Fjerning av gress i bed

Det er ikke alt i hagen som bare er fint. Jeg har et par bed som lenge har vært helt invadert av gress. Har tenkt på at jeg må gjøre noe med dette i mange år, men endelig i år har jeg fått gjort det. 

Bedet har vært veldig flott tidlig på våren når Vårkjærminne blomstrer for fullt (her er det bare noen rester igjen), men etter hvert tok gresset over, og noen skvallerkål også.

Jeg lurte litt på hvordan jeg skulle angripe det, men fant ut at jeg bare måtte spa bort alt. Noen planter ble tatt vare på, for eksempel vokste det en hel del Primula her, men det var da viktig å rense røttene skikkelig. Det tok lang tid. Jeg har tatt vare på noen Vårkjærminne også, men igjen, veldig viktig at røttene er rene. Jeg begynte i hvert fall med å spa en renne rundt. 

Jeg jobbet meg innover, og mer og mer infisert jord ble fraktet bort, faktisk helt til bossplassen, det var ikke mulig å ta vare på denne jorden. 

Det tok lang tid, flere uker, korte økter om gangen, for det var jo ganske tungt arbeid. Buskene som fikk stå igjen er foran fra venstre Hortensia, Rose Ghislane de Feligonde, Sommerfuglbusk, og bakerst blåbærbusker og lyng. Helt bakerst til høyre rørte jeg nesten ingenting. 

Det var helt supert å bli ferdig. Jorden som ble tilført var gjenbruk fra bossplassen. Jeg skal til og med teste hvordan en metallkant fungerer for å holde gresset ute i framtiden. Alle plantene som ble plantet her kom fra andre bed, ingen ble kjøpt. Bygget bak bedet er utestuen. 

Det er så deilig å være ferdig, nå gleder jeg meg til de nyinnflyttede plantene får etablert rotsystemet sitt og begynt å vokse og blomstre. Sikkert mye mer om det en annen gang. 

Ha en fortsatt fin sommeruke. 

Nytt bedprosjekt

Da vi skiftet gjerde måtte jeg ta ned en stor villvin, og da jeg så hvordan den hadde sprengt seg gjennom gjerdet ville jeg ikke ha den opp igjen, selv om den var utrolig fin. Så da startet mitt nye bedprosjekt, og i kjent stil ble det jo kjøpt inn planter før prosjektet startet. Utfordringen er at jeg gjerne vil sitte midt i plantene, mens naboen ikke skal miste utsikten sin. 

Jeg måtte jo plante plantene jeg hadde kjøpt, og siden bedet skulle bli litt oppbygd ble dette løsningen. Her Jasmin nudiflorum, som kom med én blomst. 

Her skal bedet være, i midten en blå krukke med klatrerosen Santanar.  

Siden bedet skulle ha kurver ble det kjøpt inn bøyelige plater til forskaling. Jeg vet at det ligger mye rusk og rask av planter i bunnen her, så etter at jeg hadde fjernet alle løkblomstene jeg fant ble det lagt et tjukt lag med aviser før ny jord ble lagt på toppen. 

I bedet skal det hovedsakelig være busker og klatreplanter som etter hvert skal bli på høyde med gjerdet, og bortsett fra klatreplantene som består av jasminen, rosen og en vivendel som heter Lonicera br.dropmore Scarlet som har oransje blomster og en ny syrin, Ludwig Spath, så er resten planter jeg har flyttet fra andre steder i hagen. Blant annet en Deutzia og en marskrossved, og en lav pil. I bakken opp mot barlindhekken vokser det fra før tuja, rogn, myrteleddved, hjertetre etc, du ser skillet mellom gammelt og nytt. 

Ryddet litt opp og sånn noenlunde ferdig plantet. 

Santanar.

Rett foran rosen er det satt en Hosta Blue Vision, som skal bli ganske stor, høyde 50 cm og planteavstand 75 cm. 

I den eksisterende og egentlig ferdigplantede skråningen ble det trødd ned enda en Hosta, Jurassic Park, som skal bli 170 cm høy og har en oppgitt planteavstand på 180 cm, så god plass er det ikke her, så det kan være jeg enten må flytte den, eller naboene, men poenget er at det vokser litt rot og skrot her i skråningen, og da kan en hosta være god å ha. Begge hostaene har overvintret i krukker, og det gikk som forventet fint. 

Storkenebb Philostemon vokste her fra før, og blomstrer fantastisk i år. 

For noen år siden hadde jeg litt dilla på furubusker, men her har jeg ingen talenter, for de har blitt veldig rare, og en måtte jeg kaste. Denne la seg helt klistret til bakken, men nå har den i hvert fall fått et stativ, så får vi se, denne står nesten helt i enden av skråningen. 

Det er gøy med sånne nye prosjekter, men utrolig mye jobb, og min erfaring er at selv om jeg sier at dette prosjektet er ferdig, så er det sikkert ikke det, blir nok fortsatt litt flytting og utskifting, og kanskje noen nye planter også. Foreløpig har jeg plantet litt høye sommerblomster, litt grønnkål og sånt innimellom, er litt spent på hvordan det vil se ut når det får vokst seg til og begynt blomstringen. 
Ha en fortsatt fin uke. 

Innramming av bed

 Det kan være vanskelig å finne den mest praktisk innrammingen av et bed, jeg har prøvd med kulesteiner (fungerer ikke i forhold til ugress), marktegl som klipperen kan gå oppå (fungerer ikke uten solid unnerlag ellers forsvinner steinene bare ned i jorden, gresset går over og inn i bedet). Bare plen (lettere å luke, men krever manuell fjerning i tillegg til klipper). Jeg skal ikke påstå at denne innrammingen fungerer heller, men den er i hvert fall fin, syns jeg. 

Oppi bedet bor blant annet Hurdalsrosen, den ble flyttet hit høsten 2020, jeg var veldig overrasket over at den klarte seg. Her var det ingen nedklipping, bare flytting. 

Bedet fra litt avstand før det ble luket i bed og mellom hellene som omkranser bedet. Selve kanten er laget av toppen av den vedfyrte "vaskegreiene" i det gamle vaskerommet i kjelleren. Skjellene er limt på. 

Dette bildet er fra mai med tulipaner (praestans van tubergen) og hvite perleblomster (white magic). 

Litt tidligere i mai.

Sent i april. Skjellene er funnet i sjøkanten over år. 

Dette bildet er tatt 31.12.21, altså sist nyttårsaften. Problemet i bedet er at det har spredt seg krypfredløs her, det er umulig å få bort. 

Bildet er tatt etter en haglstorm i midten av februar i år, krypfredløsen holder ut det meste. 

I dag har jeg vært i drivhuset og sådd litt, både litt som skal få være der ute og komme etter hvert som varmen kommer. Og noen få som må ha hjelp innefra. For eksempel Klokkeranke, med frø fra frøbiblioteket, som jeg er veldig spent om vil spire. Selv har jeg aldri fått spiredyktige frø på mine. Har sådd litt tomat og paprika også, selv om jeg mistenker at det egentlig er litt for tidlig. 

Gleder meg til å se hvordan det går med Hurdalsrosen i år, ha en fortsatt fin helg!

Nye bed på overtid

 Da sesongen egentlig skulle være over begynte jeg på nye bed, to utvidelser og et helt nytt, i går fikk jeg til og med lagt noen løk i. 

Med nye bed fikk jeg en unnskyldning til å gå på salg på hagesenteret. Denne måtte bli med meg hjem, jeg håper den skal klare å overvintre, men det avhenger kanskje av hvordan vinteren blir. Det er en steinrose, Cistus Silver Pink. Veldig lite info å finne om den på nettet, men ble sittende å se på Monty Don, i Italia tror jeg det var, og han snakket om noe han kalte Cistrose, litt usikker på om det er helt det sammen, men da er det kanskje litt håp?

Her er det nye bedet, jeg har plantet litt forskjellig her, hovedmålsettingen var en Klematis som skulle klatre i plommetreet, og nå har jeg plantet en klatrerose også, Climbing Iceberg. Det største problemet foreløpig er at jeg ikke har klart å ta livet av plommetreet (som er sykt), men nå har Hald hakket litt mer rundt stammen så får vi se. 

Dette bildet er tatt fra bakerst i bedet helt i starten. De to bedene som er utvidet skimtes i bakgrunnen. 

Valpen Oscar insisterer både på å være med å spa og å vanne. 

Bunndekkeren Tommelise hadde jeg altfor mørkt før, men den har nå blitt flyttet fram i lyset, og kvitterer med å blomstre etter flytting. 

I går fikk jeg også kjøpt litt flere blomsterløk, blant annet tulipaner og narscisser som skal plantes her i det utvidete bedet innenfor espalieret. De svarte lekre plastsekkene i bakgrunnen inneholder all jorden som måtte fjernes, forhåpentlig kan jeg bruke det i krukker allerede til våren.

Videoen er av min lille hjelper, Oscar, som er veldig opptatt av spaden, ha en fortsatt fin søndag, og en fin ny høstuke.  

Luking og et nytt bed

Ja, jeg skulle bare luke litt mellom hellene på Tasseplassen, men plutselig var jeg i gang med å rense stien også, og før jeg visste ordet av det hadde jeg gravd bedet større. Jeg hadde jo tenkt på det lenge, men planen var neste år.

Jeg skulle egentlig bare rense mellom hellene på plassen i enden av denne stien, men plutselig var jeg i gang med selve stien også. Tror det er tre år siden jeg gjorde det sist. 

Det var ganske gjengrodd, så det var på høy tid, men det er sånn jeg har en tendens til å utsette, for det er skikkelig tungt arbeid. De lange bladene til høyre er en gul daglilje. Bak spaden en stormarikåpe foran muren med villvin. Midt i mot kamera blomstrer fortsatt klematis president, foran den en avblomstret storkenebb. 

Tagetesen er en av få blomster som lyser opp her nå om dagen. 

Gress, eller for det meste er det kanskje kløver, kløveren har klart seg veldig bra i tørken som har vært, i hvert fall det som blir skavet av blir brukt her til å rette opp plenen, tror det er andre eller tredje runden. 

Hostaene har vært ekstra fine i år, de har tålt tørken ganske godt. Foran en vivendelblomst. Vivendelen har også blomstret, og duftet, himmelsk. 

Det begynner å komme seg med hellene, men kanskje jeg skal ta resten av det grønne også, det er litt irriterende å klippe her. 

Som sagt, så godt. Plutselig har jeg fjernet gress og kløver på begge sider av stien nedover mot trapp og skjulet. På hjørnet av muren, ved siden av stormarikåpen, har jeg plantet lungeurt som hadde spredt seg litt for mye der den stod. Jeg må plante noe mellom hellene også, må ta en tur rundt i hagen og se hva jeg finner. 

Helt i enden tar plenen en litt umulig sving innover. Her inne er det mye skygge, men planen har vært å lage bed her, ja, til neste år, kanskje. 

Og plutselig var det faktisk gjort. Jeg har laget en renne mellom lavendelen bak mursteinene (som utgjorde den gamle kanten, men som jeg ikke tror jeg skal bruke her mer, de får en annen plass), og bort til det store bedet. Kanskje jeg skal lage en steinkant her, og så må noen av de innerste plantene flyttes lenger ut, og så må jeg flytte den planten fra der til hit, og den kan stå der, og ja, nå har det sluttet å regne og solen er framme, og da må jeg ut og jobbe videre. Fortsettelse følger.
Ha en fin søndag. 

To vårblomstrende busker

I dag lukter det salt hav her, det er deilig, men litt regn. Marsfiolen som jeg plantet sent i fjor høst har begynt å blomstre, håper den liker seg der. Nå fant jeg det norske navnet på en liten busk som også blomstrer nå, Japankirsebær. Og den blomstrende ripsen er i gang.

Japankirsebær (prunus incisa kojou-no-mai. Plantet i 2013, men har nok en stund igjen til at den når forventet høyde på rundt 2 meter. Herdig til sone 4. Her står den midt i nordavinden, men får vel stort sett sol, den liker seg solrikt. Noen steder står det at den blomstrer i mars/april, andre steder (dvs på den andre lappen som fulgte planten) står det april/mai, og det stemmer vel bedre i og med at den nettopp har begynt å blomstre. 

Denne blomstrende ripsen (ribes) heter koia og skal bare kunne dyrkes til sone 3, men det skal finnes sorter som er herdig til sone 5. Den står også værhardt til her, og et år døde den helt ned, men kom igjen fra roten. Så selv om det er en av de buskene i hagen som ble plantet aller først så er den ikke så stor. 

Her sees begge buskene. Japankirsebærbusken til venstre, i det helt nye bedet som er laget rundt den, og som etter hvert skal få en matte av vårkjærminne, og den blomstrende ripsen, eller blodrips som den også kalles, til høyre. I midten står en søylebarlind som ble plantet i fjor høst. 

Marsfiolen (viola odorata) som dukket opp i grevens tid for å kunne fortjene navnet sitt, men kanskje er den litt sen fordi den bare har stått her i noen måneder. Håper den vil trives her. Den ble plantet sent sist høst og har også fått et litt vindhardt og kaldt sted å vokse på. 

I dag blir det ikke noe tid til hagen, men håper at det skal bli opphold og litt hagevær i morgen sånn at jeg kan få de siste frøene i jorden, og kanskje "prikle" klokkeranken også, for den har vokst godt. Ha en fin helg.

Drømmen om verdens fineste blomsterbed

Det begynner snart å bli tid for å så, og etter hvert også å plante. Vi finner fram bilder fra i fjor, enten de ligger i hodet eller på pc-en, blar i magasiner, bøker og på nettet for å finne inspirasjon til verdens fineste blomsterbed. Hvordan kan hagen bli enda vakrere. Tipsene er mange og alt har en lyst til å prøve.
Jeg ville for eksempel gjerne hatt høyreiste dillblomster både i kjøkkenhagen og i staudebedet, men får jeg det til? Nei! Det er i hvert fall lenge siden nå, en gang før sneglenes tid. I fjor valgte opiumsvalmuene å blomstre den dagen jeg ikke var hjemme, bortsett fra én som jeg la ut bilde av her. Martagonliljene og prærieløken jeg sådde spirte aldri, steppeløken og balsamen frembragte noen få spirer som siden døde.
Jeg kan ramse opp uendelige lister med mislykkede prosjekter i hagen gjennom årene, men gir jeg meg? Nei! Hvert år går jeg på med nytt mot. Noe prøver jeg om og om igjen, fordi jeg så veldig gjerne vil ha dem, som for eksempel solhatt, enda jeg vet at de blir spist av sneglene omtrent med det samme de blir gravd ned i jorden. Andre ganger må jeg se meg slått, og tenker at det kanskje er bedre å bruke krefter på ting som faktisk trives her.

Dette bedet er på nordsiden av huset, langs trappen. Ett år var det faktisk ganske vellykket. Her sees blomkarse, som snodde seg akkurat som den skulle, gul og oransje nemesia, det var siste gang de fikk stå i fred for sneglene, og bakerst evighetsblomsten nikkesolveng, som ikke alltid liker seg like godt i bedet, men som i hvert fall ikke blir spist av snegler. 

Dette bedet er på sørsiden av utestuen. Her vokser blant annet stor kattemynte, stjerneskjerm, lammeøre og amsonia. Ingen av disse blir plaget av snegler, og de trives sånn noenlunde. 

Jeg pleier alltid å ha dill, i det minste i en krukke, sånn at jeg har til maten. I fjor prøvde jeg å plante dem ut i bedet etter hvert, men det gikk ikke så bra, så de store dillkronene kunne jeg se langt etter.

Av og til kommer dill der de ikke skal, og denne har på merkelig vis kommet seg opp i en kasse som henger under garasjevinduet. Siden det var den eneste dillen som trivdes det året fikk den bli, selv om det så litt rart ut. 

Noen prosjekter blir jo selvsagt vellykket også, ellers hadde jeg vel ikke orket å holde på, men det er jo ikke alltid det er jeg som bestemmer hva som skal trives her, som for eksempel med stinkjulerosen, som jeg har fortalt om tidligere, som bare plutselig var her, uinvitert. Jeg satser på at alt som skal sås og plantes i år blir vellykket, og at alt som kom inn i hagen i løpet av høsten har overlevd, inkludert en solhatt eller to. Jeg vet i hvert fall nå at den liker å ha det luftig rundt beina, så det må jeg prøve å få til. Ha en fortsatt fin helg.