Villvin ble krans

Jeg har laget en diger krans av all villvinen jeg har dradd ned fra veggen. På et foredrag i Haugesund hagelag, med Irene og Kari fra Barbeinthagen, i forbindelse med den nye boken deres om kranser, tipset de både om digre kranser en kunne lage med en rokkering som basis og kranser til å henge over spisebordet. Et lite øyeblikk tenkte jeg at denne kanskje kunne henges opp over spisebordet til jul, men det er kanskje mer realistisk at den blir liggende på benken utenfor inngangsdøren.Vi får se.

Det ble akkurat plass til villvinkransen på benken utenfor ytterdøren, det vil si, den stikker litt ut, men det får gå. Kransen består bare av villvin, og den er bare bundet sammen med seg selv. 

Greinene som ble dradd av veggen var kjempelange, kanskje rundt 4 meter, noen kanskje lenger. Hver grein begynner med en tjukk og deler seg så i mange mindre oppover. 

Et bilde fra litt tidligere i høst, greinene går helt opp til mønet. Villvinen er plantet for å kunne klatre på leveggen som går ut mot venstre og har aldri vært meningen at skulle klatre på huset. Hittil har den blitt klippet av ved husveggen. Men plutselig hadde den fått klatre i to, tre år. Er veldig glad for at jeg bestemte meg for å ta den ned, en av greinene hadde på denne korte tiden faktisk lagt seg under et av kledningsbordene og begynt å presse det ut. 

Ser jo nesten ut som et skjærerede på nært hold. De hvite små flekkene er små malingsrester fra husveggen, men det passer jo litt nå når det går mot jul. 

Kransen dekker nesten hele spisebordet i utestuen, og det er ganske bredt. 

En liten krans til drivhuset ble det av restene. Selv om taket ikke er på plass ennå, så er i hvert fall nordveggen blitt tett. I helgen har det ikke blitt noe hage på meg, bare rydding og vasking på kjøkkenet. Av og til må jo det gjøres også, men ikke for ofte. Ha en fortsatt fin søndagskveld.