Problembed

Endelig har jeg begynt å rydde i dette problembedet, som både er stygt og arbeidskrevende. Halve bedet ble spadd opp i går før regnet kom, det tar jo litt tid for jeg må ta vare på det jeg finner, kanskje får jeg gjort resten i ettermiddag.

Det grønne teppet er krypfredløs. I år har jeg også hatt dufterter her, de synlige restene etter stormen i forrige uke svever litt over krypfredløsen, Tuen til venstre skal stå, det er helt vanlig blå iris. Hekken bak er barlind. 

Det var i forfjor krypfredløsen plutselig tok helt overhånd, hvor den kom fra husker jeg ikke, jeg kan ha plantet den, men det er i tilfellet mange år siden. Hadde den bare vært i bedet hadde jeg ikke brydd meg, men den legger seg over hellene og jeg føler at den er i ferd med å ta løpefart ut i hele hagen. Plassen i dette bedet var egentlig satt av til bringebær, men det ble aldri noen stor suksess, så de ble flyttet allerede i fjor. Det er ganske fint her om våren med pinseliljer (som nå nok blir noe redusert av gravingen min) og oransje orientvalmuer (som har spredt seg hit på egen hånd og vokser inni hele barlindhekken i tillegg og som jeg selv om jeg syns de er vakre egentlig ikke ønsker å ha akkurat her, så hvis noen går med i spaingen er det greit, særlig sannsynlig er det ikke, for de har veldig dype røtter.) Men etter at valmuene er avblomstret, og det er jo ganske tidlig på sommeren er det ganske kjedelig her. Nå graves hele bedet opp, og så får jeg se hva jeg planter, kanskje noe som kan klatre på gjerdet (som selv om jeg liker shabby kanskje er vel shabby og som jeg har tenkt å male i en tilnærmet mosegrønn farge jeg har begynt å bruke på andre gjerder). Og kanskje et tre eller en busk som blir litt høyere enn gjerdet. Det må være noe som tåler vind. Det er mye fint på salg i hagesentrene nå, så jeg får ta meg en tur. I mellomtiden må jeg konsentrere meg om ikke å ta vare på krypfredløsplantene, jeg som ikke er så glad i å kaste, kan jo finne på å flytte dem og dermed bare flytte problemet. Uansett  må de ikke kastes i komposten tror jeg.

Krypfredløs på vei ut i verden, det hvite gjerdet der bedet som skal ryddes er kan så vidt skimtes i øverste bildekant. 

Krypfredløs (lysimachia nummularia) er en fantastisk bunndekker som er herdig til sone 6, men selv om jeg liker blomster som sprer seg vil jeg egentlig fraråde denne, i hvert fall i nærheten av bed, gangveier, hellelagte plasser etc. Den holder seg definitivt ikke på anvist plass.  

Ha en fin ny hageuke, forhåpentligvis slår den fine værmeldingen til.

Julerosene kommer allerede

At det fortsatt er litt blomstring igjen i hagen så sent på høsten er kanskje ikke overraskende her på vestlandet, men at julerosen har kommet så langt så tidlig har jeg aldri sett før. Det ble litt tid ute i hagen før regnet begynte å bøtte ned nå i ettermiddag. Jeg fikk endelig flyttet de få bringebærplantene jeg har til et sted med litt mindre vind og litt mer sol, håper det vil gi meg flere bær til sommeren. Det ble nesten litt for mørkt til å fotografere, men her er i hvert fall noen glimt. Ha en fortsatt fin helg.

Denne julerosen heter helleborus x eric smithii pink frost. Første året hadde jeg den i en krukke på trappen og den blomstret gjennom hele vinteren, som var ganske kald det året. Nå står den i bedet, og allerede er knoppene kommet ganske langt. Blir spennende å se hvordan det vil arte seg utover vinteren.

Den er jo litt søt også da, den gule valmuesøsteren. Den vokser over alt her, og vil ikke akseptere at jeg egentlig vil bli kvitt den.  Det er jo litt rart at vi hele tiden vil bli kvitt planter som trives, og blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, men denne sprer seg over absolutt alt, bladene blir ganske store og stygge utover sommeren og roten går dypt og er vanskelig å få opp. Men den prøver stadig vekk å sjarmere seg inn i varmen igjen.

Det er kanskje rart å vise bilde av en tue med visne spir, men jeg syns de fortsatt er litt dekorative. Blomstene er hvite, de blomstrer ikke så veldig lenge, men på en merkelig måte syns jeg de er flotte selv når de er visne. Jeg vet ikke akkurat hvilken sort dette er, men jeg har disse tuene mange steder i hagen.  

Kjempemargeritten, eller kjempekrage som den vel strengt tatt egentlig heter, blomstrer godt ennå, her er en enslig blomst som kikker frem fra irisbladene. De rosa blomstene er fra en rosespirea som står ved siden av og er i ferd med å bli ferdigblomstret. 

Disse søte rosa har jeg fått avleggere av fra broderen. Dvergslirekne tror jeg de heter. De ser ut til å trives på de mest håpløse plasser, og det lover bra. 

Fortsatt er det litt liv i den nakne jomfruen, selv om den ikke liker seg i regnvær. Her strekker den halsen opp gjennom, ja, hva er det, en krypende barlind ser det nesten ut som.