mandag 11. oktober 2021

Høst og om å gjøre plantekupp

Når høsten kommer har jeg fått hagefarten skikkelig opp, og flyr rundt på hagesenter for å se om jeg kan få gjort noen kupp. Jeg må finne nye plasser til nye planter, som må skrus ned i jorden for å få plass. Hagen kan selvsagt også nytes som den er, og fortsatt er det faktisk ganske mye å nyte, selv om jeg i hodet mitt allerede er i gang med neste sesong.  

Jeg har kjøpt to nye Hostaer i høst, denne heter Blue Vision, og blomstrer nå. De fleste bildene denne gangen er tatt for noen få dager siden. Den andre skimtes også, den har spissere blader og heter Jurassic Park. Begge står foreløpig i krukke på terrassen og skal plantes i et nytt bedprosjekt neste år. 

Har også kjøpt Angel Wings, planten med det gråhvite bladverket på bildet. Den bør inn om vinteren, og er derfor satt i en lett, liten potte. Planten foran er Lavendel, og de gule bak er Tagetes Tangerin Gem. Tagetesene har jeg allerede begynt å ta frø av.  

Denne dukket plutselig opp. Jeg tror det er en Sommerasters, White Princess, som har selvsådd seg ut av krukken. Det er veldig kjekt å se at sneglene tydeligvis ikke tar Sommerasters selv om de vokser i bed. Denne sommerblomsten tar jeg også frø av, men spesielt denne fylte er litt vanskelig for de kommer litt sent og akkurat nå er blomstene klissvåte. 

For et par uker siden var jeg på det lokale hagelagets første arrangement siden koronaens start. Der fikk jeg kjøpt denne hos foredragsholder Kjell Ebne fra Karmøy. Det er en fylt romersk kamille, som jeg kan lage te av. I går ble den plantet også. 

I bedet på nordsiden (det blir helt skyggelagt om vinteren) blomstrer både Storkenebb og Potentilla. Røde bær på Prydeple. Foran Rododendron og Pil. 

Jeg har sikkert sagt det før, men jeg er veldig imponert over rosen Chippendale. Nå er den i gang med den største blomstringen den har hatt siden jeg plantet den for en tre, fire års tid siden. Det er vel den tredje blomstringen i år.

Det er mange roser og knopper som har åpnet seg bare i de siste dagene etter at bildet ble tatt, til tross for harde regnbyger og kraftig vind ser det ut til at de klarer seg bemerkelsesverdig godt. Kanskje skal jeg prøve å komme meg ut mellom bygene og plukke en bukett.  

Det er jo definitivt høst i hagen, rognebær og villvinens bladverk skaper fortsatt høstfarger i hagen. Til høyre i bildet her vokser Eføy.  

Denne høstastersen ble med hjem fra et hageloppis for noen år siden, den gir fin farge til dette bedet som har mye skygge på denne årstiden. Det spisse bladverket tilhører en gul Iris.

I år har jeg hatt mye selvsådd Stemor i hagen, de er litt rufsete i kantene nå, men for en blomstring det har vært. 

Vivendelen (Kaprifol) blomstrer fortsatt fint, her med Sakalinabeinved i bakgrunnen. Vivendel er forresten enkel å ta stiklinger av. 

En Spansk margeritt som har stått i knopp veldig lenge, har plutselig åpnet seg. 

Jeg kjøper jo vanligvis ikke Solhatt, det har ikke gått an å ha dem i bed her pga sneglene, men nå har jeg fått med meg at de trives i krukker, så nå har jeg kjøpt to stykk, denne hvite og en oransjerød. Blir spennende å se hvordan det går, men til 70% rabatt går det i hvert fall an. Bak står en Aloe Vera som har vært ute på helseferie i hele sommer, men som nå kanskje snart vil inn, om det går vil tiden vise, den har jo blitt gigantisk. 

Jeg liker som kjent å kjøpe planter på salg, planter som har stått i trange potter hele sommeren, trives som regel veldig godt når de får komme ut i bed eller større krukker. Jeg kjøper alltid bare en av hver for å se om plantene trives. Det ble noen nye stauder her i helgen, mer om dem til neste år vil jeg tro. Blant annet kjøpte jeg en Løvehale (Phlomis russeliana) som jeg syns er så staselig. Kjøpte en for noen år siden, men den har fortsatt bare en blomsterrosett, og ingen blomster. Blir spennede å se om den nye er like treg. Jeg kjøpte også en Duppesoleie som jeg har plantet på hagens mest værharde sted, den skal jo være herdig til sone 8, så det må jo være lov å prøve, selv om planter som har høy herdighet ofte ikke liker regnet her. Og så har jeg fått meg min første japanske lønn Acer Palmatum Anne-Irene, den er jeg mest spendt på, for den har fått en skyggefull plass med relativt mye vind. Jeg får følge med og evt pakke den litt inn i de verste vinterstormene. 

Ha en fortsatt fin uke, her er det faktisk litt sol akkurat nå. 

søndag 3. oktober 2021

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli. 

mandag 27. september 2021

Blomstring som ikke nødvendigvis ser ut som høstblomstring

Når en først sitter på hytta og det er silregn og tåke helt inn til vinduene blir det tid til et ekstra innlegg på bloggen, og da av den siste ukas blomstring, som ikke nødvendigvis ligner på høstblomstring, men som er det. 

Månestråle eller Voksklokke, som den vel også kalles, blomstrer nå om høsten, og i år blomstrer den mer enn noen sinne, selv stormen her om dagen klarte ikke å riste av den blomstene (noe den ofte klarer). 

Storkenebb Tiny Monster blomstrer hele sommeren, og i fjor nesten helt til jul hvis jeg husker riktig. Det er akkurat som den tar skikkelig sats når det nærmer seg slutten. 

Jeg vil at Klematis Jackmanii skal klatre i dette plommetreet som egentlig skulle vært dødt, men som nekter å gi seg helt. De lilla i bakgrunnen er Mauretansk Kattost. 

Det er rart hvordan blomstene i dette innlegget er nyanser av lilla, tilfeldigvis ble det sånn, men det er mye lilla nå. I bakgrunnen her vokser en Oktoberbergknapp og rosen Rose de Rescht. 

Mauretansk Kattost tiltrekker seg insekter. 

Pasjonsblomsten står i en stur potte her, og klatrer oppover tauet. I den gamle utslagsvasken står en krukke med Fuksia Blue Sarah. 

Den er fin den blå og lilla pasjonsblomsten, og det var mye enklere å plukke den ned fra tauet da den skulle inn enn jeg trodde. 

Pasjonsblomsten vokser på skapveggen til puteskapet, som står i utestuen, den trenger mye vann og heldigvis får den litt regnvann når det serveres fra sør. 

Ved inngangsdøren vokser denne fuksiaen, den trives veldig godt, men viser det fort når den ikke får nok vann. 

Ha en fin ny uke, jeg håper på et litt finere vær i morgen, da blir det i tilfellet litt "skogsdrift". 

fredag 24. september 2021

Årets nye skyggebed

Jeg fikk inspirasjonen til mitt nye skyggebed fra et av Monty Dons tv-programmer, der han viser fram en liten terrassehage på 4x4 meter eller noe sånt. Og selv om jeg ikke kan ha digre eksotiske bladplanter (det er kaldt her  i skyggen selv om sommeren), så tenkte jeg at det må gå an å få til noe. Bedet ligger der jeg før tørket tøy, og går kanskje over litt mer enn 1/3 del av dette rommet (som jeg tidligere har kalt klematisplassen, siden jeg har fem stk her). På motsatt side har jeg blant annet en stor Bambus. Rommet blir mest brukt til gjennomgang til og fra utestuen. Bildene er tatt litt til og fra så de strekker seg fra slutten av april til begynnelsen av august. 

Her har bedet vokst seg litt til. Det er blant annet en tre, fire hostaer her, den nærmeste heter Guacamole. I tillegg til skogsbregner er det et par kjøpte, noen trestammer, på den nærmeste står en krukke med Fuksia. På stigen klatrer rosen New Dawn og Klematis Hagley Hybrid (det er litt mer sol i høyden). I midten vokser en Storkenebb Philip Vapelle. De rosa blomstene i forgrunnen er en Akeleie, det er også et par til akeleier som jeg aldri har plantet, men som har kommet av seg selv. Alle plantene er gjenbruk fra andre steder i hagen. I hjørnet vokser en Klatrebeinved og foran den er plantet en Vripil som jeg håper skal bli et stort tre. 

Jeg begynte i slutten av april. Tok bort en duk som jeg var så dum å legge for nesten tjue år siden. Klatrebeinveden er en avlegger og har vokst her en liten stund. Under stigen skimtes klematis og rose som også har vokst her noen få år. Den turkise døren går inn til utestuen, og er litt til høyre for midten. 

Steinkanten har kommet på plass og bedet er fylt med kompostjord fra hagen. Den nærmeste "stammen" er ment å sette en krukke på. De to andre stammene er beplantet med skogsbregne i de naturlige hullene. Jeg tror begge er Svarthyll, de får naturlig hull, og i den til høyre går hullet helt til bunns. Den gamle båten har tilhørt min bestefar. 

Her ses bedet fra motsatt siden. Den grønne busken bak båten er en Pieris som til nå har bodd i en krukke. På espalierveggen vokser Piilu (har ikke blomstret så bra i år), og under over alle under så viste plutselig en klematis jeg trodde var død seg (husker ikke navnet). 

Skogsbregne i trestamme kan bli en "trebregne". 


Denne bregnen likte seg overhodet ikke der den opprinnelig var plassert, men her begynte den å vokse med en gang. Jeg tror den heter Purpurkongsbregne. 


Skogsbregnen i stammen, så bregnen Dryopteris Flilix-mas. Hosta, bak hostaen Klatrebeinved i hjørnet, foran skimtes såvidt Vripil. Til høyre en Pieris jeg ikke har navnet på akkurat nå, har hatt den i en krukke i mange år. 

Bedet sett fra trappen med lilla spanske margeritter, og Klematis Montana (ikke Rubens, men ligner veldig). 

Purpurkongsbregne.

Til venstre Hosta Halcyon, den andre husker jeg ikke navnet på i farten, men bregnen bak er Dryopterisen. 

Klematis Halcyon, klatrerosen New Dawn og en Akeleie som bare dukket opp og har blomstret mye lenger enn alle andre akeleier i hagen. 

Her har det også dukket opp en rød, frynsete Valmue, lyseblå Agurkurt og ringblomster som er sådd. 

Er veldig fornøyd med at bedet har vokst sånn til i løpet av disse månedene. Det er litt annet snask her også, men det skal jeg heller vise til neste år. Det er nesten som at beplantningen har gjort at jeg syns det er mer sol her enn jeg trodde, og det har i hvert fall blitt hyggeligere å gå forbi, stanse litt også. 
Ha en flott helg!