Når sommerhagen tar pusten fra deg

Det er mørkt regnvær når vi parkering utenfor huset. Har bare vært bortreist i en uke, men det kjennes ut som en måned. Det er nesten umulig å komme opp trappen til huset uten at en eller annen regntung busk eller staude hilser, sneglene også, de kommer ikke til å leve så mye lenger. Jeg går gjennom huset, åpner terrassedøren og verdens nydeligste duft av roser smyger seg rundt kroppen. Det var mye varmere på fjellet enn her, allikevel er inntrykket sterkere, som om det først er nå vi trør inn i varmen. Da vi dro var knapt en eneste rose sprunget ut, bare noen få peoner, nå ligger allerede flere på bakken, de har gjort jobben sin allerede, men heldigvis er det mange igjen. 

Sånn har de valgt å vokse, revebjellen og klematisen Multi Blue. 

Jeg må vanne planter som vokser under taket i utestuen, men det er nesten umulig å komme forbi den gule stormarikåpen og den røde sporeblomster. 

I utestuen slynger kiwien seg, den blomstrer godt i år, men frukt regner jeg ikke med å få. 

Kiwiens blomster er søte i seg selv. 

Den blå lerkesporen har stått på randen av blomstring lenge, men nå har de kommet. De hvite bak er Matrem og bak der igjen røde prestgårdsroser. 

På terrassen har rosen Maidens Blush overfalt krukken med Lykkekløver. 

På den andre siden av trappen opp fra terrassen til hagen nikker klatrerosen Coral Dawn med hodene i regnværet. 

Prestegårdsrosen er kanskje den rosen som dufter sterkest i denne delen av hagen. 

Lenger oppe i hagen har mange av peonene, som stod i hagen da vi overtok for 26 år siden, begynt blomstringen, men regnet har slått en del av dem i bakken.  

Rose de Rescht ble flyttet til en bedre plass i fjor, og kvitterer med mer blomstring. 

Urtebedet er helt overgrodd av blomstrende Salvie og avblomstret Bjørnerot, sistnevnte på klippes litt. 

I formiddag var det oppholdsvær og jeg fikk begynt både luking, deadheading, og til og med fjernet visne tulipanblader, men så kom regnet igjen, sånn er det, det er bare å smøre seg med tålmodighet. 

Ha en fortsatt fin søndag, og en fin ny uke også. 

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Besøk og plantespørsmål

Da var åpen hage overstått, veldig hyggelig og mange kjekke folk på besøk. Her kommer noen glimt, og svar på noen spørsmål jeg ikke fikk svart skikkelig på under veis.

Jeg fikk ikke tid til å ta noen bilder, men Hald tok et par, og her er et glimt fra øverst i hagen.

Under taket satt noen fra styret i Haugesund hagelag og tok i mot gjester. 

Og solgte løk og planter til de som var interessert i det. Tulipanløk og påskeliljeløk har vi fått av kommunen etter at de er fjernet fra byens bed og rundkjøringen.

I utestuen ble det servert nystekte lapper og kaffe av resten av styrets medlemmer. Både kaffetrakter og steiketakke gikk ganske varm inn i mellom.

Pelargoniaene har ikke begynt å blomstre skikkelig så tidlig, men dette er en platinium som kommer fra Hagemo.

Dette tror jeg er en historisk buskrose som heter maidens blush, den står ved trappen til terrassen.

Denne rosen husker jeg aldri hele navnet på, men det er ghislane de feligonde. 

Denne rosen står i bedet ved gjerdet, den heter charles austin ausfather, når den har kommet mer i farten ser den ut som på bildet under. 

Dette er et bilde tatt av ausfather i september tror jeg.

Dette skal være en finnet bronseblad (rodgersia hybrid), den skal hete chocolate wings, og på etiketten har den bronsefargede blad, kanskje skifter de farge senere. Dette er første året den gjør noe av seg.

Dette er en gul lerkespore.

 Ellers var det spørsmål om klatreplanten inne i utestuen, det er en magnolia vine/schisandra, den skal bli opptil fire meter, men foreløpig er den ikke der. Solsikken vi snakket om, som stod i en stor krukke på terrassen er en helianthus debriles italian green heart, det er den lysegule som hagelagene har solgt frø av. Scabiosaen i det øverste bedet heter ritz blue.

Hørte fra kafegjengen at det var mange som hadde spurt hva denne het, den står mellom utestuen og trappen. Den heter sporeblom eller rød baldrian (centranthus niber coccineus). 

Vindruen vi snakket om er en zilga, og tagetesen (som det er bilde av i forrige innlegg) som står i en trebøtte ved tujahekken heter linnaeus burning embers. Da tror jeg at jeg har fått med meg det meste. Det var utrolig gøy å arrangere åpen hage, til tross for øsende regnvær omtrent fra begynnelse til slutt. Men Hald sier at han nå har tenkt å bare sitte og se på at gresset vokser resten av sommeren, så litt slitsomt var det nok. Ha en fin uke.