Stein i hagen

Jeg har jo litt steingal, og har mye stein både i byen og på fjellet. Da vi overtok eiendommen her vi bor for over tretti år siden var det ganske mye både skiferheller og runde steiner i hagen fra før. Og mer har det blitt, blant annet har jeg hentet så runde steiner fra hyttetomten. Nå har jeg kommet et skritt videre, med trapp til den nederste delen av hagen og endelig "rullesteinskanter". Mer om det her. 

Her ligger småsteinene og venter. Den nærmeste busken er Stjernetopp (Deutzia) Strawberry. 

Egentlig ville jeg ha heller på hele denne flaten, men måtte kompromisse med Hald, så det blir stein rundt kanten og gress i midten. 

Først en murkant som skiller "kjøkkenhagen" fra resten. 

På grunn av nivåforskjellen mellom den nye trappen og flaten ble det brukt relativt store steiner i denne enden. Det er pukk og grus og sand og en våt støpt såle under steinene. Den ferdige muren mot "kjøkkenhagen" lengst oppe i bildet. 

Jeg har fylt sand mellom steinene. Nå får den ligge litt og etablere seg, jeg må sikkert fylle litt på etter hvert, og så koster jeg bort overflødig sand til slutt. Det skal også blandes sand inn i jorden før såing. Det ble fjernet mye jord med ugress i her, og så lagt kompostjord på toppen. 

Nærbilde av hjørnet før steinen ble lagt, stauden er Storkenebb Philostemon.

I trappen har noen av hellene kommet på plass, resten venter på å bli støpt fast. Jack Russel Terrier Oscar var på besøk og hjalp meg å luke litt tidligere i sommer.

Flere bilder kommer når alt er på plass. 
Ha en fortsatt fin sommeruke.

Busker i hagen

Her kommer litt om noen av buskene i hagen min gjennom året.

Deutzia Strawberry er en koselig liten busk. Jeg har flyttet den tre ganger, og her den står nå, med mest sol av de tre stedene, har den vokst og blomstret absolutt mest. 

Fagerbusken ble jo mye større enn jeg hadde forestilt meg, den er veldig fin, men trenger litt klipping. 

Peppermyntebusk er en liten krypende busk som dufter sterkt av peppermynte, den er litt ustadig og kan fort gå ut, det er mulig at den her i sone 1-2 er helt i grensen, jeg vet ikke. Det kan også være at den ikke liker alt vinterregnet her. 

Denne syrinen ser hvit ut på bildet, men den er lys lilla, en ganske vanlig sort, tror jeg. Lager en del rotskudd. 

Dette er en trelyng som jeg fikk av en jeg intervjuet for noen år siden. Er ikke så stor her foreløpig, men vokser litt hvert år. 

Vierhortensia Annabelle har også fått en oppsving etter at den ble flyttet for et par år siden. Her er det litt formiddagssol, fram til sånn i 12-tiden, og mye vind fra nord om vinteren. 

Sommerfulgbusken er jo flott hvert eneste år. Jeg klipper den alltid ned med 1/3 hver vår, til neste år har jeg også planlagt å klippe et par av stammene helt ned sånn at bedet innover til høyre får litt mer sol. 

En liten Hortensia som har stått her i mange år, blomstrer nå. Aner ikke hvilken sort det er. 

Da vi flyttet hit vokste det en liten stilk av en Vivendel i hagen, nå er den en diger klatrende busk. Fantastisk duft på varme kvelder, og ofte blomstring langt utover høsten. Ikke i år da, er helt avblomstret nå. 

Rogn er et flott tre, og akkurat nå henger det tunge, røde klaser med bær over alt. Dette treet har jeg bare dradd rett opp av jorden som en liten stilk, tatt med hjem og plantet (med lov fra grunneier). 

Mer et lite tre enn en busk, Sakalinabeinved. Hekken bak er Kjempetuja. 

Sakalinabeinved med dekorative danglebær akkurat nå. 

Sibirkornell er jo veldig dekorative, også om vinteren, med sine røde greiner, en gavepakke til jul. 

Tenk at det er 1. oktober i dag, men fremdeles mildt og fint vær ute, om enn en del regn. 
Ha en en fin ny uke. 

Stjernetopp insektsmagnet

Humler, sommerfugler og insekter generelt er ville etter Stjernetopp (Deutzia). Det fine er, spesielt for sommerfuglene, at den blomstrer på forsommeren før Sommerfuglbusken går i gang.

Jeg har tre Stjernetoppbusker. Denne har stått i en krukke i noen år, i påvente av at jeg skal finne en plass til den. Ser ut som den trives godt. Den heter Deutzia hybrida Strawberry Fields, er herdig til H4 og blir opptil halvannen meter høy. 

Her sees Strawberry fields i knopp litt tidligere i sommer. 

Deutzia Mont rose er den av mine stjernetopper som har den største tiltrekningskraften på humler og sommerfugler, det er ren underholdning å sitte og se på livet i denne busken. Foran i bildet en peonknopp. 

Bilde fra i fjor. Mont Rose vil ha full sol og blir opptil halvannen meter høy, jeg tror faktisk at den er høyere enn det. Plantet for ti år siden. 

Her er Mont Rose i knopp litt tidligere i år. Den starter blomstringen litt tidligere enn Strawberry Fields, og er nå i ferd med å takke for i år. 

Den siste stjernetoppen er den eldste og den største, den starter også blomstringen sist, og er nettopp kommet i blomst. Denne store busken, som er flere meter høy, stod her i hagen da vi flyttet inn for over 24 år siden.

Det har vært noen fine dager i hagen nå i juli, i dag ligger tåken tett her, og tåkeluren tuter i ett sett, men får håpe tåken letter etter hvert.

Sitteplasser

Jeg syns det er viktig å ha mange hyggelige sitteplasser i hagen. Både i sol og skygge. Hvilke sitteplasser som er hvor forandrer seg litt fra år til år, og kanskje i løpet av året også. Noen står ute hele året, andre blir stuet bort når vinteren kommer. Her er noen av dem.

Den aller viktigste sitteplassen er kanskje den i utestuen. Den brukes nesten hele året. Jeg elsker å sitte her på varme sommerdager når det regner. I den åpne vinduskarmen står to krukker med pelargonia, og i vinduskarmen bak benken står som regel små krukker med sukkulenter som takløk. 

Når det er lengre perioder med fint vær er det kjekt å ha et fast spisested på plenen. Ingenting sier sommer så mye som et spisebord på plenen. Buskene bak er en rød og rosa klokkebusk (weigela).

Det er ikke det at jeg sitter så mye på balkongen, men det er kjekt å ha en sitteplass her ved siden av dufterten. I år dyrker jeg plukksalat på balkongen, og det har vært veldig vellykket. Ikke en eneste snegle har funnet frem.

I skyggen under plommetrærne er det kjekt å ha en sitteplass for varme sommerdager. Dette bildet er tatt for noen år siden, og de skrekkelige og invaderende lupinene i bakgrunnen forsvant helt av seg selv.

Da vi hadde kanin stod kaninburet her, så denne plassen heter Tasseplassen. Her har vi lagt steinheller. I bakgrunnen vokser kjempetujahekken, som nå trenger litt klipping, den store busken fant vi ut, ved hjelp av andre bloggere, at kanskje kunne være en gammel deutzia, den stod her da vi overtok hagen. Foran busken vokser en myrteleddved, som er en flott vintergrønnbusk. I trebutten vokser en tagetes. Bedet foran er relativt nytt. Revebjellene er jo lett gjenkjennelige, men ellers tror jeg at jeg skal fortelle mer om det siden. 

På den andre siden av Tasseplassen er en pergola og en flaggstang. Rundt flaggstangen og i pergolaen vokser denne gammeldagse rosen og vivendel. Og på sørsiden liker jeg å ha en liten sitteplass ved bambusen. 

Mange av mine hagemøbler kommer fra loppemarkeder. Disse to stolene ble kjøpt for en femtilapp til sammen, hvis det var så mye. Har hatt mye glede av dem, og lar dem stå ute hele året. Peonen i forgrunnen er i anledning et voldsomt regnvær støttet opp av en stol. Peonen heter Nellie Shaylor og kommer fra Pionmannen. 

Ved pallekarmene må jeg jo ha en sitteplass. Pleide å ha dekkstoler her, men de var plutselig hinsides reperasjonsmuligheter og må kastes. De har gjort jobben i over tjue år, og det har disse stolene også. Her nede er det ofte lunt og fint, og koselig å sitte.

Dette er sitteplassen øverst i hagen. Her står det også dekkstoler, og de viser seg å være av en langt dårligere kvalitet enn de gamle, så hvor lenge de holder vet jeg ikke. Det er jo nesten umulig å få kjøpt skikkelige tremøbler til hagen nå for tiden. Kanskje Hald må i gang å snekre. Her er det ettermiddagskaffe så sant det er vær til det. Den gule planten til venstre er en ballblom alabaster, en av de vakreste staudene jeg vet om. 

Dette var noen av sitteplassene, og jeg har stadig lyst på flere. Hagen er ikke så stor, men det går fint an å ha mange sitteplasser for det. Ha en fortsatt fin uke.

Vintergrønn struktur

I dag er det litt snø i luften igjen, men det er mildt så foreløpig er det ingenting som legger seg. Jeg syns denne tiden er fin å bruke til å se hva jeg trenger av vintergrønne planter i hagen. Er det for kaldt ute blir jeg ofte stående i vinduet og studere hagen. Ser sikkert litt rart ut for forbipasserende når jeg står i kjøkkenvinduet, som vender mot gaten, med hode mot ruten, men sånn er det når jeg blir opptatt med å studere hagen sånn litt ovenfra.

For mange år siden kjøpte jeg en vintergrønn plante, en myrteleddved (lonicera nitida elegant). Så måtte jeg flytte den og oppdaget at den hadde rotet seg og blitt til mange planter. Her står en oppstammet i krukke, helt borterst i bildet står en som er plantet foran en busk, se nærbilde under. Bak der igjen er kjempetujahekken.

Myrteleddved blir også kalt ligusterleddved, og minner mye mer om liguster enn om kaprifolen som den er i familie med. Denne vintergrønne busken er herdig til sone 3-4. Den brukes ofte i offentlige beplantninger og ser ikke alltid så spennende ut der, det er sånn at jeg ikke kjenner igjen den busken jeg har i hagen, som jeg syns er veldig flott. Den kan klippes, men vokser ganske fort ut i sin vanlige vifteform igjen. Stammene på bildet tilhører antageligvis en gammel deutzia.

Denne vintergrønne, det er vel en kjeglegran, er veldig fin på solsiden, men utrolig stygg på den siden som vender inn  mot aroniahekken bak. Det er selvsagt fordi aroniahekken vokser inn i den i løpet av sommeren. Til våren skal jeg prøve å flytte den, og da har jeg tenkt å plante en klatrerose her, tror jeg. En som kan klatre i aroniahekken, og kanskje strekke seg over mot en annen rose som står til venstre. 

Her er litt vintergrønt i krukker. Den til venstre er den samme som på bildet under. Den i midten er en eucalyptus som jeg nå har flyttet inn i utestuen, den blir veldig stygg på bladene av den sterke, kalde vinden som har vært i det siste. Og den nærmeste er en oppstammet variant av en gran. Helt bakerst i bildet står en blåsypress (chama ecypans lawsoniana columnaris glauca).

Dette er cedrus deodara fellin blue. Den er herdig til minus 13, blir 50 cm høy i løpet av ti år. Kan klippes i jan-feb. Liker seg i sol/halvskygge og har bred vekst. Den tåler ikke vind, så jeg plantet den i krukke for å kunne sette den lunt om vinteren, men foreløpig har den stått her og det ser ut som det går bra. Dette er tredje vinteren.

Ute snør det mer og mer, litt irriterende når en egentlig er i vårmodus, men sånn er det. Ha en fortsatt flott uke.