Blå vårblomstrende stauder

 Det finnes så mange fine blå vårblomster, ikke bare løkblomster, men stauder også. 

Akeleier finnes jo i så mange fine farger, og de forandrer seg hele tiden. Jeg hadde noen høye med små, mørkeblå, nesten svarte blomster, og så hadde jeg plutselig denne. Det er lykken med stauder som sår seg selv over alt, da får en heller tåle å luke de bort når de blir for mange. Dette bildet er tatt i slutten av mai, siste vårmåned, men de kommer jo lenge før det.  

Jeg fikk en blå lungeurt av en hagevenninne (bildet over og under bilde tatt hhv 27.mars og 17. april). Nå krysser jeg fingrene for at den har overlevd etter at jeg tømte et bed i høst, da dennes bladverk var nesten borte ( i motsetning til den røde). 

Blå Forglemmegeisøster (bilde over og under, tatt i månedsskifte april/mai). 

Krypjonsokkoll (bilde tatt 23. mai) er en staude både til glede og besvar, til glede når den står sånn som her, som soldater i givakt, og senere om høsten når bladverket kan få nydelige farger. Men litt til besvar fordi de sprer seg godt, og også kan få litt meldugg etter blomstring, heldigvis kan planter en ikke vil ha lett røskes bort. 

Vårkjærminne er en av de første staudene om våren(sammen med rød lungeurt), den sprer seg fælt så en bør passe på å plante den som bunndekker til planter med godt over tjue centimeters høyde. Bildet tatt 22. april, men da har den stått i blomst en god stund allerede. 

Jeg liker så godt Steindodre, og skulle gjerne hatt en stor tue, men foreløpig har jeg ikke klart å gi den god nok drenering, den liker tydeligvis veldig dårlig fuktighet. Jeg måtte flytte den stakkarslige resten jeg hadde, men vet ikke om den har overlevd, antagelig ikke. Bildet er tatt 18. mai.  

Jeg liker veldig godt Forglemmegei også. Kjøper dem ofte som potteplanter om våren og planter dem ut etter hvert. De er vel kanskje teknisk sett ikke stauder, de kommer opp igjen som nye frøsådde planter, men jeg er sikker på at jeg i fjor hadde blomster to år etter hverandre på samme bladtue. Kanskje like greit å ikke tenke for mye på det. Det blir som det blir. 

Når jeg sier at Vårkjærminne og Lungeurt er de tidligste staudene ser jeg bort i fra Primula, her blomstrer Primula gjennom hele vinteren, men hovedblomstringen er om våren. Bildet er tatt i slutten av februar. 

Primula er også en staude jeg gjerne kjøper tidlig om våren, først har jeg den kanskje inne, men der står den jo ikke så veldig lenge, etter hvert planter jeg ut.

Stemorsblomster må jeg ha, ikke akkurat stauder, men de kan frøså seg og komme opp igjen, spesielt på godt drenerte steder som i singelen eller mellom helleganger. Før sådde jeg mye selv, men nå blir det mer til at jeg kjøper et brett eller to om våren. De er jo så rimelige i innkjøp. 

En annen som gir blåfarge om våren er klatreren Blåregn. Bildet er fra 2. mai. Den vokser under glasstaket i min åpne utestue, men den kunne like gjerne ha stått i friluft her. Det tar en stund før den begynner å blomstre, men i fjor tror jeg at den hadde ytterligere to blomstringer utover sommeren, etter vårblomstringen. 

Akkurat nå virker det som om våren er et stykke unna, ser at snøklokkene så vidt har begynt å komme, men det er kaldt, rim og fortsatt litt tele ute, snøen er borte. I dag har vi vindstille og sol fra blå vinterhimmel. 

Ha en fin ny uke. 

Blå vårløkblomstring

 Nå er det ikke lenge til de begynner, vårløkblomstene. Først blir det vel som vanlig snøklokker, men etter hvert kommer det mye blått. 

Alle sviblene jeg har i hagen er plantet ut etter endt julefeiring. De blir lagt i kjelleren sammen med overvintringsblomstrene etter avblomstring, og plantet ut når det er mulig. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Perleblomster er et must. Noen er plantet som løk, som disse som er av den lubne sorten. Disse kommer ganske sent og bildet er fra midten av april. Andre blir kjøpt blomstrende i potte og plantet ut etter avblomstring, enten de har ståtte ute eller inne. Det er vel tid for å kjøpe nå. 

Scilla var det mange av i hagen da vi overtok. I høst kjøpte jeg også litt flere. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Noen scillaer har plassert seg sammen med Vårkjærminne, en forglemmegeiaktig staude som kommer tidlig om våren. Dette bildet er fra begynnelsen av april. 

For noen år siden fikk jeg disse løkblomstene av en hagevenninne, de heter Camassia, hun kalte dem for Indianerliljer, men jeg ser at de har mange andre navn også. Blant annet Prærielilje og Bjørnelilje. De kommer mot slutten av våren her, bildet er fra 25. mai. 

I fjor dukket en "mistet" Dvergiris plutselig opp, bildet er tatt 24. februar. Håper den kommer i år også. I bakgrunnen hvite juleroser. 

Krokus må en jo ha. Her den blålilla varianten. Bildet er også fra 24. februar.

Når vi snakker om "mistede" planter, så dukket endelig Krokus Tricolor opp i plenen i fjor. Jeg måtte sette ned pinner så vi ikke skulle tråkke dem i stykker. Gjelder å passe på i år. Bildet er fra begynnelsen av mars. 

Disse snøstjernene er ikke så gamle i hagen. Bildet er fra 11. april. 

Og så er det Spaniaklokkene da. De var her da vi overtok og blir bare flere og flere. Jeg vet at ikke alle liker dem, og jeg har vel et sånt elsk/hat forhold til dem. Dette bildet er fra vårens aller siste dag, men da har de allerede holdt ut en god stund. Blomstene er nydelige fra de stramme knoppene til de velduftende, generøse blomsterklokkene. Det gjelder bare å fjerne bladverket før det blir sleipt og ekkelt og legger seg over alt annet. Dette er ikke en løkblomst det er nødvendig å spare på bladverket for at kraften skal gå tilbake til løkene, de klarer seg uansett. 

Ha en fortsatt fin uke!

Magnolia gjennom året

 Mitt beste tre i hagen er Magnolia (Merrill), enten det er vinter, vår, sommer eller høst. 

Hybridmagnolia Loebneri Merrill. Dette bildet er fra 29. april 2019, det hittil beste blomstringsåret dette treet har hatt. 

Merrill kan bli 8-10 meter høyt, det er herdig til H4 og liker en varm og lun vokseplass. Ikke mange lune vokseplasser for trær i denne hagen, men det klarer seg fint allikevel, selv om det noen år ikke har særlig med blomster på nordsiden som er mot venstre i bildet. Bildet er fra 22. april 2019. 

Dette bildet er fra i høst, 10.november 2020. Det får ikke akkurat høstfarger, men er et fint tre allikevel. Det sies at Magnolia ikke liker beskjæring, men jeg har stammet det opp over flere år. Treet ble plantet i 2004, så det er allerede 16 år. 

En solrik dag i begynnelsen av desember, pelsknoppene er på plass. 

Blir spennende å se hvordan blomstringen blir i 2021, i 2020 var den mer normal og ikke enorm som i 2019. 

Jeg beskjærer ofte treet på vinteren, men ikke når det er frost, da kan jeg ta inn greiner og drive fram. Det tar som regel to uker før blomstringen starter og stuen fylles av den nydelige duften. Dette bildet er fra 20. januar 2019. 

Nå har vi faktisk fått snø her, veldig koselig, håper den varer litt. Kanskje jeg skal prøve å finne plass til en litt lavere Magnolia i år, en mørkere rosa kanskje. 

Ha en fortsatt fin uke.  

Vinterlys i hagen

 Jeg skal ikke påstå at jeg merker at det allerede er blitt lysere, men det hjelper litt at vi faktisk har litt sol. 

Jeg måtte løpe ut i hagen og ta bilde da solen plutselig kikket fram sent på ettermiddagen. 

Hortensiaen i krukken på terrassen har lyst opp i hele vinter. Spørsmålet er om jeg skal ta inn blomstene, og la dem tørke, eller om de fortsatt skal få stå ute og forvitre litt etter litt. 

Krysantemummen som også står i krukke på terrassen har også blomstret lenge nå, fortsatt vakker, men litt pjusk av de siste frostnettene. 

Den første julerosen har begynt å blomstre, den lilla bak er Storkenebb Tiny Monster som har holdt det gående i ett. 

Årets julepynt på trappen. Epler fra Ildkvede, nå har også de blitt gele. 

Se på lyset i busken til venstre, jeg måtte stoppe opp og se på det fjorårets siste morgen, lurte på om noen hadde vært og satt lys i det, men det var bare morgensolen som ble fanget i kristornens blanke bladverk. I den vintergrønne busken til høyre er det lysnett. 

Ha en fortsatt fin helg, og et godt nytt år, det begynner å krible i fingrene.