Sommervariasjoner

Sommerhagen representerer både det visuelle og det spiselige, og ofte en kombinasjon, samt en vekst som gir mye jobbing, men sånn er det, det er hagelivet.

Et par av bedene mine er kantet med markjordbær, både hyggelig å se på, og avling store deler av sesongen. 

Veldig koselig å kunne gå ut i hagen og hente inn litt markjordbær til havregrøten. 

Stien inn til den nederste delen av hagen er i ferd med å gro igjen. Myrteleddveden til venstre må få seg en skikkelig klipp. Hvordan jeg skal gjøre det med japankirsebærbusken til høyre har jeg ikke helt bestemt, har jo ikke lyst til å ødelegge formen. 

Storkenebben Tiny Monster har jo fått navnet av en grunn, den brer seg utover i bedet, men er veldig flott. Lang blomstring har den også. 

Storkenebb Dragon Heart sammen med Stjerneskjerm. 

Dragon Heart, som ble flyttet hit for få år siden, har tatt seg skikkelig opp i år, her sammen med Lammeøre. 

Deilig med sommer, ha en fortsatt fin uke. 

Sarte farger i juni

 Mange romantiske glimt i hagen i begynnelsen av juni. 

Endelig kom jeg i gang med lukingen på skikkelig, og samtidig også utplanting av frøsådde planter som burde ha vært ute for lenge siden. Klematis Montana Rubens blomstrer mer enn i fjor, men å klippe har jeg ikke våget. Den formklippede er Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved). 

Terrassen er i ferd med å vokse igjen, nærmest Krypgunneras, den store gunneraens lille slektning, og krypsåpeurt. 

Blåregnen vokser seg stadig utover, for å vokse sånn trenger den å bindes opp, uten at jeg er spesielt flink til å huske på det. 

Inn i mellom blåregnen vokser det Schisandra Magnolia Vine, med ørsmå, men søte blomster. 

Rododendron Horizon Monarch blomstrer nå for fullt sammen med Prydeple. 

Prydeple, så fin og søt, men dessverre veldig kort blomstring. 

Lurte på hvordan jeg skulle få til å plante ut ørsmå frøplanter samtidig som det skal jobbes litt i samme området, som selvsagt skulle vært ferdig for lenge siden. Et fuglebur uten bunn ble løsningen. 

Nå skal jeg ut i hagen og fortsette lukingen, før vinden tar seg opp, det har blåst mye i hele vår, og da er det ikke alltid like hyggelig å være ute, men i dag ser det foreløpig fint ut. 

Ha en fortsatt fin søndag!

Hagen ved inngangen til et nytt år

Vi hadde mye vinter på slutten av 2021, tre uker med frost og snø, noen dager med pluss og regn, kuldegrader og et tynt lag med snø fra julaften og til lille nyttårsaften, da kom mildværet med regn. To dager inn i 2022 er det fortsatt mildt, og ganske fint vil jeg si. Hvis jeg ikke tar feil, ble de fleste bildene tatt nyttårsaften. 

Rødkålen min ble ikke akkurat stor i løpet av sesongen, men jeg syns jo den er så vakker. 

Klatrehortensiaen, som hos meg ikke klatrer så mye her i nordveggen, er vel så fin om vinteren som om sommeren. Drivhuset i bakgrunnen. 

Tasseplassen er ikke like frodig om vinteren, men med noen vintergrønne busker, som Myrteleddved i forgrunnen og Tujahekken bak benken går det an. 

Jeg fjerner ingenting av gamle blader fra bedene, her titter Lammeøre fram. 

I 2020 blomstret Yukkaen, og i løpet av 2021 har det dukket opp maaange nye planter, foreløpig har jeg ikke våget å dele så mye, gjør dere det?

Potter med planter som ikke kom i jorden i fjor enten fordi jeg ikke hadde plass eller fordi de ikke var klare. Den med bladrosettene er Tjæreblom. Veggen bak er eføy. 

I dette gamle sinkbadekaret dukket det plutselig opp mange små furubarn. 

Godt nytt hageår, forresten. 

Hagen fra høst til vinter

Fra den ene dagen til den andre var vinteren her, både fysisk, og etter hvert i kalenderen. Det er jo litt koselig med snø, og litt deilig når den blir liggende som snø, og ikke bare som slaps. 

26.11. Jeg hadde tenkt lenge at jeg skulle gå ut og plukke inn noen blomster, og spesielt roser, som stod så fint. 

Samme bukett på andre siden. 

Inn i vasen. 

27.11. Våknet til snø neste dag. Her rosen Lavender Dream. 

Sommerblomsten Lobelia. 

I solen forsvinner litt av snøen. Lekehytten er dekket med Klematis Montana som fortsatt er litt grønn. Foran, under snøen, vintergrønn Myrteleddved. 

4.12. Vanligvis forsvinner snøen etter et par dager, men nå begynner det å snø igjen. Først orker jeg ikke gå ut og tar bilde fra terrassedøren. 

Men kommer meg etter hvert ut, rosene er litt i villrede, det pleier aldri å komme snø så tidlig her. I bakgrunnen står juletreet og venter på å komme inn. Jeg har aldri kjøpt juletre så tidlig før, men det ble vel litt ekstra stemning med snøen. 

Bildet tatt fra pergolaen og mot Tassebedet, nesten alt ligger under snøen. 

Innover i hagen på sørsiden. 

Drivhuset. 

I drivhusbakken på nordsiden av drivhuset så jeg plutselig mange fine nyper. Den store vintergrønne dekket av snø er Fuglerede, en gammel vintergrønn plante, som har stått her i over tjue år, og før det i en nabohage. 

Det fortsatte å snø litt til, men nå har vi hatt opphold i noen dager, og til helgen skal det bli varmere igjen, og da kommer regnet også. Vi får være glade for den snøen vi har fått, vanligvis (bortsett fra for eksempel i fjor) har vi hatt mer snø nå enn vi pleier å ha hele vinteren.
Det er litt fint å være inne og lage klart til jul også.
Ha en fortsatt fin uke. 

Skyggebed på nordsiden

Det tok en stund før jeg forstod at det var forskjell på varm skygge og kald skygge. Her på nordsiden er skyggen kald og tett fra huset, med mye vind rett på både sommer og vinter. Da var det mange planter, som i utgangspunktet er herdige ved kysten, som jeg merket ikke likte seg. Dette er noen av dem jeg fortsatt har her. 

Dette er et bilde fra skyggebedet i nord på sommeren, i slutten av juni. Nå får det litt sol gjennom hele dagen, bortsett fra midt på når huset, som ligger rett i sør, kaster skyggen sin her. Her vokser vintergrønne busker, rododendron, den grønne og hvite er Brokbladet Beinved. Helt foran de kraftige bladene til Bergenia/Hjertebergblomst og de de små blomsterspirene til Skyggesildre.  

Et nesten identisk bilde fra slutten av november. På denne tiden står solen så lavt på himmelen at bedet ikke får noe sol. Drivhuset ligger i bakgrunnen. 

Midt i bedet står en stor Svarthyll, den vokser ganske fort og må tynnes med jevne mellomrom. Helt foran Skyggesildre. 

Vi er tilbake til november, kulen til venstre er en Buksbom som har vokst seg stor fra en liten stikling, så den trives godt. 

Bedet sett fra hussiden, det går en hekk av Barlind langs hele bedet, og svarthyllen blir som en skulptur. 

Tidlig på sommeren blomstrer Therese Bugnet, den har en høy herdighet, men det tok allikevel noen år før den fikk litt fart. Svarthyllen skimtes i bakgrunnen. 

Skyggesildrens lekre blomster, en skikkelig hardhaus av en staude, som ser ut til å like seg best under utfordrende forhold. 

Tilbake til høsten, klatrebeinveden på hushjørnet ble klippet i høst, den klatrer uansett ikke så mye, har sikkert stått her i tjue år, og aldri nådd noe særlig over muren. Bak den blå krukken buksbommen, og barlindhekken, og svarthyllen, og de vintergrønne buskene. 

Bedet sett fra motsatt side. Den brokbladete beinveden er klippet. Det grønne bladverket tilhører Bergenia. Denne stauden tåler mye, men får et finere bladverk når det ligger beskyttet under snøen, enn her hvor den sjelden blir dekket. Til høyre nok en vintergrønn busk, Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved), den klippes et par ganger i året, men er fin også når den får vokse fritt. Bak den igjen en Rododendron, og stammene til svarthyllen. Til høyre er greinene til et Prydeple. 

Før sleit jeg meg i hjel med å luke dette bedet, som om våren er fylt med Spaniablåstjerne, Klosterklokke og Pinselilje, men etter at jeg bestemte meg for å begrense staudene og stort sett ha busker trenger det nesten ingen luking, har knapt luket i år (selv om jeg vet det er noen skvallerkål innimellom som jeg burde ha dradd opp, de viser ikke). I og med at jeg bruker mye vintergrønt er bedet nesten likt hele året. 

Nå har vi faktisk hatt noen dager med snø også i Haugesund, det er ikke ofte så tidlig på vinteren, fortsatt er det kaldt og glatt, men mesteparten av snøen regnet bort for et par netter siden. Det gir i hvert fall litt julestemning.

Ha en fortsatt fin desemberuke.  

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli.