldig dekorative i bedet og også i vasen.
Kaniner liker forresten også veldig godt bjørnerot. 

Noen urter slipper ikke inn i urtebedet. En av dem er mynte. Mynte må enten plantes der det ikke gjør noe om den sprer seg, eller en må plante i krukke, eller f eks i en bøtte uten bunn i bakken. Sitronmelisse får heller ikke stå i urtebedet, hovedsakelig fordi den frøsår seg. Sitronmelissen får gjerne stå i staudebedet, den klarer seg også i skyggen på nordsiden, er dekorativ og passer også godt i blomsterbuketten, det er det forresten mange urter som gjør. Jeg har ofte basilikum, men den må stå i drivhuset. Basilkum klarer seg ikke ute i Norge, uansett hvor lunt den blir plassert. Den kan kanskje overleve, men vokser ikke skikkelig og får ofte stygge blad.

Dyrk urter fra frø

Det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om i dag var det å dyrke urter fra frø. Selvsagt er det fristende å kjøpe ferdig dyrkede planter, og av og til gjør jeg det også, men det er ekstra gøy å så sine egne urter. 

Persille og gressløk er vel et must for alle hager. Persille er toårig, og det andre året kan du ta dine egne frø. I fjor fant jeg ut at persille ikke er så glad i mager, sandete jord. Da jeg satt den i vanlig kompostert hagejord ble den, jeg overdriver ikke, ti ganger større enn i urtebedet hvor jeg pleide å ha den. Persille blir ikke så god når den tørkes, men den er kjempefin å fryse. Jeg hakker den i småbiter, ferdig til bruk, og har den i en plastpose med "glidelås" og fryser. Da har jeg "fersk" persille til mat som skal varmebehandles hele vinteren.

Dillen har fått kaninbeskyttelse

Av en eller annen grunn syns jeg ikke gressløk er så enkel å dyrke fra frø, jeg vet ikke hvorfor for den frøsår seg jo enkelt selv. Strør du frøene ut i sprekkene på svaberget ved hytta, hvis du har en hytte med et svaberg, skal den vokse opp som strandnelliker, ja ikke som strandnelliker selvsagt, men den ligner. Dill er heller ikke sånn kjempelett å dyrke syns jeg, men den spirer i hvert fall. Har alltid mest hell med den som dyrkes i potter. Om det skyldes snegler eller en kanin som liker dill, eller rett og slett at den ikke trives i jorden som er her vet jeg ikke. Det er uansett artig å la noen stå igjen inne i drivhuset, de blir gigantiske. Når jeg dyrker dill pleier jeg å ha noen krukker som jeg kan plukke av etter hvert, dill til sild hver helg, og noen planter som får vokse seg store. De er jo ganske dekorative med de flotte blomsterskjermene. 

Gressløken er alltid like dekorativ, og like smakfull.

I urtebedet mitt har jeg også fransk estragon, den har stått der så lenge at jeg husker faktisk ikke om jeg har sådd den fra frø eller kjøpt den ferdig. Skal du ha estragon er det viktig at den er fransk og ikke russisk. Den russiske smaker ingenting. Har du prøvd estragonkylling eller estragonsaus til laksen, det er nydelig.

Oregano og timian er også gamle travere. Oreganoen finnes både i vanlig og gresk. Den greske har hvite blomster. Begge sorter sprer seg godt, passer både i urtebedet og i et litt viltvoksende staudebed. Her på vestlandet er timianen ofte grønn hele vinteren. Både oregano og timian kan brukes selv om de blomstrer.