Hagen i slutten av mai

Her kommer noen stemningsbilder fra slutten av mai. For en deilig måned vi har hatt med nydelig vær, litt tørt har det vært, men nå har vi fått regn også og fortsatt fint.  

Nå blomstrer Bergfrue. Jeg har satt henne her på trappen i nord/øst, for i det virkelige liv bor hun i høyfjellet. 

Dette bedet er nå en tre år kanskje, det kommer fint og har en blanding av busker og for det meste høye stauder. Syrinen til høyre har stått her på nordsiden lenge, det har vært og er fortsatt en fantastisk syrinblomstring som startet før 17.mai (og det er ikke ofte). 

I utestuen har det også vært en fantastisk blåregnblomstring, disse bildene er tatt rett før den begynte å avblomstre i varmen, men vanligvis kommer det et par blomstringer til i løpet av sesongen. 

Et lite gløtt ut i hagen fra utsestuen. Det oppstammede treet til høyre er Oliventreet mitt. Det bor her hele året. 

I det sørvestre hjørnet av hagen er det for det meste skygge, blant annet under plommetreet. Her vokser det mye dritt, blant annet en slags spireahekk, tror jeg, som jeg i løpet av 29 år ikke har klart å fjerne, samt en masse Skvallerkål. I helgen fikk jeg endelig ryddet opp, i hvert fall så godt jeg kunne. Det tok noen timer. Det ble fylt på jord og plantet blant annet Storkenebb, Hosta og Vårkjærminne. Den store oransje er Azalea Feuerwerk, bak plommetreet lurer en liten Rododendron og busken til venstre med de hvite blomstene er en Potentilla fruticosa Abbotswood. Den blå er Spaniaklokke. 

Blir det en pause i regnet blir det vel litt mer tid i hagen i dag. 
Ha en fin ny uke.  

Sarte farger i juni

 Mange romantiske glimt i hagen i begynnelsen av juni. 

Endelig kom jeg i gang med lukingen på skikkelig, og samtidig også utplanting av frøsådde planter som burde ha vært ute for lenge siden. Klematis Montana Rubens blomstrer mer enn i fjor, men å klippe har jeg ikke våget. Den formklippede er Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved). 

Terrassen er i ferd med å vokse igjen, nærmest Krypgunneras, den store gunneraens lille slektning, og krypsåpeurt. 

Blåregnen vokser seg stadig utover, for å vokse sånn trenger den å bindes opp, uten at jeg er spesielt flink til å huske på det. 

Inn i mellom blåregnen vokser det Schisandra Magnolia Vine, med ørsmå, men søte blomster. 

Rododendron Horizon Monarch blomstrer nå for fullt sammen med Prydeple. 

Prydeple, så fin og søt, men dessverre veldig kort blomstring. 

Lurte på hvordan jeg skulle få til å plante ut ørsmå frøplanter samtidig som det skal jobbes litt i samme området, som selvsagt skulle vært ferdig for lenge siden. Et fuglebur uten bunn ble løsningen. 

Nå skal jeg ut i hagen og fortsette lukingen, før vinden tar seg opp, det har blåst mye i hele vår, og da er det ikke alltid like hyggelig å være ute, men i dag ser det foreløpig fint ut. 

Ha en fortsatt fin søndag!

Utestuen

Jeg tenker alltid at jeg skal rydde og ta noen fine bilder fra utestuen, men så langt kommer jeg tydeligvis aldri, men her kommer det noen bilder allikevel, tatt gjennom året, men ikke i rekkefølge. 

Kiwien Jenny vokser langs åpning av utestuen, nesten hele den vestre veggen er åpen (bortsett fra i enden av sittebenken. Ingen kiwifrukter, men flott bladverk og masse fine blomster. 

Er ikke så farlig med fruktene så lenge blomstringen er så fin, blomstrer ganske lenge også. Mot sør er det en vindusrekke (vindu gjenbrukt fra huset), og en sittebenk som det går an å hvile middag på :D

Tidlig på sommeren blomstrer blåregnen (Wisteria) som vokser under glasstaket. 

Senere på sommeren (blomstrer blåregnen igjen, gjerne to ganger, men ikke så mye som første, dette bildet er ganske nytt. Vi fyrer ofte i peisen når det ikke blåser for mye. 

Hald liker farget lys, så her henger fargede lyspærer i taket, blåregnen blomstrer og det gjør også en klatreplante som kalles Magnolia Vine (Schisandra chinensis), er litt skuffet over at blomstene er så pittesmå, og også at de ikke er røde, som bildet på vaskelappen viser. Blomstrer tidlig, sammen med blåregnens første blomstring. 

Denne ble med hjem tidligere i sommer, det er en sommerblomst, som jeg ikke husker navnet på, og som visstnok også kan overvintre på gunstige steder i vår sone to. Jeg syns den ligner litt på Snøsløyfe, som er en plante jeg aldri har hatt, den lukter ganske sterkt av honning. Skal tåle tørke godt, men klarte ikke tre uker hjemme alene. 

Selv om lyslyktene står inne i utestuen må de dekkes til når vi ikke er der, ellers kommer fuglene, tror det må være skjærer, og stikker av med telysene. 

Jeg tror den rustfargede heter Coleum, den var diger i fjor, tok stiklinger, men ingen har fått denne størrelsen. Står stille hva den til høyre heter, men de har jo vært ganske populære de siste årene, og så en liten Pelargonium til venstre da. 

Oliventreet står helt ytterst i utestuen, under tak sånn at det ikke skal få for mye vann når det regner. I fjor fikk det ny krukke, vet ikke helt om det var populært eller ikke. Syns det sturer litt i år. Det står her hele vinteren, men hvis det blir under ti minus lenge flytter jeg det lenger inn, et år fikk det et laken over seg også. 

Helt ytterst i utestuen, ved puteskapet, pleier jeg å ha en del krukker, her Fuksia. 

Til høyre er utekjøkkenet, med grill og kjøkkenbenk. Utestuen går videre til venstre i en liten vinkel. 

Sett utenfra. Dette er et vårbilde, lyngen begynner å blomstre når høsten nærmer seg vinter, og blomstrer helt til våren. Dette er nok i slutten av april, begynnelsen av mai, siden magnoliaen blomstrer i bakgrunnen. 

Bilde tatt fra litt lenger avstand, her er Sporeblomsten i forgrunnen, nå er den nettopp klippet tilbake, men den blomstrer fortsatt. 

Til slutt et bilde fra i vinter, der kiwien langs utestuen er pyntet med julelys. Det hender vi bruker utestuen om vinteren også, men ikke så ofte, bortsett fra grilling da, det foregår hele året. 

Vi bygget opprinnelig utestuen fordi det ofte kan være sterk vind fra sør i denne delen av hagen, med en vegg mot denne vindretningen får vi spist ute mye oftere, og vi kan sitte i ly her også og samtidig få sol om ettermiddagen. 
Nå må jeg ut i hagen igjen, regnet har sluttet og solen skinner, luking står på programmet. 
Ha en fortsatt fin dag. 

Blå vårblomstrende stauder

 Det finnes så mange fine blå vårblomster, ikke bare løkblomster, men stauder også. 

Akeleier finnes jo i så mange fine farger, og de forandrer seg hele tiden. Jeg hadde noen høye med små, mørkeblå, nesten svarte blomster, og så hadde jeg plutselig denne. Det er lykken med stauder som sår seg selv over alt, da får en heller tåle å luke de bort når de blir for mange. Dette bildet er tatt i slutten av mai, siste vårmåned, men de kommer jo lenge før det.  

Jeg fikk en blå lungeurt av en hagevenninne (bildet over og under bilde tatt hhv 27.mars og 17. april). Nå krysser jeg fingrene for at den har overlevd etter at jeg tømte et bed i høst, da dennes bladverk var nesten borte ( i motsetning til den røde). 

Blå Forglemmegeisøster (bilde over og under, tatt i månedsskifte april/mai). 

Krypjonsokkoll (bilde tatt 23. mai) er en staude både til glede og besvar, til glede når den står sånn som her, som soldater i givakt, og senere om høsten når bladverket kan få nydelige farger. Men litt til besvar fordi de sprer seg godt, og også kan få litt meldugg etter blomstring, heldigvis kan planter en ikke vil ha lett røskes bort. 

Vårkjærminne er en av de første staudene om våren(sammen med rød lungeurt), den sprer seg fælt så en bør passe på å plante den som bunndekker til planter med godt over tjue centimeters høyde. Bildet tatt 22. april, men da har den stått i blomst en god stund allerede. 

Jeg liker så godt Steindodre, og skulle gjerne hatt en stor tue, men foreløpig har jeg ikke klart å gi den god nok drenering, den liker tydeligvis veldig dårlig fuktighet. Jeg måtte flytte den stakkarslige resten jeg hadde, men vet ikke om den har overlevd, antagelig ikke. Bildet er tatt 18. mai.  

Jeg liker veldig godt Forglemmegei også. Kjøper dem ofte som potteplanter om våren og planter dem ut etter hvert. De er vel kanskje teknisk sett ikke stauder, de kommer opp igjen som nye frøsådde planter, men jeg er sikker på at jeg i fjor hadde blomster to år etter hverandre på samme bladtue. Kanskje like greit å ikke tenke for mye på det. Det blir som det blir. 

Når jeg sier at Vårkjærminne og Lungeurt er de tidligste staudene ser jeg bort i fra Primula, her blomstrer Primula gjennom hele vinteren, men hovedblomstringen er om våren. Bildet er tatt i slutten av februar. 

Primula er også en staude jeg gjerne kjøper tidlig om våren, først har jeg den kanskje inne, men der står den jo ikke så veldig lenge, etter hvert planter jeg ut.

Stemorsblomster må jeg ha, ikke akkurat stauder, men de kan frøså seg og komme opp igjen, spesielt på godt drenerte steder som i singelen eller mellom helleganger. Før sådde jeg mye selv, men nå blir det mer til at jeg kjøper et brett eller to om våren. De er jo så rimelige i innkjøp. 

En annen som gir blåfarge om våren er klatreren Blåregn. Bildet er fra 2. mai. Den vokser under glasstaket i min åpne utestue, men den kunne like gjerne ha stått i friluft her. Det tar en stund før den begynner å blomstre, men i fjor tror jeg at den hadde ytterligere to blomstringer utover sommeren, etter vårblomstringen. 

Akkurat nå virker det som om våren er et stykke unna, ser at snøklokkene så vidt har begynt å komme, men det er kaldt, rim og fortsatt litt tele ute, snøen er borte. I dag har vi vindstille og sol fra blå vinterhimmel. 

Ha en fin ny uke. 

Blåregn og Klematis

Blåregnen er godt i gang med andre blomstring, enda større blomsterklaser enn første, klematisen har nesten gått meg helt forbi i år, men den er der fortsatt. 

Blåregnen strekker seg sørover og jeg må få bundet den mer opp, sånn at den kan strekke seg enda lenger til neste år. 

Klematis Piilu har blomstret like godt som alltid, og blomstrer fortsatt med enkle blomster. Til neste år må jeg huske å frisere og binde den bedre opp, kom på det for sent i år. 

Ved siden av Piilu vokser Hagley Hybrid, den har fortsatt mange knopper og klatrer i en gammel stige. 

Klematis Multi Blue vokser på den nye espalierveggen som ble laget i fjor, den blomstrer jammen meg lenge. 

Utestuen med Blåregn. På bordet står en krukke med Zinnia, en veldig liten utgave av sorten. 

En liten hilsen fra terrassen også, de blå tuene er Lavendel, i tønnene gul Tagetes, og bak den borterste tønnen klatrer Klematis Miss Bateman, som jeg har vist bilder av tidligere, tror jeg, er en stund siden den blomstret av nå. Vaskelappen hinter om at jeg kan forvente en ny blomstring i september - oktober, og det hadde jo vært kjekt. Den vokser i tønnen så jeg har ikke så veldig store forventninger. 

Ha en fortsatt fin uke!

Blå vårblomstring

I år blomstrer Blåregn tidligere enn noen gang, indianerliljen har doblet blomstringen og jeg har plutselig fått en stor tue med Forglemmegei.

Jeg har hatt Blåregn (wisteria) under taket i utestuen i mange år, i år begynte den blomstringen flere uker tidligere enn den pleier. Håper den holder til 17. mai. 

Blått mot blått. 

For et par år siden fikk jeg Indianerlilje (Camassia) av en hagevenninne. I fjor tror jeg det var to blomster, i år fire. Da går det rette veien. Den lilla i bakgrunnen her er høstlyngen som har blomstret gjennom hele vinteren. 

I dette bedet har det stått en grønn tue i hele vinter, jeg har ikke hatt anelse om hva det var, og så var det faktisk Forglemmegei. Jeg må jo ha kjøpt og plantet den, men husker det ikke. Da jeg lanserte hageboken min, Fru Halds hage på Hagemessen på Lillestrøm i 2016 kjøpte jeg noen Forglemmegei der for å ha på standen. Både blå og rosa. Tok dem med hjem og plantet i hagen, men de dukket aldri opp igjen. Men i år er de her, ikke så store som denne, men kanskje de vokser seg til i løpet av våren. Jeg plukket alltid ville Forglemmegei som barn, det var et sted, ved et vann, der de vokste inn imellom sivene, jeg hadde dem i brudebuketten min også, og snart har jeg faktisk 30 års bryllupsdag, utrolig hvor fort årene går.

Ha en fortsatt fin uke.