Rom i hagen - parkeringsplassen

Et nødvendig onde, parkeringsplassen. Vi har en liten, gammel garasje full av rot, og plass til to biler utenfor. For noen år siden utvidet vi plassen litt og asfalterte, jeg ble rett og slett lei av å luke grusen. Skråningen oppover mot drivhuset og bedene rundt er ikke helt ferdige, men håper at vi skal komme litt lenger i år.

Det var litt av en jobb å få asfaltert her, jeg tror de gravde seg like langt ned som om vi skulle ha bygget hus her. Alle bildene med snø er tatt i dag morges. Restene av klokkeranken henger fortsatt på garasjeveggen. I blomsterkassen har lyngen blomstret i hele vinter. Den vintergrønne busken ved garasjen er en sypress, det er det også nedenfor drivhuset, som fortsatt har presenning på taket. Det vintergrønne til venstre er primært kjempetuja. 

Dette bedet ligger rett sør for tujaen, på oppsiden av den røde mursteinskanten. Bedet ble laget i fjor, og jeg er veldig spent på hvordan det vil bli i år. Bedet er laget rundt japankirsebæret, som jeg har vist bilde av før, du ser det i bakkant av bildet, bak den visne, horisontale kvisten. Her har klosterklokkene begynt å blomstre, i dag har vi faktisk et par varmegrader. 

Dette bildet er tatt fra bak garasjen, her har jeg blant annet en pergola med plass til bosskassene. Planen er at det på pergolaen skal vokse en klematis. Trappen opp til huset ble også laget for noen år siden, her gikk det før en gangvei som også var et mareritt å luke. Murblokkene bak den rustne tønnen skal kante dyrkningsbed i drivhuset. 

Dette bildet er tatt i juli, tror jeg, fra omtrent samme sted. Stammene tilhører den største rododendronen, den er ikke helt glad for asfalteringen, fikk nok ødelagt noen røtter. De grågrønne bladene tilhører sølvpilen. Bregnene er hentet i skogen rett nedenfor her. 

Dette bildet er fra mai når denne litt mindre rododendronen er i full blomst. De blå rundt er spaniablåstjerne, og de lyse tulipanene heter spring green. Helt i forkant skimtes så vidt fagerbusken som etter hvert får rosa blomster, den vokser på motsatt side av trappen. Her står også et gravensten epletre, i fjor med null epler.

Utover mot veien igjen vokser denne pilen, tror det er en rødpil, men har mistet lappen. Det nye bedet er også delvis under denne. Det gule som skimtes bakerst er kjempealant. 

I muren vokser blant annet saxifraga, lurer på om denne heter Peter Pan. Det som er viktig med steinbedsplanter er å fjerne mesteparten av jorden, og plante i grus. Helt i bakgrunnen skimtes en blomstrende rips som står sammen med fagerbusken. 

Kjempealanten kommer mot sensommer og høst. Den vokser rett innenfor tujahekken, men strekker seg utover sammen med en hvit syrin. Bortsett fra at den er vakker og dramatisk er fordelen med kjempealanten at den ikke spises av snegler, ulempen er at den selvsår seg og derfor må passes litt på. 

I plantekassen på garasjeveggen pleier jeg å ha stemorsblomster om sommeren, og om vinteren lyng. Planen er etter hvert å få litt større plantekasser for selv om det regner mye her er det sjelden den regner fra øst, så her må det alltid vannes.

En grå søndag her i dag, litt varmegrader, og kanskje fint å gå en tur, men hagen må vente. Nå har jeg bare et rom igjen å fortelle om, og det er drivhusrommet, der er det mye jobb å gjøre i tillegg til selve drivhuset, så det drøyer kanskje litt før det kommer noe om det. Ha en fin søndag.