Busker og trær i hagen

Jeg syns det er kjekt å ha busker og trær, og gjerne de som gir litt høyde, i hagen. Her kommer litt bilder fra fjoråret. 

Denne syrinhortensiaen har vært flyttet litt rundt, men ser ut til å trives godt her i skyggebedet på østsiden, der den får mer og mer sol etter hvert som den vokser seg større. Bildet er fra august.

Fagerbusken vokser ved parkeringsplassen, og må stadig stusses, den ble mye større enn jeg trodde. I bakgrunnen Svart hyll til venstre og en vintergrønn busk til høyre. Dette og de neste bildene er alle fra juni. 

Ved grensen i sør vokser det busker på rekke og rad, Stjernetopp (nærmest) er en skikkelig insektsmagnet. En vintergrønn busk midt mellom klokkebuskene, og lengst borte plommetreet og så naboens hyll.

Stjernetoppen fra andre siden, foran Peon. 

Klokkebuskene (her nærmest den røde) stod her da vi flyttet hit for nesten 30 år siden. Jeg beskjærer dem inn i mellom ved at jeg fjerner hele greiner. 

Hjortesumaken er et fint lite tre, den stod først mange år i krukke på terrassen, men ble for noen år siden flyttet opp hit. Ulempen er at det kommer litt rotskudd, men foreløpig har det vært kontrollerbart. 

Hele det sørvestre hjørnet ligger ganske skyggefullt på grunn av trærne rundt. Bakerst her en vintergrønn busk og også en bambus. Det vokser også et stort rognebærtre her, som er høyere enn bildet. Foran staudene Skjoldsildre og Storkenebb. 

Sakalinabeinved ønsket jeg meg i mange år, og prøvde to ganger uten at dette lille treet klarte overvintringen. Sist fant jeg et sted med mer ly for vinden, og det har foreløpig gått bra. Bildet er fra august. 

I dag regner det, men ellers har det vært litt vår i luften her, selv for et par dager siden da det var frost, varmet solen litt. Jeg har begynt å klippe tujahekkene, det er kanskje litt tidlig, men hvis jeg venter blir det mer komplisert med tanke på alt som vokser foran. Jeg tar litt hver dag, for det er skikkelig tungt for armene sånn i starten av sesongen. 

Ha en fin ny uke.

Stort bladverk i skyggen

Akkurat nå er snøen borte, og her kommer det litt mer om planter som trives i skyggen, denne gang om stauder med stort bladverk. Bildene er tatt over tid. 

En liten Spir under en stor Flikbronseblad (rodgersia hybrid chocolate wings). Den får først sjokoladefargen sin hvis den står i mer sol. 

Flikbronseblad sammen med Bambus. 

Her skimtes både Bambus og Flikbronseblad gjennom pergolaen. Nærmest til høyre Kjempealant, som har gule, solsikkeaktige blomster. 

Bilde tatt fra den andre siden, her vokser Skjoldsildre med sitt digre bladverk. Dette er i juni, men enda tidligere på våren har den rosa blomster. De rosa blomstene til høyre for den tilhører en Storkenebb. 

En måned senere har det vokst seg godt til. Her er mest sol litt tidlig om formiddagen. 

En ganske eksotisk kombinasjon med Bambos og Skjoldsildre.

I tørre sommere blir det fort at Skjoldsildren ser sånn ut. 

På den andre siden av pergola og flaggstang vokser tre forskjellige hostaer. 

Koreabronseblad i sol, det blir skygge her fra tidlig ettermiddag. 

På nordsiden av huset hadde jeg i sommer en diger Begonia, en flerårig plante som liker skygge og som får stå i fred for sneglene. Jeg har tatt den inn for vinteren, men er ikke helt sikker på hvor godt den liker det. I forgrunnen bladverket til Stormarikåpe, også en skyggeplante. Her er det litt sol tidlig morgen, det som kommer gjennom svarthyllen, og sen ettermiddag/tidlig kveld. 

I fjor ryddet jeg litt i disse to eviggrønne (er også avbildet i forrige innlegg). På høyresiden har jeg plantet litt, blir spennende å se hva det blir av det, mens på venstresiden må jeg luke litt mer først. 

Så lenge snøen er borte og vi har en seks, sju varmegrader er det nesten litt vårlig ute, men selvsagt altfor tidlig til å få gjort noe. Men ikke lenge til nå. 

Ha en fin ny uke, mens vi venter.

Rom i hagen skyggerommet

Skyggerommet hadde mer skygge før, men navnet sitter, i hvert fall hos meg. Jeg tenker at det er skygge her, det er her jeg setter krukker når jeg drar på ferie, oppbevarer stiklinger, og sitter når det er skikkelig varmt (uten at jeg kan huske når sist det var). Rommet er i det sørvestre hjørnet av hagen, og mot sør og øst står to store plommetrær, i hjørnet en rogn som jeg har alet opp fra en spire i grusen, og så naboens hyll. Bildene er tatt gjennom flere år.

Kjempekonvallen som jeg har fått hos mamma trives godt her i skyggen.

Et bilde som er tatt litt tidligere på året. Her er kjempekonvallen kommet en halvmeter, bregnene er så vidt oppe. Til høyre en bambus som er litt brun etter vinteren. Trestammen foran er bare "til pynt". Når sommeren kommer blir dette et villnis av planter, det går ikke an å se verken gjerde eller bakken. 

Bregnene har jeg hentet i skogen rett nedenfor her. Det er så koselig å se dem komme opp om våren, dette bildet er fra slutten av april. De sprer seg en del, men jeg liker dem. Blir det for mye kutter jeg dem ned på høsten. 

Inntil stammen på det største plommetreet vokser stinkjulerosen. Den har allerede gode knopper, og har hatt det lenge, men det tar nok litt tid før blomstene åpner seg. Dette bildet er fra mars om jeg ikke husker feil. Jeg har aldri lagt merke til at stinkjulerosen stinker, men den blir mye høyere enn andre juleroser og den frøsår seg også mer. 

Dette bildet er helt tilbake fra 2009, da plommetrærne ennå var små. Se eføyhekken i bakgrunnen, den måtte ned da vi måtte skifte gjerde, men kommer nok opp igjen. Denne eføyhekken var en av grunnene til at vi falt for eiendommen i sin tid Om et par uker er det 23 år siden vi så hus og hage første gang. Lupinene i bakgrunnen er også historie, det er forresten russelupiner, så de er fortsatt tillatt. 

Det nye gjerdet. Her vokser blant annet en Azalea Feuerwork.

Foran azaleaen vokser en liten rododendron, Wendy, den skal bli sånn omtrent 1 meter høy og er på god vei. 

Flinkbronsebladplantet blomstret for første gang i 2017, og den blomstret med denne blomsterstilken lenge. Bak bambusen og helt bakerst plommetreet, som sist sommer hadde ti plommer som falt ned før jeg fikk fanget dem. 

Ved gjerdet vokser også skjoldsildren med sine vakre blomster om våren og flotte, digre blader gjennom sommeren. 

Rommet blir adskilt fra Tasseplassen, der jeg står og tar bilde, og som jeg har skrevet om før, av en flaggstang med et rundt bed rundt, og en pergola. Til venstre skimtes den hvite benken i hagerommet jeg skrev om i forrige uke (og der av en eller annen grunn bildet av den hvite benken ble glemt).

Favoritttiden er kanskje når den enorme prestegårdsrosen blomstrer. Her vokser også en stor vivendel. I nabogrensen vokser kjempetuja, og svarthyllen med hvite blomster er naboens. Flaggstangen er rett utenfor bildekanten til høyre.

Her er det mye vind i dag, og vekslende nedbør med snø og regn. Ikke noe hagevær, kanskje jeg skal bestille litt frø for å få opp stemningen. Ha en fin ny uke.  

Rosa blomstring og litt oransje

Plutselig er det sommer. I løpet av en uke er blomstrende busker, roser, peoner, sommerblomster, stauder som forrige lørdag stod i knopp kommet. Og jeg er kommet hjem fra en uke delvis på fjellet og delvis i Oslo. Kanskje er det derfor alt virker så overveldende.

I år blomstrer flikbronsebladet for første gang (rodgersia hybrid chocolate wings). Bladene er ikke så sjokoladefargede her, men det var noen som sa at de ble det om de fikk mer sol, her er det skygge mesteparten av dagen. 

De store runde bladene tilhører en skjoldsildre. Jeg glemmer ut hvor stor den blir, og ser at jeg på flytte alliumen jeg plantet her i fjor og som jeg trodde skulle blomstre tidligere, den lille blomsterkulen som ennå ikke har åpnet seg ser ut som en liten vits under her. Bak stolen vokser bambus. 

I dette bedet vokser det stort sett høye stauder som blomstrer på sensommeren, men etter hvert vil jeg prøve å få til bunndekkende vårblomstrende stauder og litt som blomstrer nå på denne tiden. Jeg vet ikke om det er mulig å se på dette bildet, men de røde svevende blomstene er geum nelkenwurz. Jeg holdt på å ta livet av den med feil plassering i fjor så den ble flyttet hit og nå blomstrer den flott. 

Storstjerneskjermen (astrantia major) er ekstra fin i år, bak skimtes amsonia med sine blå stjerneformede blomster. 

Da vi dro førrige lørdag hadde peonen Nellie Shaylor nettopp begynt å blomstre, nå hadde den digre blomsten lagt seg i bakken og en annen stilk var knekt. Måtte binde opp både peonen og revebjellen ved siden av. I forgrunnen kattemynte og i bakgrunnen over nyperose. 

I fjor på supersalg klarte jeg ikke å la være å få med meg en hybridstjernetopp, deutzia hybrida strawberry fields. Foreløpig står den i en krukke på terrassen. Jeg har ikke så mange solrike plasser igjen i hagen så vet ikke helt hvor jeg skal ha den. Den blir 1 - 1,5 meter høy og er herdig til sone 4. Kanskje får den fortsette å stå i krukken. 

Den røde sporeblomsten (centranthus ruber coccineus) blomstrer også fint nå i forgrunnen her. Heter den forresten sporeblom på norsk, eller heter den rød baldrian, eller valerian? Det står så mange navn på etiketten, og av en eller annen grunn har jeg vendt meg til sporeblomnavnet. Den hvite benken er omkranset av en rosa og en rød klokkebusk som begge nå står i full blomst. Her kommer den rosa litt før den røde, men på den uken jeg har vært borte har den røde kommet for fullt. 

Det er først på bildene jeg ser at jeg har mange rosa blomster, men nå er sommerblomsten nemesia strumosa orange prince i ferd med å komme i blomst. Sådd fra frø. Den er ikke så oransje som bildet på frøpakken viser. Her står den i en krukke sammen med en hjortesumak. Det går an å ha den i bedet også, men den blir lett sneglemat og da bruker jeg den heller som bunndekker i krukkene.   

På fjellet var marken full av blå fioler og i hytteveggen vokste storkenebb. Det var nydelig å se veikantene med prestekrager og hagene med syriner nedover i Valdres. I Oslo luket jeg i et bed hos svigers der jorden var tørrere enn den noen gang blir her uansett hvor lenge det er oppholdsvær og solen skinner. Mange fine blomstrende busker i hagene i Oslo også. Her i Haugesund er det Ironman med svømming, sykling og løping i dag. Jeg gidder ikke å løpe rundt i hagen en gang i regnværet som er her. Ha en flott dag enten det er sol eller regn.  

Gyllenlakk og planteloppemarked

I går kjøpte jeg en ny gyllenlakk etter at den forrige gikk ut. Jeg trodde det var en staude, men det var nok en toårig. Ellers har jeg brukt dagen både til å forberede hagebesøket fra Stavanger førstkommende lørdag, og Haugesund hagelags planteloppemarked i morgen. Til regnet kom. Det er så deilig å være ute, vindstille, truende himmel og så nesten høre at regnet kommer før en merker dråpene. Jeg fikk litt fart på meg for å bli ferdig med plenklippingen, ble akkurat ferdig før det begynte å hølje ned.

Gyllenlakk (erysimum Bowlers mauve) er en fantastisk plante som blomstrer fra tidlig vår til frosten kommer. Jeg fjerner de visne blomsterstilkene etter hvert så kommer det nye. Har ikke helt bestemt meg for hvor jeg skal ha den ennå, kanskje blir det bare i en krukke foreløpig. 

Det blir litt av hvert med på planteloppemarkedet i år også, nå står de klare for å fraktes i morgen ettermiddag. Navnelapper får de vel også få. Om noen er i nærheten starter selve salget kl. 1800 på Karmsund Videregående Skole, det pleier ikke å gå så lang tid før det er tomt. 

En trofast staude som blir med er honningknoppurten. Kjekt å ha med noe som blomstrer akkurat nå. 

I år har jeg også med noen gamle røde georginer som broderen har donert. Georginer pleier alltid å være populært. 

Skjoldsildren er i ferd med å blomstre av, men selv om den har flotte blomster så er det vel de digre skjoldformede bladene som er mest spennende. De er enkle å dele, så jeg har med noen. 

Litt spiselig blir det også, grønnkål som det er bilde av her, fizz salatkål og noen mynter i hvert fall. Jeg regner jo med at jeg kommer til å finne noe å ta med hjem også, det blir alltid sånn, selv om jeg sier til meg selv at jeg ikke skal kjøpe noe. 

I år er det ekstra mange akeleier, jeg har dem i hele hagen. Er også veldig spent på en jeg sådde i fjor, og som ikke har begynt å blomstre ennå. 

Kjenner at disse tre pinsedagene har satt seg i kroppen, det har blitt lange dager med fysiske utfordringer i hagen. Nesten sånn at jeg tenker at jeg må tøye ut i kveld :) Ha en fin ny uke!

Sneglesikre planter

Det er kanskje ikke absolutt hva sneglene liker og ikke liker, for er de sultne nok spiser de det meste. Hvor utsatte planter kan være for snegler avhenger også av hvor de står, skygge, fuktighet, hvor tett det er plantet. Sunne og kraftige planter tåler mer, og selv sikre planter kan være problematisk å så på friland eller settes ut for små. Men noen planter er nå sikrere enn andre og her kommer litt både om sneglene i hagen min og plantene.

Normalt sett ville jeg sagt at fransk estragon var sneglesikker. I hvert fall har jeg ikke hatt noe problemer med den. Men en kveld for et par år siden ble denne krabaten observert klatrende. Den har mange populære navn, mordersnegle, iberiasnegle, brunsnegle, men riktig navn er brunskogsnegle (arion vulgaris). 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget lister over hvilke planter sneglene liker. Valmuer står på denne listen, men jeg kan ikke si at jeg har noe problemer med snegler og valmuer. Bortsett fra når regnet slår orientvalmuen i bakken, da er de kjapt på plass. Andre planter på NIBIOs liste over planter sneglen liker er: Aster, bønner, erter, fioler, hosta, hvite margeritter, høstfloks, iris, jordbær, klematis, kålvekster, krokus, ligularia, lupiner, løvetann, potet, påskelilje og andre liljer, riddersporer, salater, selleri, sommergeorginer, stemorsblomst, tagetes og vårfloks. 

Se hvordan den koser seg, hagesneglen (cepaea hortensis). Den kan jo ikke vite at krukken med tagetes hadde blåst overende i vinden og ikke var klar til å spises. For det er jo det sneglene gjør, spiser råtne plantedeler. Denne sneglen er kanskje også den eneste som klatrer høyt opp i busker og trær?

Dette er en oransjeskogsnegle (arion fuscus). Jeg måtte dobbeltsjekke med NIBIO at det var det, noe forsker Bjørn Arild Hatteland bekrefter.  "Dette er en snegle som ofte forveksles med den unge brunskogsneglen,", sier han og legger til. "Noen steder oppfattes også denne sneglen som et problem, men ikke i nærheten av brunskogsneglen. Du kan se forskjell på unge brunskogsnegler og oransjeskogsnegler ved at sistnevnte avgir et tydelig oransjefarget slim, og er mer lys/hvit på sidene. De blir aldri like store som brunskogsneglen, og beholder også den svarte linjen på siden av kroppen når de er voksne. " Jeg er en av dem som har tenkt at denne sneglen er minst like plagsom som brunskogsneglen, men nå i sommer blir prosjektet mitt å sjekke om alle jeg tror er oransjeskogsnegler faktisk er det, eller om de er så like at jeg ikke ser forskjell. 

Dette er en boakjølsnegle (limax maximus) tydeligvis på jakt etter en nettkjølsnegle (deroceras reticulatum). Siden jeg kom med blitsen denne sene kvelden reddet den seg, men boakjølsneglen er kjekk å ha i hagen, den spiser snegleegg og jager bort andre snegler. 

Hostaen er en av staudene som står på NIBIOs liste over utsatte planter, og den er kanskje kjent som den planten sneglene liker best. Her i min hage er det faktisk ikke noe problem, hostaene får stort sett stå i fred, selv de som står i skyggen. 

Iris står også på  NIBIOs liste over sneglemat, men jeg har aldri oppdaget et eneste bitt på mine iris, ikke på dagliljene mine heller.  Eller de orientalske liljene for den del.  Jeg vet ikke om de regner ruteliljer med i benevnelsen liljer, men de får også stå i fred her. 

Nå blomstrer snart Klematis Montana, den har fått store knopper. Jeg har aldri merket at brunskogsneglen har spist på noen av klematisene mine. 

NIBIO har selvsagt ikke komplett oversikt over alle planter i sin liste, en plante som ikke står på deres liste over planter sneglene IKKE liker er ballblom, dette er Alabaster, Den får stå i fred for sneglene selv om den liker å stå fuktig. Min favoritt. Planter som står på listen og som  dermed kan regnes som ganske trygge er: Astilbe, begonia, bringebær, bjornebær, dill (ikke sikker hos meg), fuksia, storkenebb, isop (småplanter blir spist her), lavendel, løvemunn, margerittkultivaren Maggy White, pelargonium, rhododendron*, roser, stikkelsbær, kjempevalmue, krypfredløs, blomkarse, petunia, primula, ringblomst, steinfrø. * Det er ikke bare rododendron som er trygg i forhold til busker, jeg har ikke merket at brunsneglen spiser noen busker.  Jeg har heller ikke merket at sneglene går på potetplantene. 

Dagfiol og revebjeller får stå i fred for sneglene her. 

Kjempekonvallen får stå i fred for sneglene her, selv om den står i skyggen. Andre planter som ikke er nevnt og som får stå i fred her er: Lammeøre, stjerneskjerm, akeleie, honningknoppurt, bergknapp, bispelue, campanula, forglemmegeisøster, vårkjærminne, gullknapp, skabiosa, valmuesøster, gyllenlakk, hagegullris, hagepute, hagesildre, hasselurt, hjertebergblomst, humleblomst, høstanemone, julerose, kameleonblad, kattemynte, kjempealant, krypjonsokkoll, lerkespore, lungeurt, perovskia, skyggesildre, slirekne, sporeblom, nikkesolveng, prydtobakk. 

Normalt sett vil jeg si at kjempekragen får stå i fred for brunskogsneglen, men her har den vært og tatt seg noen jafs, og det er høyt å klatre opp. Men brunsneglen er en flink klatrer, jeg fant et år en brunsnegle øverst på stuevinduet, heldigvis på utsiden, selv om  jeg et par ganger har tatt dem på vei inn terrassedøren også. 

Kosmos er en sommerblomst som får stå i fred for sneglene. I år har jeg sådd to nye sorter som jeg er veldig spent på. 

Skjoldsildren kommer snart i blomst, noen steder er den kanskje allerede i gang, den får stå i fred for sneglene. 

Småhjerte ser jo så yndig og skjør ut, men den får stå i fred for sneglene selv om denne står ganske fuktig. 

I dag striregner det her, så det blir nok inneaktiviteter, men det er nok å gjøre på der også. For eksempel holder jeg på å tegne drivhuset, og det er ikke lett. Nå begynner det å haste for grunnmuren er snart klar. Ha en fortsatt fin dag.