Villvin ble krans

Jeg har laget en diger krans av all villvinen jeg har dradd ned fra veggen. På et foredrag i Haugesund hagelag, med Irene og Kari fra Barbeinthagen, i forbindelse med den nye boken deres om kranser, tipset de både om digre kranser en kunne lage med en rokkering som basis og kranser til å henge over spisebordet. Et lite øyeblikk tenkte jeg at denne kanskje kunne henges opp over spisebordet til jul, men det er kanskje mer realistisk at den blir liggende på benken utenfor inngangsdøren.Vi får se.

Det ble akkurat plass til villvinkransen på benken utenfor ytterdøren, det vil si, den stikker litt ut, men det får gå. Kransen består bare av villvin, og den er bare bundet sammen med seg selv. 

Greinene som ble dradd av veggen var kjempelange, kanskje rundt 4 meter, noen kanskje lenger. Hver grein begynner med en tjukk og deler seg så i mange mindre oppover. 

Et bilde fra litt tidligere i høst, greinene går helt opp til mønet. Villvinen er plantet for å kunne klatre på leveggen som går ut mot venstre og har aldri vært meningen at skulle klatre på huset. Hittil har den blitt klippet av ved husveggen. Men plutselig hadde den fått klatre i to, tre år. Er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ned, en av greinene hadde på denne korte tiden faktisk lagt seg under et av kledningsbordene og begynt å presse det ut. 

Ser jo nesten ut som et skjærerede på nært hold. De hvite små flekkene er små malingsrester fra husveggen, men det passer jo litt nå når det går mot jul. 

Kransen dekker nesten hele spisebordet i utestuen, og det er ganske bredt. 

En liten krans til drivhuset ble det av restene. Selv om taket ikke er på plass ennå, så er i hvert fall nordveggen blitt tett. I helgen har det ikke blitt noe hage på meg, bare rydding og vasking på kjøkkenet. Av og til må jo det gjøres også, men ikke for ofte. Ha en fortsatt fin søndagskveld. 

Pilekrans

For litt siden høstet jeg pilen, og nå har jeg også fått begynt å lage noe med den. Det ble tre kranser i første omgang. Det er gøy å holde på med pilfletting, og selv om jeg aldri har flettet kranser av pil før var det ikke så vanskelig når jeg forstod hvordan det fungerte.

De tre kransene. Hadde egentlig bare tenkt å lage en stor, men greinene var ikke lange nok til å lage større. Kanskje like greit, for den bakerste er den første og ser litt rotete ut, de to neste ble litt bedre for da hadde jeg sjekket pileboken for å se hvordan det egentlig skulle gjøres. 

Her er baksiden før jeg har klippet av endene. 

Jeg klipper inntil sånn at snittflaten ligger jevnt med kransen, men siden jeg fletter med levende pil er det viktig at det ikke flettes eller klippes for snaut, for pilen vil krympe når den tørker. Og det er jo det som er målet, at den skal bli grå og fin. 

Ferdig klippet, har litt å krympe på, men denne siden skal være inn, så den viser ikke. 

Her er de bildene som stod i boken Pilefletting av Marianne Mortensen og Jeanette Grønli. 

Jeg lager en løkke av streng bak på gransen, og så henger jeg den opp i en tau. Nå skal en jo ikke klippe metall med hagesaksen, men det smarte er at denne saksen har et hakk helt innerst som er beregnet til å klippe streng med. 

Den største og første kransen hang jeg inne i utestuen, kanskje flytter jeg den til andre siden av døren til sommeren, men akkurat nå får den henge her så den ikke blåser bort.

En krans hang jeg inne på kjøkkenviften. Her pleier jeg å ha en julekrans, og siden det blir ganske tomt uten kan det jo være greit med en av pil. 

Og en fikk henge ute på ytterdøren. Denne er litt luftig, og etter hvert som den tørker vil den bli enda luftigere, men det tror jeg bare blir fint så lenge den henger sammen. I krukken som speiler seg i vinduet vokser det pletter i luften, denne stueplanten liker seg mye bedre ute enn inne og tåler også en del frost. 

Denne rustne engelen fikk jeg til jul, den henger i taket på trappen, og i krukken under vokser enda en pletter i luften. 

Ha en fortsatt fin kveld, jeg har planer om nærmere studier av frøkataloger foran peisen.