Fjellhage

Jeg kan ikke akkurat si at jeg har hage på fjellet, men det blir jo en hage allikevel, og med en skrinn jord så er det ganske enkelt å få til blomsterenger, noen kommer av seg selv, og noen hjelper jeg litt på vei. 

Sitteplasser må en ha, selv om hagen er på 1000 meters høyde i Valdres. Prestekragene er selvsådd fra et eller annet sted på tomten, mest sannsynlig har de fulgt med noe jord som ble flyttet. Geiteramsen har også sådd seg selv. Denne dagen lå tordenværet og lurte i bakgrunnen. 

Nedenfor trappen inn til annekset ligger digre steinheller, ikke skifter, men stein, som er funnet rundt omkring på tomten. I mellom disse har prestekragene sådd seg, og de fortsetter i et belte rundt hjørnet i venstre bildekant. 

Det har vært mye aktivitet på tunet i år. Hytta ligger til venstre og annekset skimtes til høyre. Her er ingen bed, og vi slår som regel ikke gresset, bare kanskje litt med ljå hvis det er i veien. 

Barnebarnet måtte jo få en sandkasse, og den lille røde og hvite stolen hadde jeg da jeg var liten.
 

På fjellet er det skrinn jord, perfekt for blomstereng, men ikke for rabarbra, derfor måtte jeg hente meg litt kumøkk. 

Kumøkken ble spadd ned rundt den bittelille rabarbraen. Den ble plantet i fjor så den bruker sikkert litt tid på å etablere seg. Det skal gå fint å ha rabarbra her oppe, og etter hva jeg kan se skal de bli like diger som i byen. Jeg er litt usikker på hva som er best, men foreløpig har jeg plantet den der det kommer mye snø, sånn at den skal bli beskyttet når det blir kaldt, for inntil hytteveggen har det en tendens til å være snøbart. 

I år ble det tid til litt saging og kløyving av ved av trær som ble felt i fjor høst. 

Hjemme igjen etter årets siste ferieuke. Regnet datt ned, men jeg måtte ta et bilde. Skulle tro jeg hadde vært borte i en måned og ikke bare en drøy uke. Nå må det til en ny runde med luking og deadheading.

Ha en fin ny uke! 

Markblomster i blomstereng på fjellet

På hytta, som ligger på ca 1000 moh, har jeg bare en naturhage, men mange blomster i blomsterenger. 

Hald holder på å rake taket på Brekkenstølen. Vi forer også gresstaket både her og på hytta med planter fra blomsterengene. Markblomster er stort sett enkle å flytte. 

Dessverre driver tydeligvis blogger og tester ut nye måter å legge ut bilder på, det betyr at jeg ikke klarer å få bildene i riktig rekkefølge, og det gjør blogging litt mer komplisert enn det trenger å være. Her er i hvert fall et artig bilde av helt vanlig Storkenebb, som har fått en veldig markert hvit midte, selv om det bare er én sort her oppe. 

Tidligere på sommeren er det Storkenebb som herjer i blomsterengene. 

Nå senere på sommeren er det prestekragene som dominerer, de holder det gjerne gående til frosten kommer om ikke sauene kommer inn på tomten og spiser hodene. 

Det blir ikke så mye tradisjonelt hagearbeid her oppe, men nå har jeg akkurat frisert bjerka med den hvite stammen litt. Kanskje blir det for dressert for en naturtomt?

Nedenfor Brekken har disse prestekragene tatt seg til rette helt på egenhånd. De er jo søte da. 

Håpet er at taket også skal bli fullt med prestekrager, foreløpig er det stort sett kløver på dette taket. 

En nyplantet tue med prestekrager. 

Mest gress nå, men planen er å fylle taket med blomster, spesielt prestekrager. 

Det har vært noen fine uker på hytta i år, mye fint vær. Egentlig greit at det var litt regn i luften den dagen vi skulle reise hjemover. 

Ha en fin helg!

Fjellblomstring

Fjellet i Valdres i begynnelsen av september viste seg å være ekstra fantastisk i år. 1000 meter over havet, bikinivær og store enger med prestekrager. 

Jeg har nok navnet til denne et eller annet sted, men finner det ikke akkurat nå. Fascinerende veldig store blomster med uregelmessige, lange kronblader. 

Selvsådde små prestekrager. 

De har slått seg til på trappen utenfor annekset. 

Cider fra Hardanger i glasset er ikke så verst blant kjempehøyt gress. 

Hjemme igjen nå, og her er det et skikkelig regnvær, men i morgen er det meldt fint, og det håper jeg at det blir, for da skal jeg en tur ut i hagen. 

Ha en fin, ny uke. 

Hele hagen er en blomstereng på fjellet

De har ikke så god tid blomstene på fjellet, det går nesten an å se hvordan de utvikler seg fra time til time. Noen dager med varme og sol, noen dager med regn, og så er de der.

Jeg har ikke hage på fjellet, men det betyr ikke at det ikke er blomster. Rødkløver er en hyggelig blomst, den passer godt i buketten også. 

Blåklokkene er også en bukettblomst, men foreløpig er disse de eneste jeg har sett. De vokser mellom den mørkebrune hytteveggen og en steinmur som nok gir litt ekstra varme. Etter hvert kommer det blåklokker over alt. 

Jeg er jo veldig glad i Storkenebb hjemme i byen også, og da er det jo supert at de vokser vilt her oppe. Da jeg var barn kalte vi den ville storkenebben for "hattablomst", hvorfor aner jeg ikke. 

Den ville humleblomsten er jo en favoritt, jeg har den i hagen også, selv om jeg foreløpig ikke har sett noe til den i år. Her oppe, på nesten 1000 meters høyde, vokser den inntil en trapp. 

Kanskje en av sommerens mest hverdagslige blomster, men fin er den. Det er vel en slags Soleie, er det ikke? 

Og så er det blåfiolen da, det var ikke få ekspedisjoner ut på de mest utilgjengelige stedene som ble gjort i barndommen for å få samlet sammen en bukett av disse, hjemme likte den seg ofte helt ytterst på stupet, men her utenfor hytta vokser den heldigvis på flat mark, kanskje er det en annen sort, men lik er den. 

En liten blomst som vokser sammen med blåfiolene og som en nesten ikke legger merke til. Den ligner veldig på nattfiol, men jeg vet ikke om det er det. Får gå ut i natt og lukte på den, for nattfiolen skal dufte godt. 

Dette må vel være en variant av Potentilla, den vokser i veldig fine tuer, dekorativ både med og uten blomster. 

Skogstjernen vokser i store tepper under busker og trær. 

Den første blomsten her oppe er storkenebben, neste gang vi kommer opp kommer den til å være avblomstret. 

Jeg sår ikke så mye her oppe, men prestekrager har jeg både sådd og flyttet og delt litt. Prestekrager er et must her helt siden min svigermormor begynte å så dem da landstedet var nytt. 

Fjellmarikåpen er så liten og lekker, kommer opp og trives over alt her oppe. 

Jeg vet ikke hva denne heter, men den er i hvert fall i ertefamilien, den kom nok opp sammen med en pose engfrø.

I hytteveggen har noen få av prestekragene begynt å åpne blomstene. Sommeren er tidlig på fjellet i år, med lange, varme dager, vi får glede oss litt over regnet og litt kjøligere dager også.
Ha en fortsatt fin uke. 

Fjellhagen

Hagen på fjellet er helt annerledes enn i byen, den styrer seg mer selv med blomstereng, einer og bjørk, jeg har en liten finger med i spillet, men har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt.

Blåklokkene har alltid vært her, men i år syns jeg det er ekstra mange.

Hagen er stort sett vill, og det skal den være. Her på nesten 1000 meter over havet må den klare seg selv mesteparten av tiden. 

En annen blå blomst er Tyrihjelm, den er ikke like velkommen da den er veldig giftig. Planen er å fjerne den, spesielt her som den nærmer seg gressløken min. 

Det er mange bjørketrær på tomta. Planen i sommer har vært å fjerne alle småbjerk, men det gikk ikke helt etter planen, var altfor varmt å holde på med. 

Det er små og store hauger med stein rundt omkring fra da vi gravde ut tomten til tilbygget, jeg bruker dem i små og store prosjekter litt etter litt. 

Liten hyggelig sitteplass på nedsiden av sommerannekset.

Gressløk på hytta må man ha. De store bladene til Tyrihjelmen til venstre skal bort, mens prestekragene gjerne kan bli flere. 

Kanskje ikke så lett å se, men foran i bildet har jeg en overvintret Timian. Bakerst en gresk Oregano som er plantet i år, siden den er gresk regner jeg ikke med at den overlever i fjellsone 8 pluss, men det er lov å prøve. 

Tror jeg må ha strødd ut litt stemorsfrø i fjor. 

Og så var det Finlands vita ros da, den ble flyttet fra midlertidig plassering i fjor. Foreløpig er den veldig lav, men har mange blomster. Min største inngripen i naturen. 

Den er søt, Finlands vita ros, den er herdig til sone 8, så den skal kunne klare seg her oppe i fjellet. 

Min yngste datter Emma har med seg løfteutstyr opp, og får ekstra energi av å trene blant prestekrager og mye annet fint å se på. 

I fjor hadde jeg et bålprosjekt, en gravemaskin danderte de store steinene og jeg de små. Et hyggelig sted å sitte i lange sommernetter, som til tross for høyden har vært varme denne sommerferien, som nå dessverre nærmer seg slutten.
Ha en fortsatt fin helg.