Tulipaner og narsisser

Før var det tulipaner, kanskje gule og røde, påskeliljer, pinseliljer og perleblomster, nå har selvsagt alle disse løkblomstene individuelle navn - som er umulig å huske, og om jeg faktisk har klart å notere både riktig navn og plassering, så er det allikevel ikke opplagt at dette forblir riktig. 

Rosebedet nærmest terrassen har etter hvert fått mange løkblomster. 

For noen uker siden var det bare ytterst få tulipaner som hadde åpnet seg, fortsatt er det noen som står i knopp. 

Dette er det samme bedet sett fra en annen kant. I fjor delte jeg Kuleprimula, så det er noen av dem i bedet også. 

Disse hvite påskeliljene med oransje/aprikosaktig midte kjøpte jeg ferdig drevet i en potte for noen år siden, i år har de plutselig blitt mange. 

De samme som over. Jeg har kanskje navnet et eller annet sted, men når en har gjort hagenotater i 26 år så tar det litt tid å finne hvert enkelt navn. En gang skal jeg lage meg et system. 

Det er ikke sikkert at det hjelper med et system, for plutselig har jeg et par løker til overs og så blir de spadd ned et annet sted. Ofte setter jeg løker i krukker, men glemmer å notere hvor når jeg etter hvert spar dem ned. 

I dette bedet ble nesten alle tulipanene spadd ned i fjor, og resten i forfjor, allikevel klarer jeg ikke å holde orden på dem. Se for eksempel på den nærmeste tulipanen her, jeg kjøpte ingen som var så lave (15 cm), hvis det er de jeg tror så heter de Greigii Toronto og skal være 35 cm høye. De skal også ha flere blomster på hver stilk, men det har de ikke. 

De samme som over. 

Disse lakserøde/rosa kan være en Darwin hybrid som heter Mystic van Eijk, de kom tidligst og har stått veldig fint lenge. 

Disse er ikke så mye høyere enn de jeg tror heter Geiigi, og noen av dem kommer med to blomsterstilker, men når jeg har kjøpt en tulipan som heter Monte Orange, så må det vel være dem, de matcher i hvert fall ingen andre. 

Kanskje det ikke er så viktig hva de heter, det har vært en fantastisk blomstring i år både for tulipaner og narsisser, både påskeliljer og pinseliljer (jeg vet jo ikke alltid hva som er hva, og begge deler blomstrer nå samtidig, mens jeg syns å huske at før pleide påskeliljer å blomstre rundt påsketider og pinseliljer rundt pinsehelgen). Tulipanene har stort sett klart regnværet vi har hatt i det siste også. Det var jammen bra det kom for alt var knusktørt. 

Ha en fortsatt fin vår!  

Vårblomstrende Magnolia og Japankirsebær

Magnoliaen blomstrer som aldri før (bortsett fra 2019, da den også hadde en super blomstring), og den tålte også en skikkelig kald vinter med frost i et par måneder hvorav minus 13 en del av tiden. Det samme gjorde den lille busken, Japankirsebær. 

Magnolia Merrill har blitt et stort tre hos meg. 

Jeg stammer treet litt opp hvert år, og i år har det kommet mange søte blomster oppover stammen. 

Treet blomstrer i flere uker med en god blanding av åpne blomster og fyldige knopper. 

Merrill dufter nydelig, den samme duften kommer når treet beskjæres. 

Dette bildet er fra litt tidligere i vår, med bare noen få utsprungne blomster. 

Nesten som en tulipan. 

Jeg bor ganske værhardt til med mye vind og regn. Magnolia vil ha sol og liker ikke egentlig vind, og selv om det klarer seg forbausende bra så kan en se at blomstene og blomstringen er litt større på sørsiden (til høyre) enn på nordsiden. 

En liten hardhaus er Japankirsebær, dette er et mye mindre tre, mer en busk, som står på nordsiden av huset, der det både er mindre sol og der vinden kommer rett på. Her må en tåle det meste, også saltråk fra havet. 

Det har vært nydelig jobbe i hagen vær i det siste, men i dag er det litt i kaldeste laget her, med vind og overskyet. Drømmer nå om litt varmere vær sånn at det blir mulig å sette ut overvintringsplanter. Fuksiaen er for såvidt satt ut, den tåler litt, men Pelargonia har bare så vidt vært utenfor på herding, og liker det ikke. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Trær og busker i krukker

Det kan være flere grunner til å plante i krukker i stedet for direkte i bakken. Ofte blir det sagt at det er så kjekt å kunne flytte krukkene rundt, men det er ikke alltid aktuelt når en planter trær og busker, det blir rett og slett for tungt.

For noen år siden fjernet jeg gullbusken (Forsythia), den var fin akkurat under blomstringen, men i en liten hage tok den rett og slett for mye plass resten av året. Under fjerning dukket det opp en liten avlegger. Nå står den i en krukke på trappen. 

Når jeg er på hytta til foreldrene mine hender det at jeg tar med meg en liten furuavlegger, de vokser over alt og er bare å nappe opp med rot. Denne har jeg hatt i mange år. 

Disse hentet jeg nå tidligere i vår. 

Denne oppstammede ligusteren har vokst fra en stikling, først stod den noen år plantet i bakken, men da jeg skulle gjøre litt endringer på drivhusplassen måtte den bort. Heller enn å kaste ble den flyttet til denne potten, og under over under har den nå overlevd i flere år. Når jeg får tid skal den få en skikkelig plassering også. 

For noen år siden fikk jeg noen stiklinger av Nordens Oliven (Sølvpære), denne stod plantet i et bed inntil i høst, men da måtte den over i en krukke. Får se om det blir permanent eller om jeg finner et sted å sette den. Ofte er jo det grunnen til at trær og pusker havner i krukker hos meg.  

To vintre har dette oliventreet stått i en potte på terrassen. Den står akkurat rett under taket i utestuen, men får regn når det regner fra sør, sørvest, vest. I år ble den etter hvert flyttet lenger inn. Den har faktisk klart den lange og kalde vinteren vi har hatt med opptil 13 minusgrader. Det viktigste for overvintring på grensen er at jorden ikke blir våt. 

På nordøstsiden står det litt i krukker, blant annet denne flettede pilen. Pil tåler det meste. Helt til venstre i bildet sees en liten busk. Dette er en vintergrønn Pieris, og den har stått i krukke i mange år. Nå har jeg faktisk begynt å jobbe opp dette området (klematisrommet, som jeg skrev om i vinter), og pierisen skal i jorden. 

Som med ligusteren ble denne sølvpilen satt i denne tønnen for et par år siden. Sølvpil kan jo bli et gigantisk tre, men der jeg hadde plantet det, i skråningen nord for drivhuset, likte det seg ikke. Hvert år falt det overende i selv de minste vindkastene. Det ble beskåret og flyttet til denne tønnen. 

Roser kan jo godt stå i beholdere. Rosen heter White Cover og har stått i tønnen i mange år. Jeg har flere planter av denne rosen, og den som liker seg aller best er denne. 

Denne rosen, Winchester Cathedral, som så vidt skimtes blant prestekragene, har jeg vel hatt i to vintre, den liker seg godt, men er foreløpig liten, krukken er stor, så jeg tror den skal få stå her et år til. Prestekragene overlevde ikke vinteren i år, men det var det flere som gjorde i fjor (om ikke akkurat disse). 

Jeg var litt bekymret for at vinteren skulle bli for kald for det lille ferskentreet Frost, men det gikk faktisk veldig bra til tross for at det står i en krukke. Dette bildet er fra i fjor, men i år er det mye større blomstring (som jeg foreløpig ikke har fått tatt bilde av). 

Det er fortsatt en kald april, men allikevel mange solfylte dager supre for hagearbeid. 
Ha en fin, ny uke i hagen. 

Jord og et eksperiment ...

 ... og selvsagt litt om det som blomstrer akkurat nå. 

Inn i mellom prestegårdsrosen står en fin tue med Scilla. 

På sørsiden av utestuen ligger den innerste delen av dette bedet. Midt i bildet en liten tue med Scilla midt oppi Vårkjærminne som er i ferd med å spre seg utover. Bakerst fra venstre lyngen, som jeg ofte fotograferer fra motsatt siden, en vanntønne som tar imot vann fra glasstaket. Den gule bakerst er Bekkeblom, dette bedet kan bli ganske vått her inne, så den trives godt. 

Mellom huset og trappen på nordsiden er et stort bed med mye skygge. Den røde lungeurten foran er den aller tidligste stauden i hagen. 

På den andre siden av trappen er et nytt bed, det består hovedsakelig av vintergrønne busker, men også noen blomster. Nå er tulipaner som jeg plantet i høst på vei opp. 

De siste dagene har jeg begynt å ta noen fuksiapotter ut på tilvenning. De står egentlig i utestuen på starten av dagen og så flytter jeg dem til et bord i skyggen på ettermiddagen. Allerede har jeg glemt dem to dager. I dag tenkte jeg at det blåste for mye til å ha dem ute, men så stod de der allerede gitt. Nå  får de bare stå ute, tror jeg tar dem inn i drivhuset i morgen. 

Så over til det med jord og eksperiment. I fjor høst, da jeg laget to nye bed, ble den overflødige plenjorden puttet i plastsekker og lagt her på hellene. Tanken var at alt skulle bli til mold som jeg skulle ha i krukker etc. Det var nok litt korttenkt for sekkene skulle jo ha ligget lenger, men hvem vil ha et lass med svarte plastsekker liggende i hagen over sommeren. Så da var det bare å gå i gang, åpne sekkene og prøve så godt det lot seg gjøre å separere jorden fra gress og ugress etc. "Moldbasser" med både jord og gress ble lagt opp ned nederst i disse krukkene, så et lag våte aviser, og til slutt renset jord. Det neste blir å så, og dette blir ikke noe eksperiment. 

Jeg har et problembed rundt flaggstangen, og her kommer eksperimentet inn. Bedet er fullt av skvallerkål, og det er umulig å komme til for å luke. Nå har jeg fullt opp med jord, rett oppå skvalderkålen, og plantet Høststorkenebb og Rosestorkenebb. Kan de klare å holde skvalderkålen i sjakk?

I dette bedet nederst i hagen vokser Høststorkenebb, Rosestorkenebb og Stormarikåpe. Alle tre er plantet direkte ned i plenen. Dette bildet er tatt i midten av juni. 

I løpet av sommeren blir høststorkenebben helt ugjennomtrengelig. Gresset vokser ikke gjennom. I bedet til høyre er det både Skvallerkål og Kjempealant, men ingenting under storkenebben. Kjempealanten har jo spredd seg ut på parkeringsplassen, som er asfaltert, men ikke her. Kan skvallerkålen i bedet rundt flaggstangen tuktes av storkenebben? Det er jo lov å håpe :D

Ha en fortsatt fin uke, forhåpentligvis med litt finere vær. Her har det blåst stikker og strå i dag, regnet, snødd og haglet om hverandre. 

Vårblomstring

Det har vært en utrolig kald vår, men med så mye sol at det har vært fint allikevel. Akkurat nå, midt i våren, er dette noe av det som blomstrer hos meg.

Puschkinia Libanotica, eller Vårpryd, som jeg nettopp fant ut at den kalles, er en søt liten løkblomst som visstnok skal være herdig til sone 7. 

Jeg håper at Vårpryd skal formere seg og bli til en skikkelig tue etter hvert. Nå når jeg har testet den skal jeg se om jeg får tak i flere også. Den skal visstnok ikke like å ha det for fuktig, men de to vintrene den har vært hos meg har jeg ikke merket noe til det. 

Det har vært en del haglbyger her i vår, men denne lille stauden har ikke brydd seg med det. Den skal like mye skygge og er plantet i en nordvendt liten skråning. Cordamine Glanduligeras norske navn skal være Ungarsk tannrot, jeg vil jo si at planten er finere enn navnet. 

Kan ikke huske en april måned med så mye snø som i år, og ikke bare at det kommer snø, for det er ikke så uvanlig, men at den blir liggende. Her er det Påskeliljen Tet a tet som får oppleve vinter selv om det er vår. 

Nå har snøen heldigvis forsvunnet og det er et par tre dager siden siste haglbyge. Dette er Bekkeblom, etter at bildet ble tatt har knoppene begynt å åpne seg. 

Den blå lungeurten kommer for fullt. Lenge har jeg gått og undret meg over hva det var som kom her, for jeg trodde jeg hadde flyttet planten i høst, er veldig glad for at litt av den ble igjen. Den røde lungeurten pleier å være den første stauden som dukker opp her, den blå henger litt etter, men ikke mye. 

I utkanten av lyngen plantet jeg for noen år siden Pyramidelyng Sarabande, blomstene lyser opp i solen. 

I forrige innlegg viste jeg Høststorkenebb og Hjortesumak. Så liten er storkenebbtuen på denne tiden, men i løpet av sommeren blir den gigantisk, og den kommer til å blomstre til frosten tar den. Heldigvis tåler den litt nattefrost, jeg har faktisk merket at noen av staudene som så vidt har kikket fram har fått frostmerker på bladverket, kanskje det er kombinasjonen med den sure nordavinden som har vært. 

Før påske fikk alle overvintringsblomstene komme opp fra kjelleren. Se hvor mange knopper denne fuksiaen har laget i løpet av vinteren. 

Håper på noen fine dager i hagen framover, ha en fin helg!

Storkenebb - hvis jeg bare kunne hatt én staude

Storkenebb er en fantastisk staude, noen blomstrer tidlig, noen blomstrer senere, og noen blomstrer hele sommeren gjennom. Noen vet jeg navnet på, og noen ikke.  

Storkenebb Philip Vapelle begynner å blomstre ganske tidlig, dette bildet er fra midten av juni, den kommer ofte igjen med en ny blomstring om høsten, større blomstring når planten er etablert. Den er enkel å ta avleggere av. 

Dark Reiter er en hyggelig Storkenebb med mørkt bladverk, denne ble flyttet i fjor og jeg håper at den skal skyte fart i år. 

Brunstorkenebb Samobor, bildet er fra slutten av mai. Akkurat denne har ikke blomstret så mye de siste årene, så i fjor kjøpte jeg en til. 

Jeg tror dette er Rozanne. Den har blitt flyttet litt rundt, men er jo ganske karakteristisk. 

En rosa rosestorkenebb som jeg dessverre ikke har noe ytterligere navn på, den blomstrer tidig på sommeren, dette bildet er fra midten av juni. 

Denne hvite rosestorkenebben har jeg hatt noen år, den blomstrer også tidlig på sommeren, dette bildet er fra begynnelsen av juni. Rosestorkenebb dekker bakken godt.

Dette er Psilostemon, bildet er fra slutten av juni. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart blomstrer fra sommer og utover hele høsten. Dette bildet er fra slutten av oktober. Ellers er disse to ganske like. 

Tiny Monster skal blomstre fra juni til august, men dette bildet er fra 6. desember. Den skal bli 15 cm høy, men blir høyere hvis den har noe å strekke seg etter. 

Jeg går litt i surr i alle sortene, men tror at denne, som er ganske lav, heter Karmina og blomstrer juni - juli. 

Lurer på om dette også er Karmina. Karmina blomstrer juni og juli. En ting som er viktig når en skal handle Storkenebb er å sjekke blomstringstiden, som kan variere mye fra sort til sort.

Dette kan være en høststorkenebb jeg har fått, og ikke har navn på. 

Denne kan muligens hete Rose Clair, eller kanskje ikke, tror jeg må bli litt mer nøye med å notere når jeg fotograferer. Rose Clair blir bare 30 cm, mens denne er høyere. 

Dette er høststorkenebb, den vokser fort i store tuer, selve planten her har kanskje bare en størrelse som det skyggepartiet i forgrunnen. Det lille treet er Hjortesumak. 

Her er snøen tilbake, får håpe det snart blir litt varmere i været. Ha en fortsatt fin uke.