Savnet, funnet og en ny venn

Er det ikke deilig når noe en trodde en hadde, som en ikke vet hvor er, eller tror ikke har overlevd, plutselig står der og smiler som om ingenting hadde hendt?

Denne er ikke mistet, men en ny venn, som jeg fikk av Torill på bloggen fot i mose i fjor. Gardamine (glanduligira) er skogbunnsplante i slekt med engkarse. Liker fuktig skygge og skal bli 15 cm høy. Plutselig stod den og blomstret for et par dager siden. Tursen takk, Torill, det blir spennende å følge med på den. 

Krokusen som står i bedet på sørsiden er en gammel venn som er fotografert ganske mange ganger. 

Kan tro jeg ble glad da jeg plutselig la merke til disse tre krokusene (tricolor) i plenen. Første gang i blomst i krukke i forfjor, kjempesøt, plantet ut, husker ikke hvor, så ingenting til dem i fjor, og plutselig står de her, men hvorfor har jeg satt dem midt i plenen? Må jo sette gjerde rundt så de ikke skal bli tråkket ned. 

Vortemelken Euphorbia griffithii Fireglow flyttet jeg til et annet sted for noen år siden, så ikke ut til å trives her, men plutselig har den dukket opp igjen. Koselig. 

Har plantet dvergiris to ganger de siste årene. Ingen av gangene husket jeg hvor, og ingen av dem har vært sett siden, men plutselig nå i år står den her, den ene i hvert fall. Veldig kjekt. Bak har julerosen begynt å blomstre. 

I fjor kjøpte jeg en flott gul spansk margeritt. Nå står den i knopp. Har en lilla også, som jeg har kastet i komposten, der står den like fin, tror jeg må plukke den opp igjen og plante den også. 

Bedene mine er egentlig for fuktig for Lammeøre, så i fjor ble det som var igjen flyttet hit, ser ut som det skal gå bra. 

Er veldig spent på denne, trådpeon itoh hybrid "Bartzelia" står det på vaskeseddelen. Plantet høsten 2017, ikke blomstret ennå. 

Dvergslirekne er ikke akkurat en plante som er lett å miste. 

Avleggere fra i fjor og noen nysådde stauder av i år. På gjerdet bak vokser Eføy. 

Det begynte å snø i går, et par dager etter at bildene ble tatt. Snør fortsatt, men i morgen er sikkert alt borte igjen. Her har rosestorkenebben begynt å vise seg fram. Litt nattefrost, men et par plussgrader på dagtid.

Ha en fortsatt fin uke, og følg meg gjerne på Fru Halds hage på facebook eller instagram.

Hagepynt som engler og annet dill

Jeg liker meg jo godt på loppis og det hender det blir med hjem en og annen ting til hagen.

Akkurat denne engelen ble faktisk kjøpt inn ny, hvert år står den i vinduet i leveggen, og utover sommeren blir den helt dekket av villvinens bladverk. Til venstre pilkulen med Eføy og til høyre Pelargonia Platinum. 

I full figur før villvinen vokser helt igjen. Om vinteren får den komme inn, mest for at den ikke skal blåse ned. Tror nok den hadde tålt fint å stå ute, tror den er i en slags betong. 

Denne ble også kjøpt ny, det er egentlig en julepynt, tror jeg. 

Den gamle frosken står i vannbadet sitt, som kom med hjem fra et loppis. 

Mannen i buret er historie nå, den stod ute i all slags vær til den til slutt gikk helt i oppløsning. Selve mannen er fra et loppis. 

Damen er fra et loppis, hun bor i utestuen året rundt, om sommeren passer hun på noen utvalgte Pelargonia. Egentlig minner hun meg litt om mormoren min, og det passer jo godt, for hun var en ivrig hagedame. 

Denne damen er også et loppisfunn. 

Og mannen, om sommeren blir han helt dekket av gul lerkespore. 

Denne damen er også historie, hun tålte ikke å stå ute i årevis i regnvær. Planten til venstre er en Tagetes Tangerin Gem. Vasen til høyre står ute hele året. 

Jeg er egentlig ikke en skulpturperson og antall skulpturer inne i huset tror jeg må være null, men dette er en favoritt, den fortvilte mannen. Den er laget i tre, og har bare stått ute om sommeren. 

Pynt i peisen når den ikke er i bruk, både relieffet bak og kronen er kjøpt på loppis. 

Juletrepynt kan også fungere året rundt, denne uglen henger i utestuen. 

Kronen er fra et loppis, syns det ble litt søtt med stemoren oppi, men sånn kan den selvsagt ikke stå lenge.
I går hadde vi noen glimt av sol, men i dag er det et skikkelig pissregn. Det er mulig at våren er litt tidlig i år, men selv om det stort sett er mildt har vi nesten bare hatt kalde dager. Ser ikke ut som det skal forandre seg med det første, men det er jo lov å håpe. Ha en fortsatt fin uke.  

Hagepynt ut av ingenting

Selv om plantene er hovedpynten så trengs en liten dæsj med stæsj også, noe blir bare pynt helt av seg selv, andre ting kommer ut i hagen fordi de passer best der.

Dette er det blå irisbedet mitt. Kanten ble laget for mange år siden, av en gammel ring av mur fra kjelleren og oppsamlede skjell som er lagt ned i et lag våt sement. 

Disse to skjellene ble kjøpt da skolen i nabolaget hadde loppemarked, har nok en gang vært brukt til å demonstrere for elevene, men nå koser de seg ute i hagen. I begynnelsen tenkte jeg at de kanskje burde tas inn om vinteren, men det er bemerkelsesverdig hvor mye frost de tåler. 

Jeg fant, jeg fant - en kran, og hvilken fin farge den har. 

Jeg fant, jeg fant denne også. En hakke kan jo være kjekt å ha, kanskje skifter jeg skaft, kanskje blir den bare stående til pynt. 

Gamle garnkuler er alltid stas. De tåler også å ligge ute hele vinteren. 

Kan jo ikke kaste gamle skraper og hakker selv om skaftet gir seg og det ikke går an å sette på nytt. 

En gammel rot som vi fant i strandkanten.

En bismervekt kan jo pynte opp litt. 

Stein er fint, og diverse lodd og kuler for å merke garn eller teiner regner jeg med. Den store gule fant vi lang oppe på land etter en storm for noen år siden. Her vokser forresten Gullklematis i tillegg til bregnen. 

Hvis jeg husker riktig er dette trestammen etter en stor Svarthyll, foran Klosterklokke.

I dag har jeg blitt ferdig med ompotting av inneplantene, det var faktisk ikke så verst vær ute i formiddag. Det hender det blir en tur til Lørdagsjazzen lørdag ettermiddag, og i dag var en sånn lørdag, 250 mennesker hadde funnet veien dit, god stemning og veldig bra musikk, men mens vi var der kom regnet og nå er jeg klissvåt.
Ha en fin helg!

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø.