Jordskokk

Jordskokken er så flott på mange måter, både å se på med sine søte gule solsikkeaktige blomster på høye stilker, og å spise knollene som ligger under jorden. Det har vært en for kald sommer til at den har blomstret noe særlig her i år, men det har tydeligvis ikke påvirket produksjonen av knoller. For i dag da jeg spadde opp noen få stilker i denne flotte høstlige ettermiddagen, med blå himmel og helt vindstille, dukket det opp flere store, hvite.

Jordskokken (helianthus tuberosus) blir utrolig høy, i hvert fall tre meter, og trenger litt støtte for ikke å velte. Så vidt jeg vet er den i samme familie som solsikken. Hvordan det er med herdigheten ellers i landet vet jeg ikke, men her i sone to kan de knollene som ikke tas opp om høsten ligge i jorden gjennom hele vinteren og høstes til våren. Dette bildet er fra i fjor. 

De søte, gule blomstene er fine i bedet hvis en har plass til denne gigantiske planten, og blomsten er også fin i buketten. 

Og her er faktisk meg midt i innhøstingen av jordskokken. I dag ble det jordskokkpure som et tilbehør til middagen. Skrell og skjær jordskokken i biter, kok til den er mør, mos og ha i litt smør og fløte.

Det finnes forskjellige sorter jordskokk, men sånn ser min ut nå om høsten. Helt hvit. Smaken er ganske spesiell, men god i små mengder. De største bitene her er ganske store. De minste knollene kan gå tilbake i jorden og bli nye jordskokkplanter til neste år. 

Ha en fortsatt fin uke. Om det er noen som har spesiell erfaring med jordskokk, eller spennende retter å bruke den i, hører jeg gjerne om det.

Vinterforberedelser

Jeg stritter i mot og vil egentlig ikke innrømme at det snart er vinter, men i dag har jeg begynt å samle sammen det jeg har i krukker. Pelargonia, fuksia, potetblomst, og en del andre ting skal inn i kjelleren etter hvert. Antallet som skal inn øker for hvert år, hvor skal det egentlig ende?

Her under taket i utestuen har jeg samlet sammen flesteparten av pelargoniaene, litt fuksia og enda noen flere. Det er jo ikke mulig å sette dem ned i kjelleren ennå, mens de fortsatt står i full blomst, så foreløpig får de stå her og slappe av. Jeg har en stor potetblomst som også skal ned, en lykkekløver som får stå i et kjølig rom sammen med en blodbeger som jeg ikke tror rekker å få modne frø i år. Georginene får vel også komme inn snart, det samme skal himmelsblomman. Har også hørt at gazania kan overvintre, så det skal jeg prøve for første gang. Skal også prøve å overvintre noen klokkeranker, den ene som har fått blomster, blomstrer fortsatt, har ikke hjerte til å klippe den ned ennå. Glanstagetesen skal også få prøve kjelleren i år, det skal også en blå og en hvit ullsalvie.

Mange av fuksiaene står fortsatt på trappen. Her står også tagetesen tangerine gem som jeg tar frø av og sår hvert år. Vanlig flettepil i krukke og vanlig "vill" furu har jeg også i krukke her.  

Siden det var meldt så mye regn plukket jeg inn noen av solsikkene og satte i en vase. Da la jeg merke til denne lille krabaten som klamret seg fast. Vanskelig å vite om han hadde mest lyst til å bli inne eller ute, men jeg tror vi foretrakk ute, så sånn ble det. 

Ha en fortsatt fin helg. Her begynte det å regne i tillegg til vinden, så da ble hagearbeidet avsluttet for dagen, men i morgen er det nye muligheter og uti neste uke er det meldt fint vær. Kanskje det blir anledning å høste flere frø.

Pelargonia og frost og litt kornell

Det er så mye snakk om at pelargoniaene er så skjøre, men er de virkelig det? På hytta på fjellet i nesten tusen meters høyde har jeg den lakserøde platiniumen som jeg også har vist bilder av her før. For en uke siden da vi var innom stod den og blomstret i fire minus som om det var helt normalt. Da hadde det i hvert fall vært nattefrost der oppe en stund, og det gikk an å kjenne at telen var i ferd med å sette seg i bakken. Lurer på om jeg skal la en av dem jeg har her i byen stå ute og se hvor lenge den holder stand.

Platinium overlevde i hvert fall en natt med minus fire. 

Har gledet meg i hele høst over fargekombinasjonen med denne lakserosa pelargoniaen og sibirkornellen bak.

Dette bildet er ikke så mange dagene gammelt. Fargene går nesten i ett.

Jeg hadde egentlig tenkt meg ut for å ta flere kornellbilder, de er jo så utrolig fine i fargene, spesielt i solskinn. Men i dag regner og blåser det, og i løpet av noen få morgentimer var det ikke et eneste blad igjen på busken.

 Ha en fortsatt fin uke, håper det er finere vær andre steder enn her!

Fuksia

Fuksia blomstrer i full skygge, men kan også stå i sol. Tåler vind og regn. Er sneglesikker. Tåler litt frost, er enkel å ta stiklinger av. Enkel å overvintre. Hva mer kan en forlange?

Har lenge tenkt at jeg skulle vise noen bilder av fuksiaene mine. Tror dette må være noen av favorittene her i hagen. De blomstrer fra midtsommer og mange av dem helt til vinteren kommer, spesielt hvis jeg husker å plukke av visne blomster og frøstander. Og ikke bare det, de blomstrer like fint i total skygge. De tåler å stå kaldt og de tåler ganske godt vind også, og regn som det er mye av her. Og sneglene liker dem ikke. Fuksia tåler også litt frost så foreløpig haster det ikke med å ta dem inn. Jeg tar inn de som er ferdig med blomstringen først. De som fortsatt har fin blomstring når det blir for kaldt ute setter jeg i trappen mellom første og andre etasje, og der står de frem til jul. De er enkle å overvintre, jeg har dem som oftest i et uoppvarmet kjellerrom, men jeg har også overvintret dem i et kaldt drivhus stående i noen isoporkasser. Jeg har mine i krukker, så det er enkelt å ta dem inn, men jeg vet at mange også planter dem direkte i bedet. Det finnes fuksia som tåler vinteren opp til sone 3, tror jeg. Det er enkelt å ta stiklinger av fuksia, men har en satt stiklinger sent om høsten må de kanskje passes litt på utover vinteren.

Se hvor fine de ballettdansende blomstene er sammen med blomkarsen. Det er ikke mye sol i denne kroken.

Samme som over. Fuksia kan være litt sene til å skyte om våren, så ikke gi opp for tidlig.

Denne blå kjøpte jeg på postordre for noen år siden. Fargen veksler fra blå til blålilla. Lurer på om den kanskje heter Blue Sarah.

Selv om denne og den på bildet under ser litt forskjellige ute i fargen tror jeg det er den samme. Kjøpt på et hagelagsmøte en gang. Det kan være den som heter Gloria Johnson.

Dette tror jeg er en av de vanlige som blir solgt navnløse på hagesentrene om våren.

 

Dette er Tom Thumb, den kan overvintre ute til sone 2 - 3, men det anbefales dekke den første vinteren. Denne ble plantet i fjor og er fortsatt veldig liten, så bildet lyver litt, måtte legge kamera på bakken for å få tatt bildet.

Alle disse bildene er tatt for kanskje to - tre uker siden, men fortsatt har mange av fuksiaene god blomstring. Kan virkelig anbefale fuksia. Her regner det litt nå, men i går kveld var det fint og da var jeg ute og spadde helt til det ikke var mulig å se mer, og Hald lurte på om jeg ikke la merke til at det var blitt mørkt. Ha en fortsatt fin uke.

Høste ruccola

Ruccola er av de mest trofaste plantene i kjøkkenhagen. Sånn at det nesten blir litt for mye av det gode. Denne stauden, heter sandsennep (rucola) og kommer igjen år etter år, i tillegg til at den frøsår seg. Smaker godt og passer fint i blandede salater, på toppen av pizzaen og kan også brukes i pesto. Det gjelder bare å huske å bruke den, og å høste den inn før bladene blir stygge nå om høsten.

De søte, gule blomstene som svever over alt det grønne skal vel strengt tatt fjernes, men de er så fine at det blir litt vanskelig, selv om de godt kan bli med i blomsterbuketten. Jeg har ikke lagt merke til at salatbladene blir bitre på grunn av blomstene. 

 

Bladene ser ut som alle andre ruccolablader. De kan høstes og høstes og det kommer hele tiden nye. Ruccola trenger ikke å stå i solen for å bli fin. Det kan forekomme små snegler på ruccolaen, men ikke sånn at det er noe problem.

Jeg har vært og hentet et lass med greiner som jeg klipper ned helt nede ved bakken nå om høsten. Nå skal de beste bladene plukkes til salaten. 

Etter hvert når beholderen er full skyller jeg og fordeler i plastposer. Holder seg frisk ganske lenge i kjøleskapet. 

Dette er det som foreløpig er igjen etter at jeg ikke orket å rense mer denne dagen. Men jeg må vel til pers igjen, prøve å få laget noe pesto som kan gå i fryseren. 

Ha en fortsatt fin helg, håper det er litt hage igjen hos deg også.

Solsikker, jordbær og litt til

Endelig åpnet solsikkene mine seg. De er ikke av den kjempestore sorten, i utgangspunktet var de i brune nyanser, men frøplantene blir gule. Egentlig var det bare dem jeg skulle ut og fotografere, men så tok det ene det andre så her kommer litt flere bilder.

Solsikkene var ganske omsvermet i solskinnet.

Vet ikke om det blir noen frø til neste år når vi er så sent på høsten allerede.

Fortsatt er det små jordbær igjen, Disse er månedsjordbær og heter Rügen.

Bærene på kristornen er begynt å få farge. Masse bær i år. Fint å klippe av noen greiner og ta inn til jul. Kristorn vokser også vill her på vestlandet og er herdig til sone 3.

Måtte ned å sjekke ut kjempetujaen som så ut som den plutselig var begynt å bli brun, men så viste det seg å være kongler. 

Sibirkornellen har fått røde høstfarger. Den er veldig hyggelig å ha i hagen med de røde greinene gjennom vinteren, som det også går an å ta inn å drive. Hvite blomster. Og så de flotte høstfargene.

Fine rødfarger i hagen. Kornell er herdig til sone 7, litt avhengig av sort.

Lage sukker av stevia

Gøy å prøve å lage sukker av stevia, tenkte jeg, siden jeg nå har hatt et par planter stående på terrassen hele sommeren. Men det viste seg å ikke være så enkelt å finne ut hvordan dette skal gjøres. En ting er å ha et par blader i teen, men å lage et uttrekk var ikke bare å trekke bladene i vann sånn som jeg tenkte. Jeg fant tre nettsider der det står litt om stevia. rolv.no skriver jo mye om urter, stevia inkludert, men her var ikke noen oppskrift jeg kunne bruke. Jeg fant en oppskrift på en side som heter digidexo.com, men er litt usikker på om den var norsk eller oversatt. Fant også en side som heter foodrenegade.com, som kanskje var den som var best. Hva er riktig? Er det noen som har en bedre oppskrift?

Stevia (stevia rebaudiana) er en ettårig plante. Disse to plantene er stiklinger tatt i fjor. De har stått ute på terrassen hele sommeren. 

Bladene til stevia er som kjent veldig søte og blir brukt til å produsere sukker. Stevia var lenge ikke lov å selge i Norge, men for noen år siden ble dette tillatt. Sukker fra denne planten har ikke innvirkning på blodsukkeret og gir ikke hull i tennene.

Jeg høstet alle de store bladene av planten, men lot noen små være igjen. Både fordi jeg vil se om de minste bladene fortsatt kan utvikle seg i drivhuset, og fordi jeg vil lage stiklinger til neste år.

Litt av bladene tørket jeg i ovnen på 70 grader, det tok ikke så veldig lang tid før de var klare.

Resten av bladene hadde jeg i en gryte og dekket med vanlig vann. Mens dette stod og surret satte jeg meg ned ved pcen og googlet hvordan man laget sukker av stevia. Det første jeg leste var at det ikke skulle koke. Ved koking blir det bittert. På begge nettstedene nevnt i innledningen stod det at sukkeret ble trukket ut av de tørkede bladene ved hjelp av vodka. Så da begynte letingen etter vodka og til slutt fant jeg heldigvis en liten slant. 

De tørkede bladene, som jeg selvsagt ikke hadde så mange av, skulle hakkes i store biter og dekkes med vodka og stå over natten i en beholder med lokk. Maks 36 timer i følge den ene, og 48 timer i følge den andre. I formiddag varmet jeg blandingen, som så vidt dekket bunnen av en liten panne, opp til rett under kokepunktet. Leste et eller annet sted at alkohol fordamper ved 78 grader og at det bare tar noen minutter. Hvis blandingen koker blir smaken bitter. Egentlig stod det at blandingen skulle stå sånn i mellom tjue og tretti minutter, men dette virket litt mye, og når det nærmet seg  tjue var det nesten ingenting igjen. Sukkeret blir veldig sterkt og anbefales oppbevart i en mørk flaske med dråpeteller, kan evt tynnes med vann.

Jeg klarte jo ikke å kaste blandingen jeg hadde kokt med blader og vann, den er søt, men bitter, så om jeg noen sinne kommer til å bruke den er veldig usikkert.

Dette er en vanlig fyrstikkeske og et lite fingerbøl av et glass. Det smakte faktisk søtt, og ikke så bittert som den som er kokt i vann. Men om sukker laget med alkohol med norske alkoholpriser er noe som svarer seg er vel litt usikkert. Hvis en vil beholde alkoholen i, uten at jeg vet når det er aktuelt å bruke sukker med alkohol, skal det være holdbart i romtemperatur i 2 - 4 år. Uten alkohol er holdbarheten 3 måneder. På rolv.no står det at gravide eller den som prøver å bli gravid ikke må spise stevia.  

Er jo ikke sikker på om jeg kommer til å prøve å lage sukker av stevia igjen, men det hadde vært artig å høre om andres erfaringer. Eller andre måter å bruke det på? Kanskje det går an å lage juledram? 

Ha en fortsatt fin søndag. Jeg må ut i det fine været.

Bjørnebær

Bjørnebærsaus over vaniljeisen er nydelig. I noen år hadde jeg en flott bjørnebærbusk i hagen, den vokste i en vifteform inni et stativ flettet av pil og hassel og andre egnede greiner jeg hadde i hagen. Men så begynte avkommene å vise seg. Flere meter fra der busken stod dukket det opp små bjørnebærskudd, både i plenen og i bedene. Jeg ble anbefalt å grave ned en beskyttelse en halvmeter ned i jorden, men siden planten allerede hadde stått i noen år ble det for komplisert. Det kom nesten tårer da jeg måtte flytte den. Den havnet nederst i hagen, i et hjørne med mur på to sider og et stengsel av plast som ble gravd ned foran. I år er det faktisk litt bær, men de får for lite sol så noen avling blir det ikke, hovedsakelig fordi jordskokken som vokser like ved er skikkelig klengete og skygger. Det sier seg selv at jordskokken må bort, men til hvor er foreløpig et uavklart spørsmål. Jeg klarer ikke å kvitte meg med den heller der den står og ser på meg,eller akkurat nå, ligger utover, med sine gule søte blomster og de gode og sunne knollene som jeg vet ligger nede i jorden.

Jeg mimrer tilbake til den gang bjørnebærene stod i full sol hele dagen og hadde en sjanse til å modne. Sorten Black Satin er uten torner, men ikke veldig søt å spise rett fra busken. I dessertsaus og syltetøy er den derimot super.  

Selv ikke i full sol klarer alle bjørnebærene å bli modne. Men når alt håp er ute for å modnes ute i hagen, går det an å ta inn kvister å sette i en vase i vinduet, så vil noen flere modne. Kvister med umodne bjørnebær er også dekorative i vanlige buketter. 

Sånn så den ut da den stod inne i det flettede stativet sitt. Alternativt kan bjørnebær også espalieres. 

Ha en fortsatt fin uke, her er det til tross for høstlig og litt mye vind, fortsatt fint å være ute i hagen.

Naken jomfru

Jeg husker mitt første møte med Naken jomfru, eller Tidløs, som den også kalles denne krokuslignende løkblomsten som kommer om høsten. Vi hadde overtatt hagen tidlig om våren, og hadde vel registrert disse store, spisse bladene som dukket opp, men som forsvant uten å produsere noen blomst. Stor var overraskelsen, og gleden, da disse lyslilla, sarte blomstene dukket opp i bedene den første høsten. Det var nesten som om det plutselig kom en liten ekstra vår. De er litt irriterende, de store bladene og jeg pleier ikke å ha tålmodighet til å ha de stående helt til de forsvinner av seg selv, kanskje er det også derfor at jeg får stadig færre blomster, men gleden er fortsatt like stor hver gang de dukker opp. Og nå er de her igjen.

Nå er de her igjen, de nakne jomfruene, colchicum. Det finnes flere sorter, men de er stort sett herdig til sone 6.

De ser jo litt nakne og hjelpesløse ut der de kommer uten bladene som var der og forsvant i løpet av våren.

De dukker gjerne opp i bed der jeg forlengst har glemt at jeg en gang puttet ned et par løk som kanskje ble til overs i en eller annen ryddeprosess. 

Høstturen fortsetter

Jeg har ikke kommet så langt med høstforberedelsene ennå, og ser at jeg for eksempel har en diger lukejobb jeg må få gjort i singelen. Hvis jeg ikke får gjort det i høst kommer det nok til å være en slags plen der til våren. Gruer meg litt til den jobben, mye kjekkere å fotografere. Sa jeg ville vise litt flere bilder fra rundturen min i hagen sist uke og her kommer de.

Denne minisolsikken kjøpte jeg frø av gjennom hageselskapets bie elsker blomst prosjekt. Leste ikke nøye nok på pakken for med mini trodde jeg den ble veldig lav, men da den vokste og vokste måtte jeg lese nøyere bak på pakken og da viste det seg at den ble en meter høy, det var selve blomsten som var mini. Men stor nok, jeg syns den er veldig søt med sin lysegule farge, den har blomstret ganske lenge og det kommer stadig nye knopper og blomster. Har noen vanlige solsikker også, men de har ikke begynt å blomstre ennå selv om knoppene er store. 

Et av høstens nyinnkjøpte planter, en Kung - origanum laevigatum "herrenhausen". Denne oreganoen brukes som en prydvekst, den blir 40 cm høy og blomstrer fra juli til september, vel egentlig lenger siden den fortsatt blomstrer. Herdig til H7. Tiltrekker seg sommerfugler og det er jo alltid hyggelig.

Blodbegersesongen her har vært begredelig, vet ikke om det har med været å gjøre eller om jeg har vært for slumsen med pottestørrelse, jord og næring. Dette er den eneste som har blitt noe særlig, og den er overvintret inne fra i fjor.

Kjempemargeritten, eller kjempekrage heter den vel egentlig, lyser alltid opp om sensommeren. Egentlig skal de stå i full sol, men av en eller annen grunn har de havnet litt i halvskygge/skygge hos meg, og det ser nå ut som de trives sånn noen lunde i hvert fall. 

Syrinhortensiaen min har ikke helt tatt av enda, men så har den også flyttet litt rundt. Gleder meg til den begynner å vokse skikkelig. 

Falt for en edderkoppblomst på salg sist jeg var innom et hagesenter. Har ikke prøvd denne sommerblomsten før, men syns den ser veldig søt ut. Fin farge. Må kanskje prøve å få tatt frø.

Virginialeddblomsten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, den er også flott i bedet nå om høsten. Tåler å stå på nordsiden hos meg og det er bra.

Apropos å flytte rundt på planter. Her hjelper Hald meg å flytte to trær. Han må til pers av og til selv om han ikke er så opptatt av hage. Rognen flyttes for første gang siden den kom til hagen, vanlig rogn er ganske lett å flytte selv om denne var blitt ganske høy. Den mukket ikke en gang. Hjertetreet er på sin andre flyttetur siden det kom hit. Første gang gikk det fint, denne gangen murret det litt selv om jeg hadde stukket rundt roten i vår. Det hang litt med bladene en stund, men nå ser det bedre ut. Men noen fantastiske høstfarger får jeg kanskje ikke i år. Vinteren vil vise om flytteprosjektet går bra, og om hjertetreet mot alle odds tåler å stå midt i vinden. På bordet i forgrunnen står forresten en pelargonia.

Regndråper på klematis presidentens frøstand, som faktisk også blomstrer litt for tiden.

Sommerfuglene liker gullknappen også.

Ja, det var litt fra fru Halds hage her i Haugesund, med ønsker om en flott helg i hagen, eller egentlig hvor som helst.