Mat i hagen

Jeg har jo kjøkkenhage over hele hagen, litt her og litt der, men noen stor produksjon blir det ikke. Pallekarmer og åker har jeg ikke. 

I år breddsådde jeg Pac Choy fordi jeg hadde så mange frø. Sådde ute i slutten av mars, sånn så den ut i begynnelsen av mai. Fin å ha i salaten når den er så liten. 

Dette søyleepletreet heter Redcats, utrolig mange blomster her i midten av mai, og nå litt epler, men ikke så mange i forhold til blomstene. 

Dette bildet er fra begynnelsen av juni, det var utrolig mye gressløkblomster i år, uten at jeg fikk tid til å gjøre noe med dem, men en omgang med høsting av selve gressløken ble det, den pleier jeg å klippe opp og fryse. 

I år var det ganske mange plommer, jeg vil si at jeg har Opal. Noe ble høstet, men en del ble mat for fugler og veps, og mye vind slengte noen i bakken, da blir de ikke så lekre lenger. Hald har laget plommegele, og det er mye bedre enn plommesyltetøy, syns vi. Dette bildet er fra 13. august, og vi har høstet helt til nå.

Jeg har aldri sett sånne mengder med amerikanske hageblåbær, og jeg har aldri spist så få. Fuglene forsyner seg før de er modne, nå har jeg hengt opp både nett og cd-plater, det hjelper litt, og jeg har nå høstet et par håndfuller.  

Oreganoen har bestemt selv at den vil vokse i dette blomsterbedet, og det får den lov til, men jeg glemmer litt at jeg har den når den står her. I den andre enden av samme bed vokser en stor tue med Sitronmelisse, jeg glemmer litt den også. 

Her om dagen (24/8) høstet jeg mine første Valdreshvitløk, jeg fikk noen i fjor av en som driver kjøkkenhage ikke langt herfra. De har nok stått litt lenge, men ikke for lenge og flere av løkene var skikkelig store. Valdreshvitløk har jeg prøvd å få tak i lenge, fordi jeg vet at den kan dyrkes på høyfjellet der vi har hytte, men da må jeg høste den litt tidligere fordi det er for sent å plante der nå, tror jeg, det har allerede vært frostnetter. 

Siden jeg var så treg med å høste ble det bulbiller, jeg har ikke noen god erfaring med å så sånne "hvitløksfrø", men jeg skal prøve. 

Epletreet Prince bærer mye frukt i år. Dette bildet er fra 25. august. Jeg er ikke så veldig flink til å tynne i eplekart, men jeg har i hvert fall fjernet de aller minste. Burde nok ha fjernet flere, for princeeplene er ganske små i utgangspunktet. 

Fortsatt flott sommervær her, selv om det er meldt litt regn framover. 
Ha en fortsatt fin uke.

Urtehagen

Jeg har en liten urtehage, men egentlig vokser det urter rundt om i hele hagen. Urter må en ha, og de brukes flittig. De fleste overlever fra år til år, men noen, som for eksempel Rosmarin, har de siste årene gått ut hver vår. 

Jeg pleier alltid å ha Basilikum, men som oftest i drivhuset, de liker seg ikke ute her, selv om sommeren. Overraskelsen var derfor stor da jeg hadde glemt denne ute under plantebordet på terrassen, og den fortsatt levde da jeg skulle rydde inn i fjor høst. Kanskje jeg prøver igjen i år, har i hvert fall sådd en rød variant (purple ruffles heter den). 

Denne kinesiske gressløken overvintrer greit, og den blomstrer så fint hele sommeren. Det går fortsatt an å bruke bladene. 

Denne blå salvien ble rett og slett for stor for urtebedet, den er flyttet i en stor krukke og bor nå der, mens jeg har tatt en stikling som er plantet i urtebedet. Ser ut til at den trives godt i krukken. Jeg bruker den aller mest til te. (De røde blomstene er forresten Sporeblom/Baldrian, de har selv bestemt at de vil vokse rett utenfor urtebedet, et sted det er minimalt med jord. 

Av en eller annen grunn vokser det mye Oregano i dette bedet. De har også bestemt selv at de vil vokse her, og de er jo fine da. Jeg har også gresk oregano, som er hvit, den sprer seg mer enn godt er. Nå ble jeg litt usikker på hva det hvite her er, det kan være romersk kamille (men kan også være tusenfryd som jeg har mye av :D)

Her er et nyryddet urtebed fra et par uker senere i fjor (så da gadd jeg ikke ta et likt bilde nå, og i dag regner det). I tillegg til kinesisk gressløk (midt i bildet) er her vanlig gressløk. Timian tror jeg også jeg ser, og Rosmarin var ikke plantet ennå. Estragonen (fransk, ikke russisk) hadde nok ikke dukket opp så tidlig, men den var veldig fin i fjor og jeg fikk faktisk høstet litt. Jeg hadde også Blomkarse, og den tok jo helt over. Er ikke så flink til å bruke den i maten. En selvsådd ringblomst dukket også opp. Jeg hadde persille og også en kjempepersille som jeg kjøpte på planteloppemarkedet, men den likte seg ikke. Mynte har jeg i bed og krukker andre steder. 

I går fikk jeg faktisk ryddet litt mer i bedene, det var litt mye vind, men ellers fint, og jeg oppdaget at grønnskjermen som jeg har fått fra en blogger var begynt å blomstre. Jeg har jo en greie for grønne blomster, har lagt den ut på instagram, ellers kan jeg vise den her neste gang. 

Ha en fortsatt fin uke.

Flerårige spiselige vekster fra hagen

Jeg vil aller helst ha flerårige varianter av bær, frukt og grønnsaker i hagen, det er koselig med kortreist mat, så lenge det funker. 

En av mine favorittgrønnsaker er luftløk, de tjukke grønne bakerst, jeg høster, klipper dem opp og fryser. Det samme gjør jeg med gressløken foran. I og med at jeg skal flytte luftløken har jeg nå tatt opp alle, løkene som ligger nedi jorden har Hald forvellet og hatt på glass med en Balsamico-lake. Småløkene pleier jeg også å behandle på den måten, men akkurat i år må jeg bruke dem til setteløk til våren, eller når den nye plassen blir klar. 

I fjor kjøpte jeg en potte med fylt romersk kamille, den har virkelig vokst gjennom sommeren, veldig lovende, kan brukes som kamillete. De rosa som skimtes i bakgrunnen er Oregano, den har sådd seg her selv. Jeg har også gresk Oregano, som har hvite blomster og som sprer seg enda mer. 

Jeg har hatt amerikanske blåbær i mange år, men jeg har aldri kunne høste så mye som i år. 

De espalierte Aroma-eplene vokser nederst i hagen, har høstet en runde. Det er et problem at de blir spist av fuglene og også ramler ned før de er modne. Lurer på om jeg skal bruke nett eller fugleskremsel til neste år. Veldig gode er de i hvert fall, og kjempestore (de fleste er litt mindre enn de pleier i år). 

Har prøvd Rabarbra i alle år uten å få det til (jordbærvarianten tror jeg), helt til vi fikk en avlegger fra svigers, da ble det ordnings. Det blir som regel rabarbrapai, og alt som blir til overs kuttes og fryses. 

Hvitløk er kjekt å dyrke, i år må jeg kjøpe nye settehvitløk. 

Borterst vokser små hvitløkbarn som skal stå i en to, tre år før de høstes. Under vinduene (dette bildet er fra i vår) vokser rødkål, ikke noe å skryte av for å si det sånn. I år har grønnkålen vokst ganske fint, så det har ikke vært noe problem med kålmøll. 
I fjor mistet jeg ruccolasalaten som jeg har dyrket i mange, mange år. Har ikke funnet noen avleggere heller, så til neste år får jeg kjøpe frø, sandsennep heter den sorten jeg har hatt, håper jeg finner den igjen. Det er en staudevariant. Jordskokken har nå begynt å få blomsterknopper. I helgen flyttet jeg aspargesen, hadde ikke tenkt å gjøre det, men plutselig var det gjort. En plante for noen år siden var blitt til fem, er veldig spent på om de klarer flyttingen, foreløpig står de i potter. Har ikke vært så veldig stor avling, så kanskje er det bra å flytte, må bare finne ut hvor. 

Ha en fortsatt fin uke!

Kald vårblomstring og kompost

Litt sol, mye regn, ikke frost på dagtid i hvert fall, men mye vind og bitende kaldt, det blir fortsatt bare korte lufteturer ut i hagen i Fru Halds hage. Begynner å bli litt utålmodig etter å komme i gang.

Kanskje ikke akkurat blomstring, men den kinesiske gressløken er i full gang. Godt det kommer bra ting fra Kina også. 

Julerosene er i full gang på nordsiden, de mørkelilla kan så vidt skimtes i bakgrunnen. I år må jeg huske å flytte noen av spirene, glemte det helt ut i fjor. 

På sørsiden har denne julerosen sådd seg selv inn i mellom rosene. I bakgrunnen lilla krokus. 

Veldig hyggelig med tybastblomstring, en plante jeg har fått av nabo-Liv, som også er interessert i hage. Tybast (daphne mezereum) er giftig, men jeg skal ikke spise den. Herdig til sone 8, og blir ca meteren høy. 

Krukker med påskeliljen Tet a tete må jeg alltid ha, etter blomstring blir de plantet ut i hagen. Fuglekassen må vi også få på plass. 

Nå har de nye krokusene, som jeg plantet i høst, begynt å vise seg. Gleder meg til de springer ut, Cream Beauty heter de. 

I år må kompostbingen ryddes igjen. Siden jeg bare har en binge må jeg først ta alt utav, og så legge det som ikke har begynt å kompostere oppi igjen. Den komposterte jorden bruker jeg i krukker og i pallekarmene. Jeg bruker det ikke som påfyll i bedene direkte fra komposten for jeg mistenker at det er en del ugressfrø her. Det som er halvkompostert bruker jeg under tujahekken. Gruer meg litt, men bør kanskje få startet, kanskje like greit at det ikke er så varmt for det er en ganske tung jobb. 

I år har jeg ikke så mye kortreiste stemorsfrø fra egen hage, så jeg har vært og kjøpt noen planter.

Ha en fortsatt fin uke.

Spiselig høst

Endelig har jeg fått luket og ordnet i kjøkkenhagen/pallekarmene. For et griseri!

Kjøkkenhagen består av fire pallekarmer, i år har de vært helt overvokste, hovedsakelig på grunn av en utrolig villig Ruccula. Endelig fikk jeg tid til å rydde og luke.  

Jord klistrer seg både til spade og hansker på denne tiden av året. Molden er bløt som hundebæsj. 

Alt filtrer seg i hverandre, luftløk, hagesyre, bronsefennikel. Etter luking og rydding her fant jeg faktisk noen gulrøtter som var helt råtne, visste jo at jeg hadde sådd noen, men fant dem aldri igjen - før nå. 

Hagesyren, som jeg har hatt i noen år, sprer seg mye med frø om den får blomstre, og når alt er et virrvarr så er det ikke alltid lett å se blomstene. Nå blir det i hvert fall mange hagesyreplanter å dele på planteloppemarkedet i hagelaget til våren. Her står de klar. Jeg bruker forresten hagesyre mer som et krydder i salater. 

Utenfor en av pallekarmene vokser en tue med markjordbær, de gir bær hele sommeren, og er i gang igjen. 

Mye jobb, men deilig er det. 

I forgrunnen den kinesiske gressløken som jeg plantet i sommer. Den har hvitløksmak, tåler full sol, blir 30 cm høy og får hvite blomster. Så langt har den ikke kommet her, men kanskje til neste år. I bakgrunnen luftløk, som er perfekt for høsting nå på denne tiden.  

Forrige helg fikk jeg høstet rucculaen, som i år har vært helt fantastisk nesten uten et eneste "møllbitt". Jeg plukker av fine blad, skyller og legger i plastpose i kjøleskapet, der holder de ganske lenge. Nå blir det vel pesto av resten, tenker jeg. 

På denne tiden begynner bladene å bli gule, men jeg må si at det var veldig mye som kunne brukes i år. Denne rucculaen er en staudevariant som kalles sandsennep, og jeg har hatt den i mange år. 

Her er rødkålhodet, som jeg har vist bilde av tidligere der det stod i pallekarmen, kokken i huset påstår at bak gnafsingen var det fin kål som kan bli middagsgrønnsak en dag. Jeg plantet vel fire småplanter, men bare dette ene fikk en noenlunde størrelse på hodet. Dekorative er de uansett. Knollsellerien som jeg også plantet ble det ingenting av, den ble nok satt helt i skyggen av rucculaen. 

I urtebedet på terrassen har salvien vært fantastisk i år. I disse dager går jeg ut og henter blader til salviete hver morgen. Bak skimtes vintersar. 

I urtebedet har jeg også plantet denne nye, Stuehvitløk (tulbaghia violacea), den skal ha full sol, blir 45 cm høy og kan brukes som urt til f eks fisk, kalv, lam, salatdressing, kryddersmør eller som et grønt dryss står det på vaskeseddelen. 

Tidligere i høst kjøpte jeg en sitrontimian (thymus citriodorus Bertram Anderson), som jeg hadde glemt å plante. Timian liker seg jo best i grunn jord, så den ble plantet her mellom hellene etter at jeg dro opp en stor tue med gress. Den skal bare bli ti centimeter høy, men det er mulig jeg må finne en litt bedre egnet plass til våren. Det står at den ikke er spiselig på vaskelappen, er ikke det litt rart for en timian?

Til tross for at vi våknet til rim i går føler jeg at det fortsatt er litt hage igjen før vinteren, men kanskje ikke luking, til det er det for vått her i hvert fall. Ha en fortsatt fin uke. 

Fjellhagen

Hagen på fjellet er helt annerledes enn i byen, den styrer seg mer selv med blomstereng, einer og bjørk, jeg har en liten finger med i spillet, men har egentlig ingenting jeg skulle ha sagt.

Blåklokkene har alltid vært her, men i år syns jeg det er ekstra mange.

Hagen er stort sett vill, og det skal den være. Her på nesten 1000 meter over havet må den klare seg selv mesteparten av tiden. 

En annen blå blomst er Tyrihjelm, den er ikke like velkommen da den er veldig giftig. Planen er å fjerne den, spesielt her som den nærmer seg gressløken min. 

Det er mange bjørketrær på tomta. Planen i sommer har vært å fjerne alle småbjerk, men det gikk ikke helt etter planen, var altfor varmt å holde på med. 

Det er små og store hauger med stein rundt omkring fra da vi gravde ut tomten til tilbygget, jeg bruker dem i små og store prosjekter litt etter litt. 

Liten hyggelig sitteplass på nedsiden av sommerannekset.

Gressløk på hytta må man ha. De store bladene til Tyrihjelmen til venstre skal bort, mens prestekragene gjerne kan bli flere. 

Kanskje ikke så lett å se, men foran i bildet har jeg en overvintret Timian. Bakerst en gresk Oregano som er plantet i år, siden den er gresk regner jeg ikke med at den overlever i fjellsone 8 pluss, men det er lov å prøve. 

Tror jeg må ha strødd ut litt stemorsfrø i fjor. 

Og så var det Finlands vita ros da, den ble flyttet fra midlertidig plassering i fjor. Foreløpig er den veldig lav, men har mange blomster. Min største inngripen i naturen. 

Den er søt, Finlands vita ros, den er herdig til sone 8, så den skal kunne klare seg her oppe i fjellet. 

Min yngste datter Emma har med seg løfteutstyr opp, og får ekstra energi av å trene blant prestekrager og mye annet fint å se på. 

I fjor hadde jeg et bålprosjekt, en gravemaskin danderte de store steinene og jeg de små. Et hyggelig sted å sitte i lange sommernetter, som til tross for høyden har vært varme denne sommerferien, som nå dessverre nærmer seg slutten.
Ha en fortsatt fin helg.