Drivhusplassen

 Det er som om denne drivhusplassen aldri blir ferdig, men det går i hvert fall framover. 

Selv om det fortsatt er rotete utenfor drivhuset så begynner det å bli koselig. Jeg har fått enda en kompostbinge, så nå har jeg to, og vedskjulet helt borterst i bildet er revet, det skal bli et nytt og litt høyere tak her. 

Det skal legges heller på hele plassen. Grus gir altfor mye lukearbeid. 

Heldige meg får hjelp av Hald til å legge ferdig hellene, nå har vi lagt alle vi hadde, og må ut og kjøpe flere, håper å få tid til det i høst. 

Jeg la tidligere ut et bilde av Schneewitchen i knopp, den hadde en blomstring tidligere i sommer, og en større nå som altså ble avfotografert her, i sol. 

Rosen er plantet i overgangen mellom rødt mursteinsgulv og de grå hellene, som ligger et trappetrinn høyere. Håper det kan bli en koselig rosebusk etter hvert som den får vokst seg til. 

Jordskokkblomstene har vært en fargeklatt her i høst, jeg har et par meter med jordskokk langs kanten. 

Utenfor drivhusvinduet vokser en krukke med Mynte, tror det er eplemynte. Innenfor vinduet skimtes en rosa Ynde, men den har jeg tatt inn nå. 

På vei for å hente en spade begynte jeg plutselig å legge de røde mursteinene ferdig. Det har vært litt av en jobb, for det har måttet hakkes sementrester av mange, men nå er gulvet lagt ferdig så langt som vi har stein. Sand er også lagt i fugene etter at bildet ble tatt. 

Mellom komposten og arbeidsbordet har jeg plantet en Storkenebb, er ikke sikker på hvilken det er, har blitt flyttet og delt, men tror kanskje det kan være Bremdream, den ligner i hvert fall. 

Trappen går opp fra drivhusplassen og til hagen på sørsiden av huset. På hver side av trappen står potter med avleggere og venter på neste planteloppemarked. 

Det ble en fin helg i hagen, jeg ble ikke helt ferdig med alt jeg hadde tenkt å gjøre, men nå har regnet kommet og da må det bare vente. Får rydde litt inne i mens, det trengs.
Ha en fortsatt fin uke, regn eller snø eller hvilket vær det nå er.

Blomstrende stauder akkurat nå

Det er fortsatt mange stauder som blomstrer i hagen, og fortsatt fint vær, men en merker godt at det blir tidligere mørkt, og at større deler av hagen blir liggende i skygge mesteparten av dagen. 

Høstanemonenes blomstring pleier å være så som så her, men i år har den vært fantastisk, og ser ut som den skal fortsette en stund til også. 

Månestråle, eller Voksklokke, har blomstret fantastisk lenge, og bedre enn noen gang her, det er fortsatt både blomster og knopper igjen. 

Denne høstastersen er ikke så gammel i hagen her, kanskje to år, men i år lyser den fantastisk opp i dette bedet. Jeg kjøpte den umerket på et planteloppis, men tror det er Høstasters. Alle disse tre staudene vokser i et langt bed helt øverst i hagen, et bed som nå har ganske mye skygge. 

Selinum er en høy staude med en magnetisk drakraft på insekter. Egentlig bør blomstene knipes før den setter frø, for den selvsår seg litt, men det er vanskelig å gjøre. 

Dette bedet får også ganske mye skygge, og da lyser de hvite blomsterskjermene opp. Fortsatt blomstrer både rosen Heritage og rosa Blodslirekne her. 

Rett bak bedet med Selinum blomstrer det lille treet Sakalinebeinved, jeg kaller dem blomster selv om det er frukter med frø. Dette bildet ble tatt for noen dager siden, og nå er alle bladene falt av. Fortsatt er det mange flere blomster i hagen, Storkenebb er en av dem som fortsatt har en god blomstring igjen, men det blir ikke med noen bilder av dem denne gangen. 

Det ser ut som det blir en fin dag, håper jeg får litt tid i hagen før det blir mørkt. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Sommerblomster inn i høsten

Til tross for mye høljende regnvær i det siste er det mange av sommerblomstene som klarer seg fint fortsatt. 

I år har jeg hatt litt av Tagetes Tangerin Gem sammen med tomatene i drivhuset, den har hatt det fint og tørt, men kanskje litt kronglete i forhold til å kjempe seg fram i lyset mellom tomatplantenes store bladverk. 

Dufterten holder fortsatt stand, og den har fortsatt mange knopper. Jeg må passe på å ta frø. 

Den ene agapanthusblomsten som står igjen, en overvintrer og ikke en sommerblomst, men jeg ville vise prestekragene i bakgrunnen. De står i en stor krukke og har blomstret gjennom hele våren og sommeren og langt inn i høsten. Hvis jeg er heldig overvintrer de, litt avhengig av vinteren, jeg har to beholdere med prestkrager som har overvintret fra i fjor, men disse var nye i år. 

Løvemunnen er en sommerblomst som definitivt er kommet for å bli her, denne ble sådd i fjor og har blomstret i hele sommer. Den vokser under en klatrerose, og duftertene vokser til venstre utenfor bildet. Den rosa i høyre billedkant er en Hortensia i krukke. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart har kommet med en ny blomstring nå, ikke bare en og annen blomst, men en stor tue. Dette er en av de storkenebbene som omtrent bare kan plantes rett i plenen og som både klarer seg fint og som holder gress på avstand. 

Når sommerblomstrene står i blomst så langt inn i høsten er det jo en fordel at de har høstlige farger, som disse tagetesene. Den brune har jeg ikke navn på lenger, mens den gule er Tangerin Gem. Begge står i krukker på terrassen. 

På østsiden av huset har jeg også en beholder med de brune tagetesene, men her har noen av dem blitt gule, og det er artig. 

Brune Tagetes og grønngul Prydtobakk foran en høstfarget Villvin på terrassen. 

Selv om bladene er på vei ned fra trærne, og blomsterprakten ser litt mer sliten ut, så er høsten en fin tid. Det har riktignok vært så mye regn i det siste at jeg ikke har fått gjort noe særlig i hagen, og stauder spadd ut av bed står spredt på plenen. Når vi har en så fin høst her vest gruer en seg alltid litt mer til vinteren, for det kan bety at det blir mye vind eller regn eller begge deler utover, men pytt, pytt, det viktigste er å glede seg akkurat nå. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 

Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag. 

Roser om høsten

Heldigvis er det fortsatt roser igjen i hagen, både i blomst og i knopp. Håper det blir vær til at alle knoppene får springe ut i blomst. 

Coral Dawn er en fantastisk klatrerose. Jeg syns vanligvis at roser trenger et par tre år på å etablere seg før de begynner å vokse, men denne ble flyttet hit i fjor og satte umiddelbart i med å blomstre. I år har den blomstret fantastisk tidligere i sommer, og etter en liten pause er den i gang igjen. Skal bli tre meter høy og er herdig til H4. 

Heritage er også så fin som den aldri har vært før nå. Her er en blomst fra litt tidligere i sommer, men nå blomstrer den fortsatt som bare det med mange blomster. Skulle ha tatt et bilde av den i går, men gikk og ventet på at solen skulle komme tilbake, noe den ikke gjorde og i dag regner det. Det var forresten et nydelig vær i går selv uten sol på ettermiddagen, jeg begynte å rydde i et bed, og det viste seg å være litt av en jobb, som jeg ikke ble ferdig med før det var mørkt. Den brune stauden er Blodtopp. 

Leonardo davinci ble plantet i fjor og blomstringen tidligere i sommer foregikk under den bunndekkende beplantningen. Nå har den kommet seg over, og selv om bladene har fått litt svartflekk så blomstrer den fint. 

Mary Rose blomstrer også fint nå, dette bildet er fra i går. Tidligere i sommer var bladene fulle av svartflekk, men etter at jeg fjernet alle (og kastet) har de nye bladene holdt seg fine. 

Noen husker kanskje at jeg viste et bilde av Winchester Cathedral tidligere i sommer, sammen med de samme prestekragene. Nå har den startet blomstringen igjen, og nye prestekrageblomster er også på plass (altså ikke nyinnkjøpte, men nyutsprungne). 

Dette bildet av Schneewitchen er fra tidligere i sommer, men nå er den i gang igjen med masse knopper og en blomst som er i ferd med å springe ut. Skal ta bilde av den når jeg får tid og været blir bedre. 

Til slutt to gule roser som ikke blomstrer akkurat nå, begge bildene er fra tidligere i sommer. Kryprosen Amber Cover stod en stund i krukke, men ble i fjor flyttet hit. Den har bare hatt to blomster i år, og kanskje er det for mye rot og skrot i dette bedet som den ikke klarer å heve seg over, mulig jeg skal flytte den igjen. 

Denne rosen, Austinrosen Molineux, ble plantet her i fjor, den har ikke vist seg så godt fram i år, alle knoppene blomstret på en gang og de stod ikke lenge. Får håpe den kommer bedre igjen til neste år. 

Det er fortsatt mange andre roser som blomstrer også, Grand Award har blomstret i hele sommer, det har Viking også, som har kommet igjen nå etter en bitteliten pause. White cover har også blomstret i hele sommer, og blomstrer fortsatt. Hurdalsrosen har jo hatt en gjenblomstring i år, som riktignok er over nå, men det var rart, for det er ikke en remonterende rose. Louise Odier står med knopper, det gjør også Brother Cadfael og Chippendale som plutselig har skutt i været, jeg tror den må være langt høyere enn de 80-100 cm som står på vaskelappen, det er mye knopper, også på det høye skuddet, og jeg håper de kommer. Og at det slutter å regne sånn at jeg får fortsette på bedet jeg prøver å ordne opp i. 

Ha en fortsatt fin uke. 

Vintergrønt fint hele året

 Jeg blir mer og mer glad i det grønne, og spesielt det vintergrønne som lager hagen fin hele året, men også om sommeren, gjerne med en mye dypere grønnfarge enn løvet på bladfellende vekster. 

I denne delen av hagen, som vender mot nord, har jeg ganske mange vintergrønne vekster, og i hvert fall i dette bedet ikke så mange blomster, selv om buskene i og for seg er mer eller mindre blomstrende. Nærmest bladfellende Rosespirea som klippes ned hvert år, så kommer Rhododendron, Bakenfor der i skyggen Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), i lyset Laurbærhegg. Den høye bakerst som er litt blågrønn i fargen på bildet tror jeg er en "sypress". Alle vintergrønne med forskjellig bladverk.  

Langs gangveien på nordsiden av huset, bort til drivhuset. Nærmest en Buksbom som jeg akkurat har klippet, denne er laget av en stikling fra en som stod i min mormors hage. Fra den og bort til drivhuset har jeg plantet Barlind, den skal holdes lav. Treet er løvfellende Svarthyll, jeg prøver å stamme det litt opp sånn at det skal kommer mer lys ned i bedet. Selve gangveien er foreløpig fylt av ugress, men det er meningen å legge heller her når vi får tid. 

I skråningen nedenfor drivhuset vokser det en blanding av vintergrønt og løvfellende, og vanlige skogsbregner. Planen er å plante enda tettere her, og også få litt mer høyde sånn midt i bildet. Det stod en Sølvpil her, men den trivdes ikke og etter å ha veltet ørten ganger ble den fjernet. De visne greinene til høyre tilhører en død Rhododendron, planen er at den skal bli dekket av klatreroser og klematis, men planene er helt i startgropen. 

Endelig fikk jeg laget et bord av understellet til en gammel "meksikansk ovn" som knuste. Bordplaten er en sån plate som ble lagt oppå ildstedet i vaskekjelleren. Planten i den grå krukken er en Fuksia, den vintergrønne til høyre er en Klatrebeinved, husker ikke sortsnavnet, og under bordet ligger en rot jeg fant i strandkanten en gang. Stammene bak tilhører forresten en oppstammet einer. 

Sinkbaljen er full av regnvann, bak vokser løvfellende Sakalinabeinved, og bak derigjen Tuja. 

Etter å ha prøvd Sakalinabeinved for tredje gang lykkes det med å finne et sted med nok ly for vinden, her et bilde fra litt tidlig i sommer. Ikke rart blomstene, eller hva en skal kalle dem, blir kalt for danglebær. 

Her har de begynt å få farge, og en har åpnet seg opp også. Jeg liker så godt denne busken, syns den er utrolig dekorativ. 

Nå sitter jeg på hytta og ser ut på regnværet mens vinden trenger seg inn gjennom tømmerveggene. Da er det greit å ha med pcen sånn at en kan få blogget litt. Jeg legger ganske mye ut på instagram også, liker det bedre enn jeg trodde på forhånd. Snart er jeg tilbake i hagen, der skal det visstnok blåse storm i dag så det blir jo spennende å returnere. 
Ha en fortsatt fin uke!