Rom i hagen kjøkkenhage

Hagen min består av mange små rom, rommet lengst mot nord er kjøkkenhagen. Her har jeg fire pallekarmer og noen bed med alt fra spiselige planter til giftige revebjeller. Det er ikke det at jeg ikke har spiselige planter i de andre rommene også, men det er liksom dette som er selve kjøkkenhagen.

Ved inngangen til kjøkkenhagerommet står en relativt ny rododendron , den heter Yakushimanum Polaris., blir 1 meter høy og er herdig til sone 6. 

Nærbilde. 

Rommet har en tujahekk mot veien i nord, og litt mot parkeringsplassen i vest, den er helt avgjørende for at det kan vokse noe særlig her i det hele tatt. Med denne hekken er dette faktisk ofte det varmeste stedet i hagen. 

Mellom tujahekken mot parkeringsplassen og hellene som omkranser pallekarmene har jeg plantet forskjellige storkenebb og marikåpe. Her nærmest en rosestorkenebb, som er tidligst ute med blomstringene. 

Jeg blir mer og mer fascinert av storkenebb, og har dem etter hvert i mesteparten av hagen. For en takknemmelig plante. Disse er bare satt rett ned i "plenen", som nå er historie.  

I fjor høst satt jeg for første gang settehvitløk, Casablanca. Det ble mange fedd å sette av 5 løker så nå har jeg hvitløk over hele hagen, men mest her. Inn i mellom disse har jeg plantet dill, og foreløpig har den faktisk overlevd, og vokst, selv om den ikke viser så godt på bildet her. 

I en av pallekarmene har jeg plantet en mojitomynte (mentha x villosa), den har jo tatt over hele pallekarmen sammen med eplemynten vi snakket om tidligere. Mesteparten av eplemynten har jeg flyttet, men mojitomynten får foreløpig stå. Det går så vidt an å skimte gojibærene bak, jeg har hatt denne busken i noen år, men foreløpig har den ikke produsert noen bær. 

Her er det både hvitløk og luftøk. Inn i mellom plantet jeg fennikel, men en mengde planter ble i løpet av natten redusert til kanskje fem av glupske snegler, da kjøpte jeg Ferramol. 

Jeg har hatt fennikelen sirio i noen år, og har fått noen fine eksemplarer, men i fjor spirte den dårlig ute så jeg har spirt den inne i år. Om den lever lenge nok til å bli spiselig er vel heller tvilsomt, men foreløpig har noen få planter overlevd. 

Luftløk, eller toppløk (allium cepa proliferum), syns jeg er et fantastisk bekjentskap. Vi bruker den mye i matlagingen, og det er så flott med grønnsaker som står hele vinteren, år etter år. Her kan den høstes kanskje alle måneder bortsett fra januar. Sammen med luftløken står blant annet grønnkål og fizz salatkål. .  

To av kassene er doble og to er enkle, egentlig tror jeg vel det holder med enkle, men det er jo litt kjekt med variasjon. Målet mitt er å bare ha staudegrønnsaker her. Det er for liten plass til å ha gulrøtter etc, selv om jeg i fjor hadde rødbeter og var veldig fornøyd med det. Vanligvis har jeg også mye stauderuccola, men i fjor skranglet den litt og i år også, heldigvis er den frøsådd seg så jeg har et par planter jeg håper skal etablere seg like godt som den jeg hadde før. 

Jeg har ofte mangold/bladbete. Like mye fordi de er dekorative som spiselige. Denne har overvintret fra i fjor.

Her er eplemynten som er forvist til en sinkbalje. Ved siden av står gressløken, og bortenfor der to sitronmelisser som ble så digre i fjor at jeg lurer på om jeg skal flytte dem, om jeg bare finner ut hvor. I fjor overskygget de alt i bedet bak, og holdt på å utrydde balsamen min, som jeg heldigvis hadde en liten plante av et annet sted også. På pilstativet i pallekarmen vokser sukkererter.

Langs hele tujahekken vokser det stauder, og et Aroma epletre som ble plantet i fjor og som planen er å espaliere. Det vokser også en bjørnebærbusk her. Skal vise mer fra bedet senere når det blomstrer, men her et lite glimt av krypjonsokkollen som stikker seg fram fra kjempealantens digre bladverk. Til venstre høststorkenebb som i går så vidt var begynt å blomstre. 

Hanekammen blomstrer allerede flott. Den er et vilt eksemplar som har fått lov å komme inn. 

Mot øst er gjerdet mot naboen, her vokser blant annet en flammentanzrose og et stort pæretre som i år har blomstret overdådig, det blir spennende å se om det blir noen pærer. Planten som slynger seg i det gamle lampestativet med lykten er bjørnebærbusken. Det er egentlig litt lite sol for den her inne i kroken, men den produserte nå litt bær i fjor. 

Og så tilbake til der vi startet. Polarisrododendronen er den nærmeste til venstre, rett bak skyggen. Den midt i bildet står ved enden av parkeringsplassen, og det kan være at den er lik, den ligner i hvert fall, men jeg har ikke navnet. Treet er et gravenstein epletre som har blitt kraftig beskåret i håp om at det skal riste av seg en mystisk sykdom det fikk i fjor. Huset og garasjen tilhører naboen i vest. 

Det ble et koselig hagebesøk fra Stavanger i går, været var perfekt. Etterpå hadde jeg også åpen hagen, og selv om jeg bare annonserte det dagen før på facebook så kom det nå noen. Veldig hyggelig. Ha en fortsatt fin søndag, og ny uke.

Vintergrønt i litt snø

Måtte en tur ut og kikke litt i hagen i solen i dag. Det sies at det har vært minus ti i natt, men nå er det rundt null, i morgen skal det regne igjen. Det kikker litt spirer fra blomsterløk og stauder opp fra bakken, skal bli kjekt å se etter hvert når det kommer lengre.

Andre eller tredje vinter for denne yukkaen. En ganske herdig litt eksotisk plante. 

Sitrontimian som foreløpig har holdt seg bedre enn i fjor. 

Disse to store skjellene skulle nok ha vært snudd før frosten, men får håper de klarer seg selv om det ikke så ofte er frost ned på havets bunn. Har vært ute i hagen i mange år. På leveggen bak vokser eføy. 

Denne Rododendronen, Wendy, som er rød og skal bli omtrent meteren høy når den er ferdig å vokse, har fått mange knopper. 

I fjor kjøpte jeg en ekte sypress på tilbud, fordi det stod at den var herdig til sone 5, det tror jeg ikke stemmer, når jeg googler er det mer som sone 1. Derfor dekket jeg den litt til da det var meldt kaldt, for selv om den kanskje kan klare litt kulde kan det bli for mye med vind og kuldegrader samtidig. Foreløpig ser det ut som den har klart seg, selv om beskyttelsen delvis har falt ned, og jeg har erfaring for at vintergrønne planter ofte kan stå flotte hele vinteren for å så å kollapse når våren kommer. 

Når jeg finner kristornspirer setter jeg dem ofte i krukker. I bakgrunnen ser det ut som jeg har fått svømmebasseng, men det er undervanningen til tomatene som fortsatt står i drivhuset som nå ikke har vinduer. Er ikke lite vann som har kommet fra oven siden andre juledag.

I denne pallekarmen ser luftløken fortsatt fin ut, i bakgrunnen ser mangolden litt mer sliten ut. 

De aller fleste rododendronene har mange knopper, og at disse to også har det er fint, for da kan jeg få identifisert dem til våren, gikk litt i surr i en flytteprosess. 

I år har jeg for første gang satt kjøpehvitløk, denne har stått i en krukke inntil husveggen mesteparten av vinteren, og er de siste par ukene flyttet under tak i utestuen, hvor det kanskje er et par grader varmere enn ute. Snart tar jeg den inn, og så kan jeg høste av de grønne spirene. 

Ha en flott uke, syns allerede det går an å merke at det har blitt litt lysere, men kanskje bidrar det veldig tynne laget med snø vi har fått. Det er nå forresten også mulig å følge Fru Halds hage på facebook.

Høsting av mangold/bladbete

I år fikk jeg noen mangoldplanter av mamma, de har de nydeligste rosa stilker og nå har vi hatt dem på menyen også, stuede blader i går og stilkene i dag, begge deler veldig godt. Mangold er en fin og dekorativ grønnsak i kjøkkenhagen, de finnes i mange sorter, røde, grønne og altså rosa. Jeg har hatt med røde stilker tidligere, de har blitt enormt store andre året.

Jeg plukket en stor bundt, en skal dra av de ytterste stilkene og så la resten stå, sånn at høstingen kan skje flere ganger. Hvis en vil høste alt på en gang skal det gå an å fryse både blad og stilker. 

For å sitere en gammel hagebok, Mat fra egen hage, ... mangold er en flerårig spinatvekst, nær beslektet med vanlig spinat. De brede bladene benyttes på samme måte som stangselleri eller spinatkål, unge blader brukes som spinat... lenger nede står det at stilkene også kan brukes som asparges, og det gjorde vi, det smakte helt fortreffelig. 

Jeg skar bladene fra stilkene, bladene ble tilberedt som stuet spinat, mens stilkene penslet Hald med olje og grillet dels direkte og dels i aluminiumsform, strødde på havsalt etterpå. 

Når mangolden høstes utenfra og inn kan den høstes mange ganger, jeg gleder meg. 

Det har vært en nydelig søndag, jeg har ikke jobbet noe særlig i hagen, men faktisk vært med Hald på båttur til Bukkøy i tresnekken vår, en liten øy nedenfor Avaldsneskirken på Karmøy. Koselig å komme seg litt utenfor hagen også. Vi får håpe på like fint vær i morgen.

Grønnsakshagen

Grønnsakshagen min består stort sett av fire pallekarmer i tillegg til urtebedet og litt som er spredt litt rundt, som for eksempel jordbærhyllen som jeg har skrevet om før. I går smakte jeg på de første rødbetene og  også luftløken, begge deler veldig bra.

I år er foreløpig gresskarplanene veldig flotte, og jammen ser det ut som det kommer gresskar også. I fjor hadde jeg planter samme sted, men de ble spist av snegler i løpet av den første uken ute i det fri. Jorden i denne doble pallekarmen er veldig god, i begynnelsen brukte jeg den til kompostbinge. Kanskje jeg skal prøve å fritere blomstene i.

Bak pallekarmen vokser en sitronmelisse som i år er gigantisk. Jeg bruker for det meste de friske bladene til te, men de kan også tørkes. Til høyre står en helt vanlig gressløk. Hekken bak er en kjempetuja som står mot veien, faktisk nyklippet i går.

I denne pallekarmen vokser salatkålen Fizz, som jeg på grunn av mengder med irriterende kålmøll nå har klippet ned i håp om at det skal komme nye blader i løpet av sommeren. Her vokser også stemorsblomster, et par fennikel som har spirt dårlig i år, og i går plantet jeg ut en del rødbetblader som jeg bruker til salat og som hittil har stått litt for lenge i en for liten potte. I forgrunnen står en selvsådd gul lerkespore, den liker seg jo over alt og gir litt farge til området. Helt bakerst i bildet sees en bjørnebærbusk som kanskje står litt for skyggefullt til, men som i år i hvert fall har mange søte blomster.

Jeg har prøvd å dyrke rødbeter før, uten hell, men i år blir det faktisk noe også under jorden. I går prøvesmakte vi et par, hadde dem i salaten og de smakte helt fortreffelig. Rødbetblader kan også spises og de små brukes i salaten. I denne pallekarmen vokser også stauderuccola (sandsennep), jeg har hatt de samme plantene i mange år og de pleier å bli digre, men i år hadde de dødd ut, heldigvis har jeg frøsådde planter, men nå har jeg klippet dem ned for de har også blitt angrepet av kålmøllen.

I den nærmeste pallekarmen vokser det litt av hvert. I går høstet jeg mesteparten av hvitløken, det vokser et par fennikel her også, rødbetblader til salat, persille og mangold. Pluss denne luftløken. Jeg har brukt de nye stilkene/bladene hele våren, men i går prøvde vi også både en løk fra jorden og noen fra luften og begge deler smakte veldig godt, faktisk som sølvløk som de blir beskrevet som. Men et spørsmål, det er sikkert mange av dere som har mer erfaring med denne løken enn jeg, har bare hatt den siden i fjor, bør den høstes når den legger seg sånn ned? Løkene i jorden ligger nesten oppå??? Det er ok størrelse på de første løkene i luften, men de to neste lagene er veldig små. 

Jeg var jo på vei ut i hagen i denne varme sommerdagen, men nå pøsregner det ute, så kanskje jeg får tid til å sjekke ut andres blogger også, har ikke blitt så mye tid til det i sommer. Kan forresten fortelle at i Allers (av alle steder) er det denne kommende uken en 6 siders reportasje fra fru Halds hage, artig å se hvordan andre ser hagen, Irene Jacobsen som har skrevet den er en lokal hageinteressert frilansjournalist, og hun har gjort en kjempejobb. Ha en fortsatt fin søndag.

Grønnsaker på overvintring

Grønnkål, palmekål, salatkål, ja og så mangold. Er det ikke fint med grønnsaker som kan overvintres ute, og som fortsetter den gode gjerningen når vinteren er over? Først kan du høste hele sesongen og så kan resten bare bli stående, og så fortsetter det året etterpå. Nye skudd kommer, og etter hvert blomster som danner frø, som igjen kan brukes til å så nye planter. Flotte og se på er de også, enten de blomstrer eller ikke. Bildene under er tatt mellom slutten av september og slutten av november.

Vanlig grønnkål som er har selskap av en gjenstridig jordbærblomst. Jeg kjører som regel grønnkål i multikvikken, der den blir hakket til små biter for så å bli frosset ned, enten i passelige porsjoner til stuing eller suppe, eller i isbitterninger for å brukes når det bare trengs en liten dæsj. Den kan selvsagt også brukes fersk, og også lett stekt i pannen. 

Her omkranser den et lite fuglebad, dekorativ også i staudebedet. Jeg skulle selvsagt funnet et bilde der den blomstrer, men det får bli en annen gang.

 

Nytt av året hos meg er fizz salatkål. De små bladene kan brukes direkte i salaten, og større blader brukes som øvrig kål. Når blomstene står i knopp kan disse brukes på samme måte som broccoli, veldig godt. Blomstene skal jo selvsagt egentlig fjernes, men så er de så fine der de står fulle av humler i pallekarmen sin at jeg stort sett lar noen av dem få stå og blomstre. Er spent på hvordan den oppfører seg gjennom vinteren, men den skal kunne overvintre. 

Og så den flotte palmekålen da, som også er en grønnkål. Den trives både i staudebedet og i grønnsakshagen. Her står den sammen med dill, persille og en mangold. 

Jeg liker best den rødstilkede mangolden (også kalt bladbete), syns den er veldig dekorativ. Når den overvintrer blir den gigantisk, så diger at den tok over alt der den stod, så det krever mer plass en jeg egentlig har. Jeg bruker egentlig alle disse grønnsakene på samme måte, som om de var spinat. Stilkene på mangolden kan også brukes.  

Etter å ha sett på Helges skønne haver og kjøkkenhagen hans på DR1 i det siste, tenker jeg at jeg kanskje skal prøve spinat til neste år. Hvilken erfaring har dere med det? Hageprogrammet som har sendetid i fem tiden om morgenen er forresten veldig informativt, her blir det satt på opptak og sett til frokost. Fantastisk at det går an å ta opp, for klokken fem er midt på natten for meg og da ser jeg ikke på tv, hageprogram eller ikke. Ha en fortsatt fin uke. 

Dyrk dine egne grønnsaker

Det å dyrke sine egne grønnsaker helt fra frø en noe helt spesielt. Jeg er ikke akkurat noen ekspert på grønnsaksdyrking, men liker ikke å gi opp heller, så jeg prøver igjen hvert eneste år og tenker at øvelse er nødt til å gjøre mester.

Jorden i min hage er ganske steinete så nå prøver jeg å dyrke en del grønnsaker i pallekarmer.
Her er det forskjellig typer salat med en liten grønnkål i bakgrunnen. 

 I fjor fikk jeg faktisk for første gang noen spiselige maineper (snowball) og gulrøtter (sommergulrøtter Nantaise 2), etter at jeg sådde dem i en pallekarm med en kompostjord iblandet ganske mye sand. Jeg prøvde også portulakk for første gang, en knasende god salattype. De satte også mengder med frø så jeg har sådd dem igjen i år. Salatløk og sellerirot var ikke noen stor suksess, men jeg har igjen flere frø så jeg prøver igjen i år, og tar gjerne i mot tips hvis noen har erfaringer her?

Denne svarte grønnkålen er jo staselig, blir ganske høy og blir
ofte også brukt i staudebed.

Har også dyrket både grønnkål (Brassica oleracea) og den svarte grønnkålen (Black magic) de siste årene. Syns egentlig den grønne var den som ga best avling, den svarte er flottere med sin palmeform, men den ble ikke så majestetisk som jeg trodde. Jeg bruker stort sett begge til å lage grønnkålsuppe. Har også god erfaring med rød mangold (bladbete), både første året, og også andre. 

Rød mangold eller bladbete er en veldig dekorativ plante, men kan selvsagt også spises.

Den blir gigantisk etter overvintring. Men liker bedre å se på den enn å spise. Den er så vakker med de røde stilkene og årene i de grønne bladene. Når jeg endelig høster egner den seg ikke lenger til mat. Ellers har jeg alltid sukkererter (sugar bon). Den store fordelen med sukkererter, selvsagt i tillegg til at de er supergode, er at de trives godt i skyggen. Alltid kjekt med planter som liker seg i skyggen.