En vestlandshage i begynnelsen av mars

 Vel og merke en vestlandshage som nettopp har ligget under snø og is i en to måneders tid, det kan jeg ikke huske å ha opplevd før. Men nå er det vår, det betyr ikke at det ikke kan bli kaldt igjen, men neppe så lenge og så mye. Det var fint at alt var hvitt en stund, men nå er det fint at alt er grønt igjen, vi er i gang. 

Snøklokkene kommer trofast. 

Det samme gjør klosterklokkene. 

I fjor satte jeg flere krokusløk, tror kanskje det er de som er på vei opp og fram her. 

Lyngen har blomstret i hele vinter, men i urtebedet har salvien tatt seg en liten pause. Helt foran står noen av alle pottene med avleggere, som enten skal plantes ut, eller gis bort til hagelagets planteloppemarked (om det blir noe av). Sneglesaksen har stått lett tilgjengelig hele vinteren. 

I fjor flyttet jeg denne julerosen, men hadde selvsagt glemt hvor jeg satt den, plutselig oppdaget jeg en liten blomst blant alt det visne bladverket. Det er jo litt skummelt med sen flytting av planter når det blir så kaldt, og de ikke har fått etablert seg skikkelig. 

For noen år siden fikk jeg en Alunrot med gult bladverk, den har ikke trivdes noe særlig hos meg, har blitt mindre og mindre for hvert år, tror det er for vått, men nå ser det faktisk ut som den har vokst litt. 

Stinkjulerosen blomstrer for fullt. Jeg liker så godt den røde kanten på blomstene, og grønne blomster i seg selv er jo flott, og så bladverket da. I det hele tatt er det mye å like med den. At den stinker har jeg aldri lagt merke til, det er visst noe med røttene. 

Litt av en hardhaus denne julerosen, dette er tredje gang den spretter tilbake i løpet av vinteren. 

Apropos bunndekkere, jeg syns det ser ut som lammeøren min har vokst i løpet av vinteren, men det kan vel ikke stemme?

Primulaen lå klar under snøen, de små knoppene ser nesten ut som roser. 

Vårkjærminnes første blomst er så liten og uanseelig at det knapt er noen vits å ta bilde av den, men her er den altså. Lungeurten blomstrer også med en blomst, men den ble ikke fotografert. 

I drivhuset ble jeg veldig overrasket over å se at vinterportulakken hadde klart de langvarige kuldegradene, den har ikke vært dekket til og om vinteren er det heller kaldere enn varmere i drivhuset. 

På søndag fikk jeg faktisk sådd litt i drivhuset, greit å få noen frø i jorden, så kan de bestemme selv når de vil spire. Det har vært nydelig vær i dag, men jeg har ikke fått vært i hagen. Listen over hva jeg har lyst til å gjøre er lang, det er alltid en del som bør gjøres før for mange planter dukker opp av jorden.
Ha en fortsatt fin uke. 

Vakre og uregjerlige stauder

 Blomst og bladverk kan være så vakre som bare det, men allikevel er det noe som gjør enkelte stauder vanskelige å ha i hagen, de trenger i hvert fall i større grad enn de fleste en helt riktig vokseplass. 

Den blå honningknoppurten har vært her i hagen lenger enn oss, jeg har hatt den rundt om kring, den er så fin, men passer liksom ingen steder, blomstene vrir og vrenger seg, og legger seg ned. Nå står den i bakken nedenfor drivhuset, der kan den spre seg så mye den bare vil. 

Det første grågrønne bladverket er nesten det mest fascinerende med Honningknoppurt, tenk om det kunne holdt seg sånn, men det gjør det jo ikke, selv om en kan klippe planten ned etter blomstring. 

Jeg falt selvsagt for fristelsen å ta bregner fra skogen inn i hagen. Og de er nydelige om våren og sommeren, men så utover høsten blir de bare et mas, og sprer seg noe helt enormt. Jeg har nå bregner i hele hagen, og jeg burde ha klippet dem ned om høsten, men det er ikke alltid det blir. 

For noen år siden sådde jeg Valurt, blomstene er utrolig nydelige, men dette er også en plante som legger seg flatt her, uavhengig av vinden. Jeg har hørt at om en først har Valurt så er den umulig å bli kvitt. I fjor dro jeg opp alt jeg fant, og laget gjødselvann, kommer den opp igjen, får jeg lage mer. 

Jeg har mange akeleier i hagen, det stod noen her da vi flyttet hit, men noen har kommet til etter hvert. De er jo så nydelige, men sprer seg utrolig mye, og av en eller annen grunn liker de seg best helt foran i bedene, der jeg ikke vil ha dem. Jeg luker dem bort, men kommer alltid til å ha denne stauden, de er verdt ekstrajobben. 

Jeg har selvsagt tatt inn vanlig Vendelrot fra naturen, de er så utrolig fine, men sprer seg over alt, så jeg drar den bort med hard hånd så snart de begynner å avblomstre. Dette er en kjøpt Vendelrot, den sprer seg den også, og nå vet jeg ikke hva som er hva lenger. 

Sammen med den innkjøpte vendelroten plantet jeg også Præriemjødurt, og den har jo de mest fantastiske blomster, men sprer seg. Hvorfor den absolutt må mellom steinene som kanter bedet forstår jeg ikke, men der vil den altså helst være. 

Denne kjempealanten stod også i hagen da vi overtok. Jeg syns den er kjempefin, problemet er at den sprer seg med frø, og det krever litt luking. Denne har da selvsådd seg i asfalten i innkjørselen, hvordan jeg skal få den bort uten å bruke gift aner jeg ikke, men planen er at det skal skje nå i år. 

En annen gul luring er denne, Krypfredløs. Jeg har ikke tatt med noen andre bunndekkere her, men denne sprer seg ikke bare der den bor, og en stilk kan slå rot hvor som helst, men den klatrer også, og er derfor ubrukelig som bunndekker. Jeg har noen runder hvert år der jeg fjerner den, og så har jeg den i en krukke da, men må selvsagt passe på at den ikke stikker av herfra også. (Den hvite er Puslingkrage). 

Stormarikåpe er jo en fantastisk staude, som jeg har hatt i alle år. På et tidspunkt spredte den seg sånn at det var småplanter over alt, jeg luket dem bort, men etter noen år tenkte jeg, hvorfor ikke, den liker seg jo så godt her, så nå har jeg noen områder der den får gjøre som den vil. 

Jeg har både vanlig og gresk Oregano. Mens den vanlige har rosaaktige blomster har den greske hvite, og den sprer seg mye mer. Det er jo mange urter som sprer seg mer enn godt er, men den greske oreganoen må tøyles litt. Her vokser den i urtebedet på terrassen. 

Gul valmuesøster har vokst her alltid, og jeg ble advart om den fra en nabo da vi flyttet hit. Den blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer, og er jo så fin, men jeg tror hver frøstand har tusenvis av frø, så de siste årene har jeg prøvd å begrense den sterkt. Den er jo flott i en villbeplantning, men håpløs når den kommer inn i bed. Her vokser den sammen med Spaniablåstjerne (som jo også noen syns blir for mye, men der jeg syns fordelene oppveier ulempene). 

Jeg tar med denne gule igjen. Jeg finner ikke ut hva det er, og våger ikke å ta den ut av krukken den vokser i før jeg vet om den sprer seg. Gi beskjed hvis du vet hva det er. 

Jeg ante ikke at orientvalmuen spredte seg før jeg fikk den inn i hagen. Den kommer fra min farmors hage, og der har den alltid vokst på ett avgrenset område. Jeg tenkte aldri over at den ble holdt nede av gressklipperen etter at den var avblomstret. Her kan jeg ikke det, og å få den bort har vist seg umulig. Jeg vil gjerne ha den også, for den er så nydelig. 

Nå er all snøen borte her, og vi har fått regn i stedet. Sist fredag (19/2) var forresten NRK Rogaland (radioens morgensending) på besøk i hagen her, det er så kjekt at de vil snakke om hage på radioen, så da må en stille opp. Veldig koselig. Snart helg igjen, ha en fortsatt fin uke. 

Utvalgte bunndekkere

 Det finnes så mange flotte bunndekkere, fine i seg selv, og praktiske i forhold til å unngå ugress. Her kommer noen av mine. 

Campanula finnes jo i mange forskjellige varianter, denne har lange, hengende blomsterstilker, og kanskje tenkt som en hengende plante, men den er også en fantastisk bunndekker. 

I forgrunnen Saxifraga (med hvite blomster), den lager fantastisk flotte tuer, og liker å plantes direkte i grus, jeg tar av mesteparten av jorden som er i potten. Bakenfor vokser krypgunnera, den er en flott bunndekker som dekker godt. I begynnelsen trodde jeg den trengte god drenering, men etter hvert har jeg plantet den over alt, og ser ikke ut som den er spesielt følsom fir voksested. Den er i hvert fall herdig til sone to, og det blir veldig spennende å se hvordan har klart seg gjennom den kalde vinteren vi har. Granen helt bakerst er en balsamgran. 

Hasselurt er jo en kjent bunndekker. Her vokser den utrolig sent, men fin er den. 

Krypmalurt Nana har vært et hyggelig bekjentskap med det sølvfargede bladverket. Nå sist høst flyttet og delte jeg en plante, det blir spennende å se om den har klart seg. Jeg kjenner ikke til herdigheten. 

Lammeøre er også en flott plante med sølvfarget bladverk. Den er en litt høyere bunndekker enn de foregående. 

Gul lerkespore er et fantastisk eksempel på en litt høyere bunndekker. Her vokser den innimellom Lavendel. Gul lerkespore tar helt av om den får vokse i fred, men den er heldigvis lett å kontrollere. 

Jeg bruker gul lerkespore som bunndekker under rosene. 

Dvergslirekne, eller krypslirekne er også en fin bunndekker, den dekker jorden helt med sitt tette, lave bladverk, så den egner seg ikke så godt i bed sammen med andre planter, men er flott der den ikke kan fortrenge andre planter, og den er enkel å holde i sjakk. Blomstrer hele sesongen. 

Her har det blitt mildere, men er fortsatt snø og definitivt vinter. Ha en fortsatt fin uke. 

Prosjekt skyggehage

 Jeg har et lite rom i hagen, som jeg noen ganger har kalt klematisrommet. Det er på omtrent 4x4 meter, og ligger på nordsiden av utestuen. Det brukes mest som et gjennomgangsrom til utestuen, har litt sol i høyden om morgenene, men for det meste skygge. Nå har jeg lurt på om jeg skal fylle det helt med skyggetålende planter i forskjellige høyder, og bare ha en gangvei gjennom. Jeg har mange passende planter i oppover mot metershøyde, som jeg kan flytte fra andre steder i hagen, men skulle gjerne hatt noen tips på planter som får litt høyde, gjerne med et litt stort bladverk, trenger ikke blomstre. Det skal helst være flerårige planter, og i tillegg til skygge må de tåle kald vind og trekk. Mesteparten av hagen min er i sone 2, men akkurat her må jeg nok ha planter som tåler sone 4, de må trives med å ha det kaldt både sommer og vinter. Her kommer litt bilder på hvordan rommet har sett ut til nå.

Dette bildet er fra nå i vinter, ja, vinteren slipper ikke taket her, er meldt altfor kaldt hele langtidsperioden. Rommet ligger bak espalieret. 

Et par år hadde jeg en jordbærhylle her, men etter at utestuen ble utvidet litt kommer det ikke så mye sol lenger. 

På espalieret vokser klematis Piilu, jeg har en krukke foran der jeg ofte har hatt Kosmos og Mauretansk kattost, dette bildet er nok fra mens solen fortsatt kom til. 

På gjerdet i bakgrunnen vokser rosen New Dawn og Klematis Hagley hybrid, de ser ut til å trives sånn noenlunde, og jeg satser på at de vil vokse seg til og strekke seg opp i solen. 

Jeg vil ha mer grønt, og mer villnis. 

Dette er veggen inn mot utestuen. 

Til høyre er veggen inn mot huset. Her vokser Bambus, på veggen henger en stige som vi må ha tilgang til, så jeg får ikke plantet klatreplanter her. I tauen mot utestuen klatrer en Gullklematis. 

Forslag mottas med takk. Det kribler i fingrene, men ser ut som det kommer til å gå en lang stund før det blir noe hagejobbing her. Kan ikke huske at vi har hatt det så kaldt så lenge før, og jeg må nok innse at det kommer til å være planter som ikke har klart vinteren. 

Krysser fingrene for at det går bra med de fleste, ha en fin, ny uke. 

Vestlandsvinter

 Vi er ikke bortskjemt med vinter og snø her langs kysten, er vi heldig får vi kanskje en ukes tid med litt slaps, og det er lett å bli litt misunnelig på alle de flotte vinterbildene fra steder med kaldere værtyper. I år  har vi derimot foreløpig hatt en fem, seks uker, og det sies at vinteren skal vare i to uker til. Og jeg som hadde kjøpt en Steinrose, som ikke er så herdig, og har et Oliventre i min åpne utestue. Kan kanskje ikke regne med at det går, men samtidig er vinteren så fin og lys og hvit, sol har vi også hatt litt av, og kanskje kan det være verdt det ...

Jentene sin gamle lekehytte er nå helt dekket av Klematis Montana Rubra, foran en formklippet Myrteleddved og til høyre vokser Eføy og Klematis President. Det grønne skapet med turkis dør er et gammelt avfallsskap som jeg har potter i. 

Helt inntil terrassen vokser et Kristtorntre, jeg beskar det ganske kraftig for et par år siden, og hadde tenkt å fjerne det helt, men så kom det seg så fint at det får stå litt til. Kristtorn tåler godt beskjæring. 

Like ved er pergolaen, som tidligere var jentenes føysestativ (disse/huske). Her vokser en stor rose, en slags prestegårdsrose, og en Vivendel. Vivendelen var bare en liten stilk da vi flyttet hit, men nå må den holdes ganske godt i sjakk. 

På sørsiden av pergolaen står en gammel kurvstol det ikke er mulig å sitte i lenger, bak den vokser en stor Bambus, som nesten er vintergrønn. 

En liten Julerose stakk opp av snøen litt tidligere, men nå er den helt dekket. 

I urtebedet ved terrassen står visne Oreganostilker. 

Og i andre enden av urtebedet står en stor Salvie, som fortsatt har de grågrønne bladene sine nesten intakt. Ved siden av den står en Vintersar. 

Skråningen på nordsiden av drivhuset er et evigvarende prosjekt. Hadde en stor Sølvpil her tidligere, men den veltet i det minste vindpust, så til slutt måtte vi fjerne den. 

Fra drivhuset går det en steintrapp nedover mot kjøkkenhagen, som er lengst borte i bildet, de to vintergrønne buskene var noe av det første jeg plantet her. 

Nede ved garasjen står blant annet en krukke med lyng. 

Lyng er plantet flere steder i hagen. 

På terrassen står en krukke med en vissen Hortensia, men den har faktisk fått litt grønne knopper, tross for flere uker med minusgrader. Det blir kanskje vår snart allikevel. 

Ha en fortsatt fin uke!