Blå vårblomstrende stauder

 Det finnes så mange fine blå vårblomster, ikke bare løkblomster, men stauder også. 

Akeleier finnes jo i så mange fine farger, og de forandrer seg hele tiden. Jeg hadde noen høye med små, mørkeblå, nesten svarte blomster, og så hadde jeg plutselig denne. Det er lykken med stauder som sår seg selv over alt, da får en heller tåle å luke de bort når de blir for mange. Dette bildet er tatt i slutten av mai, siste vårmåned, men de kommer jo lenge før det.  

Jeg fikk en blå lungeurt av en hagevenninne (bildet over og under bilde tatt hhv 27.mars og 17. april). Nå krysser jeg fingrene for at den har overlevd etter at jeg tømte et bed i høst, da dennes bladverk var nesten borte ( i motsetning til den røde). 

Blå Forglemmegeisøster (bilde over og under, tatt i månedsskifte april/mai). 

Krypjonsokkoll (bilde tatt 23. mai) er en staude både til glede og besvar, til glede når den står sånn som her, som soldater i givakt, og senere om høsten når bladverket kan få nydelige farger. Men litt til besvar fordi de sprer seg godt, og også kan få litt meldugg etter blomstring, heldigvis kan planter en ikke vil ha lett røskes bort. 

Vårkjærminne er en av de første staudene om våren(sammen med rød lungeurt), den sprer seg fælt så en bør passe på å plante den som bunndekker til planter med godt over tjue centimeters høyde. Bildet tatt 22. april, men da har den stått i blomst en god stund allerede. 

Jeg liker så godt Steindodre, og skulle gjerne hatt en stor tue, men foreløpig har jeg ikke klart å gi den god nok drenering, den liker tydeligvis veldig dårlig fuktighet. Jeg måtte flytte den stakkarslige resten jeg hadde, men vet ikke om den har overlevd, antagelig ikke. Bildet er tatt 18. mai.  

Jeg liker veldig godt Forglemmegei også. Kjøper dem ofte som potteplanter om våren og planter dem ut etter hvert. De er vel kanskje teknisk sett ikke stauder, de kommer opp igjen som nye frøsådde planter, men jeg er sikker på at jeg i fjor hadde blomster to år etter hverandre på samme bladtue. Kanskje like greit å ikke tenke for mye på det. Det blir som det blir. 

Når jeg sier at Vårkjærminne og Lungeurt er de tidligste staudene ser jeg bort i fra Primula, her blomstrer Primula gjennom hele vinteren, men hovedblomstringen er om våren. Bildet er tatt i slutten av februar. 

Primula er også en staude jeg gjerne kjøper tidlig om våren, først har jeg den kanskje inne, men der står den jo ikke så veldig lenge, etter hvert planter jeg ut.

Stemorsblomster må jeg ha, ikke akkurat stauder, men de kan frøså seg og komme opp igjen, spesielt på godt drenerte steder som i singelen eller mellom helleganger. Før sådde jeg mye selv, men nå blir det mer til at jeg kjøper et brett eller to om våren. De er jo så rimelige i innkjøp. 

En annen som gir blåfarge om våren er klatreren Blåregn. Bildet er fra 2. mai. Den vokser under glasstaket i min åpne utestue, men den kunne like gjerne ha stått i friluft her. Det tar en stund før den begynner å blomstre, men i fjor tror jeg at den hadde ytterligere to blomstringer utover sommeren, etter vårblomstringen. 

Akkurat nå virker det som om våren er et stykke unna, ser at snøklokkene så vidt har begynt å komme, men det er kaldt, rim og fortsatt litt tele ute, snøen er borte. I dag har vi vindstille og sol fra blå vinterhimmel. 

Ha en fin ny uke. 

Blå vårløkblomstring

 Nå er det ikke lenge til de begynner, vårløkblomstene. Først blir det vel som vanlig snøklokker, men etter hvert kommer det mye blått. 

Alle sviblene jeg har i hagen er plantet ut etter endt julefeiring. De blir lagt i kjelleren sammen med overvintringsblomstrene etter avblomstring, og plantet ut når det er mulig. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Perleblomster er et must. Noen er plantet som løk, som disse som er av den lubne sorten. Disse kommer ganske sent og bildet er fra midten av april. Andre blir kjøpt blomstrende i potte og plantet ut etter avblomstring, enten de har ståtte ute eller inne. Det er vel tid for å kjøpe nå. 

Scilla var det mange av i hagen da vi overtok. I høst kjøpte jeg også litt flere. Dette bildet er fra slutten av mars. 

Noen scillaer har plassert seg sammen med Vårkjærminne, en forglemmegeiaktig staude som kommer tidlig om våren. Dette bildet er fra begynnelsen av april. 

For noen år siden fikk jeg disse løkblomstene av en hagevenninne, de heter Camassia, hun kalte dem for Indianerliljer, men jeg ser at de har mange andre navn også. Blant annet Prærielilje og Bjørnelilje. De kommer mot slutten av våren her, bildet er fra 25. mai. 

I fjor dukket en "mistet" Dvergiris plutselig opp, bildet er tatt 24. februar. Håper den kommer i år også. I bakgrunnen hvite juleroser. 

Krokus må en jo ha. Her den blålilla varianten. Bildet er også fra 24. februar.

Når vi snakker om "mistede" planter, så dukket endelig Krokus Tricolor opp i plenen i fjor. Jeg måtte sette ned pinner så vi ikke skulle tråkke dem i stykker. Gjelder å passe på i år. Bildet er fra begynnelsen av mars. 

Disse snøstjernene er ikke så gamle i hagen. Bildet er fra 11. april. 

Og så er det Spaniaklokkene da. De var her da vi overtok og blir bare flere og flere. Jeg vet at ikke alle liker dem, og jeg har vel et sånt elsk/hat forhold til dem. Dette bildet er fra vårens aller siste dag, men da har de allerede holdt ut en god stund. Blomstene er nydelige fra de stramme knoppene til de velduftende, generøse blomsterklokkene. Det gjelder bare å fjerne bladverket før det blir sleipt og ekkelt og legger seg over alt annet. Dette er ikke en løkblomst det er nødvendig å spare på bladverket for at kraften skal gå tilbake til løkene, de klarer seg uansett. 

Ha en fortsatt fin uke!

Magnolia gjennom året

 Mitt beste tre i hagen er Magnolia (Merrill), enten det er vinter, vår, sommer eller høst. 

Hybridmagnolia Loebneri Merrill. Dette bildet er fra 29. april 2019, det hittil beste blomstringsåret dette treet har hatt. 

Merrill kan bli 8-10 meter høyt, det er herdig til H4 og liker en varm og lun vokseplass. Ikke mange lune vokseplasser for trær i denne hagen, men det klarer seg fint allikevel, selv om det noen år ikke har særlig med blomster på nordsiden som er mot venstre i bildet. Bildet er fra 22. april 2019. 

Dette bildet er fra i høst, 10.november 2020. Det får ikke akkurat høstfarger, men er et fint tre allikevel. Det sies at Magnolia ikke liker beskjæring, men jeg har stammet det opp over flere år. Treet ble plantet i 2004, så det er allerede 16 år. 

En solrik dag i begynnelsen av desember, pelsknoppene er på plass. 

Blir spennende å se hvordan blomstringen blir i 2021, i 2020 var den mer normal og ikke enorm som i 2019. 

Jeg beskjærer ofte treet på vinteren, men ikke når det er frost, da kan jeg ta inn greiner og drive fram. Det tar som regel to uker før blomstringen starter og stuen fylles av den nydelige duften. Dette bildet er fra 20. januar 2019. 

Nå har vi faktisk fått snø her, veldig koselig, håper den varer litt. Kanskje jeg skal prøve å finne plass til en litt lavere Magnolia i år, en mørkere rosa kanskje. 

Ha en fortsatt fin uke.  

Vinterlys i hagen

 Jeg skal ikke påstå at jeg merker at det allerede er blitt lysere, men det hjelper litt at vi faktisk har litt sol. 

Jeg måtte løpe ut i hagen og ta bilde da solen plutselig kikket fram sent på ettermiddagen. 

Hortensiaen i krukken på terrassen har lyst opp i hele vinter. Spørsmålet er om jeg skal ta inn blomstene, og la dem tørke, eller om de fortsatt skal få stå ute og forvitre litt etter litt. 

Krysantemummen som også står i krukke på terrassen har også blomstret lenge nå, fortsatt vakker, men litt pjusk av de siste frostnettene. 

Den første julerosen har begynt å blomstre, den lilla bak er Storkenebb Tiny Monster som har holdt det gående i ett. 

Årets julepynt på trappen. Epler fra Ildkvede, nå har også de blitt gele. 

Se på lyset i busken til venstre, jeg måtte stoppe opp og se på det fjorårets siste morgen, lurte på om noen hadde vært og satt lys i det, men det var bare morgensolen som ble fanget i kristornens blanke bladverk. I den vintergrønne busken til høyre er det lysnett. 

Ha en fortsatt fin helg, og et godt nytt år, det begynner å krible i fingrene. 

Hagen rundt juletider

Desemberværet her er mildt, blåsende og regnfullt, ikke mye som frister ute i hagen, men jeg hadde meg nå en liten tur rundt i hagen her om dagen.

Stinkjulerosen kan jo være et eksempel på vinterblomstring i vestlandshagen. 

Jeg syns rødkålen er veldig fotogen, denne ble aldri for spising, men fin i fullt forfall. 

Rosen Viking er utholdende, den blomstrer hele sesongen og har ikke gitt seg ennå. 

På vei opp til huset fra parkeringsplassen står en stor varigert Beinved, som jeg har hatt "nesten alltid", bak til høyre en uklippet Myrteleddved, begge er vintergrønne. Helt i bakgrunnen sees det nye gjerdet. 

Jeg har en liten malejobb foran meg til våren, skal bli deilig å få ordnet langs gjerdet også, mange muligheter for nye plantekjøp. Aller nærmest en pyramidegran som ble flyttet i fjor, og som har nye skudd og ser ut til å ha klart seg. Den mørkegrønne er en Barlind. 

I utestuen står oliventreet, det klarte fint fjorårets vinter, så får vi se i år. Bakerst langs veggen står krukker med Agapanthus og venter på en frostnatt, som de aller helst skal ha før de tas inn. Faren er jo selvsagt at de er glemt når den først kommer. 

Jeg skulle kanskje ha sagt god jul med en litt mer julete plante, men nå har primulaen kommet da, de to foregående vintrene har denne blomstret hele året, så får vi se i år. Det er jo mange som blir engstelige når høsten og vinteren er så mild som i år, men her på vestlandet er det ikke uvanlig, Hald, som er fra Oslo har alltid sagt at det er 10 grader julaften og 10 grader St.Hans i Haugesund, og det er ikke så langt fra sannheten. Vi håper alltid på snø til jul, men det er sjelden vi får det, men uansett snø eller ikke GOD JUL (jeg fant løker til 70% i går, og de kom i jorden med en gang, inkludert en cyclamenløk som jeg vet at jeg ikke får til pga alt regnet, men for femten kroner kan jeg prøve en gang til).
GOD JUL! 

Gjerdeprosjekt

 En av de tingene vi likte aller best med eiendommen da vi kjøpte den for 25 år siden var de høye gjerdene, nå er vi i gang med skifting av et nytt strekk, som går fra Arkitektens Trøst vis a vis inngangspartiet, forbi villvinen, og helt ned til veien og klatrerosen Flammentanz og Tujahekken.

En lørdag formiddag ble det gamle gjerdet revet ned, jeg måtte ta ned arkitektens trøst, som hadde breiet seg ganske godt på strekket bak den grønne fuglematstasjonen, jeg tror ikke den får komme opp igjen med nytt gjerde, den hadde presset seg mellom plankene. Det samme gjelder villvinen, som vokste over gjerde et stykke bak der jeg tar bildet fra. Å risikere livet til et gammelt gjerde er en ting, men å forkorte livet til et nytt er ikke så kjekt. Gjerdet er nå forøvrig oppe, og skal males til våren (jeg skal nok legge ut bilder etter hvert). Døren helt borterst i bildet går inn til utestuen. 

Julelys og fuglekasser i et Gravenstentre som er på vei til å dø. Her er plantet en Lykkefund, som vokste ganske godt denne sommeren. Garasjen i bakgrunnen. 

Det siste bildet er av krypgunneraen, jeg har den overalt i hagen, og den er en fin bunndekker, men ikke veldig herdig. Her vokser den nedenfor trappen ved inngangspartiet (til høyre i det øverste bildet). 

Ha en fortsatt fin førjulstid!

Lilla i desember

Det er jo litt koselig at det helt automatisk blir litt lilla i hagen i desember, i hvert fall nesten. 

Cyclamen, det finnes kanskje sorter som er mer lilla også, men jeg syns denne var fin. Har prøvd å kjøpe sorter som i teorien kan overvintre ute også, men her er det for vått og jeg klarer ikke å drenere nok, så da blir det potte. Den står under tak og tåler også litt frost, men skulle det ta helt av kan jeg flytte den inn i gangen. 

Jeg pynter ikke akkurat så veldig mye, men en liten fargeklatt utenfor inngangsdøren er fint. 

På bordets underetasje står Pletter i luften, den klarer seg ute hele vinteren. 

På trappen står også to krukker med lyng, som kommer igjen år etter år. Hvitt er jo også fint, og snø eller frost har vi ikke foreløpig. 

På terrassen står fortsatt en krukke med Hortensia i blomst, akkurat perfekt farge. 

Kjekt når sommerblomstene gjenblomstrer, gjelder å ikke kaste krysantemumen for kjapt.  

Lyngen utenfor utestuen har så vidt begynt blomstringen, satt en to-tre lyngplanter her for mange år siden og nå har det blitt en diger tue. Mange klipper lyngtuer etter blomstring, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det, kanskje når denne er ferdigblomstret til våren?

En lyng nykjøpt i høst. 

Må ta med et bilde av den siste blomsten på rosen Brother Cadfael, jeg ser den fra kontorvinduet mitt, og det er så hyggelig, litt rufsete er den, men vakker allikevel, det er jo desember. 

Ha en fortsatt fin uke.