Flerårig eller ettårig i den spiselige hagen?

Jeg skulle gjerne ha samlet alt det spiselige i hagen på ett sted, men siden hagen er litt kronglete, med flere nivåforskjeller, og ikke er så stor så får jeg ikke det til. Jeg er jo mest fascinert av spiselige vekster som kommer igjen fra år til år, og har nok mest av det, men er alltid litt fristende å så ett-årige vekster også, selv om jeg, for å være helt ærlig, ikke alltid får dem til. 

Helt nederst i hagen har jeg et espaliert Aroma-tre. Det gir fine, store epler, og en ganske god avling syns jeg, med tanke på at treet ikke er så gammelt. Jeg har tenkt litt på om jeg i denne delen av hagen kanskje skal plante et par frukttrær til. Det er egentlig ikke plass, og noe må da fjernes, som f eks pallekarmene, men epler, og kanskje plommer, er jo noe av det vi spiser mest av fra hagen. Dessuten finnes det jo trær som ikke blir så store. I tillegg til Aroma har jeg et lite prinsetre. Jeg tror det har blitt knekt en to, tre ganger, men gir seg ikke. Eplene er ganske små, men jeg må kanskje bli flinkere til å fjerne kart. 

Av en eller annen grunn har jeg alltid grønnkål. Dette er jo en storvokst grønnsak som jeg egentlig ikke har plass til, men får aldri brukt opp frøene, så den er her år etter år. Denne står i pallekarmen, der det tidligere i år var jordbær. Den på bildet nedenfor i et bed som går parallelt med drivhuset, men som nok får litt for lite sol. Mye blir ødelagt av snegler og insekter, men noe er også spiselig, og det blir oftest brukt i supper eller gryteretter. 

I år hadde jeg mengder med rødkålfrø, men de ble mest til pryd og for små til å spise. De er jo fine å se på da, men jeg tror rett og slett at de får for lite gjødsel. 

Hvitløk trives godt her, det gjelder bare å huske når de skal høstes. I år ble de stående for lenge, og det resulterte i mange hvitløkbarn, disse er satt i isoporkassen på bildet nedenfor, det sies at det skal ta en to, tre år og få dem høsteklare, jeg har aldri prøvd. 

Nå håper jeg at jordskokken er flyttet for siste gang. Det ser i hvert fall ut som den trives her på drivhusplassen. Foreløpig har jeg bare høstet en gang det vi trengte den dagen, for de lagres best i bakken. Vi bruker dem mest i potetmos eller som ren jordskokkpuré. 

Luftløk fungerer også bra her, og kommer igjen og igjen. Jeg brukes mest de grønne spirene på bildet her, men noen ganger selve luftløkene, og hvis jeg skal rydde opp også hovedløken. 

Dette er kinesisk gressløk, den er litt flatere enn vanlig gressløk, og har en hint av hvitløksmak. 

For noen år siden tok jeg frø av en butikk-kjøpt tomat som heter Adora. Tomatene er nok en type bifftomat, og den blir skikkelig stor. Utfordringen er å ta den når den er moden, men før den råtner, noe det virker som den har lett for. Vi har faktisk hatt denne tomatsorten helt til nå, den siste høstingen modnet i vinduet. 

En ny erfaring er kvedeepler, etter at datteren min kjøpte hus og hage med mange etablerte busker. Vi, dvs Hald, lager kvedegele, og den blir veldig god. Jeg har tatt frø, og i en liten potte utenfor vokser tre planter, som kanskje kan plantes ut til våren. 

Kanskje jeg skal bruke julen til å gå gjennom alle frøposer og lage en plan. Jeg pleier aldri å bruke hele posen om gangen, så jeg kan så ganske mye uten å kjøpe nye frø. Av ett-åringer blir det kanskje litt salat, litt paprika, tomater og agurk i drivhuset, kanskje jeg skal prøve å la være å så grønnkål og rødkål, vi får se.  

Nå har vi igjen grønne marker her i Haugesund etter en to, tre uker med snø og kaldt. I dag er det meldt sol og fint, så det blir kanskje en runde rundt for å se hvordan det står til. 
Ha en fortsatt fin førjulsuke.

Matauk senhøstes

 Tenk at vi er inne i den siste høstmåneden, det høstes fortsatt litt mat, og det er stadig flere frø som får komme inn og kanskje bli til nye planter neste år. 

Grønnkål blir høstet kontinuerlig, de fleste står oppe ved drivhuset, dette er det eneste som har overlevd sneglene i pallekarmene. 

Jeg har en bronsefennikelplante som jeg fikk i fjor, jeg er ikke så flink til å bruke den, men nå er det mye frø, kan de spises?

Alle tomatene er tatt inn, og bedet er ryddet i drivhuset. De fleste tomatene er spist, men noen ligger til ettermodning. 

Jeg har ikke kvedeepler, men det fant vi plutselig ut at datteren min hadde i sin nye hage, så nå har disse blitt kvedegele. På søndag hadde vi elgsteik med kvedegele, helst supert. Eplene kommer fra en ildkvede. 

I fjor hadde jeg tre rødkålplanter, den ene ble spist, og var veldig god, den andre var altfor liten, men den fikk stå og har stått sånn helt til nå, jeg syns jo den er vakker. 

Den tredje gikk i blomst, og har nå produsert utrolig mange frø, vet ikke om det går an å få noe ut av de, men jeg skal i hvert fall prøve. 

Apropos frø. Mens agurkplantene var veldig små satte jeg noen Vinterportulakk jeg hadde til overs sammen med dem. Fikk ikke høstet noen før agurkplantene tok over, men da jeg fjernet agurkplantene, etter at de hadde gjort sitt, hadde portulakken frøsådd seg, hvis det ikke blir frost klarer de kanskje å vokse litt framover sånn at det kan bli litt i salaten. Jeg syns portulakk er en veldig god salat, men det blir jo ikke så mye av den da, det blir mer som et dryss med ekstra smak. 

Begynner forresten å få litt julestemning, gikk gjennom gågaten i går, der er det lyslenker og pyntede butikker, det er jo litt tidlig syns jeg, men kanskje vi skal få opp lysene ute snart her også, desember kommer fort, og jeg tror at det fortsatt er røde bær på kristornen, må ut og sjekke, plutselig har fuglene spist dem.

Ha en fortsatt fin uke.