Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg. 

Blåregn og Klematis

Blåregnen er godt i gang med andre blomstring, enda større blomsterklaser enn første, klematisen har nesten gått meg helt forbi i år, men den er der fortsatt. 

Blåregnen strekker seg sørover og jeg må få bundet den mer opp, sånn at den kan strekke seg enda lenger til neste år. 

Klematis Piilu har blomstret like godt som alltid, og blomstrer fortsatt med enkle blomster. Til neste år må jeg huske å frisere og binde den bedre opp, kom på det for sent i år. 

Ved siden av Piilu vokser Hagley Hybrid, den har fortsatt mange knopper og klatrer i en gammel stige. 

Klematis Multi Blue vokser på den nye espalierveggen som ble laget i fjor, den blomstrer jammen meg lenge. 

Utestuen med Blåregn. På bordet står en krukke med Zinnia, en veldig liten utgave av sorten. 

En liten hilsen fra terrassen også, de blå tuene er Lavendel, i tønnene gul Tagetes, og bak den borterste tønnen klatrer Klematis Miss Bateman, som jeg har vist bilder av tidligere, tror jeg, er en stund siden den blomstret av nå. Vaskelappen hinter om at jeg kan forvente en ny blomstring i september - oktober, og det hadde jo vært kjekt. Den vokser i tønnen så jeg har ikke så veldig store forventninger. 

Ha en fortsatt fin uke!

Matauk

Jeg vil ikke akkurat kalle grønnsaksdyrkingen min for selvbergende, men det hender at et og annet spiselig finner veien til middagsbordet. I går da vi kom hjem fra siste ferieuke og ikke hadde poteter kom vi plutselig på at vi hadde poteter i kjøkkenhagen, veldig greit. 

Agurken er høstet en stund allerede. 

Basilikum trives foran tomatplantene, tomaten som kan skimtes til høyre er en svart sort med frø fra tomater fra butikken. Håper de blir modne. 

Hvitløk høstet for en stund siden og lagt til tørk, men kan jo spises nå også. 

Jeg kan ikke akkurat skryte av en stor jordbæravling, de jordbærene som vokser i pallekarmene blir spist av sneglene før jeg får tatt dem, jeg har månedsjordbær rundt omkring som kan nytes i øyeblikket, akkurat disse henger i drivhuset, og skulle sikkert egentlig hengt på et litt kjøligere sted. 

I år ser det faktisk ut til å bli litt paprika, men det går nok en stund til de kan høstes.

Runde to med salat måtte inn i drivhuset for å tørke litt opp etter mye regn, håper de blir like fine som første runde. 

Det er mye tomater i år, dette er av typen cherrytomater, tror jeg. Disse bildene er fra før vi dro, i går kveld kunne jeg høste de første røde til middagen. 

Vi har bare er vært borte i en uke, men når jeg ser på hvordan mye har vokst, blomstret og avblomstret, virker det mer som en måned, det er bare å brette opp armene og gå i gang, fint vær i dag, så jeg satser på å få gjort litt.
Og så et sukk, hvorfor må alltid det som for eksempel Blogger kaller for oppgradering og videreutvikling og bedre, i realiteten bli mye verre? Er det bare meg som vil at alt skal være som det var, tenk om noen stadig kom og ommøblerte i stuene våre, eller flyttet inngangsdøren og skiftet lås? Jeg føler at noen har gjort det på min blogg nå, det ser for eksempel ut som jeg må krysse av for etiketter og ikke kan lage nye, sukk, det tar jo en evighet.
Ha en fin ny hageuke, tross alt.  
 

Bunndekkende stauder

Jeg holdt på å luke, men så kom regnet, da ble det blogg, allerede en uke siden sist. Vet ikke hvorfor jeg syns det har blitt uvanlig mye luking denne sommeren, og fortsatt har jeg ikke kommet rundt alt i min lille byhage. En ting jeg alltid er på utkikk etter et gode bunndekkere, jeg trenger flere. Flere bunndekkere mindre luking.

Den lave storkenebbsorten Karmina har eglet seg innpå Hosta Halcyon. Jeg syns ikke det gjør noe, de passer sammen. Litt sneglespor på hostaen, men stort sett går det bra. I forgrunnen markjordbær, de er faktisk også en fin bunndekker. 

De liker seg tydeligvis sammen. Her de står er det sol på formiddagen, og skygge resten av dagen. 

Her er tre andre gode bunndekkere, to av dem er Storkenebb, rosestorkenebb med hvite blomster foran, og Høststorkenebb med lilla blomster bak. Og så selvsagt Stormarikåpe. Disse tre staudene er plantet rett i gresset, og de holder det unna, veldig lite luking her. 

Phlox er en annen fin bunndekker, men den er jo sartere da, og liker seg i en steinmur eller i forkant av bedet. 

Denne krypende malurten, Nana, vokser foran i dette bedet, jeg har ikke hatt den så lenge, men det ser ut til at den trives. Bak vokser Lammeøre, også en fin bunndekker, som blir høyere og som klarer å holde stand. I dette bedet vokser også den bunndekkende vårblomstrende Vårkjærminne, de lysegrønne bladene bak, den gjør jobben sin litt for godt. Har ikke bestemt meg for om den skal få ta helt overhånd eller ikke. 

Den høyeste er Storkenebb Philip Vapelle, og den laveste er Tiny Monster, som jeg håper skal bli et lite bunndekkende monster, lover godt, ble plantet høsten 2018. 

Kryptimian er en super bunndekker der den trives, som her på terrassen. 

Rosestorkenebben er i ferd med å spre seg, og det er helt fint. 

Krypsåpeurten, rett før vi dro på ferie, St. Hans. Når den blomstrer har en bare lyst til å sitte og se på den. 

Jeg flyttet litt krypsåpeurt i fjor, og den kommer som bare det. Bak vanlig Timina. 

Timian.

Det finnes selvsagt mange flere bunndekkere enn disse, og hvordan de fungerer som bunndekkere varierer også, det gjelder å finne en vokseplass som de liker. Noen er helt lave, krypende, andre høyere, men tette, sånn at ikke ugresset kommer til.
Ha en fortsatt fin helg, og juli.  

Pluggplanter

Jeg kjøpte noen pluggplanter tidlig i vår, var litt usikker på om jeg kom til å klare å holde dem i live til de kunne plantes ut, det gikk på et vis, men jeg kunne sikkert fått dem både kraftigere og tidligere om jeg hadde gjort litt større innsats. Det er noe med at det skal skje så mye på våren, at de som bare står der og ikke sier noe blir litt overlatt til seg selv. Har vært litt av det hos meg i år.

Lofus (Lophospermum erubescens) med de røde klokkene har jeg ikke hatt før, den henger i en krukke utenfor inngangsdøren. Den spanske margeritten til høyre har forresten overvintret fra i fjor.  

Georgine (dahlia coccinea), Happy Days, jeg hadde lyst på noe med mørke blader. Holdt på å ta livet av den i prosessen, men det gikk bra. Kryperen foran er forresten en phlox og bak til venstre Høststorkenebb og en gul daglilje til høyre. 

Lyseblå Lobelia, dette bildet er tatt i  midten av juni. 

Og dette i midten av juli, godt den har vokst litt i hvert fall. 

Blå Nemesia, jeg har hatt den oransje i noen år, den har litt større blomster. 

Også en Nemesia. En Blåstråle var også blant pluggplantene, men den er foreløpig så liten at den ikke har rukket å bli fotografert. Jeg har hatt frøsådd Blåstråle tidligere, men det rare med dem er at mens en vokser kjempegodt kan en annen, som står rett ved siden av, bli "ingenting".

I dag er det regn her, men forhåpentligvis lysner det etter hvert. Ha en fortsatt nydelig sommerhelg. 

Spiselig i hagen

I år har jeg faktisk fått høstet flere sorter salat, ubesudlet av snegler, jeg har hatt litt reddiker og asparges, luftløk, sukkererter, basilikum og andre urter.

Skogsyren kjøpte jeg mest for å ha noe fint i urtebedet, men skal nok få smakt på den etter hvert. Til høyre Oregano, bak Bjørnerot, som tar helt overhånd, til venstre skimtes salvien, som nå har lagt seg ned i hele bedet, så jeg må ut og begrense den litt. 

Thaibasilikum har jeg ikke prøvd før, jeg har selvsagt også vanlig basilikum og en småbladet en. Alle står i drivhuset. Det er for kaldt og for mye vind her til at de kan stå ute. 

I år har jeg gulrøtter i tre potter, de er ikke høsteklare ennå, foran en vintersalat. 

Hvis jeg husker riktig er dette japansk Mizunakål, har spist den litt i salater, men den er kjapp til å blomstre. Den står i bedet under. 

Dette er det opphøyde bedet ved siden av drivhuset. Her har jeg hvitløk (som er høsteklare, har allerede høstet en del hvitløk), Romanosalat tror jeg sees nærmest, her er sukkererter (bak meg), grønnkål, som nå kommer fint, og poteter. Dette bildet ble tatt rett før jeg dro på ferie, og nå er bedet helt overgrodd, har ikke fått tid til å luke, men det må gjøres så snart det slutter å regne. Til alt overmål kommer det selvsagt gamle jordskokk opp, som jeg ikke blir kvitt, og som jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt, for de vokser i bakken under "opphøyningen", av og til er hage pust og pes :) Den grønne som klatrer på gjerdet er forøvrig Eføy.

Ha en fortsatt fin søndag, og en nydelig ny juliuke. 

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk.