Farger i hagen

Jeg beveger meg mellom sarte fargenyanser og knallfarger, det bare blir sånn. Her blir det litt knallfarger, trenger litt av det nå. 

Geum, er det Nelkenwurtz da, litt usikker, men veldig fin. Den er flyttet tre ganger, og tredje gang tror jeg gjelder. 

Fortsatt Geum sammen med litt sartere farger som prestekrager og en lys lilla jeg har mye av, litt irriterende, litt søt. Kanskje en slags Storkenebb?

Husker ikke hva denne heter, en oppstammet staude som jeg fikk i gave i fjor. 

Den gule tror jeg er Johannesurt, som bare plutselig var her. Den er jo fin, men etter hvert er den over alt. Den røde er Sporeblom/Baldrian. Den er fantastisk fin, anbefales til steder med skrinn jord, eller nesten uten jord. 

Samme planter, her er også skogsbregne, Pieris og bak muren Salvie. 

Tøffe, men allikevel sarte stemorsblomster sammen med den røde bunndekkerrosen, Tommelise. 

Lilla Prydallium. I år blir det enda flere sorter Allium, forhåpentligvis mer om det senere. 

En afrikansk lilje (Agapanthus) sammen med sommerblomsten Tagetes i både gul og rødbrun.

Og så selvsagt den knalloransje orientvalmuen, en staude som er umulig å bli kvitt, personlighet i hver blomst. 

Det putler og går ute, men mye regn, og nå er det meldt orkan i kastene også, må kanskje ta meg en tur og se om noe skal sikres. Føles ut som det er veldig lenge til solrike bilder og sterke farger. 
Ha en fortsatt fin uke.

Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

Storkenebb og litt til

Hvis jeg skulle velge bare en staude til hagen måtte det bli storkenebb. Rett og slett fordi den er så anvendelig, Spesielt liker jeg de som både er markdekkende og blomstrer hele sesongen, men de har ikke begynt å blomstre ennå.

Men aller først Gudeblom, ser ut som de er litt preget av varme og tørke i år, det er mange blomster, men lurer på om selve blomstene er litt mindre og stusseligere enn i fjor. Fine er de uansett, tror jeg etter hvert skal prøve å flytte dem til et sted der de viser bedre igjen. 

Kan ikke huske at jeg har hatt denne akeleien før, men kanskje jeg bare begynner å få dårlig hukommelse. Sådde en akeleiemix for to år siden, kanskje kommer denne derfra. 

Jeg syns det var mye akeleier i fjor, og i år er de enda flere, kanskje jeg må begynne å begrense dem litt. 

Foran her en rosestorkenebb, de står ikke så veldig lenge, men når denne er ferdig kommer høststorkenebben, og den blomstrer hele sesongen. I bøttene til høyre har jeg sådd gulrøtter. De hvite er syrin. 

I år har jeg plantet selvproduserte stemorsblomster sammen med cannaen, foreløpig har de fått stå i fred for sneglene. I bakgrunnen storkenebben Philippe Vapelle, som er nydelig, men som heller ikke blomstrer så veldig lenge. 

Enda en rosestorkenebb med mørkere blomsterfarge, tror jeg må ut og gi den litt vann i kveld. 

Akeleie og Storkenebb i forgrunnen, men det var det rosa spiret jeg skulle vise fram. Den heter Verbascum-phoeniceum, jeg har ikke noe norsk navn, men kanskje noen andre har det? Først plantet jeg den helt feil og den holdt på å omkomme, men så flyttet jeg den og se hvor fin den er. Minner jo litt om ridderspore, men det virker ikke som sneglene går på denne. 

Favorittazaleaen min, Geisha Purple, vokser litt fra år til år, hvis jeg ikke husker feil skal den bli ca meteren høy til slutt. 

Første orientvalmue sprunget ut i dag. De gir seg ikke, selv om jeg gikk hardt til verks i fjor for å fjerne dem fra bedet. Jeg vil jo gjerne ha dem, bare ikke i bed, for der tar de hele plassen. 

Den store valmuesøsteren blomstret ikke i fjor, det regnet antagelig for mye, men nå kommer den, og den har mange knopper. Gleder meg til å se resten.

Det blir ikke mye tid til å være på bloggen for tiden. Både er det ekstra travelt på jobb, og i tillegg går jo all fritid med til vanning. Av og til bruker jeg slangen, men klarer ikke helt å kontrollere strålen, så det aller beste er den minste vannkannen, i hvert fall der jeg har satt ut småplanter, og det tar jo evigheter. Ha en ny fin uke, vanning eller ikke vanning. 

Rom i hagen utsikten

Det tredje rommet i hagen er det rommet som har best utsikt til havet i vest, men det er også det kaldeste og mest vindfulle rommet, så vi sitter her ikke ofte. Det er et rom vi for det meste går gjennom.

Bilde tatt fra trappen med jernurnen i forgrunnen. Det beige gjerdet i vest (som ble feilmalt i fjor og som skal males hvitt igjen når jeg får tid) barlindhekken mot nord. Langs gjerdet ligger et bed som jeg brukte mye tid på å fikse i fjor, her vokser blant annet kubjellene som jeg har vist tidligere og pinseliljer. Etter hvert som mer begynner å blomstre her skal jeg vise det. Det blå som kan skimtes i bildet, bak urnen, er irisen. 

Runder vi hushjørnet ser vi mot havet i vest, mesteparten er bak trærne. På bildet her blomstrer de oransje orientvalmuene, som i år stort sett har ligget rett ut i alt regnet. 

Her står jeg i trappen opp til dette nivået. Det er dekket av heller med gress som egentlig skal bli veldig lavt mellom, men det vokser jo egentlig ganske godt. Huset ligger til høyre.

Her ligger skjellbedet mitt. Det er et bed med en murkant dekket av forskjellige skjell fra stranden. Irisen står i midten. Den burde sikkert vært delt, men er ikke helt sikker på om jeg kan få det til. Irisen er fin både når den blomstrer og når bladene står alene. Frøstandene får være der hele vinteren, og klippes først ned rett før blomstene begynner å vokse. 

Her står jeg der hvor drivhuset var, og skal komme igjen. Syrinen på hushjørnet, klatrehortensiaen som ikke klatrer så mye. En ny barlindhekk som går langs hele dette bedet som er det som får mest skygge i hagen. Treet til venstre vokser midt i bedet og er en svarthyll. 

Disse bildene er fra de siste par ukene. I dag regner det sånn at det er umulig å gå ut og fotografere. I går var vi i Haugesund hagelag forresten i en flott rosehage ikke så langt her fra. Veldig kjekt å se hvordan andre har det i hagene sine. Ha en fin helg!

Rom i hagen sol og utsikt

Sol og utsikt må vi ha, og opp en bratt, liten bakke fra kjøkkenhagen ligger det rommet i hagen med sol lengst utover kvelden og best utsikt. Men siden dette rommet ligger høyt og ser rett mot vest, mot Røvær, en sjarmerende Saltkråkanaktig øy en kort båtreiste fra Haugesund, så er det ganske kaldt og vindfullt, og det er ikke så mange dagene det går an å sitte her.

Den rosa klokkebusken vokser ved den øverste inngangen til rommet. Denne er en stikling som er tatt fra en av to klokkebusker som vokste her da vi overtok for 22 år siden, og etter hvert er den blitt ganske stor. Bak stolene vokser en villvin på gjerdet mot naboen. Villvin er fin med det at den tåler å skjæres helt ned hvis vi f eks skal male gjerdet. 

Buketter er koselig å ha i hagen, men nå er fuglestjernen (den hvite) på hell både i plenen og i vasene. 

Her ses rommet fra kjøkkenhagesiden. For et par år siden etablerte jeg det siste bedet her, et litt vilt bed med blant annet et hjertetre og en rogn i tillegg til rosespirea, som er den busken som kan skimtes mellom stolene. Hekken bak er barlind. 

Bak stolene, under villvinen, er det på denne tiden de gule valmuesøstrene og spaniablåstjernen som dominerer. Bildet er tatt for noen dager siden, da det i motsetning til i går var sol. Disse valmuesøstrene blir luket vekk som om de var ugress over alt, jeg tror hver frøkapsel har tusenvis av frø, så de er ikke kjekke å få i bedet, men noen steder, sånn som her, får de stå til de er avblomstret, da river jeg dem bort. 

Litt av bedet mot barlindhekken og trappen opp til huset. Nyplantet dvergfuru, orientvalmuer, spaniablåstjernene, en lilla syrin og den samme klokkebusken er det som viser på bildet. 

Noen blomster har personlighet, orientvalmuene er en av dem. 

 

Her er det store bedet som ligger mot vest, noen husker kanskje igjen den nye murkanten jeg fortalte om i fjor.. Her vokser en del vintergrønt, som myrteleddved, einer, rododendron og  laurbærhegg, men også en del stauder. De hvite som svever rundt her er selvsådde akeleier, og i krukken vokser den ene prydbønnen jeg har igjen fra i fjor.

Denne har blitt en liten favoritt der den svever rundt på høye stilker. Er det noen som vet hva det er?

Jeg har et par blå storkenebber som bare blomstrer nå om våren, denne er en av dem, men jeg finner ikke navnet akkurat nå. Men selv om de er flotte, så anbefaler jeg de sortene som blomstrer hele sommeren, helt fram til frosten kommer. Disse storkenebbene vokser på den andre siden av inngangen i forhold til klokkebusken jeg startet med.

Det var i hvert fall litt om dette rommet der vi gjerne tar et glass vin sent om kvelden på vindstille dager. Ha en fortsatt fin uke i hagen.

Hagebok for alle

Hvis du ikke allerede har lest hageboken min, Fru Halds hage, anbefales den selvsagt. En litt annerledes hagebok som passer for alle, enten du er ny hageeier, eller har metervis med hagebøker fra før. Boken handler om utviklingen av min egen hage gjennom tjue år, og om samarbeidet mellom meg og mannen min. Den er inndelt i sesonger og måneder og handler også om hagen om vinteren. Selv om hagen min ligger i sone 2, er de aller fleste plantene som omtales herdig i det meste av landet, og mange også i hele. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at jeg har valgt så mange planter i hagen med så høy herdighet, det er nok litt tilfeldig. Boken selges i alle bokhandlere, inkludert nettbokhandel, men det kan nok være at den noen steder må bestilles. Prisen er kr. 389,-. Den kan også lånes på mange bibliotek.

Fru Halds hage kom ut i april 2016. Forsidebildet er tatt fra hagen mot terrassen. Boken inneholder omtrent 120 bilder som er tatt over flere år, jeg har selv tatt alle, og de er gjengitt som de er tatt uten manipulering. Nedenfor kan du se noen av dem.

Disse orientvalmuene har jeg arvet fra min farmors hage, de er et syn når de står i blomst, og humlene elsker dem.

Dette er et utsnitt fra terrassen, der jeg har mange krukker. I fugleburet står en hvit hengelobelia, i terrakottakrukken en evighetsblomst som heter nikkesolveng (helipterum manglesii).

Boken handler mye om samarbeidet mellom Hald og meg, og det er i denne kroken øverst i hagen de fleste diskusjonene om hva som skal gjøres i hagen finner sted. 

Noen av disse bildene har jeg vist her før, for eksempel dette av regndråpene i dillblomsten. Boken handler om alt som er i hagen inkludert urter, grønnsaker og frukt.

Denne rosen, glamish castle, eksisterer ikke mer, jeg klarte å ta livet av den i sommer. Den var ganske lunefull, og blomstret lite, men av og til kom den med en strålende blomst sent på høsten. Dette bildet er av en bukett plukket 6.november for noen år siden.

Humleblomsten (geum coccineum) fortalte jeg nettopp at har hatt tre omganger med blomstring i år.

Høstbilde fra terrassen, tatt fra utestuen. 

Det er ikke mange snøfnuggene vi har hatt hittil i år, men da dette bildet ble tatt i fjor likte både jeg og forlaget det så godt at det kom med i boken på overtid. 

Til venstre for Hald på bildet lenger oppe står magnoliatreet. Det er en hybridmagnolia loebneri merrill. Nå i vinter må jeg stamme det litt mer opp for det skygger for mye for bedet bak. Må huske å gå ut og merke greinene som skal tas. Jeg tar dem litt etter litt fra begynnelsen av januar, driver blomstene fram inne. 

Det har vært mye vind og regn her denne vinteren, men det gjør at jeg gleder meg enda mer til det blir skikkelig vår og sommer. Jeg har noen hagebøker jeg har tenkt å få lest selv også, det kan aldri bli for mange hagebøker.