torsdag 28. september 2017

Eplemyntens venner

Det er noen veps- eller bielignende vesener som elsker eplemynten. De lar seg ikke forstyrre av at jeg fotograferer, selv om ansiktsuttrykkene på nært hold kanskje indikerer at de blir litt irritert.

Hva er det du driver på med? Forstår du ikke at vi har det travelt? Det er nesten som han hytter til meg med foten, eller kanskje det er hånden. 

Han her er helt uanfektet, men hvem er han? Han er ikke en veps for han er ikke interessert i meg. Ikke en snylteveps heller for han flyr ikke opp og står stille i luften. Det er jo litt flaut å bekjenne min uvitenhet, men jeg mistenker at noen her vet akkurat hva det er. 

Se å ha deg vekk! Slutt å vifte den svarte dingsen oppi ansiktet mitt!

Lalala, for en nydelig dag og for en deilig eplemynte. Tror jeg blir her litt til. 

Eplemynten har virkelig blitt til noen gedigne "busker", inn i mellom vokser også litt mojitomynte, men blomstene der gjør ikke like mye av seg. Disse bildene er tatt for noen uker siden, fortsatt er det god blomstring, men kanskje ikke like struttende. 

Fennikelen (sirio) i pallekarmen ved siden av har ikke vært en like stor suksess i år, knollen har liksom uteblitt, men blomstene er fine. Bak vokser sitronmelissen. 
Selv om disse bildene er tatt for litt siden så har vi hatt et nydelig vær de siste dagene. Riktignok litt vel mye vind fra sør som blåser de største krukkene overende, men klager ikke på sol og blå himmel. Ha en fin dag.

mandag 25. september 2017

Høstfarger og første vinduer på plass i drivhuset

I går kom de første to vinduene på plass i drivhuset og jeg har skrapt og kittet vinduet som skal stå i nordveggen. Nydelig høstvær her for tiden, opp i 22 grader her i dag, måtte rett og slett ta meg litt fri.

Jeg har jo skrevet litt om villvinen i det siste. I går fikk jeg klippet fram vinduene i leveggen, der har engelen og eføykulen gjemt seg i hele sommer. 

Det er på denne leveggen villvinen egentlig får lov til å vokse, treet er et kristorn som har sådd seg selv. 

På terrassen står en hjortesumak i krukke, der har den stått noen år for jeg har ikke noe egnet sted til den ellers. 

Cannaen er sent ute, men nå har den blomstret en stund. 

Dette vinduet skal stå mot nord i drivhuset. Siden det er høyt oppe og vanskelig å stå i bakken utenfor har jeg skrapet og kittet. Vinduet skal stå på høykant, og i dag har jeg malt det også.

Hald i ferd med å sette inn det aller første vinduet, permanent, for vi har jo satt inn noen forsøksvis før. 

Så da var de gamle vinduene på plass i sørveggen. I midten kommer døren og over får vi skåret glass etter mål som vi setter inn. I dag har jeg skrapet disse vinduene, men det mangler en del stifter som vi håper å få tak i, så kitting må vente til i morgen. Ha en fortsatt fin uke. 

lørdag 23. september 2017

Klatrekombinasjoner

Det er så fint med hager i høyden, og jeg får mer og mer lyst på flere klatrere. Hvis jeg hadde kunnet ville jeg ha dekket hele huset med klatreplanter. Villvin, klematis, roser, sommerklatrere...

På lekehytta har jeg en klematis montana rubens som jeg har vist bilder av før i full blomst. Den blomstrer jo tidlig om sommeren, men den er fin selv uten blomster. Dette bildet er tatt i juni rett etter at blomstringen er over og klematis president i forgrunnen har sin første blomstring. 

På dette espalieret har jeg hatt en New Dawn klatrerose, men selv om den har dekket veggen og hatt fin blomstring må jeg bare innse at plantehullet i terrassen er for liten for en rose, og det viser på bladene. Nå har jeg endelig tatt den vekk og plantet et annet sted (som jeg kan vise senere, til neste år), den er plantet sammen med en klematis Hagley hybrid, og tanken er at begge skal klatre på et gjerde, men mer om det siden. Her har jeg plantet en klematis montana grandiflora som skal bli opp i 7 meter høy, den blomstrer i mai-juni. Ved foten har jeg plantet en lavendel, for både lavendel og klematis liker kalk. Det jeg har tenkt å gjøre er å så og plante en klokkeranke her til neste år som kan gi blomstring på sensommeren. I krukkene står forresten avblomstret agapanthus og til høyre en hjortesumak som også står i krukke. 

Villvinen på husveggen har jo tatt helt overhånd og selv om jeg gjerne vil ha den der, våger jeg ikke helt. Noen sier villvin beskytter huset, andre sier den ødelegger den. Uansett har vi tenkt å male til våren så da må den ned. Men på leveggen til venstre får den klatre så mye den vil. I dag vokser en klokkeranke i en krukke til venstre for døren. 

Fint når klokkeranken blomstrer sammen med villvinen, men det kan sikkert bli like fint sammen med en klematis. 

Må bare vise et bilde av klokkeranken som vokser på garasjen og som jeg tidligere nevnte overraskende nok strekker seg mot skygge og vind til tross for at den skal like sol. 

Et bilde av montana og president fra i dag, de er så vidt begynt på sin andre blomstring begge to. 

Og så til slutt et bilde av klematis viticella etoile violette, som blomstrer nå, og som ble plantet i fjor.. Det er meningen at den skal klatre på en pergola nede ved garasjen.. Foreløpig ser det lovende ut.
 
Måtte jobbe noen timer i formiddag og plutselig var jeg her på bloggen, men nå må jeg ut, fint hagevær i dag, og Hald er i full gang på drivhuset, må ned og inspisere der også. Ha en flott helg!

onsdag 20. september 2017

Ukens plante(r) Slirekne

Jeg har tre planter som kalles slirekne i hagen, alle fantastiske på sin måte, men hva har de med hverandre å gjøre?

Den første heter blodslirekne, persicaria amplexicaulis rosea. Den blir omtrent meteren høy og blomstrer på sensommeren og utover høsten. Jeg tror den er herdig til rundt sone H6. 

Her et bilde fra litt tidligere på sommeren. Blodslirekne vokser i en stor tue, og den sprer seg, men for meg ser det ut som den holder seg til tuen sin. Er enkel å dele. Bladene dekker jorden godt og den tåler mye regn og ser ikke ut til å stå på sneglemenyen. Det finnes også en rød blodslirekne, og den har jeg sett både med persicarianavnet, men også kalt bistorta, forskjellen vet jeg ikke. 

Jeg har også en dvergslirekne, fikk en avlegger for noen år siden. Hva som er forskjellen på dvergslirekne og krypslirekne vet jeg ikke, jeg ser at navnene brukes litt om hverandre. Noen kaller persicaria capitata for krypslirekne, noen for dvergslirekne. Jeg har også sett dvergslirekne kalt bistorta, som den røde blodslireknen.

En fin bunndekker er den i hvert fall uansett navn. Det kommer både rosa og røde blomster på samme plante. Jeg har flyttet min i år, og venter meg nå store matter på den nye plassen, som jeg tror er bedre. 

Men hvorfor kalles arkitektens trøst (fallopia baldschuanica) for klatreslirekne? Den virker ikke å være i samme familie iht navnet, men fin er i hvert fall også den. Min vokser på gjerdet mot naboen i øst, og den blomstrer fantastisk på denne tiden. Den står ikke ideelt til i forhold til jordforhold så kanskje er det derfor den foreløpig er håndterbar. Ja, og den vokser her i forståelse med naboen. 
Jeg skulle gjerne vært flinkere med latinske plantenavn og familiforhold, men jeg syns ofte det kan være litt vanskelig. Værmessig har det regnet her et par dager, men nå er det sol utenfor kontorvinduet, håper været holder seg utover dagen. Ha en fortsatt fin uke.

søndag 17. september 2017

Flerårige grønnsaker

Får mer og mer sansen for flerårige grønnsaker, tenk plante luftløk og pepperrot og så kommer de igjen år etter år helt av seg selv. Kan det bli enklere?

En plante, eller en liten løk, blir fort en stor tue med luftløk, løk både under jorda og oppe i luften og i tillegg spiselige stengler som en gigantisk gressløk. 

På tjukke, stive stilker kommer det mange små løk. De kan plantes og du får flere løk, eller de kan spises, vi har pleid å grille f eks sammen med kjøtt, men jeg har også hørt at de kan brukes som sølvløk. 

Jeg har en hel skål stående, venter bare på inspirasjon til å begynne å skrelle og så skal de legges i en lake, det er i hvert fall det jeg ser for meg. 

Hvis de små løkene plantes, disse ble plantet i fjor høst, så blir de i løpet av året til en stor, som kan høstes og brukes som en vanlig gul løk. Men de kan også bli stående og vokse seg til en stor tue. 

Her i sone to går det an å høste de myke skuddene nesten hele året, men jeg prøver å høste litt inn i mellom, kutter opp og legger dem i en plastpose som jeg har lett tilgjengelig i fryseren. 

Så er det pepperrot da, den har jeg bare hatt siden i fjor. Den får store flotte blader, som visstnok også kan brukes i salaten når de er unge, men det har jeg ikke prøvd ennå. 

Nå har jeg gravd opp røttene, men det ligger selvsagt fortsatt røtter i jorden, de er visstnok ikke så enkle å bli kvitt, og det høres jo egentlig ganske greit ut når det er noe som kan brukes. I første omgang har jeg bare tenkt å vaske disse og legge dem i fryseren, de skal raspes mens de er frosne. Forrige gang jeg skrev om pepperrot kom det litt forslag til hvordan den kan brukes, det er bare å gå inn og se. 

Det har vært en nydelig helg, og Hald har kommet litt videre på drivhusbyggingen. Jeg har selvsagt stått ved siden av og gitt råd :) og jobbet i hagen. Ha en fin ny uke. 

onsdag 13. september 2017

Drivhus i fremdrift

Det går sakte, men sikkert framover med drivhuset. Vinkler blir vurdert, vinduer testet på plass, høyden er nå bestemt. Det som er usikkert er selve taket. Jeg vil bruke listene og vinduene fra det gamle skrotede drivhuset, men går det an? Eller er det bedre å legge vinduene i trerammer og kitte, men hva da med tverrlistene, hvor lenge vil de holde med alt regnet vi har her. Det er heftige konstruksjonsdiskusjoner i heimen for tiden. Erfaring og råd mottas med takk.

En presenning har vært nødvendig for i det hele tatt å få noen fremdrift inn i mellom regnbygene. 

Den øverste tverrstokken er høyden på døren, som er 2,10, Men døren er ikke så bred som det ser ut her (dessverre) og stolpene indikerer ikke den endelige høyden. 

Mot nord vil det bli en trevegg med ett stort vindu som skal inn i rammen midt i. Grunnen for at det blir trevegg mot nord er i all hovedsak for at drivhuset ikke skal være så utsatt for vinden. 

Det skal bli deilig å få ryddet opp på denne siden når alt er ferdig. Epletreet er forresten et Prins, og av tre trær er det  bare det som har noen epler i år. 

Tok ikke så veldig lang tid før trillebåren ble full av vann, men nå ser det ut som det skal bli litt bedre vær framover, og det gleder vi oss til. All ledig fritid kommer til å bli brukt på drivhuset. Ha en fortsatt fin uke. 

søndag 10. september 2017

Planter på salg og klokkeranke

For noen dager siden åpnet den første klokkerankeblomsten seg, omtrent samtidig som den første juleroseblomsten. Og fredag kom jeg meg endelig ut for å handle litt til hagen på salg. 70% er jo ikke å kimse av når ønskelisten er lang.

Det er mange knopper på klokkerankene i år, men først nå har den første blomsten åpnet seg. Først stod den litt og strevde.

LItt etter litt åpnet den seg mer og mer, og til slutt var den helt åpen. Alt på samme dag. 

Alt neste dag var den blå. Nå gleder jeg meg til resten av blomstene kommer. Denne første blomsten står i solen, i den grad det er noe særlig sol, men det er mest knopper i skyggen. Bladene tilhører en villvin. 

70% rabatt på stauder og klatreplanter på et lokalt hagesenter og jeg kom meg endelig avgårde. Ikke det at jeg trenger så mye, men listen er nå uansett lang. Jeg har jo så smått tenkt å gå over til en kjøkkenhage bare med flerårige urter og grønnsaker. Og når jeg fant 5 for 100 ble det 3 asparges og 2 artisjokk. Begge deler har jeg hatt før og nå har jeg lært at artisjokken må ha god drenering også. I tillegg ble det 4 røsslyng for 100, flerårig lyng er det beste. Og så kommer en relativt lang liste. Melkeurt, 2 hostaer, en fortunei whirlwind og en  Lakeside Lollipop som har hvite blomster. Trebladgillenia er helt ny for meg, det er stråleiris også, black form heter den. Så ble det fire storkenebb hvorav to lave studentstorkenebb, festlig navn, en St. Ola og en Cambridge. En Rose clair, og en karmina. I tillegg ble det tre klematis. Miss Bateman, Montana grandiflora og Hagley Hybrid. Og så helt til slutt en trepeon som jeg har hatt lyst på lenge, Bartzella heter den og er gul. Nesten alt har kommet i jorden inn i mellom alle regnbygene i går og i dag, og kanskje får jeg en liten økt til i dag også. 

Og så en liten hilsen fra den første julerosen i blomst, blek, men fattet. Pink Frost heter den. Den har kanskje tatt litt feil av årstiden, men pytt, pytt. Ha en fortsatt fin søndag!

torsdag 7. september 2017

Storkenebb psilostemon

Jeg plantet to nye storkenebb i fjor. Den ene er merket bare med geranium psilostemon, den andre har navnet Dragon heart i tillegg. De har forskjellig høyde og forskjellig blomstringstid, men ellers ser de helt like ut for meg.

Geranium psilostemon Dragon Heart. Denne blomstrer fra juni til september, men her har den nettopp startet blomstringen. Den skal bli 40 cm høy. 

Denne er bare merket Geranium Psilostemon. Den blomstrer i juni - juli, og det stemte vel sånn noen lunde. Den skal bli 100 cm høy, men nådde ikke helt dit i år. 

Det er så artig med disse ildsvevene som har blomstret i hele sommer. Ikke den samme, men når en er avblomstret kommer en ny, nå er det den tredje som er i gang. 

I går kveld fikk vi besøk av et lite pinnsvin. Hvordan det har kommet inn i hagen aner jeg ikke, for vi har trapper og murer over alt, men her er det altså. Nok snegler å spise skulle det i hvert fall være.
Ha en fortsatt fin kveld!

tirsdag 5. september 2017

Bare blåbær

Nå har blåbærene i hagen begynt å modnes. Det er så koselig å gå ut om morgenen og hente inn noen mens havregrøten koker opp.

Jeg har tre blåbærbusker. Under vokser røsslyngen. Den har ikke begynt å blomstre ennå, men når den først begynner blomstrer den gjerne gjennom hele vinteren. 

Jeg har ikke navn på buskene. Kjøpte en pakke med tre forskjellige sorter for mange år siden. Når en planter hageblåbær må det være forskjellige sorter. For et par år siden døde en og den ble erstattet. 

Det er ikke alltid det er like mye bær som i år. Blåbær modnes til litt forskjellig tid, og om det til en hver tid er flere enn de jeg klarer å spise til havregrøten så har jeg en boks i fryseren som jeg legger dem i. Er perfekt til kaker gjennom vinteren. 

Den eneste lyngen som blomstrer her for tiden er klokkelyngen, den vokser i utkanten av røsslyngen. Ute i naturen har jo røsslyngen startet blomstringen, og jeg har en hvit nede ved parkeringsplassen som er i ferd med å komme i blomst. Hagelyngen heter kanskje ikke røsslyng, men jeg kaller den nå det. Den jeg kjøper er ofte uten navn, men den må være en staudevariant som kommer igjen. Først står den i krukker, så plantes den ut i bed. Ja, så da er det kanskje en høstlyng når jeg tenker meg om, selv om den blomstrer helt til våren.. 
Dette ble nesten bare om blåbær, men altså også litt om lyng og mine manglende kunnskaper om disse plantene. Både lyng og blåbær liker sur jord, så de passer i hvert fall godt sammen. Ha en fortsatt fin uke.