Dekorativt og spiselig i hagen

 Spiselig er ikke bare spiselig det er også dekorativt å ha i hagen. 

Noe av det mest dekorative er kanskje rødbetblader. Akkurat disse står på hytta, men jeg har også i byen. Nydelig på fargen og god å ha i salaten. Rødbeter i seg selv er jeg ikke så flink med så de har jeg gitt opp, men bladene er enkle å få til. 

Noen helt unge dillblomster litt tidligere i sommer. Den rosa bak er en Valmue. I fjor fikk mange av bedene kompostjord som toppdekke og dermed også mye og luke, men også noe å ta vare på. 

Jeg har aldri hatt så mange og fine dillplanter som i år. Mange av dem har sådd seg selv i bedene, heldigvis er de enkle å identifisere. 

I år sådde jeg altfor mye rødkål, hvor skulle jeg ha alle? Noen ble plantet i denne krukken sammen med gul kryddertagetes. Når tagetesen er ferdig for vinteren kan rødkålen fortsatt stå her. 

Sukkererter og japansk Mizunakål i drivhuset, produserer fort og mye. 

Det blir tomater i år også, kom litt sent i gang, men nå er de første modne høstet. 

Fersken Frost ble ikke så stor suksess som jeg håpet, var mange kart tidligere i sommer, nå tror jeg det er to igjen, og de er ikke store. 

Nærmest Salvie, utrolig dekorative blålilla blomster. Bladene brukes her for det meste til te. Bak skimtes Bjørnerot. Bjørneroten brukes for det meste til dressinger med rømme eller yoghurt og som innlagt i laks, for eksempel. Salvien blomstrer lenge, men nå er den avblomstret og klippet ned, kanskje kommer det en ny, liten blomstring senere. 

Det har vært veldig mye jordbær i år, både vanlige og markjordbær som her. Fortsatt kan jeg plukke markjordbær hver dag. 

Føler jeg er på etterskudd med alt i hagen i år, selv om jeg har vært mer i hagen enn vanlig, kanskje det er derfor. Nå er det sluttet å regne her, så jeg får kanskje ta en liten tur ut. 
Ha en fortsatt fin helg. 

Sitteplass på terrassen

Må ha noen koselige sitteplasser på terrassen, her er en av dem, og loppisbordet, det er ikke hvert år jeg husker å ta det opp fra kjelleren, der det bor om vinteren.

Foran fra venstre rødbetblader, Vinterportulakk, bakerst to kaktusaktige planter som har fått kommet ut, øverst Dill, Dill og enda en Vinterportulakk. 

Rødbetblader er fine å bruke i salaten, portulakken til høyre måtte jeg potte om og flytte i skyggen, så den fikk ikke stå her så lenge. 

Kaktusen får stå under bordplaten sånn at den ikke får for mye regn på seg. I bakgrunnen Lavendel. 

Jeg må alltid ha noen små krukker med Dill tilgjengelig på forsommeren, hver lørdag og søndag er det sild & dill til frokost.

Det gjelder å huske å vanne alt som står her når det er fine sommerdager, sånn som nå. 

Bak sittegruppen har jeg en stor krukke med en Klematis oppi. Først plantet jeg en, den forsvant, så plantet jeg en til, som også forsvant, i fjor kom en opp igjen, men den blomstret ikke. I år blomstrer den, og da vet jeg at det er Miss Bateman. Den har strukket seg ganske langt oppover veggen bare i løpet av våren.

Det har egentlig vært fint vær lenge, men heldigvis et par dager med regn, nå skal det bli enda bedre, kanskje får jeg malt siste rest på drivhuset, og slappet litt av i solen, med de siste måneders hagemagasiner.
Ha en fortsatt flott uke! 

Kjøkkenhagen et lite glimt

Et lite glimt inn i kjøkkenhagen sånn midt på sommeren. Kjøkkenhagen har kanskje vært litt forsømt i år, men noe vokser her da.

Luftløken er en fantastisk oppfinnelse, her på Vestlandet kan den høstes nesten hele året, bortsett fra kanskje desember og januar. Den rød stilken ved siden av tilhører en overvintret mangold. Den har vel egentlig godt i stokk, men det er ikke så lenge siden jeg hadde de små bladene i en salat og det gikk helt fint. I denne pallekarmen vokser også en pepperrot, grønnkål og salatkål. 

Bladet til en pepperrot. Denne kom vel inn i kjøkkenhagen i fjor, og den har ikke vært høstet ennå. Nå har jeg forstått at den tar seg skikkelig til rette, og det er visstnok ikke all verden å bruke den til, men foreløpig får den stå. Er det noen som har noen forslag til hva pepperrot kan brukes til? 

Kjøkkenhagen består av 4 pallekarmen pluss litt til. Her sees en av få fennikler som overvant den første natten ute med snegleangrep. Her vokser også hvitløk og litt flere luftløk. I den tredje pallekarmen vokser en gojibærplante, foreløpig uten bær, sukkererter som har en fantastisk avling i år, og mojitomynte og eplemynte som har tatt helt overhånd. Eplemynten er stort sett flyttet, mojitomynten må jeg finne et annet hjem til. I den fjerde pallekarmen vokser dill, tenk at sneglene har latt meg å få ha litt dill i fred i år, og enda mer hvitløk, og litt ruccola som jeg håper skal bli like fin som den jeg hadde, men som gikk ut etter ti år. I forkant på bildet vokser en gul lerkespore som har forvillet seg og som selvsagt ikke har noe å gjøre i en kjøkkenhage, og en spansk kjørvel som selvsagt er velkommen, men som også har funnet veien hit selv.

Rett utenfor kjøkkenhagen vokser det blomkarse. De er jo spiselige, og fine i bedet også. Mange tror at de blir spist av snegler, men her får de stå helt i fred for dem. Det som ikke har fått stå i fred her i år er persillen, ikke for sneglene, men for noen andre veldig små og svarte dyr som plutselig ble tatt på fersken da de hadde klart å spise av stilken helt nede ved roten, og den stilken til den toårige persillen var jo lastet med frø som skulle bli persielle til neste år. Ugagnskråker.

Ha en fortsatt flott uke. 

Rom i hagen kjøkkenhage

Hagen min består av mange små rom, rommet lengst mot nord er kjøkkenhagen. Her har jeg fire pallekarmer og noen bed med alt fra spiselige planter til giftige revebjeller. Det er ikke det at jeg ikke har spiselige planter i de andre rommene også, men det er liksom dette som er selve kjøkkenhagen.

Ved inngangen til kjøkkenhagerommet står en relativt ny rododendron , den heter Yakushimanum Polaris., blir 1 meter høy og er herdig til sone 6. 

Nærbilde. 

Rommet har en tujahekk mot veien i nord, og litt mot parkeringsplassen i vest, den er helt avgjørende for at det kan vokse noe særlig her i det hele tatt. Med denne hekken er dette faktisk ofte det varmeste stedet i hagen. 

Mellom tujahekken mot parkeringsplassen og hellene som omkranser pallekarmene har jeg plantet forskjellige storkenebb og marikåpe. Her nærmest en rosestorkenebb, som er tidligst ute med blomstringene. 

Jeg blir mer og mer fascinert av storkenebb, og har dem etter hvert i mesteparten av hagen. For en takknemmelig plante. Disse er bare satt rett ned i "plenen", som nå er historie.  

I fjor høst satt jeg for første gang settehvitløk, Casablanca. Det ble mange fedd å sette av 5 løker så nå har jeg hvitløk over hele hagen, men mest her. Inn i mellom disse har jeg plantet dill, og foreløpig har den faktisk overlevd, og vokst, selv om den ikke viser så godt på bildet her. 

I en av pallekarmene har jeg plantet en mojitomynte (mentha x villosa), den har jo tatt over hele pallekarmen sammen med eplemynten vi snakket om tidligere. Mesteparten av eplemynten har jeg flyttet, men mojitomynten får foreløpig stå. Det går så vidt an å skimte gojibærene bak, jeg har hatt denne busken i noen år, men foreløpig har den ikke produsert noen bær. 

Her er det både hvitløk og luftøk. Inn i mellom plantet jeg fennikel, men en mengde planter ble i løpet av natten redusert til kanskje fem av glupske snegler, da kjøpte jeg Ferramol. 

Jeg har hatt fennikelen sirio i noen år, og har fått noen fine eksemplarer, men i fjor spirte den dårlig ute så jeg har spirt den inne i år. Om den lever lenge nok til å bli spiselig er vel heller tvilsomt, men foreløpig har noen få planter overlevd. 

Luftløk, eller toppløk (allium cepa proliferum), syns jeg er et fantastisk bekjentskap. Vi bruker den mye i matlagingen, og det er så flott med grønnsaker som står hele vinteren, år etter år. Her kan den høstes kanskje alle måneder bortsett fra januar. Sammen med luftløken står blant annet grønnkål og fizz salatkål. .  

To av kassene er doble og to er enkle, egentlig tror jeg vel det holder med enkle, men det er jo litt kjekt med variasjon. Målet mitt er å bare ha staudegrønnsaker her. Det er for liten plass til å ha gulrøtter etc, selv om jeg i fjor hadde rødbeter og var veldig fornøyd med det. Vanligvis har jeg også mye stauderuccola, men i fjor skranglet den litt og i år også, heldigvis er den frøsådd seg så jeg har et par planter jeg håper skal etablere seg like godt som den jeg hadde før. 

Jeg har ofte mangold/bladbete. Like mye fordi de er dekorative som spiselige. Denne har overvintret fra i fjor.

Her er eplemynten som er forvist til en sinkbalje. Ved siden av står gressløken, og bortenfor der to sitronmelisser som ble så digre i fjor at jeg lurer på om jeg skal flytte dem, om jeg bare finner ut hvor. I fjor overskygget de alt i bedet bak, og holdt på å utrydde balsamen min, som jeg heldigvis hadde en liten plante av et annet sted også. På pilstativet i pallekarmen vokser sukkererter.

Langs hele tujahekken vokser det stauder, og et Aroma epletre som ble plantet i fjor og som planen er å espaliere. Det vokser også en bjørnebærbusk her. Skal vise mer fra bedet senere når det blomstrer, men her et lite glimt av krypjonsokkollen som stikker seg fram fra kjempealantens digre bladverk. Til venstre høststorkenebb som i går så vidt var begynt å blomstre. 

Hanekammen blomstrer allerede flott. Den er et vilt eksemplar som har fått lov å komme inn. 

Mot øst er gjerdet mot naboen, her vokser blant annet en flammentanzrose og et stort pæretre som i år har blomstret overdådig, det blir spennende å se om det blir noen pærer. Planten som slynger seg i det gamle lampestativet med lykten er bjørnebærbusken. Det er egentlig litt lite sol for den her inne i kroken, men den produserte nå litt bær i fjor. 

Og så tilbake til der vi startet. Polarisrododendronen er den nærmeste til venstre, rett bak skyggen. Den midt i bildet står ved enden av parkeringsplassen, og det kan være at den er lik, den ligner i hvert fall, men jeg har ikke navnet. Treet er et gravenstein epletre som har blitt kraftig beskåret i håp om at det skal riste av seg en mystisk sykdom det fikk i fjor. Huset og garasjen tilhører naboen i vest. 

Det ble et koselig hagebesøk fra Stavanger i går, været var perfekt. Etterpå hadde jeg også åpen hagen, og selv om jeg bare annonserte det dagen før på facebook så kom det nå noen. Veldig hyggelig. Ha en fortsatt fin søndag, og ny uke.

Urter i hagen

Jeg liker aller best å ha urter og grønnsaker som kommer igjen år etter år. Noen urter har jeg i urtebedet på terrassen, der det er mye sol, andre har jeg i pallerkarmene i grønnsakshagen, eller litt rundt omkring. Og noen urter får også stå i krukker hele sommeren.

En urt jeg har hatt de siste årene er meksikansk estragon. Den smaker laksris, som en litt sterk estragon, og liker seg i solen. Samtidig tørker den fort ut, så  jeg må passe litt på den. Den er ikke vanskelig å overvintre inne i et kjølig vindu, men det kan være litt vanskelig å holde liv i den til det blir varmt nok ute. Det er også enkelt å ta frø av den og så. Jeg gjør begge deler. Er ikke helt sikker på om jeg klarte å ta livet av den som  er overvintret, men de frøsådde kommer i hvert fall fint og er nettopp pottet om. Bildet er fra i fjor, tror jeg.  Jeg har også hatt vanlig fransk estragon i noen år, men i fjor deppet den litt, og i år lurer jeg på om den har sagt takk for seg. Jeg får kjøpe en i potte og så så nye til neste år. Russisk estragon kan jeg ikke anbefale i matsammenheng, den smaker bare høy. 

Dill har jeg alltid, selv om dill ikke trives så godt hos meg. I år priklet jeg og satt ut både i urtebedet og i pallekarm. De i pallekarmen lever fortsatt, mens de i urtebedet har sneglene forsynt seg av. Jeg har også alltid litt i krukke. Hver lørdag  og søndag spiser vi sild til frokost, og da er det kjekt med litt dill lett tilgjengelig på forsommeren. Den flotteste dillen jeg noen gang har fått var den gang jeg kom til å miste et dillfrø i en beholder med salat i drivhuset. Den ble gigantisk. Når drivhuset er oppe og står igjen skal jeg kanskje prøve det igjen. 

Her er to rømlinger fra urtebedet, som ligger bak steinmuren i bakgrunnen, en kruspersille og en oregano. Foreløpig vet jeg ikke om det er gresk eller vanlig oregano. Oregano har jeg også gjerne i vanlige bed, og de sprer seg over alt, men er enkle å flytte. Den greske sprer seg mest. Persillen pleier ikke å spre seg, men i forfjor hadde jeg noen som fikk utrolig mange frø, og nå kommer det persille opp over alt. Jeg sår alltid persille hvert år, siden den er toårig.  

Hald kjøpte nettopp en flatbladet persille på matbutikken. Den får komme ut i urtebedet, lenge siden jeg har hatt den nå. 

Bakerst i urtebedet bor bjørneroten, jeg har prøvd å flytte den flere ganger, for den blir stor, og trenger egentlig ikke å stå på hedersplass, men det er vel ikke uten grunn at den heter bjørnerot, så den klorer seg fast. Foran sees hvitløk som ble satt i fjor høst. Det står også en luftløk utenfor bildet, og en salvie som ble plantet i fjor, i tillegg til persille, estragon som kanskje ikke kommer, timian og oregano. Kanskje blir det plass til noe mer også. Før hadde jeg en stor rosmarin her i flere år, men de siste årene har nye eks ikke villet overvintre. 

Jeg har sitronmelisse flere steder, og noen av dem blir digre, litt for store. De sprer seg litt, men ikke uhemmet. Det gjør selvsagt derimot mynten. Jeg har flere sorter mynte, og det går litt i surr hva som er hva. I fjor rensket jeg et helt bed for mynte, og jeg har allerede dradd opp noen som sneik seg unna renskingen. 

Denne mynten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, noen som vet hva den heter? Den er litt lodden i bladene. 

Antall urter varierer litt fra år til år, for eksempel pleier jeg alltid å ha mye basilikum, men ikke i år, uten drivhus. De liker seg ikke så godt ute. Ha en fin ny uke.

Drømmen om verdens fineste blomsterbed

Det begynner snart å bli tid for å så, og etter hvert også å plante. Vi finner fram bilder fra i fjor, enten de ligger i hodet eller på pc-en, blar i magasiner, bøker og på nettet for å finne inspirasjon til verdens fineste blomsterbed. Hvordan kan hagen bli enda vakrere. Tipsene er mange og alt har en lyst til å prøve.
Jeg ville for eksempel gjerne hatt høyreiste dillblomster både i kjøkkenhagen og i staudebedet, men får jeg det til? Nei! Det er i hvert fall lenge siden nå, en gang før sneglenes tid. I fjor valgte opiumsvalmuene å blomstre den dagen jeg ikke var hjemme, bortsett fra én som jeg la ut bilde av her. Martagonliljene og prærieløken jeg sådde spirte aldri, steppeløken og balsamen frembragte noen få spirer som siden døde.
Jeg kan ramse opp uendelige lister med mislykkede prosjekter i hagen gjennom årene, men gir jeg meg? Nei! Hvert år går jeg på med nytt mot. Noe prøver jeg om og om igjen, fordi jeg så veldig gjerne vil ha dem, som for eksempel solhatt, enda jeg vet at de blir spist av sneglene omtrent med det samme de blir gravd ned i jorden. Andre ganger må jeg se meg slått, og tenker at det kanskje er bedre å bruke krefter på ting som faktisk trives her.

Dette bedet er på nordsiden av huset, langs trappen. Ett år var det faktisk ganske vellykket. Her sees blomkarse, som snodde seg akkurat som den skulle, gul og oransje nemesia, det var siste gang de fikk stå i fred for sneglene, og bakerst evighetsblomsten nikkesolveng, som ikke alltid liker seg like godt i bedet, men som i hvert fall ikke blir spist av snegler. 

Dette bedet er på sørsiden av utestuen. Her vokser blant annet stor kattemynte, stjerneskjerm, lammeøre og amsonia. Ingen av disse blir plaget av snegler, og de trives sånn noenlunde. 

Jeg pleier alltid å ha dill, i det minste i en krukke, sånn at jeg har til maten. I fjor prøvde jeg å plante dem ut i bedet etter hvert, men det gikk ikke så bra, så de store dillkronene kunne jeg se langt etter.

Av og til kommer dill der de ikke skal, og denne har på merkelig vis kommet seg opp i en kasse som henger under garasjevinduet. Siden det var den eneste dillen som trivdes det året fikk den bli, selv om det så litt rart ut. 

Noen prosjekter blir jo selvsagt vellykket også, ellers hadde jeg vel ikke orket å holde på, men det er jo ikke alltid det er jeg som bestemmer hva som skal trives her, som for eksempel med stinkjulerosen, som jeg har fortalt om tidligere, som bare plutselig var her, uinvitert. Jeg satser på at alt som skal sås og plantes i år blir vellykket, og at alt som kom inn i hagen i løpet av høsten har overlevd, inkludert en solhatt eller to. Jeg vet i hvert fall nå at den liker å ha det luftig rundt beina, så det må jeg prøve å få til. Ha en fortsatt fin helg.

Hagebok for alle

Hvis du ikke allerede har lest hageboken min, Fru Halds hage, anbefales den selvsagt. En litt annerledes hagebok som passer for alle, enten du er ny hageeier, eller har metervis med hagebøker fra før. Boken handler om utviklingen av min egen hage gjennom tjue år, og om samarbeidet mellom meg og mannen min. Den er inndelt i sesonger og måneder og handler også om hagen om vinteren. Selv om hagen min ligger i sone 2, er de aller fleste plantene som omtales herdig i det meste av landet, og mange også i hele. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn at jeg har valgt så mange planter i hagen med så høy herdighet, det er nok litt tilfeldig. Boken selges i alle bokhandlere, inkludert nettbokhandel, men det kan nok være at den noen steder må bestilles. Prisen er kr. 389,-. Den kan også lånes på mange bibliotek.

Fru Halds hage kom ut i april 2016. Forsidebildet er tatt fra hagen mot terrassen. Boken inneholder omtrent 120 bilder som er tatt over flere år, jeg har selv tatt alle, og de er gjengitt som de er tatt uten manipulering. Nedenfor kan du se noen av dem.

Disse orientvalmuene har jeg arvet fra min farmors hage, de er et syn når de står i blomst, og humlene elsker dem.

Dette er et utsnitt fra terrassen, der jeg har mange krukker. I fugleburet står en hvit hengelobelia, i terrakottakrukken en evighetsblomst som heter nikkesolveng (helipterum manglesii).

Boken handler mye om samarbeidet mellom Hald og meg, og det er i denne kroken øverst i hagen de fleste diskusjonene om hva som skal gjøres i hagen finner sted. 

Noen av disse bildene har jeg vist her før, for eksempel dette av regndråpene i dillblomsten. Boken handler om alt som er i hagen inkludert urter, grønnsaker og frukt.

Denne rosen, glamish castle, eksisterer ikke mer, jeg klarte å ta livet av den i sommer. Den var ganske lunefull, og blomstret lite, men av og til kom den med en strålende blomst sent på høsten. Dette bildet er av en bukett plukket 6.november for noen år siden.

Humleblomsten (geum coccineum) fortalte jeg nettopp at har hatt tre omganger med blomstring i år.

Høstbilde fra terrassen, tatt fra utestuen. 

Det er ikke mange snøfnuggene vi har hatt hittil i år, men da dette bildet ble tatt i fjor likte både jeg og forlaget det så godt at det kom med i boken på overtid. 

Til venstre for Hald på bildet lenger oppe står magnoliatreet. Det er en hybridmagnolia loebneri merrill. Nå i vinter må jeg stamme det litt mer opp for det skygger for mye for bedet bak. Må huske å gå ut og merke greinene som skal tas. Jeg tar dem litt etter litt fra begynnelsen av januar, driver blomstene fram inne. 

Det har vært mye vind og regn her denne vinteren, men det gjør at jeg gleder meg enda mer til det blir skikkelig vår og sommer. Jeg har noen hagebøker jeg har tenkt å få lest selv også, det kan aldri bli for mange hagebøker.