Endelig vårtegn

 Det har vært et og annet vårtegn tidligere også, men mye frost og snø i det siste har på en måte fortrengt det, men i går var det faktisk skikkelig vårstemning i hagen, og selv om det kanskje er litt tidlig så begynte jeg å rydde i et bed. 

Jeg begynte jo å klippe tujahekken rett før kuldeperioden, så i går skulle jeg egentlig bare rydde opp alt avklippet, men det var så mye kvist og kvast på kryss og tvers i bedet foran at jeg bare måtte fjerne det. Masse spirer på trepeonen (en blanding av vanlig peon og trepeon, tror jeg det er) som står her. Veldig spennende, den har aldri blomstret. Kanskje det blir i år. 

At denne tuen med snøklokker fortsatt blomstrer viser hvor kaldt vær det har vært, den begynte å blomstre i slutten av januar. 

En enslig liten tofarget krokus i kanten av et bed. Kan jo håpe at det kommer flere blomster i år. 

Denne tuen med gule krokus var helt under snøen, når den forsvant vokste hele tuen i rakettfart i løpet av en dag. 

Hvis alt annet svikter kan en i hvert fall stole på lyngen, som begynte blomstringen tidlig i vinter. 

Hald begynte klippingen av tujatoppen, men fant ut at han måtte shoppe ny hekksaks for å få nådd over hele toppen. Hekksaksen måtte lades, så der gikk den dagen. I dag regner det. 

Ha en fin, ny uke. Får håpe vårværet varer, og at snøen smelter for de som fortsatt har den. 

Status på våren etter fem dager

Været variering mellom påskesolskinn og tunge byger med julesnø, det er hardt i bakken, nattefrost i hele langtidsvarselet, og jeg har begynt å klippe tujahekken.

Jippi! Jeg har fått tre erantisblomster, som jeg plantet i fjor høst. De står ved foten av en liten japansk lønn på den nye plassen nederst i hagen (som jeg skrev om sist).

Det er litt tidlig å klippe tujahekken, men jeg tar sjansen på at det går greit. Grunnen for at det er for tidlig kan være fordi hvis det er tele i bakken så klarer ikke tujaen å ta opp vann og da kan bladverket bli svidd av solen. Det er litt hardt i bakken her nå, men telen går nok ikke så dypt. 

Tulipanløker satt i krukker i begynnelsen av februar. God spiring, sen såing går helt fint når løkene bare koster en tier for pakken. 

Tybasten blomstrer. Den lille busken blir litt større for hvert år. 

Påskeliljen Tet a tet er den tidligste, lurt å kjøpe ferdig på tilbud på denne tiden, og så plante ut når været tillater det. Jeg har etter hvert ganske mange som kommer opp igjen vår etter vår.  

Jeg ser at primulaen har fått besøk av noe som spiser degn, men kan det være små sneglebarn så tidlig. Har ikke sett noen dyr på den. 

Mens den gule Cream Beauty er den første krokusen i hagen, er denne helt vanlige lilla den andre. Klosterklokker bakenfor. 

Magnolia Merrill med sine lodne knopper. 

Hvitløksgress, må huske å bruke litt av det i maten. 

I fjor da jeg ryddet i alle pallekarmene som skulle kastes, (ref forrige innlegg) fant jeg noe jeg tror er Vintersalat, fordi jeg vet at jeg sådde det der i forfjor. Tror jeg må finne fram frøposebildet sånn at jeg ikke serverer noe giftig, men jeg tok i hvert fall vare på dem. De har stått ute i hele vinter. 

Jeg fant jo ut at jeg hadde klippet drueplantet (Zilga) på helt feil tidspunkt, men nå syns jeg jo oppgitte tidspunkt varierer fra oktober til mars. Uansett, så klippet jeg av litt stiklinger, og jammen meg så blir det noe av dem. Morplanten står i drivhuset, men kanskje jeg skal plante litt flere steder også. 

Det er vel allerede en uke, eller er det to? Ble litt usikker på når jeg sådde de første frøene. Noen er sådd ute i drivhuset (og her kan jeg så vidt se litt spirer av rødkålen, som jeg bare har sådd for å kunne høste de små bladene). I tillegg har jeg sådd litt inne, og her spirer alt, tomater, agurk og ruccula. Hadde tenkt å så en ny ladning denne helgen, men det fristet ikke sånn å stå ute i drivhuset i snø og vind. 

Ha en fin ny uke!

Nytt hageprosjekt

I fjor begynte jeg på et nytt prosjekt nederst i hagen, og det viste seg å være ganske omfattende, så jeg ble ikke ferdig selv om jeg til slutt stod og spadde i regnvær. Nå blir det vel snart på 'an igjen, men foreløpig har jeg bare begynt på hekken (som ikke er en del av prosjektet). 

Omtrent sånn så det vel ut da jeg ga meg en gang i oktober. Bak benken er det laget en kant mot bedet og hellene, som er murt fast. Hellene under benken er også murt fast, mens utfra denne plattingen er det lagt heller og gress vekselvis. Det er ikke alt som vises på dette bildet, men det er meningen at den murte kanten (jeg har brukt de samme "steinene" som før, men er drittlei av at bedet "stikker av") skal gå videre i en sirkel foran der rosestativet skimtes, og i høre side av bildet bakover og ut av bildet. Dette er forresten der hvor pallekarmene stod før. 

Litt tidligere, i august så det sånn ut. Jeg har luket meg i hjel i bedet, tatt bort omtrent alt bortsett fra epletreet og lavendelen som ses, og plantet nytt. 

Jorden fra pallekarmene er brukt i bedet, i hvert fall den jeg var helt sikker på at det ikke var ugress i. Steinkanten kommer etter hvert til å gå fra lavendelen i borterst i bildet og mot her. 

Epletreet Aroma som er spaliert foran tujahekken. På høyre side av bildet står det fortsatt planter, som jeg skal sjekke hva jeg skal gjøre med nå fremover, det står to roser pluss en klatrerose her, som jeg vil beholde, men litt av det andre må kanskje bort. 

Grøften til steinkanten bak benken er gravet. 

Murkanten er ferdig. Den er lagt litt høyere enn bakken, sånn at når jeg begynner å legge betonghellene så blir de samme høyde. Aviser under for at ikke ugresset skal komme opp med en gang i hvert fall, og så sement mellom hellene. 

Til venstre høststorkenebb og rosestorkenebb, har plantet et epletre (med de gule bladene). 

Spoler fram til nåtid. Fikk ikke klippet tujahekken i fjor, så det må gjøres nå, skulle jo egentlig ha gjort det før snøklokkene kom, men det passet ikke med tid og vær. Hekken går bak benken og et stykke på hver side. 

Det er ganske mange snøklokker i bedet, og her i enden mot muren (mot naboen) er det også et par klosterklokker. 

Bedet sett fra parkeringsplassen, der det er en glipe i tujahekken. Benken skimtes øverst til høyre. 

Det er ikke så mye sol på denne nordsiden av huset om vinteren, men nå har den begynt å komme litt. Gangen her går fra trappen opp til huset og nordover. Både gleder og gruer meg til å fortsette på prosjektet, men tror det blir bra til slutt. 

Det går faktisk an å være ute litt av og til, men i dag har det blåst noe voldsomt, så det har ikke vært fristende til tross for blå himmel og sol. 
Ha en fin helg!

Hagen ved inngangen til et nytt år

Vi hadde mye vinter på slutten av 2021, tre uker med frost og snø, noen dager med pluss og regn, kuldegrader og et tynt lag med snø fra julaften og til lille nyttårsaften, da kom mildværet med regn. To dager inn i 2022 er det fortsatt mildt, og ganske fint vil jeg si. Hvis jeg ikke tar feil, ble de fleste bildene tatt nyttårsaften. 

Rødkålen min ble ikke akkurat stor i løpet av sesongen, men jeg syns jo den er så vakker. 

Klatrehortensiaen, som hos meg ikke klatrer så mye her i nordveggen, er vel så fin om vinteren som om sommeren. Drivhuset i bakgrunnen. 

Tasseplassen er ikke like frodig om vinteren, men med noen vintergrønne busker, som Myrteleddved i forgrunnen og Tujahekken bak benken går det an. 

Jeg fjerner ingenting av gamle blader fra bedene, her titter Lammeøre fram. 

I 2020 blomstret Yukkaen, og i løpet av 2021 har det dukket opp maaange nye planter, foreløpig har jeg ikke våget å dele så mye, gjør dere det?

Potter med planter som ikke kom i jorden i fjor enten fordi jeg ikke hadde plass eller fordi de ikke var klare. Den med bladrosettene er Tjæreblom. Veggen bak er eføy. 

I dette gamle sinkbadekaret dukket det plutselig opp mange små furubarn. 

Godt nytt hageår, forresten. 

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø. 

Hardføre busker

Vinden er det verste for hagen her, den er uberegnelig der den jager rundt i hagen. Det trenger ikke være storm for at den skal gjøre skade. På nordsiden må jeg alltid være nøye med hvor jeg planter hva, og selv om det skal gå er det ikke alltid det gjør det. På sørsiden har jeg mer frihet, men plutselig går det ikke der heller.

Nederst i hagen, nordvest har jeg blant annet plantet ullvier (salix lanata), den har hvitlodne blad, skal bli i underkant av meteren høy og er herdig i sone 2-5. Vi er vel sone 2 her, men vindmessig er vi sikkert en femmer. Jeg har valgt denne busken fordi jeg ser at den er plantet mange steder i nærheten som har det enda mer vindhardt enn hos meg. Jeg liker veldig godt den sølvgrå fargen også. Ullvier vokser forresten vill på fjellet der vi har hytte i tusen meters høyde. Til venstre bak er den vintergrønne tujahekken. Dette er ikke den vanlige brabanten, men kjempetuja (tuja plicata, tror jeg den heter). Den er nok akkurat i grensen for hva den tåler vindmessig her, men foreløpig går det stort sett bra. Til høyre ses en busk som lener seg litt framover, jeg er ikke helt sikker, for jeg har mistet lappen, men jeg tror det er en rødpil, i hvert fall er det en pil. Den er veldig fin, men litt irriterende at den lener seg sånn framover, binder den opp med jevne mellomrom. Men herdig er den, og vind tåler den. 

Litt for å illustrere vinden. Dette er en helt vanlig krysantemum, sånn som selges i store potter. Den har stått fin og blomstret på østsiden i et par måneder. Nå har jeg flyttet den inn i utestuen for å prøve å redde restene. Den blomstrende siden har stått mot sør. 

Og den siden der blomstene er svidd helt av har stått mot nord. Bladverket har klart seg bemerkelsesverdig godt egentlig. 

På terrassen på sørsiden har jeg to store krukker med helt like georginer stående på hver side av trappen opp til hagen. Denne har stått lengst inn. Litt svidd i kantene er den, og noen blomster kommer det ikke i år, men den er nå fortsatt å regne for grønn. 

Dette er partneren, som har stått lengst mot vest. Ikke mye igjen av den etter all vinden som har vært de siste ukene. Aroniahekken gir live fra sør/sørvest, leveggen med villvin gir le fra vest, og huset gir le for nordavinden. Det er en åpen dørbredde mot vest, men utenfor der igjen er en høy tujahekk og en stor busk, blant annet. Men vinden kommer. 

Dette er en busk som ikke er så veldig hardfør når det gjelder vind, og på tredje forsøket har jeg funnet et sted der den fungerer. Sakalinabeinved (euonymus planipes) heter den, og det er en busk jeg ble veldig fascinert av etter å ha lest Elin Conradis hagebok Min Villhave, en bok som sterkt inspirerte meg til å skrive Fru Halds hage. Hun kalte busken for danglebærbusk. Noen blomster eller bær har det ikke kommet på min ennå (den ble plantet i 2014), men fine høstfarger får den, og jeg er jo fornøyd så lenge den lever. Den er herdig til H6, og det sier litt om hvor mye vinden har å bety for at noe skal like seg, når jeg er i sone 2.

Ha en fortsatt fin uke med eller uten vind, jeg skal vise flere busker som tåler vind etter hvert. I dag skulle jo sommeren være tilbake, men foreløpig er den ikke det.