Det begynner snart å bli tid for å så, og etter hvert også å plante. Vi finner fram bilder fra i fjor, enten de ligger i hodet eller på pc-en, blar i magasiner, bøker og på nettet for å finne inspirasjon til verdens fineste blomsterbed. Hvordan kan hagen bli enda vakrere. Tipsene er mange og alt har en lyst til å prøve.
Jeg ville for eksempel gjerne hatt høyreiste dillblomster både i kjøkkenhagen og i staudebedet, men får jeg det til? Nei! Det er i hvert fall lenge siden nå, en gang før sneglenes tid. I fjor valgte opiumsvalmuene å blomstre den dagen jeg ikke var hjemme, bortsett fra én som jeg la ut bilde av her. Martagonliljene og prærieløken jeg sådde spirte aldri, steppeløken og balsamen frembragte noen få spirer som siden døde.
Jeg kan ramse opp uendelige lister med mislykkede prosjekter i hagen gjennom årene, men gir jeg meg? Nei! Hvert år går jeg på med nytt mot. Noe prøver jeg om og om igjen, fordi jeg så veldig gjerne vil ha dem, som for eksempel solhatt, enda jeg vet at de blir spist av sneglene omtrent med det samme de blir gravd ned i jorden. Andre ganger må jeg se meg slått, og tenker at det kanskje er bedre å bruke krefter på ting som faktisk trives her.
 |
| Dette bedet er på nordsiden av huset, langs trappen. Ett år var det faktisk ganske vellykket. Her sees blomkarse, som snodde seg akkurat som den skulle, gul og oransje nemesia, det var siste gang de fikk stå i fred for sneglene, og bakerst evighetsblomsten nikkesolveng, som ikke alltid liker seg like godt i bedet, men som i hvert fall ikke blir spist av snegler. |
 |
| Dette bedet er på sørsiden av utestuen. Her vokser blant annet stor kattemynte, stjerneskjerm, lammeøre og amsonia. Ingen av disse blir plaget av snegler, og de trives sånn noenlunde. |
 |
| Jeg pleier alltid å ha dill, i det minste i en krukke, sånn at jeg har til maten. I fjor prøvde jeg å plante dem ut i bedet etter hvert, men det gikk ikke så bra, så de store dillkronene kunne jeg se langt etter. |
 |
| Av og til kommer dill der de ikke skal, og denne har på merkelig vis kommet seg opp i en kasse som henger under garasjevinduet. Siden det var den eneste dillen som trivdes det året fikk den bli, selv om det så litt rart ut. |
Noen prosjekter blir jo selvsagt vellykket også, ellers hadde jeg vel ikke orket å holde på, men det er jo ikke alltid det er jeg som bestemmer hva som skal trives her, som for eksempel med stinkjulerosen, som jeg har fortalt om tidligere, som bare plutselig var her, uinvitert. Jeg satser på at alt som skal sås og plantes i år blir vellykket, og at alt som kom inn i hagen i løpet av høsten har overlevd, inkludert en solhatt eller to. Jeg vet i hvert fall nå at den liker å ha det luftig rundt beina, så det må jeg prøve å få til. Ha en fortsatt fin helg.
Godt å lese om ditt ståpå mot! Det gjelder å ikke gi seg. Du har andre utfordringer enn meg, men vi har mye å kjempe i mot :)
SvarSlettDet gjelder å ikke gi seg, ja.
God helg
Ja, det er sjelden det er snøbrekk her, men vått vær gir ekstra mye snegler. Men vi står på :)
SlettHei Ingeborg! Det blir jo ofte spnn at vi vil ha våre favoritter, selv om vi kanskje burde velge noe annet. Det er vel ofte slik at ting ikke blir som man planlegger, men så er det kanskje noe annet som blir perfekt! Kos deg med planleggingen uansett! Klem fra Anne-Kristin
SvarSlettPlanleggingen er jo en viktig del av hagen, og gleden når noe funker blir jo ekstra stor. :)
SlettDrømme og planlegge er halve gleden og heldigvis er vi på vei mot lysere tider. God helg til deg.
SvarSlettJa, det har du helt rett i :)
SlettHei. Vi kan ikke gi oss med det første, kan vi vel? Jeg har sådd og plantet mye som ikke har kommet, men vi gir oss ikke for det. God helg til deg.
SvarSlettNei, det er bare å stå på. I går samlet jeg sammen en haug med potter med planter jeg venter på, men ikke husker helt hva er. :)
SlettDet er mye som bukker under i en hage som vi ikke kan rå over, men sånn er det jo i naturen også, den sterkeste overlever. Ved prøving og feiling får man erfaring samtidig som man får testet ut nye sorter som man kanskje ikke ville prøvd ut dersom det ikke var mer plass.
SvarSlettJa, heldigvis er det alltid nye ting å teste ut, og noe som blir. :)
SlettDet er ikke alt som går som vi vil. Dill er en av de vanskelige, og særlig i begynnelsen av vekstperioden vil de stagnere hvis voksestedet er godt nok. Får de full sol vil de bli svidd, og får de for lite vokser de utrolig sent. De liker seg ikke i krukker er min erfaring. Så jeg sår de tett på friland på ett luftig sted i hagen, i skyggen av en liten Salviebusk. Men jeg gir de god plass rundt såplassen, og de blir høye med flotte Dillkroner.Ha en fin lørdagskveld.
SvarSlettDet skulle stå "hvis voksestedet IKKE er godt nok"
SvarSlettKjekt at det ikke bare meg som har erfart at dill er vanskelig. Og jeg prøver igjen og igjen uansett. :)
SlettKjenner meg igjen i drømmen om det perfekte bed, men av erfaring spiser sneglene opp mye og frøsådden vil ikke spire. Men gir ikke opp prøver på ny hvert nytt hageår.
SvarSlettHa en fin søndag!
Ja, det å så direkte ute har jeg faktisk sluttet med, unntaket er planter som sår seg selv uansett. :)
SlettHei!
SvarSlettJa, sånn er det å ha hage. Vi vil gjerne ha det vakreste. Noen ganger klarer vi det og blir lykkelig andre ganger går det temmelig dårlig.
Lykke til med verdens fineste blomsterbed!
Ha det godt! Anne
Takk for det. Ja, det er i balansegangen mellom det å like det uforutsigbare og å komponere noe forutsigbart som er spennende. :)
SlettDette høres altfor velkjent ut :)
SvarSlettSærlig solhatterfaringene. Har jo sådd flere ganger også. En spire overlevde sommeren, og den skal voktes som gull til våren! (Men dill er greit, altså!)
Jeg kjøpte en gang en solhatt som kom igjen med en eneste blomst året etter, og så var den borte... Den fineste dillen jeg har hatt var en som ble feilsådd i et stort kar med salat eller hva det nå var i drivhuset, jeg har prøvd igjen, men har ikke klart å få mer enn akkurat til silden. Men, men, kanskje går det i år, hvis jeg bare kan finne frøene som jeg vet at jeg har et eller annet sted. :)
Slett