Blå vårblomstrende stauder

 Det finnes så mange fine blå vårblomster, ikke bare løkblomster, men stauder også. 

Akeleier finnes jo i så mange fine farger, og de forandrer seg hele tiden. Jeg hadde noen høye med små, mørkeblå, nesten svarte blomster, og så hadde jeg plutselig denne. Det er lykken med stauder som sår seg selv over alt, da får en heller tåle å luke de bort når de blir for mange. Dette bildet er tatt i slutten av mai, siste vårmåned, men de kommer jo lenge før det.  

Jeg fikk en blå lungeurt av en hagevenninne (bildet over og under bilde tatt hhv 27.mars og 17. april). Nå krysser jeg fingrene for at den har overlevd etter at jeg tømte et bed i høst, da dennes bladverk var nesten borte ( i motsetning til den røde). 

Blå Forglemmegeisøster (bilde over og under, tatt i månedsskifte april/mai). 

Krypjonsokkoll (bilde tatt 23. mai) er en staude både til glede og besvar, til glede når den står sånn som her, som soldater i givakt, og senere om høsten når bladverket kan få nydelige farger. Men litt til besvar fordi de sprer seg godt, og også kan få litt meldugg etter blomstring, heldigvis kan planter en ikke vil ha lett røskes bort. 

Vårkjærminne er en av de første staudene om våren(sammen med rød lungeurt), den sprer seg fælt så en bør passe på å plante den som bunndekker til planter med godt over tjue centimeters høyde. Bildet tatt 22. april, men da har den stått i blomst en god stund allerede. 

Jeg liker så godt Steindodre, og skulle gjerne hatt en stor tue, men foreløpig har jeg ikke klart å gi den god nok drenering, den liker tydeligvis veldig dårlig fuktighet. Jeg måtte flytte den stakkarslige resten jeg hadde, men vet ikke om den har overlevd, antagelig ikke. Bildet er tatt 18. mai.  

Jeg liker veldig godt Forglemmegei også. Kjøper dem ofte som potteplanter om våren og planter dem ut etter hvert. De er vel kanskje teknisk sett ikke stauder, de kommer opp igjen som nye frøsådde planter, men jeg er sikker på at jeg i fjor hadde blomster to år etter hverandre på samme bladtue. Kanskje like greit å ikke tenke for mye på det. Det blir som det blir. 

Når jeg sier at Vårkjærminne og Lungeurt er de tidligste staudene ser jeg bort i fra Primula, her blomstrer Primula gjennom hele vinteren, men hovedblomstringen er om våren. Bildet er tatt i slutten av februar. 

Primula er også en staude jeg gjerne kjøper tidlig om våren, først har jeg den kanskje inne, men der står den jo ikke så veldig lenge, etter hvert planter jeg ut.

Stemorsblomster må jeg ha, ikke akkurat stauder, men de kan frøså seg og komme opp igjen, spesielt på godt drenerte steder som i singelen eller mellom helleganger. Før sådde jeg mye selv, men nå blir det mer til at jeg kjøper et brett eller to om våren. De er jo så rimelige i innkjøp. 

En annen som gir blåfarge om våren er klatreren Blåregn. Bildet er fra 2. mai. Den vokser under glasstaket i min åpne utestue, men den kunne like gjerne ha stått i friluft her. Det tar en stund før den begynner å blomstre, men i fjor tror jeg at den hadde ytterligere to blomstringer utover sommeren, etter vårblomstringen. 

Akkurat nå virker det som om våren er et stykke unna, ser at snøklokkene så vidt har begynt å komme, men det er kaldt, rim og fortsatt litt tele ute, snøen er borte. I dag har vi vindstille og sol fra blå vinterhimmel. 

Ha en fin ny uke. 

Blå stauder

I tillegg til rosa og lilla blir det også en del blått, rart med det - de fleste farger passer sammen i hagen. Jeg ser nok mer etter helhetsinntrykk, funksjon, herdighet, høyde og voksemåte enn bare farge når jeg velger planter. Men det er allikevel greit å velge litt etter farge også, for eksempel bruke mørke farger, mørkerødt, mørkeblått og oransje for at det ikke skal bli for sukkersøtt med for mye rosa. 

Denne lerkesporen (Corydalis elata) har hatt en litt vanskelig start med litt flytting, men i år har den blomstret med hele tre blomsterstilker. 

Alt jeg vet om denne er at det er en Veronika, og at den aldri har blomstret så fint før. 

Kattemynten Nepeta Walkers Low er fantastisk, en skikkelig humle og sommerfuglmagnet, fin i buketten er den også, og den blomstrer hele sesongen (jeg tar bort visne blomsterstengler når jeg kommer på det). Bak vokser peonen Nellie Shaylor. 

Foran sees Sporeblom med sine kraftig røde blomster, fin sammen med den blå salvien i urtebedet bak. Helt bakerst til venstre i bildet skimtes kattemynten. 

Under tujahekken vokser Krypjonsokkoll med sine blå blomster. En veldig anvendelig bunndekker. 

Apropos kattemynte, mens jeg var ute i hagen og fotograferte dukket plutselig denne katten opp. Lot seg ikke sjenere av meg, men hoppet ned og spradet gjennom hagen. Kattemynten ofret den ikke et blikk. For over tjue år siden bodde det en dame i nabohuset som matet alle nabolagets katter, da vi flyttet inn var det en sti gjennom hagen. Fortsatt alle disse årene etter at hun flyttet går stadig nye katter den samme "stien". På gjerdet vokser forresten Eføy, og treet bak er Kristtorn.

Ha en fortsatt fin uke.

Noen bunndekkere

Kan aldri få nok bunndekkere, lave planter som dekker jorden og holder ugresset borte. Det finnes jo så mange fine, men her kommer noen.

Krypgunnera (gunnera magellanica) er like lav som vanlig Gunnera er høy, men i motsetning til den gigantiske gunneraen er krypgunneraen herdig i hvert fall til sone 2 (jeg tror egentlig den kan være herdig i hvert fall til sone 4, for jeg har hatt den i krukke også, og da skal den egentlig være herdig to soner over). Her hos meg er den mye bedre enn for eksempel Hasselurt (som også er nydelig og herdig til sone 5) Krypgunnera blir ca 10 cm høy, og er enkel å dele, den vokser også fort. 

Dvergslirekne (slirekne/polygonum) er også veldig koselig og dekker bakken godt, men blomstene blir litt høyere. Den blomstrer for fullt nå. En fin bunndekker, også den sprer seg godt, men er ikke vanskelig å begrense hvis den tar helt av. Den er herdig til sone åtte.  

Dette er Krypjonsokkoll (ajunga reptans), som vokser under hostaen. På forsommeren har den lilla blomsterspir, men også nå er den fin der den lager et tett teppe, i sol kan den få fine høstfarger, men her er det ikke mye sol. Ulempen med denne er at den kan få litt meldugg (tror jeg at det må være), men om den gjør det så river jeg opp stygge planter (den trenger å holdes litt i ørene uansett) og neste år er den like fin. Herdig til sone 5. 

De mørkegrønne stjernene som vokser blant peonbladene her er også en fin bunndekker, og det er en urt, men jeg har faktisk aldri smakt på den. Myskmadra (Galium odoratum) heter den på svensk, jeg vet ikke hva den heter på norsk. Den får hvite stjerneformede små blomster på forsommeren. Bier skal være glad i den. Hvor herdig den er vet jeg ikke, her er det sone 2. Sprer seg godt og er enkel å dele. 

Alle bildene er tatt ganske nylig, Krypjonsokkollen i går, men bildet av Krypgunnera er fra mai, den er like fin nå, men været er litt guffent og litt mørkt, frister ikke å gå ut og fotografere nå. Ha en fortsatt fin helg. 

Hagen i dag

Akeleier, humleblomst, dagliljer, krypjonsokkoll, gyllenlakk. Været var nydelig og hagen lokket, men det ble bare tid til en liten tur rundt i dag, allikevel var det vanskelig å velge ut noen få bilder å vise frem.

Akeleiene kommer trofast år etter år. Hva denne heter vet jeg ikke. Den er frøsådd fra en som vokser i skogkanten på hytta.

Planteloppemarked

Jeg har funnet fram planter til årets planteloppemarked som arrangeres i morgen i Haugesund hagelag. Det ble litt av hvert i år også. Jeg har med jonsokkol, skyggesildre, gule dagliljer, skjoldsildre, kjempealant, valmue, gul lerkespore, ruccola, oregano, kristorn, lungeurt, jakobs stige og storkonvall.

Jeg har alltid vært fasinert av valmuens papiraktige blomster.