Et lite bed

Små bed kan være vanskelige, men noen ganger er det bedre med et lite bed enn å gå helt i fistel hver gang plenen skal klippes rundt en liten busk. 

Om noen få dager kommer bedet til å se sånn ut. Dette bildet er fra en tidlig april. Alt dreier seg om det lille japanske kirsebærtreet som allerede har begynt å åpne de hvite blomstene sine. Den røde blodripsen/blomstrende ripsen står i et like lite bed ved siden av, og har også allerede begynt å åpne blomstene sine. 

I formiddag så bedet slik ut. Til venstre vokser en rød pil, som jeg pleier å klippe ned hvert andre, tredje år - og det bestemte jeg meg for å gjøre i dag. Det som er veldig irriterende med denne pilen, og som jeg ikke var klar over var at alle de grønne bladene slippes ned på en Saxifraga jeg har hatt i mange år, ser faktisk ut som de har kvelt den. 

Rett foran den grønne tujabusken ser du det som er igjen av pilen. I bedet har det så langt i år vokst et par tuer med klosterklokker, og snøklokker som fortsatt har noe blomstring. Den store tuen midt i bildet er en lav Phlox. 

Samme bildet litt fra avstand. 

Og litt nærmere. Dette er det siste bildet som er tatt i dag. 

Litt senere på sommeren, dette er sikkert i begynnelsen av juni har pilen fått grønt bladverk, den hvite blomsten er Fuglestjerne, en løkplante. 

Dette er phloxen i blomst i juni. 

I juni kommer også Skogssymre (den hvite) og Spaniablåklokke (den blå). Her vokser også akeleier og revebjeller. 

Rødpilen har en tendens til å legge ned greinene sine, og det er derfor jeg beskjærer den inn i mellom. Her har den lagt seg over en Storkenebb, som vokser til venstre for phloxen. Bildet er vel fra juli. 

Til venstre for rødpilen vokser også en Ullvier som tåler all vinden som kommer inn denne veien, og som bremser den før den når resten av bedet. Etter hvert nå kommer det også til å dukke opp helt vanlig Primula. Jeg prøver å ha litt bunndekkere, men dette er ikke helt vellykket foreløpig. Egentlig skulle jeg sikkert bare hatt én bunndekker under japankirsebæret, vi får se, kanskje jeg rydder her en gang, men det er nå litt kjekt med skiftene som skjer i løpet av sommeren også. 

En ting er i hvert fall sikkert, det er utrolig kjekt å være i gang i hagen igjen. 
Ha en fortsatt fin helg!

Gråfargede planter hele året

 Fra fargesprakende valmuer til det grå. Jeg liker jo veldig godt planter med grågrønt bladverk, det kan være alt fra Lavendel via Oliven til Pil i forskjellige nyanser. Men her kommer noe helt annet. 

Tidligere i høst kjøpe jeg denne planten, som heter Angel Wings. Jeg har satt den i en lett sinkkrukke sånn at det blir enkelt å ta den inn, for det er en plante som mest sannsynlig må overvintre inne. Foreløpig står den under tak i utestuen. (Den har ikke rutete bladverk :D)

Lammeøre koser seg ute hele sommeren, en flott staude syns jeg, i år har de ikke blomstret her, men det er ikke noe savn. 

Malurt Nana er et hyggelig bekjentskap. Jeg trodde ikke de skulle klare den langvarige kulden vi hadde sist vinter, spesielt siden jeg nettopp hadde delt og flyttet, men jammen meg klarte den seg godt. 

Disse to liker seg godt sammen, nærmest Ullvier og bak en Pil jeg ikke har navnet på, jeg tenker liksom rødpil, men det er ingenting ved planten som skulle tilsi at den heter det. 

Samme to planter, det er utrolig med disse fargene i hagen, en liten pause fra alt som krever oppmerksomhet. De tåler i hvert fall mye, både regn, vind, saltråk, kulde. Tror dette må være et av de verste stedene i hagen å være plante. 

Ikke noe tegn til vinter her foreløpig, bare masse regn og vind, men vi hadde faktisk noen fine dager i helgen, og de ble brukt i hagen. 
Ha en fin ny uke!

Trær og busker i krukker

Det kan være flere grunner til å plante i krukker i stedet for direkte i bakken. Ofte blir det sagt at det er så kjekt å kunne flytte krukkene rundt, men det er ikke alltid aktuelt når en planter trær og busker, det blir rett og slett for tungt.

For noen år siden fjernet jeg gullbusken (Forsythia), den var fin akkurat under blomstringen, men i en liten hage tok den rett og slett for mye plass resten av året. Under fjerning dukket det opp en liten avlegger. Nå står den i en krukke på trappen. 

Når jeg er på hytta til foreldrene mine hender det at jeg tar med meg en liten furuavlegger, de vokser over alt og er bare å nappe opp med rot. Denne har jeg hatt i mange år. 

Disse hentet jeg nå tidligere i vår. 

Denne oppstammede ligusteren har vokst fra en stikling, først stod den noen år plantet i bakken, men da jeg skulle gjøre litt endringer på drivhusplassen måtte den bort. Heller enn å kaste ble den flyttet til denne potten, og under over under har den nå overlevd i flere år. Når jeg får tid skal den få en skikkelig plassering også. 

For noen år siden fikk jeg noen stiklinger av Nordens Oliven (Sølvpære), denne stod plantet i et bed inntil i høst, men da måtte den over i en krukke. Får se om det blir permanent eller om jeg finner et sted å sette den. Ofte er jo det grunnen til at trær og pusker havner i krukker hos meg.  

To vintre har dette oliventreet stått i en potte på terrassen. Den står akkurat rett under taket i utestuen, men får regn når det regner fra sør, sørvest, vest. I år ble den etter hvert flyttet lenger inn. Den har faktisk klart den lange og kalde vinteren vi har hatt med opptil 13 minusgrader. Det viktigste for overvintring på grensen er at jorden ikke blir våt. 

På nordøstsiden står det litt i krukker, blant annet denne flettede pilen. Pil tåler det meste. Helt til venstre i bildet sees en liten busk. Dette er en vintergrønn Pieris, og den har stått i krukke i mange år. Nå har jeg faktisk begynt å jobbe opp dette området (klematisrommet, som jeg skrev om i vinter), og pierisen skal i jorden. 

Som med ligusteren ble denne sølvpilen satt i denne tønnen for et par år siden. Sølvpil kan jo bli et gigantisk tre, men der jeg hadde plantet det, i skråningen nord for drivhuset, likte det seg ikke. Hvert år falt det overende i selv de minste vindkastene. Det ble beskåret og flyttet til denne tønnen. 

Roser kan jo godt stå i beholdere. Rosen heter White Cover og har stått i tønnen i mange år. Jeg har flere planter av denne rosen, og den som liker seg aller best er denne. 

Denne rosen, Winchester Cathedral, som så vidt skimtes blant prestekragene, har jeg vel hatt i to vintre, den liker seg godt, men er foreløpig liten, krukken er stor, så jeg tror den skal få stå her et år til. Prestekragene overlevde ikke vinteren i år, men det var det flere som gjorde i fjor (om ikke akkurat disse). 

Jeg var litt bekymret for at vinteren skulle bli for kald for det lille ferskentreet Frost, men det gikk faktisk veldig bra til tross for at det står i en krukke. Dette bildet er fra i fjor, men i år er det mye større blomstring (som jeg foreløpig ikke har fått tatt bilde av). 

Det er fortsatt en kald april, men allikevel mange solfylte dager supre for hagearbeid. 
Ha en fin, ny uke i hagen. 

Hardføre busker

Vinden er det verste for hagen her, den er uberegnelig der den jager rundt i hagen. Det trenger ikke være storm for at den skal gjøre skade. På nordsiden må jeg alltid være nøye med hvor jeg planter hva, og selv om det skal gå er det ikke alltid det gjør det. På sørsiden har jeg mer frihet, men plutselig går det ikke der heller.

Nederst i hagen, nordvest har jeg blant annet plantet ullvier (salix lanata), den har hvitlodne blad, skal bli i underkant av meteren høy og er herdig i sone 2-5. Vi er vel sone 2 her, men vindmessig er vi sikkert en femmer. Jeg har valgt denne busken fordi jeg ser at den er plantet mange steder i nærheten som har det enda mer vindhardt enn hos meg. Jeg liker veldig godt den sølvgrå fargen også. Ullvier vokser forresten vill på fjellet der vi har hytte i tusen meters høyde. Til venstre bak er den vintergrønne tujahekken. Dette er ikke den vanlige brabanten, men kjempetuja (tuja plicata, tror jeg den heter). Den er nok akkurat i grensen for hva den tåler vindmessig her, men foreløpig går det stort sett bra. Til høyre ses en busk som lener seg litt framover, jeg er ikke helt sikker, for jeg har mistet lappen, men jeg tror det er en rødpil, i hvert fall er det en pil. Den er veldig fin, men litt irriterende at den lener seg sånn framover, binder den opp med jevne mellomrom. Men herdig er den, og vind tåler den. 

Litt for å illustrere vinden. Dette er en helt vanlig krysantemum, sånn som selges i store potter. Den har stått fin og blomstret på østsiden i et par måneder. Nå har jeg flyttet den inn i utestuen for å prøve å redde restene. Den blomstrende siden har stått mot sør. 

Og den siden der blomstene er svidd helt av har stått mot nord. Bladverket har klart seg bemerkelsesverdig godt egentlig. 

På terrassen på sørsiden har jeg to store krukker med helt like georginer stående på hver side av trappen opp til hagen. Denne har stått lengst inn. Litt svidd i kantene er den, og noen blomster kommer det ikke i år, men den er nå fortsatt å regne for grønn. 

Dette er partneren, som har stått lengst mot vest. Ikke mye igjen av den etter all vinden som har vært de siste ukene. Aroniahekken gir live fra sør/sørvest, leveggen med villvin gir le fra vest, og huset gir le for nordavinden. Det er en åpen dørbredde mot vest, men utenfor der igjen er en høy tujahekk og en stor busk, blant annet. Men vinden kommer. 

Dette er en busk som ikke er så veldig hardfør når det gjelder vind, og på tredje forsøket har jeg funnet et sted der den fungerer. Sakalinabeinved (euonymus planipes) heter den, og det er en busk jeg ble veldig fascinert av etter å ha lest Elin Conradis hagebok Min Villhave, en bok som sterkt inspirerte meg til å skrive Fru Halds hage. Hun kalte busken for danglebærbusk. Noen blomster eller bær har det ikke kommet på min ennå (den ble plantet i 2014), men fine høstfarger får den, og jeg er jo fornøyd så lenge den lever. Den er herdig til H6, og det sier litt om hvor mye vinden har å bety for at noe skal like seg, når jeg er i sone 2.

Ha en fortsatt fin uke med eller uten vind, jeg skal vise flere busker som tåler vind etter hvert. I dag skulle jo sommeren være tilbake, men foreløpig er den ikke det. 

Den vanskelige dybden

Vi bor på en haug med en kirkegård i sør, det åpne landskapet gir vinden skikkelig fart. Da vi overtok hagen vokste det to klokkebusker rett innenfor hagegjerdet, som den gang var overgrodd av en diger eføy. Selv om en kirkegård er en fin nabo, så savnet jeg dybden og beskyttelsen andre nabohager gir, med deres trær og busker, spesielt fordi kirkegården ligger mye lavere i terrenget enn oss. Utenfor gjerdet et par meter ned er en hylle, den ligger på vår eiendom, og den har jeg prøvd å bruke til å skape i hvert fall litt dybde og ly.

For en del år siden fikk jeg tak i et piletre på 70% salg en høst. Var ikke interessert i å gjøre en stor investering for på hyllen vokser som nevnt eføy. Se hvordan solen fanger pilen, den er bare dumpet på hyllen rett i eføyen med noen spader jord. Det var alt den trengte, og det gir meg i hvert fall litt dybde og ly for sønnavinden, uten at det går ut over solen i hagen. 

Fra litt avstand. Innenfor gjerdet vokser de nevnte klokkebuskene (weigela), en rosa og en rød. Av og til må de trimmes ved at en gammel grein fjernes helt nede ved bakken, og i vår har jeg dradd vekk eføy fra dem. Midt mellom dem vokser en vintergrønn busk, mulig det er en slags sypress. Det jeg har lagt merke til er at eføy ikke vokser på vintergrønne busker som sypress og tuja. 

En trenger ikke bougainvillea når en har klokkebusker. 

Det er enkelt å ta stiklinger, denne er en stikling som ble satt for noen år siden. Den står på nordsiden og tåler det meste. 

Et pluss er det at humlene liker seg godt i klokkebusken, var helt umulig å få denne til å posere for fotografen.

I dag er det regn og vind her, men ikke den sterke vinden som ble meldt heldigvis, det har regnet jevnt i hele dag, og heldigvis for det, for det regnet trengte vi. Ha en fortsatt fin uke. 

Rom i hagen - parkeringsplassen

Et nødvendig onde, parkeringsplassen. Vi har en liten, gammel garasje full av rot, og plass til to biler utenfor. For noen år siden utvidet vi plassen litt og asfalterte, jeg ble rett og slett lei av å luke grusen. Skråningen oppover mot drivhuset og bedene rundt er ikke helt ferdige, men håper at vi skal komme litt lenger i år.

Det var litt av en jobb å få asfaltert her, jeg tror de gravde seg like langt ned som om vi skulle ha bygget hus her. Alle bildene med snø er tatt i dag morges. Restene av klokkeranken henger fortsatt på garasjeveggen. I blomsterkassen har lyngen blomstret i hele vinter. Den vintergrønne busken ved garasjen er en sypress, det er det også nedenfor drivhuset, som fortsatt har presenning på taket. Det vintergrønne til venstre er primært kjempetuja. 

Dette bedet ligger rett sør for tujaen, på oppsiden av den røde mursteinskanten. Bedet ble laget i fjor, og jeg er veldig spent på hvordan det vil bli i år. Bedet er laget rundt japankirsebæret, som jeg har vist bilde av før, du ser det i bakkant av bildet, bak den visne, horisontale kvisten. Her har klosterklokkene begynt å blomstre, i dag har vi faktisk et par varmegrader. 

Dette bildet er tatt fra bak garasjen, her har jeg blant annet en pergola med plass til bosskassene. Planen er at det på pergolaen skal vokse en klematis. Trappen opp til huset ble også laget for noen år siden, her gikk det før en gangvei som også var et mareritt å luke. Murblokkene bak den rustne tønnen skal kante dyrkningsbed i drivhuset. 

Dette bildet er tatt i juli, tror jeg, fra omtrent samme sted. Stammene tilhører den største rododendronen, den er ikke helt glad for asfalteringen, fikk nok ødelagt noen røtter. De grågrønne bladene tilhører sølvpilen. Bregnene er hentet i skogen rett nedenfor her. 

Dette bildet er fra mai når denne litt mindre rododendronen er i full blomst. De blå rundt er spaniablåstjerne, og de lyse tulipanene heter spring green. Helt i forkant skimtes så vidt fagerbusken som etter hvert får rosa blomster, den vokser på motsatt side av trappen. Her står også et gravensten epletre, i fjor med null epler.

Utover mot veien igjen vokser denne pilen, tror det er en rødpil, men har mistet lappen. Det nye bedet er også delvis under denne. Det gule som skimtes bakerst er kjempealant. 

I muren vokser blant annet saxifraga, lurer på om denne heter Peter Pan. Det som er viktig med steinbedsplanter er å fjerne mesteparten av jorden, og plante i grus. Helt i bakgrunnen skimtes en blomstrende rips som står sammen med fagerbusken. 

Kjempealanten kommer mot sensommer og høst. Den vokser rett innenfor tujahekken, men strekker seg utover sammen med en hvit syrin. Bortsett fra at den er vakker og dramatisk er fordelen med kjempealanten at den ikke spises av snegler, ulempen er at den selvsår seg og derfor må passes litt på. 

I plantekassen på garasjeveggen pleier jeg å ha stemorsblomster om sommeren, og om vinteren lyng. Planen er etter hvert å få litt større plantekasser for selv om det regner mye her er det sjelden den regner fra øst, så her må det alltid vannes.

En grå søndag her i dag, litt varmegrader, og kanskje fint å gå en tur, men hagen må vente. Nå har jeg bare et rom igjen å fortelle om, og det er drivhusrommet, der er det mye jobb å gjøre i tillegg til selve drivhuset, så det drøyer kanskje litt før det kommer noe om det. Ha en fin søndag. 

Enda et rom i hagen - klematisrommet

Før var det tørkeplassen, men nå er tørkesnorene borte. Dette er et lite rom som ligger mellom inngangspartiet og utestuen. Stort sett blir det brukt til gjennomgang, eller til å sitte i en sjelden gang når det er så varmt at en trenger skygge, for her er det skygge nesten alltid, bortsett fra tidlig om morgenen, og det hender at vi finner veien ut hit en helgemorgen hvis sønnavinden på terrassen er ekstra streng.

Denne flotte tagetesen som jeg fikk frø av fra  Elisabeth (hageliv i Rælingen) står i et gammelt melkespann akkurat i inngangen til rommet. Både de hvite stolene og krakken som brukes til bord er et bruktfunn, og stativet som skimtes også.

Elisabeth kaller tagetesen for paraplytagetes om jeg ikke husker helt feil. 

Mot nord er et espalier. Her vokser klematisen pilu, jeg tror den har en av de vakreste blomstene i hagen. Jeg har også plantet en ny klematis her, og en klatrerose, men begge ble plantet i fjor og er foreløpig veldig små så de får jeg komme tilbake til. 

Pilu vokser helt i ytterkanten mot øst, og  akkurat her er det kanskje sol til i 12-tiden. 

Knoppene er like vakre som blomstene. Til høyre gjerdet mot naboen i øst. Tidligere i vår kom jeg i skade for å klippe av feil grein på denne klematisen, jeg klippet greinen opp og satte alt ned i en potte. Til min store overraskelse ser det fortsatt ut som det er liv i dem, men jeg har ikke våget å sjekke om det er kommet røtter ennå, det hadde jo vært supert. 

Et loppefunn  som ikke har kommet lengre enn hit, det er en gammel vekt. 

Helt i hjørnet vokser en gullklematis. Den ser jo ikke akkurat så frisk ut her, men lenger oppe kommer den seg fint, planen er at den skal dekke den delen av taket på utestuen som ikke er av glass. Kulen i hjørnet fant jeg på tur for noen år siden, den var kastet langt opp på land av en storm, en kombinasjon av vind og bølger antagelig, for bølgene går ikke så langt opp uansett hvor mye sjø det er. 

Her er en oversikt over rommet. Bildet er tatt for en måned siden så litt frodigere er det nå. Under stigen vokser en bambus som er relativt nyplantet. I krukken vokser et levende pilstativ. Bak kan døren inn til utestuen skimtes, gullklematisen til høyre for døren, og da dette bildet ble tatt blomstret fortsatt klematis montana rundt inngangspartiet, som jeg har vist tidligere. Kanskje dette kan bli et klematisrom.

Det ble en deilig dag i hagen i går, og jeg fikk gjort mye ryddearbeid og også klippet både myrteleddvedbuskene, som jeg har ganske mange av og laurbærheggen som er ekstra fin i år, og som jeg aldri har klippet før. I dag er det foreløpig striregn, men en vet jo aldri, her skifter været fort. Ha en fin dag, enten det regner eller ikke.