NY HAGEBOK! Fru Halds hage

I dag kan jeg endelig fortelle at jeg skal gi ut hagebok til våren. En litt annerledes hagebok som heter Fru Halds hage og handler om utviklingen i min egen hagen gjennom tjue år. Boken er først og fremst ment som en inspirasjon, men jeg har med en del tips og en faktaseksjon over alle omtalte planter. Alt det hagefaglige er gjennomgått av en gartner.

Sånn blir bokforsiden. Bildet er tatt fra hagen og mot terrassen.

I boken forteller jeg også om samarbeidet mellom meg og mannen min, som ikke er spesielt hageinteressert. Jeg var litt redd for at han ikke ville godkjenne teksten, men det har han altså gjort. Min hage ligger og vaker et sted mellom sone 1 og 2, jeg sier helst sone 2 fordi det blåser så mye her. Alle plantene jeg skriver om er planter jeg har eller har hatt i hagen, men det jeg fant ut under prosessen er at forbausende mange av de plantene jeg har valgt er herdig i hele eller store deler av landet, så boken er ment for alle uansett hvor en bor.

Jeg er ikke noen planteekspert, og det er heller ikke det boken handler om, for meg handler det mer om den følelsen det å jobbe i hagen gir og hvordan jeg kan gjøre hagen hyggeligere å bruke. Til denne boken har jeg tatt alle bildene selv, men først og fremst skriver jeg. Det har etter hvert blitt mange hage- og interiørrelaterte artikler lokalt her på Haugalandet, og jeg har også utgitt to barnebøker, Albin Prek (2010) og Gullkalven (2013), som det også står litt om her på bloggen.

Fru Halds hage blir på 200 sider og vil ha 120 bilder. Jeg vet ikke helt eksakt når den blir å finne i butikken, men jeg håper på en gang i løpet av mars. For den som er interessert i å kjøpe går det an å forhåndsbestille i bokhandelen allerede nå, så får en beskjed når den er kommet. Men jeg skal nok også oppdatere her så snart jeg vet noe mer. Ha en fin helg i vind og regn, her er heldigvis ekstremvarselet endret til et obsvarsel, så kanskje er det håp for at drivhuset blir stående litt til.:)

Første frø i jord

Tror aldri jeg har sådd så tidlig som i år, men i går ble første runde unnagjort. Hovedsakelig frø som kan settes ut og stå der til varmen kommer. Sekken med jord jeg kjøpte var selvsagt stivfrossen, men jeg klarte nå og lure litt ut allikevel, og sanden som jeg blander i hadde tint. Det blir jo fortsatt tidlig mørkt og selve såjobben ble gjort inne på kjøkkenet, men blanding foregikk ute i mørket. Jeg må ha sett desperat ut. Jeg sådde klokkeranke, kvann, gullknapp, krypsåpeurt, akeleie, valmue, martagonlilje, legerudbeckia, fattigmanns ginseng (hva nå det er), steppeløk og prærieløk. Sistnevnte prøvde jeg i fjor også uten hell.

Jeg sådde vel denne første gang for noen år siden, og den er helt fantastisk flott, blomstrer kjempelenge. Lett å ta frø av. Gullknapp, og ikke skabiosa, som jeg først trodde. Den blir veldig høy, 1,5 - 2 meter og det er lurt å plante den sammen med andre stauder eller busker som hjelper til med å holde den oppreist. Sist jeg sådde den tror jeg bare jeg gjorde det til vanlig tid, inne. Men nå leste jeg at den kunne sås i januar og settes ut, så da prøver jeg det. Kjekt med alt som er gjort. 

I fjor hadde jeg klokkeranke for første gang. Det var et hyggelig bekjentskap. Det var bare den som stod varmest og i mest sol som kom med blomster, og de kom ganske sent. Jeg har satt alle plantene ned i kjelleren og håper at de skal overleve. Mye av det som er grønt på bildet er en villvin.  

Skulle gjerne hatt et skikkelig bilde av klokkeranken etter at blomsten har visnet og bare de ytterste bladene som såvidt viser på bildet over er igjen. Blomstringen startet så sent at det er veldig liten sjanse for at frøene utviklet seg, men jeg husker ikke hvordan de ser ut så derfor har jeg nå lagt dem i litt jord for alle tilfellers skyld. Men regner egentlig med at jeg må sette min lit til plantene i kjelleren.

Jeg har også sådd rødbeter. Frøene lå i vann i ett døgn før de ble sådd. Ja, jeg vet jo at det er altfor tidlig å så rødbete nå, men jeg vil prøve å se om jeg får frem noen blader, som kan brukes som salat. I ferdigkuttede salatblandinger er det ofte rødbetblader, og de er både gode og sunne. Ble litt inspirert av dyrke grønnsaker inne boken som jeg skrev litt om tidligere. Resten av frøene gjemmer jeg og sår ute som vanlig.  

Jeg skal så to forskjellige valmuer i år. Den på bildet har jeg fra før, den sår seg selv over alt, så det trenger jeg ikke tenke på. Den jeg sår nå er opiumsvalmue, papaver somniferum. Jeg prøvde meg på en i fjor også, men det ble nesten ingenting. Den kan sås i april - mai på voksestedet, men siden den selvsår seg prøver jeg nå med halvparten av frøene.  

Merkepinner er kjekt å ha. Hald ble litt nysgjerrig da jeg i høst kom hjem med en pakke med hundre tungepinner fra apoteket. Men de er ypperlige som plantepinner, og rimelige. Nå har jeg kjøpt meg en fargesikker tusj også, blyant blir noenganger for svak. 

Krypsåpeurten tar jeg også frø av selv. De kan også sås nå og settes ut. Tror det funket i fjor, selv om jeg da sådde litt senere.

 Jeg ble jo fristet til å kjøpe litt frø på hagelagets årsmøte, bier søker blomst prosjektet, Så jeg kjøpte blant annet akeleie, mac kana mix, som jeg sår allerede nå. Jeg har blå, hvite og rosa fra før. De ordner seg også selv. Kan sås inne i mai, eller i kaldbenk nå, så jeg prøver det med halvparten. Noen frø kom i posten. Vet ikke hvorfor jeg har kjøpt solhatt, for jeg vet jo at sneglene tar den, men den er så fin. Martagonlilje har jeg aldri prøvd før, de er jo veldig søte. De skal sås så tidlig som mulig, gjerne i januar står det på pakken. Frøene gror langsomt. I fjor sådde jeg prærieløk, det ble ingenting. Men den har så fine blomster, så jeg har lyst til å prøve igjen. Håper det går bedre nå, både med den og med steppeløken som også har fin blomstring. Kan det spises i tillegg er det selvsagt enda bedre.Ja, og så har jeg sådd fattigmanns ginseng, men den må jeg lese meg mer opp på.

Ha en fortsatt fin uke. På fredag har jeg forresten en overraskelse, kikk gjerne innom da.

Tuja og kongler

Jeg liker tuja og har en del av dem i hagen både som solitær og som hekk. Som hekk har jeg kjempetuja, plicata martin, og som solitær for det meste brabant. Tuja er herdig til sone 5 litt avhengig av sort, og tåler jo ikke allverden av vind, men jeg har den nå midt i nordavinden og det har gått bra hittil. Tidligere fortalte jeg om skrekken da jeg trodde den ene var blitt brun i høst, men fant ut at det bare var kongler, så her kommer noen konglebilder.

Denne konglen tror jeg må ha vært igjen fra i fjor for den er mer utviklet enn de andre.

De andre ser sånn ut og er mer blomsteraktige, veldig dekorative på nært hold. Nå er konglene blitt mørkere enn de var sist jeg la ut et bilde (14.okt).Vanligvis klipper jeg tujaen i bredden hvert år, men i år har jeg ikke gjort det, antageligvis med kongler som resultat. Det å klippe tuja er egentlig veldig koselig, når bladene klippes kommer det en duft som minner om noen gamle drops som jeg tror het blandede drops. 

På sørsiden av tujahekken vokser det blant annet kjempealant, og jeg har vist bilder både av blomstene og disse flotte frøstandene før. Den er herdig til sone 6. 

Vet ikke om det er så enkelt å se på bildet her, men tujaen bakerst er en kjempetuja, den som står foran i borterste ende av dette bedet er en brabant som har ståt her ganske lenge. Helt foran sees såvidt en laurbærhegg (prunus laurocerasus) Etna. Den skal vel heller ikke tåle så mye vind, men den klarer seg fint her hvor det er mye vind. Kan bli litt brun i bladtoppene i løpet av vinteren, men kommer seg fort. Bak den står en vanlig fjelleiner (juniperus) som ble plantet i høst. 

Tujahekken avsluttes til venstre, og så kommer det en solitær kjempetuja til høyre, denne har jeg ikke tenkt å klippe, i hvert fall ikke så mye som de andre, men vi får jo se. Som navnet tilsier kan de bli ganske digre.

Ha en fin uke, tenkte faktisk at jeg skulle kjøpe noe jord og begynne å så litt i dag.:)

Eucalyptus og grådige fugler

Jeg skulle egentlig bare ut å ta noen bilder av den fine, men frosne eucalyptusen min som står i en krukke på terrassen, og tenkte at jeg samtidig skulle gi litt mat til sultne og kalde fugler. Jeg hadde ikke før kommet innenfor igjen før det landet en flokk med måker som vare for støy fløy avgårde før jeg fikk tatt bilde av dem. Så kom småfuglene, eller små og små, små i forhold til måkene i hvert fall. De var både grinete og grådige. Enkelte av dem hadde tydeligvis aldri hørt om det å dele med andre.

Men først litt om eucalyptusen som eksotisk som den er faktisk er ganske vinterherdig og tåler en del minus, men ikke vind. 

Dette er vel tredje vinteren jeg har den i en krukke på terrassen. På senvinteren i fjor ble den ganske stygg, men den kom seg fint igjen. 

Og så kom fuglene. Er det trost? Jeg er helt håpløs på fuglenavn. I midten av bildet står eucalyptusen. Til venstre for den skimtes en cedrus deodara fellin blue, som her herdig til minus 13, men som ikke liker vind. Den liker sol til halvskygge. Den til høyre er en oppstammet, ja jeg vet ikke hva, en slags gran kanskje. Vet jeg har navnet et sted, men finner ikke lappen. Nærbilde av nålene på det øverste bildet.

Mister grådig mener han fortjener all maten.

... og gir seg ikke.

Et lite øyeblikk klarer de andre å nærme seg mens han står og kjefter og freser.

Men så kom det en som var enda sintere, eller sultnere, inn på banen.

Det er nemlig jeg som er kongen på haugen.

Skikkelig sint...

... og litt arrogant.

Er det noen som vil prøve seg kanskje?

Se der ja, der kommer den første grinebiteren tilbake.

Ha deg vekk!

Ja, det var en liten historie om fuglelivet her i hagen. Det som ikke viser på bildene er selvsagt alle familiemedlemmene som satt i buskene og så på sammen med de aller minste fuglene som først får komme til etter at alle har fått sitt. Her blåser det skikkelig i dag og er begynt å regne så smått. Leste akkurat om en varslet arktisk kulde som skal komme i februar, det blir spennende å se hvordan det går for planter og dyr. Ha en fin helg så lenge.

Søndagstur

I går dro vi til Åkrasanden på Karmøy for å gå tur. Tenkte at det ikke var like glatt å gå der som her i Haugesund hvor alt er dekket med et tjukt lag is. Måtte jo ut i det nydelige været. Åkrasanden som har blitt kåret til landets flotteste strand, består av ni strender hvorav bildet nedenfor er fra den som vel er størst og som har fått blått miljøflagg.

En fin dag på Åkrasanden. Helt nede ved vannet gikk det an å gå i sanden, men på resten var det snø og is og stedvis like glatt som alle andre steder. Om sommeren er det forresten mange fine ville blomster her. 

 Første nyttårsdag badet Hald og jentene her, da var det like fint, men store bølger. Jeg er pysen i familien og bader bare når det er sydenvarmt. Hald angret selvsagt på at han ikke hadde tatt med badebuksen i går også.:)

Bladknopper og litt til

Det gir litt vårfølelse å rusle rundt i hagen nå, til tross for snø og is. Mange busker har bladknopper, som klatrehortensia, og syrin, mens på vivendel og sommerfuglbusken har bladene allerede foldet seg ut. Riktig nok er de få og små, men de er der og gir litt håp. I tillegg begynner jeg å bli nysgjerrig på om det blir noe av avleggerne i småpottene, tankene har begynt å nærme seg å så frø også, men siden jeg ikke har tilleggslys blir det bare med tanken foreløpig.

De gamle, visne blomstene på klatrehortensiaen har sin egen sjarme, men det er noe eget ved de grønne knoppene som gir løfte om noe nytt. Min klatrehortensia står i nordveggen og får ikke mye sol.

En mørk dag i hagen, men sammen med visne blad dukker nye opp på sommerfuglbusken. 

Vivendel er en av de buskene som får nye blad veldig tidlig, de begynner allerede å vise seg så snart de gamle er borte.

Da vi flyttet inn i hagen var denne busken bare en liten grein, nå gir den flotte blomster med en deilig duft som slynges ut i hagen sommernatt etter sommernatt.

Er den ikke vakker, vivendelblomsten.

Men fortsatt er det vinter denne dagen i midten av januar. Her står alle planter som har frøsådd seg selv, og som jeg flytter i potter under lukeøkter i løpet av sommeren. Til våren blir de plantet ut her i hagen, eller gitt bort til hagelagets planteloppemarked. I bakgrunnen klatrer en eføy.

Enda flere potter, noen er frøsådde som aldri spirte i fjor, kanskje begynner de å spire i år etter noen omganger med frost. I den store krukken et lite kristornbarn som jeg har tatt vare på.

 

Denne fyren er ivrig på å spre genene sine. Egentlig burde jeg ta bort alle frøstandene, men så er de så fine om vinteren, med snø, eller is, sånn som her. Så blir de stående, heldigvis er den enkel å luke bort, eller flytte, kjempealanten.

Sånn ser kjempealanten ut når den blomstrer, den har også stått her i hagen siden før vår tid, og så får den stå i fred for sneglene.

Den gjør mye av seg, men trives over alt, og er kjempefin i blomsterbuketten. Det er forresten frøstandene også, tror det var noen i den hvite rosebuketten jeg viste for et par innlegg siden. 

 Ønsker dere alle en fin helg, håper dere finner litt vårfølelse innimellom dere som er helt snødd ned også.

Astelia og pletter i luften om vinteren

I 2013 kjøpte jeg en Astelia Silvershadow. En fantastisk fin plante som kan stå i full sol, men som også liker seg i skygge. Den skal ikke være herdig ute i Norge, men siden den overhodet ikke likte seg inne hos meg da jeg prøvde overvintring der, har jeg i år tenkt å prøve ute. Egentlig skal den kunne overvintre i vinduskarmen. Foreløpig har jeg den i utestuen, og der er det kanskje et par grader varmere enn ute, men det har vært kuldegrader også der i over en uke nå, og foreløpig går det fint. En annen plante som liker seg bedre ute enn inne om vinteren er Pletter i luften. Jeg har flere ganger satt ut denne stueplanten som ikke har vært noe festlig syn, tørr og med lus etter at jeg har glemt å vanne den. Ute kommer Pletter i luften seg fort. Og det koster ikke noe å prøve utelivet med planter som uansett ser ut som de burde vært kassert.

Dette er Astelia Silvershadow fotografert i utestuen i dag. Den ser da ikke ut til å ha det så verst? Det så mye verre ut da jeg hadde den inne i fjor.

Her er to bilder av den fra sommeren før jeg nesten klarte å ta livet av den inne. 

Etter den første vinteren inne var det bare en liten del av planten som overlevde, men det var nok til å bygge videre på.

Det er kanskje urettferdig å fortsatt ha Pletter i luften på trappa nå i januar etter over en uke med frost. For her får den ikke bare frosten, men også mye vind og lite varme fra solstråler gjennom dagen. Den har fortsatt ikke begynt å miste bladene, men kanskje jeg burde finne en lunere plassering. Denne er stått på et vindfullt sted med mye skygge i hele sommer. Har du en pletter i luften inne som ser ut som den er død, sett den ut og se hvordan det går i stedet for å kaste den i komposten.

 Her ligger det fortsatt litt snø etter helgen i dag. Ha en fortsatt fin uke.

Yukka palmelilje i hagen

Tenk at yukka, eller palmelilje som den også kalles, kan trives ute her i Norge, helt opp til Midt-Norge har jeg hørt, men kanskje noen har noen konkrete erfaringer med det? I dag er det en flott vinterdag her, med sol fra klar himmel og en rundt fire minus. Jeg kan melde om at den spanske margeritten min de siste dagene har gitt opp blomstringen. Det har vært minus en stund, og skal visstnok være det ut hele langtidsvarselet.

For mange år siden kjøpte jeg en grønn yukka som jeg hadde i en krukke på terrassen. Det første året hadde den en fantastisk blomstring, men senere ble det nok for trangt i potten og det kom ikke mer blomstring, bare mengder av maur. Er det sånn at denne planten bare blomstrer en gang, og nye planter tar kanskje en stund før de kommer med blomster? Problemet var at krukken var innsvingt på toppen sånn at jeg ikke uten videre fikk plantene ut. Til slutt klarte jeg det ved hjelp av Hald. Krukken er like hel og jeg klarte å redde et par avleggere.

Denne yukkaen har jeg bare hatt i et par år, men den klarer seg godt om vinteren her, også i krukke. Den heter yukka filamentosa almlelie - spanish daggers. Den liker seg i sol til halvskygge og skal blomstre mellom juni og september. Under ideelle forhold skal den bli 70 cm høy og hele 150 cm høy når den blomstrer, men det spørs om den blir så stor her.

Dette er en avlegger av den første yukkaen jeg kjøpte. Den har ikke blomstret ennå. Denne heter Adam's needle.

Dette er en cordyline australis som jeg har hatt ute i sommer. Den er selvsagt ikke vinterherdig her, og jeg hadde intensjoner om å grave den opp, men det ble aldri gjort. Så nå står den her i frosten. Vet ikke om det er noe liv i den, men de siste nettene har jeg lagt et laken over om natten i tilfellet. En vet jo aldri her, plutselig blir det mildt som om sommeren igjen.  

Planter med lakendekke - hovedsakelig på grunn av cordylinen, men siden den gule yukkaen står rett ved siden av får den litt dekke også, selv om den ikke trenger det. 

Rosmarinen står i krukke i utestuen, og selv om den nok hadde klart kulden her under taket, har jeg tatt den inn i en kald gang de siste par nettene, men om dagen får den være ute. Jeg vil ikke at den skal bli for godt vandt. Eller kanskje er det akkurat det den blir nå.

Ha en fortsatt fin uke, håper det er like fint vær som det er her i hele landet. Blir alltid litt lystigere når det er sol, selv om plantene kanskje hadde hatt best av at det kom litt snø. Eller kanskje ikke, bakken er allerede frossen og da vil snø isolere frosten i bakken og ikke bakken mot frost. Det skal ikke være enkelt.

Kiste med vaser og en blomsterbukett

Ikke det at jeg har tenkt å begynne og skrive om interiør, men fikk allikevel lyst til å vise frem kisteskapet mitt. For en stund siden kom jeg over en gammel kiste på et loppemarked. For hundre kroner kunne jeg jo ikke la den stå igjen. Den hadde ikke bunn og den nederste delen var mottspist, men jeg visste at det måtte være et eller annet jeg kunne bruke den til. Og det var det. Den ble et skap som jeg har alle loppisvasene mine i. For jeg ser alltid etter vaser på loppemarkeder, og det har jo blitt en del av dem etter hvert. Hald saget av den mottspiste delen av kisten, og laget hyller inni av noen gamle fjøler. Nå henger den på veggen og jeg har endelig en plass jeg kan ha vasene.

Har jo litt dilla på vaser, og dette er noe av det jeg ser etter på loppemarkeder. Mye fint å finne fra pressglass til krystall, porselen og keramikk. Ja, og så tinn. Gamle tinnvaser er praktiske ute, trenger ikke å være redd for at de knuser.

Sånn ser kisten ut utvendig. Låsen fungerer like fint når den henger.

Fire praktiske hyller ble det. Nesten alle vasene kommer fra loppis.

Rosene er kjøpt, billigroser fra en matbutikk eller noe sånt, men de var veldig fine med mange små roser på hver stilk. Her har de fått selskap av frøstander fra kjempealant, peppermyntebusk, greiner fra julegranen, barlind og broket beinved, samt noen furuaktige greiner som fulgte med rosebuketten.

Her viser vasen bedre, den er selvsagt fra loppis.

Godt nytt år forresten. Og takk for det gamle. Jeg har ikke vært i denne hagebloggverden så veldig lenge, men det er veldig gøy å være her. Gleder meg til å skrive mer om hagen min, og lese om hva som skjer i hagene deres i året som kommer.