onsdag 2. september 2026

Blomstring i september

Blomstringen er jo på hell, men plutselig kommer det nye stauder og roser, og så har den ikke gitt helt opp allikevel. 

Blodslireknen har jo storhetstiden sin nå, både denne rosa, og de røde, og forsåvidt også dvergene, selv om de har blomstret en stund. Den hvite rosen bak heter White Cover, den har blomstret lenge. 

Det går kanskje ikke an å si at Aeoniumen blomstrer, men det ser i hvert fall sånn ut. En fantastisk plante. Jeg har den både under tak og under åpen himmel, begge deler går fint. Overvintrer inne i stuen. 

Skyggebedet domineres nå av en stor syrinhortensia og klatrerosen New Dawn. Tauet fant jeg på en spasertur etter en storm, Hald måtte bære det hjem, det er skikkelig tungt. Nå har det fått en ny plass å henge.
 
De klarer seg godt her, selv om det blir mye skygge. Veggen bak tilhører utestuen. 

Denne rosen kommer sent, men godt. Crown princess Margareta heter hun. 

Juliarosen får ikke mange blomster, men de som kommer er veldig delikate. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, rosen Viking har gått fra å være en markdekker til å bli en klatrer, jeg liker den veldig godt, og storkenebben under dekker allikevel bakken. 

Strandkattehalen er en sen staude, og så et spørsmål; den lyserøde har fulgt med fra et planteloppemarked for noen år siden, noen snakket om en plante som lignet veldig, og som de sa var Såpeurt, noen som vet om det stemmer?

På mandag var jeg forresten og snakket om drivhuset mitt hos et lokalt hagelag, veldig hyggelig. Framover håper jeg å få gjort en del i hagen, blant annet har jeg noen Laurbærhegg (Etna), som må klippes. De skal visstnok bare bli to meter, men jeg tror mine er tre, der de står midt i vinden. 
Ha en fortsatt fin uke.