lørdag 30. juli 2016

Pynt i hagen

Jeg er ikke akkurat tilhenger av hagegnomer, og hva som får pynte opp i hagen foruten levende planter er ganske strengt. Men det hender jo at jeg finner festlige ting på loppemarkeder, ting som kanskje ikke er ment å være ute, men som kan få resten av livet under åpen himmel uten at jeg trenger å være redd for at det skal bli ødelagt.

Dette store skjellet ble kjøpt på et loppemarked da naboskolen her skulle bygge om, og solgte alt de hadde samlet på opp gjennom årene. Bak vokser en helt vanlig gul daglilje.

Denne engelen, som kommer fra en butikk som hadde opphørssalg,, står i vinduskarmen i leveggen innrammet av villvin.

Her om dagen lurte Hald på om dette var han, han har nok hatt for mange arbeidsoppgaver hittil i sommer. Fugleburet fikk jeg av datteren min en gang, og mannen kommer fra et loppemarkedet. Ser ikke ut som han er så veldig begeistret for utelivet, men sånn er det. 

Han er kommer også fra et loppis, og ser ut som han har det mye verre enn han i bur. Ser ut som han har tatt på seg alle verdens sorger, men jeg liker han.

Denne er det kanskje en mann med for mye fritid som har laget, jeg vet ikke. Den kommer i hvert fall fra et loppemarked, og en kan vel trygt si at den som har laget denne liker gammelt skrot enda bedre enn meg. Knipetang og en sånn sykkellås som en hadde den gang faren for å få sykkelen stjålet ikke var like stor som i dag er i hvert fall gjenkjennelig

Denne damen kommer også fra et loppis, og jeg vet ikke hvorfor, men på en eller annen måte får hun meg til å tenke på mormoren min, som var enda mer hagegal enn meg. Hun hadde blant annet en diger potetåker på landet og dyrket squash som var digre som de største gresskar i byen. 

Nok et loppefunn. Denne nakne mannen har gjemt seg i den gule lerkesporen. 

Dette er en rot som ble funnet i strandkanten på Karmøy. Den hadde vært enda flottere om jeg hadde orket å legge meg ned å fotografere, men det orket jeg ikke.

Enda en flott byste fra loppis. Hun står på peishyllen i utestuen sammen med denne hvite pelargoniaen. Siden pelargonia er halvsukkulente kan de holde ut ganske lenge under tak uten vanning. Tenk, i morgen er det august.

mandag 25. juli 2016

Sitteplasser

Jeg syns det er viktig å ha mange hyggelige sitteplasser i hagen. Både i sol og skygge. Hvilke sitteplasser som er hvor forandrer seg litt fra år til år, og kanskje i løpet av året også. Noen står ute hele året, andre blir stuet bort når vinteren kommer. Her er noen av dem.

Den aller viktigste sitteplassen er kanskje den i utestuen. Den brukes nesten hele året. Jeg elsker å sitte her på varme sommerdager når det regner. I den åpne vinduskarmen står to krukker med pelargonia, og i vinduskarmen bak benken står som regel små krukker med sukkulenter som takløk. 

Når det er lengre perioder med fint vær er det kjekt å ha et fast spisested på plenen. Ingenting sier sommer så mye som et spisebord på plenen. Buskene bak er en rød og rosa klokkebusk (weigela).

Det er ikke det at jeg sitter så mye på balkongen, men det er kjekt å ha en sitteplass her ved siden av dufterten. I år dyrker jeg plukksalat på balkongen, og det har vært veldig vellykket. Ikke en eneste snegle har funnet frem.

I skyggen under plommetrærne er det kjekt å ha en sitteplass for varme sommerdager. Dette bildet er tatt for noen år siden, og de skrekkelige og invaderende lupinene i bakgrunnen forsvant helt av seg selv.

Da vi hadde kanin stod kaninburet her, så denne plassen heter Tasseplassen. Her har vi lagt steinheller. I bakgrunnen vokser kjempetujahekken, som nå trenger litt klipping, den store busken fant vi ut, ved hjelp av andre bloggere, at kanskje kunne være en gammel deutzia, den stod her da vi overtok hagen. Foran busken vokser en myrteleddved, som er en flott vintergrønnbusk. I trebutten vokser en tagetes. Bedet foran er relativt nytt. Revebjellene er jo lett gjenkjennelige, men ellers tror jeg at jeg skal fortelle mer om det siden. 

På den andre siden av Tasseplassen er en pergola og en flaggstang. Rundt flaggstangen og i pergolaen vokser denne gammeldagse rosen og vivendel. Og på sørsiden liker jeg å ha en liten sitteplass ved bambusen. 

Mange av mine hagemøbler kommer fra loppemarkeder. Disse to stolene ble kjøpt for en femtilapp til sammen, hvis det var så mye. Har hatt mye glede av dem, og lar dem stå ute hele året. Peonen i forgrunnen er i anledning et voldsomt regnvær støttet opp av en stol. Peonen heter Nellie Shaylor og kommer fra Pionmannen. 

Ved pallekarmene må jeg jo ha en sitteplass. Pleide å ha dekkstoler her, men de var plutselig hinsides reperasjonsmuligheter og må kastes. De har gjort jobben i over tjue år, og det har disse stolene også. Her nede er det ofte lunt og fint, og koselig å sitte.

Dette er sitteplassen øverst i hagen. Her står det også dekkstoler, og de viser seg å være av en langt dårligere kvalitet enn de gamle, så hvor lenge de holder vet jeg ikke. Det er jo nesten umulig å få kjøpt skikkelige tremøbler til hagen nå for tiden. Kanskje Hald må i gang å snekre. Her er det ettermiddagskaffe så sant det er vær til det. Den gule planten til venstre er en ballblom alabaster, en av de vakreste staudene jeg vet om. 
Dette var noen av sitteplassene, og jeg har stadig lyst på flere. Hagen er ikke så stor, men det går fint an å ha mange sitteplasser for det. Ha en fortsatt fin uke.

fredag 22. juli 2016

Murkant

Jeg har i mange år savnet en murkant øverst i dette bedet som skråner nedover på samme måte som det forrige bedet mot nord som jeg fortalte om. Dette bedet ligger enda lenger mot nord, men det har allikevel mye mer sol og bedre forhold generelt. Nå har jeg fått murkanten og en ekstra bonus blir at bedet faktisk er blitt større på solsiden.

Nå slipper jeg at plenen vokser ned i bedet, og det blir enklere å luke. Bedre plass har jeg også fått. Tror jeg skal plante et par roser her, har en lang ønskeliste. 
Bedet sett fra andre siden mot gangveien og huset. Den store grønne busken til høyre er en Laurbærhegg (prunus laurocerasus) Etna. Det er en fin vintergrønn busk som tåler skygge og er herdig til sone 3. Det sies at den ikke tåler vind, men jeg har tre i dette bedet og alle har foreløpig klart seg bra her midt i både vest- og nordavind. Bak støttepinnen vokser også en syrin og ved lykten en virginialeddblomst som er en staude som blomstrer senere på sommeren.

Hald beundrer muren. Det er bare lagt forskaling på den ene siden og for å få forskalingen buet er det brukt en tynn plate. I forgrunnen blomstrer en klokkebusk

Vi hadde noen steinhellebiter til overs fra andre prosjekt, og disse har jeg lagt ned i den våte støypen. De blå keramikkbitene fant jeg samme dag på en parkeringsplass. Blir flott å kjøre plenklipperen på denne kanten.
Er allerede begynt å fylle bedet opp, for samtidig med innkjøpet av barlindhekken i forrige innlegg klarte jeg å la meg friste til et par stauder også. Dette er en veronica longifolia charming pink, den skal ha full sol og blomstrer fra juli til september. Høyden skal bli 70 cm. Bak vokser den nevnte laurbærheggen.



Dette er en vingefrøstjerne (thalictrum ankum), den skal bli hele 180 cm høy og blomstrer i juni - juli. Vil ha sol til halvskygge. Busken bak er laurbærheggen nevnt over. 

Her er vingefrøstjernen og riddersporen nevnt i innlegget om blå blomster. I bakgrunnen vokser en einer som ble plantet i fjor. 
Gleder meg til jeg får tid til å gå på roseshopping for å fylle plassen som er igjen. Ha en fortsatt fin sommerhelg.

mandag 18. juli 2016

Skattkammer i gjengrodde bed

Bedet mot nord er skikkelig gjengrodd i år, og med innkjøpt ny barlindhekk må det ryddes og lukes før den kan plantes. Mange spennende ting dukket opp fra glemselen. To planter som jeg ikke har en anelse om hva er, men som nå er flyttet til nytt og bedre bosted sånn at de får vokst og forhåpentligvis blomstret. En humleblomst (geum), en spir og en blomstrende storkenebb (geranium) som jeg ikke kan huske å ha plantet, men begge disse må ha kommet med meg hjem fra planteloppemarkedet, kanskje i fjor.

Kjekt å plutselig finne en ny blomstrende storkenebb i bedet. Den er så pass høy at den kan få stå og breie seg. 

Her står den nyinnkjøpte barlinden (taxus) og venter på å bli plantet, det er en hillii. Denne barlinden kan bli 2-2,5 meter høy, men jeg har tenkt å holde den ganske lav. Barlind er jo som kjent enkel å klippe og skyter også fra bar ved. 

Dette er bedet mot nord (selv om det faktisk er et bed enda lenger mot nord). Det er ganske kompakt og steinete jord her, mye skygge fra huset og ikke særlig gode forhold for planter å etablere seg. Mye spaniablåstjerne og pinseliljer gjør at det er vanskelig å komme til for å rydde opp. I tillegg er det et problem at grusgangen skråner ned i bedet og det blir mye ugress her. Planen var egentlig å lage en murkant for å holde alt på plass først, men det er mulig at jeg er for utålmodig til å vente til det blir tid til å få laget den, og bare planter barlinden. Men først må det ryddes litt og lukes. 

Her kikker en rød liten type av spir frem etter at ryddingen har startet. Bak er det vel en potentilla som vokser, den får søte rosa blomster litt senere på sommeren. 

På andre siden av gangveien opp til huset står også en barlindhekk. Den er klar for klipping nå. Dette er ikke akkurat et bed, men det vokser nå litt av hvert her. 

Blant annet fant jeg denne campanulaen gjemt bak stauden på neste bilde. Den er nettopp flyttet og ser derfor litt dånt ut, men regner med at den vil komme seg. 

Denne vokser plutselig ved den eksisterende barlindhekken og skjulte den blå campanulaen. Jeg kan ikke huske å ha plantet denne, men lurer på om det kan være noe jeg har fått av broderen for mange år siden og som først nå har blitt voksen. Det ser jo ut som en campanula dette også, googlet litt, er det en punctata? Fin er den i hvert fall. 
Det er deilig med sommer, blir spennende å se om jeg finner noen flere gjenglemte planter i bedet. Ha en ny fin uke.

fredag 15. juli 2016

Blå blomster

I fru Halds hage er alle farger lov, men av en eller annen mystisk grunn blir det mye rosa og lilla nyanser, men blått viste det seg også å være en del av når jeg tok meg en runde rundt. Klematis president, honningknoppurt, campanula, ridderspore, isop, iris, storkenebb, kattemynte, agapantus, lobelia, forglemmegei, veronica, scabiosa, akeleie, potetblomst, lavendel som vel går mer over i blålilla, og mange flere.

Denne riddersporen (delphinium) har jeg fått frø av min mor, så jeg vet ikke hva den heter. Riddersporer er herdig til sone 7, og kan være utsatt for snegler, så når jeg tar frø lar jeg den stå i en potte det første året. I vår ble denne plantet ut i bedet, og den har klart seg fint.

Scabiosa er en hyggelig staude, denne er ganske lav og heter ritz blue. Den blir ikke plaget av snegler og er herdig til sone 4. 

Nærbilde av ritz blue. Scabiosa finnes i forskjellige sorter, og denne er i hvertfall veldig enkel å formere ved frø.

Kattemynten (nepeta faassenii) blir ofte anbefalt brukt istedet for lavendel siden den er mer herdig (til sone 6). Den blomstrer lenge og er en skikkelig humlemagnet. Denne heter Walkers Low og er til tross for navnet ganske høy. Sommerfuglen som besøkte den kan jeg ikke huske å ha sett i hagen før. 

Denne isopen (hyssopus officinalis) er frøsådd og bor foreløpig i en krukke på nordsiden av huset der den får sol frem til lunsjtider og så igjen på kvelden. Den skal egentlig ha full sol, men jeg satser på at den klarer seg siden den er herdig til sone 8. Den har akkurat begynt å blomstre nå, og er også en plante som blir anbefalt som et alternativ til lavendel. Kan brukes om en lav hekk.  

Agapanthusen Afrikas blå lilje er akkurat i ferd med å begynne å blomstre nå. Den har ikke så mange blomster så kanskje jeg var litt gnien med gjødsel i fjor høst. Det sies at Agapanthus bare skal ha gjødsel etter blomstring, men noen anbefaler også å gjødsle hver tredje uke gjennom hele sesongen. Jeg har mine i krukker og tar dem inn om vinteren, men i fjor satt jeg en ut i bedet. Den har overlevd, men foreløpig er det bare noen få blader så det spørs om det blir noe blomstring på den. 

Agurkurten (euphya) er en ettårig urt som er litt av en luring, den sår seg over alt. Ikke sett den i urtebedet, men heller der du ikke får til noe annet. 

Denne veronicaen fikk jeg av en nabo for mange år siden, lurer på om det kanskje kan være en kosakkveronica (?), den er nettopp flyttet hit og er høyere enn den ser ut til her den har funnet et lite smutthull mellom steinene foran i bedet. 

Campanula karpatklokke (carpatica), småklokke (cochleariifolia) eller krypklokke (portenschlagiana) er populære planter som ofte blir solgt innendørs i hagesentrene og som av den grunn kanskje oppfattes som en sommerblomst, men det er en ganske hardfør staude (fra 5 - 8), som også kan bo i små krukker gjennom vinteren. Akkurat hva dette er husker jeg ikke, vant den på et hagelagsmøte en gang husker jeg, har dem over alt i hagen.  

Potetblomst (solanum rantonnetii) kjøpes jo gjerne oppstammet og full av blå blomster. Den er ikke vinterherdig, men er enkel å overvintre i kjelleren. Etter hvert blir den som en liten busk, den får færre blomster, men jeg liker den allikevel og syns den er verdt å dra inn og ut. Den rosa bak er en pelargonia.
Dette var i hvert fall litt av de blå blomstene som bor i hagen nå om dagen. Jeg savner klokkeranken som jeg hadde i fjor og som jeg ikke klarte å overvintre inne, den skal definitivt tilbake neste år. Ha en flott helg.

tirsdag 12. juli 2016

Skråning mot nord

Skråningen mot nord er kanskje ikke det stedet som får mest oppmerksomhet i fru Halds hage, den er vanskelig å stå og jobbe i, det er ofte kaldt her, og den har de siste årene stort sett vært dekket av et prydgress (waldmarbel (luzula sylvatica) - ikke kjøp) som sprer seg over alt og som jeg nå har begynt jobben med å fjerne fra hele hagen. Planene om litt justeringer er der, og så får vi se om de kanskje blir realisert etter hvert, Hald må også involveres og jeg tror ikke jeg får ham med på mer sprell i år.

Skråningen ligger mellom drivhuset og gårdsplassen. Sentralt på dette bildet er en sølvpil som har en tendens til å legge seg over den stakkars rododendronen under. Til høyre står en stor rododendron. I skråningen vokser, og skal vokse, bregner. Jeg syns de er kjempefine og da får jeg heller akseptere at de tar seg litt til rette. Det vokser også litt vintergrønne nålevekster her som blant annet et flott fuglerede. 
Fugleredet viser best igjen om vinteren. Her sees også en vissen kjempealant. Nedenfor drivhuset som kan skimtes helt øverst i bildet vokser også reinfann og gule dagliljer. Og Stormarikåpe. 

Jeg er vokst opp med vendelrot i store mengder og har hentet litt av denne planten inn i hagen. Akkurat i denne skråningen kan den få spre seg så mye den bare vil. 

Vendelroten lukter kanskje ikke så godt inne i vasen, men det er en flott plante når den som her svever over alt det andre.
 
Jeg fortalte om rødkløveren som hadde fått med seg to kompiser på kjøpet fra Impecta. Nå er alle tre flyttet fra pallekarmene og til skråningen. Se de små rosa blomstene.  
Er det noen som vet hva det er? Bladene på de små plantene lignet litt på enkelte storkenebbsorter, men nå når de vokser til ligner de ikke like mye. 
Dette er kanskje balderbrå, fin er den i hvert fall og jeg håper den sår seg sånn at det blir enda flere til neste år.
I dag yrer det her, ser fint ut innenfra og temperaturen er ok, men ute er det vått. Bildene er tatt fra før regnet kom. Ha en fortsatt fin dag.

søndag 10. juli 2016

Grønnsakshagen

Grønnsakshagen min består stort sett av fire pallekarmer i tillegg til urtebedet og litt som er spredt litt rundt, som for eksempel jordbærhyllen som jeg har skrevet om før. I går smakte jeg på de første rødbetene og  også luftløken, begge deler veldig bra.

I år er foreløpig gresskarplanene veldig flotte, og jammen ser det ut som det kommer gresskar også. I fjor hadde jeg planter samme sted, men de ble spist av snegler i løpet av den første uken ute i det fri. Jorden i denne doble pallekarmen er veldig god, i begynnelsen brukte jeg den til kompostbinge. Kanskje jeg skal prøve å fritere blomstene i.

Bak pallekarmen vokser en sitronmelisse som i år er gigantisk. Jeg bruker for det meste de friske bladene til te, men de kan også tørkes. Til høyre står en helt vanlig gressløk. Hekken bak er en kjempetuja som står mot veien, faktisk nyklippet i går.

I denne pallekarmen vokser salatkålen Fizz, som jeg på grunn av mengder med irriterende kålmøll nå har klippet ned i håp om at det skal komme nye blader i løpet av sommeren. Her vokser også stemorsblomster, et par fennikel som har spirt dårlig i år, og i går plantet jeg ut en del rødbetblader som jeg bruker til salat og som hittil har stått litt for lenge i en for liten potte. I forgrunnen står en selvsådd gul lerkespore, den liker seg jo over alt og gir litt farge til området. Helt bakerst i bildet sees en bjørnebærbusk som kanskje står litt for skyggefullt til, men som i år i hvert fall har mange søte blomster.

Jeg har prøvd å dyrke rødbeter før, uten hell, men i år blir det faktisk noe også under jorden. I går prøvesmakte vi et par, hadde dem i salaten og de smakte helt fortreffelig. Rødbetblader kan også spises og de små brukes i salaten. I denne pallekarmen vokser også stauderuccola (sandsennep), jeg har hatt de samme plantene i mange år og de pleier å bli digre, men i år hadde de dødd ut, heldigvis har jeg frøsådde planter, men nå har jeg klippet dem ned for de har også blitt angrepet av kålmøllen.

I den nærmeste pallekarmen vokser det litt av hvert. I går høstet jeg mesteparten av hvitløken, det vokser et par fennikel her også, rødbetblader til salat, persille og mangold. Pluss denne luftløken. Jeg har brukt de nye stilkene/bladene hele våren, men i går prøvde vi også både en løk fra jorden og noen fra luften og begge deler smakte veldig godt, faktisk som sølvløk som de blir beskrevet som. Men et spørsmål, det er sikkert mange av dere som har mer erfaring med denne løken enn jeg, har bare hatt den siden i fjor, bør den høstes når den legger seg sånn ned? Løkene i jorden ligger nesten oppå??? Det er ok størrelse på de første løkene i luften, men de to neste lagene er veldig små. 
Jeg var jo på vei ut i hagen i denne varme sommerdagen, men nå pøsregner det ute, så kanskje jeg får tid til å sjekke ut andres blogger også, har ikke blitt så mye tid til det i sommer. Kan forresten fortelle at i Allers (av alle steder) er det denne kommende uken en 6 siders reportasje fra fru Halds hage, artig å se hvordan andre ser hagen, Irene Jacobsen som har skrevet den er en lokal hageinteressert frilansjournalist, og hun har gjort en kjempejobb. Ha en fortsatt fin søndag.