Når sommerhagen tar pusten fra deg

Det er mørkt regnvær når vi parkering utenfor huset. Har bare vært bortreist i en uke, men det kjennes ut som en måned. Det er nesten umulig å komme opp trappen til huset uten at en eller annen regntung busk eller staude hilser, sneglene også, de kommer ikke til å leve så mye lenger. Jeg går gjennom huset, åpner terrassedøren og verdens nydeligste duft av roser smyger seg rundt kroppen. Det var mye varmere på fjellet enn her, allikevel er inntrykket sterkere, som om det først er nå vi trør inn i varmen. Da vi dro var knapt en eneste rose sprunget ut, bare noen få peoner, nå ligger allerede flere på bakken, de har gjort jobben sin allerede, men heldigvis er det mange igjen. 

Sånn har de valgt å vokse, revebjellen og klematisen Multi Blue. 

Jeg må vanne planter som vokser under taket i utestuen, men det er nesten umulig å komme forbi den gule stormarikåpen og den røde sporeblomster. 

I utestuen slynger kiwien seg, den blomstrer godt i år, men frukt regner jeg ikke med å få. 

Kiwiens blomster er søte i seg selv. 

Den blå lerkesporen har stått på randen av blomstring lenge, men nå har de kommet. De hvite bak er Matrem og bak der igjen røde prestgårdsroser. 

På terrassen har rosen Maidens Blush overfalt krukken med Lykkekløver. 

På den andre siden av trappen opp fra terrassen til hagen nikker klatrerosen Coral Dawn med hodene i regnværet. 

Prestegårdsrosen er kanskje den rosen som dufter sterkest i denne delen av hagen. 

Lenger oppe i hagen har mange av peonene, som stod i hagen da vi overtok for 26 år siden, begynt blomstringen, men regnet har slått en del av dem i bakken.  

Rose de Rescht ble flyttet til en bedre plass i fjor, og kvitterer med mer blomstring. 

Urtebedet er helt overgrodd av blomstrende Salvie og avblomstret Bjørnerot, sistnevnte på klippes litt. 

I formiddag var det oppholdsvær og jeg fikk begynt både luking, deadheading, og til og med fjernet visne tulipanblader, men så kom regnet igjen, sånn er det, det er bare å smøre seg med tålmodighet. 

Ha en fortsatt fin søndag, og en fin ny uke også. 

Høye stauder i vinden

Det finnes så mange fantastisk flotte høye stauder, men så var det den vinden da. I mange år unngikk jeg de høyeste staudene på grunn av vinden, men etter hvert har jeg blitt mer vågelig.

Amsonia er en etablert staude i hagen, den blir ganske høy, men ikke like høy som f eks Strandkattehale. Den sprer seg ikke, men vokser i en fin tue. Den legger seg ikke ned, men så har jeg den også i en veldig beskyttet og lun krok. Jeg måtte ut og måle, den er omtrent meteren høy.

Akeleiefrøstjernen fikk jeg av en venninne i fjor, eller var det i forfjor, tiden går så fort. Den står også veldig beskyttet, og holder seg oppreist. Akkurat avblomstret nå. Den er omtrent halvannen meter høy. 

Allium er kanskje ikke akkurat en staude, men den gir i hvert fall høyde til bedet, og holder seg like rank selv etter all vinden i går med ikke mindre enn to campingvogner som veltet på lokale broer. 

Denne blå lerkesporen er ikke kjempehøy, men i hvert fall mye høyere enn jeg trodde den skulle bli. Corydalis elata skal den hete, på vaskelappen står det 30 cm, men jeg har tatt ut målebåndet og den siste oppreiste blomsterstilken måler 70 cm. Øvrige blomsterstilker er slått ned av vinden, og da er de kanskje 30 :)

Høyden på revebjellene varier voldsomt, hovedsakelig etter hvordan jordforholdene er, tror jeg, men opp i mot to meter kan de nok bli. Her ligger de nå strødd, håper de reiser seg igjen uten hjelp etter hvert. Margerittene i forgrunnen på bildet blir ganske høye, men har tynne stilker og legger seg ned. Jeg aner forøvrig ikke hvor de kommer fra, men jeg må ha plantet dem i fjor, for bedet er helt nytt. Har ikke notert noe om dem, begynner kanskje å bli senil, hvem vet. 

Endelig har jeg fått Martagonlilje. Spadde med meg noen bladrosetter da svigers hus skulle selges for et par år siden, og nå blomstrer de. Ble veldig fornøyd med fargen. De er jo ikke så superhøye, det er nok revebjellen i bakgrunnen som er av de lave, men nå begynte det å regne, så da blir det ingen måling. 

Sporeblomsten legger seg litt ned i vinden, den kan ellers bli opp imot to meter høy, og trenger ikke mye jord for å trives. Den tar seg litt til rette, og trappen opp fra terrassen til hagen kan jeg ikke bruke når den blomstrer, og det er jo hele sommeren, nesten fram til frosten kommer. 

Storkenebb Psilostemon Dragon Heart er også ganske høy, men det merker jeg bare når jeg løfter den opp for å klippe plenen, den er skikkelig lat og legger seg ned uansett værforhold. Den kan ikke ha fått navnet på grunn av høyden, eller kanskje har den det, en sovende drage. 

Veronica oppfører seg på samme måte som dragehjertet, den legger seg rett ned med det samme, Storstjerneskjermen i bakgrunnen er flinkere til å holde seg oppreist, den blir vel omtrent meteren, mens den lysere rosa ser ut til å bli høyere.

Det finnes jo utrolig mange fine høye stauder, og etter hvert kommer jeg på at den blir jo høy, og den, og den. Det er viktig med litt høyde i bedene, selv om noen kanskje trenger å støttes opp, og andre trenger hjelp til å reise seg igjen etter litt sommervind, eller regn for den del. Ha en fortsatt fin uke, i sol, regn eller snø faktisk. 

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø. 

Fine høststauder og litt til

Det er ekstra kjekt å ha både stauder og sommerblomster som blomstrer helt inn i høsten.Disse bildene ble tatt i slutten av august, men alt blomstrer fortsatt like fint.

Lilla prydoregano og selvsådd hvit gresk oregano i bakgrunnen. 

Den hengende varianten av lobelia er ekstra fin i krukker, får de en stor nok krukke blomstrer den lenge (jeg hadde en som var kjøpt samtidig i en mindre krukke og den er over for lengst).

Georginene har ikke blomstret så mye i år, men denne kommer nå med en blomst i ny og ne. Bak i den turkise beholderen står en Canna, den overvintres også i kjelleren. 

Høstbedet mitt. Blodtopp har vært ekstra fin i år, den rosa til høyre er blodslirekne. Den hvite skjermplanten har det enkle navnet feinblättige silge selinum wallichianum, blomsterskjermene er mindre i år enn de pleier å være. 

Blodtopp

Vi gjentar ikke navnet, skal vi si Selinum. 

Perovskia er en fin blå staude, men den må bindes opp. 

Tagetes Tangerine gem er fin som bunndekker i krukker. 

Inneplanter på sommerferie. 

Jeg fikk et par frøsådde planter av Zinnia, de brukt litt tid på å komme i gang, men plutselig så fylte de krukken. 

Mange sier at de klipper av blomstene på hostaen, men hvorfor gjør de det? Blomstene er jo nydelige. Denne heter Halcyon, en ganske lite Hosta. 

Høstanemonen i forgrunnen er ganske ny i hagen, ble vel plantet i fjor eller forfjor. Legg merke til revebjellen i bakgrunnen. Har aldri hatt revebjeller som har startet blomstringen så sent før. 

I dag har det vært kuling og et stridt regnvær her, og det er værmeldingen framover også, så da blir det kanskje endelig tid til å rydde litt inne. Ha en fortsatt fin uke.

Rom i hagen hovedrommet

Rom i hagen er jo ikke avgrenset på samme måte som rom i huset. Rom i hagen flyter litt i hverandre. Den øverste del av hagen vår, der vi har plen, er delt inn i tre rom. Jeg har allerede fortalt både om det jeg kalte plen 1 i mangel av et bedre navn, og alkymistplassen som ligger samme sted, som to rom i ett. Nå er turen kommet til det som kanskje er hovedplenen. Det var her vi slo opp telt til jentene da de var mindre (og bedene var mindre også), det var her vi spilte krokket og andre spill. Skal vi dekke til middag ute på ekstra fine dager blir det ofte her.

Huset sett fra bak klokkebuskene, jeg står med ryggen til gjerdet i tomtegrensen og tar bildet. I dag står den hvite benken foran her. 

Mellom plenen og terrassen er et stort rundt bed, her vokser blant annet kattemynte. Til høyre sees rosen Ghislane de Felegone. Den hvite bygningen er utestuen som ligger i enden av terrassen. 

I det runde bedet vokser peonen Nellie Shaylor. Bak stolene er aroniahekken. 

Når akeleiene foran aroniahekken er avblomstret begynner storkenebben, her Rosanne og høststorkenebb. 

Når været er skikkelig bra og jeg ikke trenger pc for å jobbe tar jeg ofte en strandstol og setter meg her i ly av aroniahekken. Er det ekstra varmt kan jeg flytte stolen sånn at jeg får skygge fra et plommetre. Dette bildet er fra den gang Tass levde, han har stjålet en morell mens jeg har tatt meg en runde for å fotografere. 

Til venstre er et lite rundt bed der det vokser peoner. Denne bodde i hagen da vi overtok så jeg vet ikke hva den heter. 

De to klokkebuskene, denne rosa og en rød har stått her siden vi overtok. 

Jeg liker jo veldig godt revebjeller og i det runde bedet mot terrassen vokser det mange av dem. 

Denne rosen ble plantet for et par år siden og vokser bak der den hvite benken nå står. Den skal like skygge, men jeg vet ikke helt om det blir for mye for sist sommer blomstret den ikke. Den har nydelig flikete bladverk og heter Rosa Hugonis, en buskrose som er herdig til H5.  

Jeg står i det siste hagerommet her oppe og tar bildet, mer om det en annen gang.
Ha en fortsatt fin uke.