Gule stauder

 Jeg har ikke noen motforestillinger mot gule stauder, og ble egentlig litt overrasket over at jeg ikke hadde så mange som jeg trodde. Her er noen av staudene fra fotoarkivet, i tillegg kommer både løkblomster, sommerblomster og blomstrende busker, men mer om dem en annen gang. 

En av favorittene blant de gule, ja, kanskje blant alle staudene, er Ballblom Alabaster. Gulfargen skifter litt i forhold til lyset, men her i sol blir den nesten gulhvit. Blomstrer tidlig på sommeren. 

Den vanlige ballblommen er selvsagt mye gulere, jeg husker at mormoren min hadde store tuer med denne, men den liker seg ikke like godt hos meg. 

Akeleier kommer i mange farger, denne helt lysgule tror jeg kom fra en pose med frømix. Akeleier blomstrer jo også tidlig på sommeren. 

Bekkeblom er kanskje ikke først og fremst en hagestaude, denne fulgte med i en potte som ble med hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, og jeg ble ble veldig fornøyd. Bekkeblom er en av barndommens stauder, og jeg husker at vi pleide å plukke store buketter som fikk stå på spisebordet. Som navnet tilsier liker den å ha det vått på føttene, og jeg har et perfekt sted for det. 

Disse gule dagliljene stod i hagen da vi overtok for 26 år siden, de har blitt flyttet litt rundt, og ser ut til å trives hvor som helst. 

Dette er også en staude som ble med hjem fra et planteloppemarked, jeg syns den er veldig søt, men har ikke klart å finne navnet foreløpig. 

Kjempealanter var her også før oss, og til tross for at den sprer seg på litt kompliserte steder så har den blitt en favoritt, blomstrer sent om sommeren. 

Det gule kan jo også gå mot det grønnlige, og det gjør Stormarikåpens blomster. Denne sprer seg også litt vel mye, men er veldig fin både i bed og buketter. 

Til slutt også en med gulgrønne blomster, Vortemelk eller Euphorbia. 
Vi har et nydelig vær i dag, håper det holder så jeg kommer meg litt ut i ettermiddag. 
Ha en fortsatt fin uke!

Ett- eller flerårige tulipaner - og litt til

Det er ikke alltid like lett det med ett- eller flerårige tulipaner, i år har jeg noen nydelige tulipaner, som egentlig ikke skulle vært der, tror jeg.

Green Village heter disse tulipanene, jeg kjøpte dem som ettåringer i 2018, og hadde dem i en krukke, etter blomstring ble de flyttet hit. Jeg kan jo ikke kaste tulipanløker selv om det står merket at de ikke skal komme igjen, veldig glad for det nå. 

Jeg har mange gule og røde tulipaner fra gammelt av, veldig kjekt å ha noen i litt sartere nyanser. Håper de kommer igjen til neste år også. 

Pyramidelyng Sarabande er en liten busk som har en blomsterutvikling som starter rundt desember, og som fortsatt er i gang. 

Denne alunroten har også noen av de sarte fargene, jeg har fått den i gave og aner ikke hva den heter, i fjor ble den flyttet og ser ut til å trives bedre på sin nye plass, men Alunrot er ikke av de staudene som trives aller best hos meg, det blir nok litt for vått. 

Denne vortemelken (Euphorbia Wolfsmelk amygd Purpurea) trodde jeg egentlig var gått ut, men plutselig dukket den opp igjen. Den skal stå i full sol og blomstre i august - februar har jeg notert med et spørsmålstegn bak. Den har noen timer sol pr dag og har blomstret en stund nå. 

Den er jo litt fin, håper den etablerer seg skikkelig nå (den ble plantet i 2015, tror jeg). 

Noen blomster har mer personlighet enn andre, og det har denne syns jeg.

Det er fortsatt en kald værtype med snøbyger gjennom dagen den siste uken, heldigvis ikke noe som legger seg, og foreløpig ser det ut til at plantene tåler kulden godt, selv om jeg har dekket til aspargesen om natten, den er snart spiseklar.
Ha en fortsatt fin uke!

Savnet, funnet og en ny venn

Er det ikke deilig når noe en trodde en hadde, som en ikke vet hvor er, eller tror ikke har overlevd, plutselig står der og smiler som om ingenting hadde hendt?

Denne er ikke mistet, men en ny venn, som jeg fikk av Torill på bloggen fot i mose i fjor. Gardamine (glanduligira) er skogbunnsplante i slekt med engkarse. Liker fuktig skygge og skal bli 15 cm høy. Plutselig stod den og blomstret for et par dager siden. Tursen takk, Torill, det blir spennende å følge med på den. 

Krokusen som står i bedet på sørsiden er en gammel venn som er fotografert ganske mange ganger. 

Kan tro jeg ble glad da jeg plutselig la merke til disse tre krokusene (tricolor) i plenen. Første gang i blomst i krukke i forfjor, kjempesøt, plantet ut, husker ikke hvor, så ingenting til dem i fjor, og plutselig står de her, men hvorfor har jeg satt dem midt i plenen? Må jo sette gjerde rundt så de ikke skal bli tråkket ned. 

Vortemelken Euphorbia griffithii Fireglow flyttet jeg til et annet sted for noen år siden, så ikke ut til å trives her, men plutselig har den dukket opp igjen. Koselig. 

Har plantet dvergiris to ganger de siste årene. Ingen av gangene husket jeg hvor, og ingen av dem har vært sett siden, men plutselig nå i år står den her, den ene i hvert fall. Veldig kjekt. Bak har julerosen begynt å blomstre. 

I fjor kjøpte jeg en flott gul spansk margeritt. Nå står den i knopp. Har en lilla også, som jeg har kastet i komposten, der står den like fin, tror jeg må plukke den opp igjen og plante den også. 

Bedene mine er egentlig for fuktig for Lammeøre, så i fjor ble det som var igjen flyttet hit, ser ut som det skal gå bra. 

Er veldig spent på denne, trådpeon itoh hybrid "Bartzelia" står det på vaskeseddelen. Plantet høsten 2017, ikke blomstret ennå. 

Dvergslirekne er ikke akkurat en plante som er lett å miste. 

Avleggere fra i fjor og noen nysådde stauder av i år. På gjerdet bak vokser Eføy. 

Det begynte å snø i går, et par dager etter at bildene ble tatt. Snør fortsatt, men i morgen er sikkert alt borte igjen. Her har rosestorkenebben begynt å vise seg fram. Litt nattefrost, men et par plussgrader på dagtid.

Ha en fortsatt fin uke, og følg meg gjerne på Fru Halds hage på facebook eller instagram.

Mose i plenen og andre steder

Mange gjør alt de kan for å få mosen bort fra plen og bed, men jeg syns den er så vakker, og god å gå på, og den gjør at det ikke er nødvendig å klippe gresset så ofte. Så jeg vil gjerne ha mosen der. Og så kan det være at noen som googler mose i plenen og kommer inn hit og blir litt snurt og heller vil vite hvordan man får den bort, og da er vel det vanligste svaret; mekanisk fjerning med f eks en rive, eller mer sol. Noen sverger til kalk, men det har jeg nå hørt ikke hjelper så mye. Etter mekanisk fjerning kanskje en omgang med gjødsel for at gresset skal få litt voksehjelp. Men det aller beste syns jeg er å la mosen få bli.

Krokusen er ikke kommet her ennå, men mosen er der. Jeg vet ikke helt hvorfor løkblomstene kommer opp så forskjellig i samme området, for noen steder er krokusen her, men kanskje jeg har plantet løkene litt dypt. Dette bildet er fra mars, bildene nedenfor er fra i går. 

Mosedekket bakke, snøklokkene begynner å komme. Sørsiden av hagen, gjerdet. Tujahekk og bambus i vest. 

Mose i bed også, dette er et stort bed på nordsiden. De hundebæsjaktige røttene helt i forkant tilhører skjoldsildren, planen er å få dem bort herfra før de tar helt overhånd, men om jeg klarer det vet jeg ikke. 

Mye mose i trappen opp mot der drivhuset en gang stod, nå er det bare gulvet igjen, og bordet. Forhåpentligvis kommer det nytt drivhus i løpet av, jeg vil si våren, men året er kanskje mer realistisk.

Mose på stammene til den eldste rododendronen også. 

Mose i muren. Foran en hagesildre

Mose kan jo brukes til å beskytte stauder som skyter fort i været. Dette er en vortemelk (euphorbia griffithii fireglow) som jeg kjøpte i høst. 

Har akkurat lest om mosemaling, og det er noe jeg har lyst til å prøve, foreløpig har denne engelen fått et lag med yoghurt og er blitt kledd i mose. 

Klosterklokkene er også i ferd med å vise igjen i hagen, foran er det vel fifty/fifty med gress og mose. 

Det har vært et nydelig vær i dag, flere kuldegrader enn i går da disse bildene ble tatt, men den sure vinden har heldigvis stilnet. Det er kaldt og tele i bakken. Sekken med jord som står utenfor er knallhard, men jeg har allikevel fått sådd noen frø som ble lagt i bløt i går og som bare måtte ned. Ha en fortsatt fin uke. Og besøk meg gjerne på fru Halds hages facebookside også.

Hagens glede og fortvilelse

Euphorbiaen er selvsagt en glede, og den stakkars mannen fortvilelsen. Euphorbia, eller vortemelk, ble innkjøpt da Eides Stauder var på besøk i hagelaget i april. Den skal bli 40 cm høy. Se hvor fin den er. Jeg har plantet den ved en sitteplass som kanskje har litt for mye skygge, for det står at den skal ha full sol, men foreløpig ser det ut som den trives både med lys og omgivelser som blant annet er krypjonsokkoll og et bakteppe av tujahekk. Se på mannen jeg fant på loppis. Han sitter på steinhellen foran euphorbiaen og ser ut som han bærer alle verdens fortvilelser i sine hender. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker ham, eller ikke, men han er veldig intens. Hva syns du?

Han er så fortvilet at det er til å grine av. Hva er han, en japansk gråtekone? 

Vortemelken Euphorbia Wolfsmelk amygdaloides purpurea sammen med krypjonsokkoll.