De første rosene

Tiden går så fort når det er sommer, disse rosebildene tok jeg før jeg dro på ferie for en drøy uke siden, de tidligste rosene i hagen min. 

Alkymist er en veldig søt klatrerose. Den har bare en levegg å klatre i her, og elendige jordforhold, men den har nå klart seg her i noen år. 

Alkymist. 

Rosa Hugonis vokser rett bortenfor, og er den aller første rosen i blomst. Den har slitt litt, mye skygge som den får, men i år har den vært fantastisk. 

Ritausma skal jo tåle mye så den er plassert på det mest værharde stedet i hagen.

Kanadiske Therese Bugnet har mange knopper i år, og jeg håper det skal være noen blomster igjen når jeg er tilbake fra ferie om noen få dager, men erfaringsmessig så syns jeg ikke den blomstrer så lenge. 

Louise Odier ser endelig ut til å ha funnet seg til rette etter å ha blitt flyttet for noen år siden, både har den vokst og har mange knopper. 

Jeg vrir hjernen her jeg sitter på 1000 meter over havet, men tror denne heter Augusta Luise. Den vokser foreløpig i en stor krukke. I bakgrunnen Storkenebb Philip Vapelle. 

Her til fjells er det bare blomstereng, og prestekragene har bare så vidt begynt å åpne seg. Selv om jeg trives på fjellet så gleder jeg meg til å komme tilbake til hagen. 

Ha en fortsatt fin uke!

Roser

De siste årene har det blitt flere roser i hagen, vakre er de, og veldig interessant å følge med utviklingen deres i hagen. 

Jeg ble veldig fascinert av alkymistrosen etter å ha sett den på et hageprogram, Claus Dalby, tror jeg det var. Den klatret langt oppå en vegg. Jeg har ingen steder denne rosen kan klatre langt oppå en vegg, langs hele sørveggen er det hellelagt/murt terrassen, men særdeles dårlige jordforhold. Den ble derfor plassert helt i sør for å vokse på en levegg. Grunnforholdene her er heller ikke bra, en steinrøys som jeg har fylt med jord, men nå har den stått her en god del år, og ser ut til å trives sånn  noen lunde i hvert fall, om enn ikke like godt som eføyene den vokser sammen med. 

Jeg er alltid imponert over hageeiere som kan flytte rundt på rosene sine uten at det setter dem tilbake, men akkurat denne rosen, Coral Dawn måtte jeg flytte, og den fortsatte bare å vokse. Den har ikke klatret så høyt ennå, men det blomstrer jevnt og trutt gjennom hele sommeren, helt til frosten kommer. 

Climbing Iceberg har vært her i hagen i et par år, den skal klatre opp i det gamle (og nesten døde) plommetreet sammen med en klematis. I år har rosen virkelig begynt og vokse, blir spennende å se fremover. 

Jeg må alltid ha med denne navnløse rosen, som de fleste bare kaller prestgårdsrose, når det gjelder roser, den er så vakker og dufter så deilig, der den står i lyset blir den ikke så veldig høy, men der den får skygge av vivendelen strekker den seg så langt det må være. Den blomstrer bare en gang, men i år har det vært ganske lenge. 

I fjor kjøpte jeg meg en Augusta Luise til 70% rabatt, det var jo ikke tvil, og den var så kraftig og frisk. Den skal klare seg fint i krukker, men jeg tror nok at det må skiftes mer jord enn det jeg har gjort (bare toppdressing med kukompost). Nydelig er den i hvert fall, dette bildet er fra årets første blomstring, men jeg vet at den skal blomstre mer. 

Chippendale, som jeg har hatt i noen år nå, ser ut til å bli en fin liten rosebusk, har vært mange blomster i år, den blomstrer helt til frosten kommer. 

Darcey Bussell har jeg også hatt i noen år, men den er litt sen i avtrekkeren, den har flere blomster i år enn i fjor, men har et godt stykke igjen til den høydemeteren den skal bli. Kanskje vokser det for tett med andre ting rundt, jeg vet ikke. 

Rose de Rescht har jeg også hatt i noen år, den stod først altfor mørkt, men etter at den ble flyttet har den kommet seg skikkelig, er veldig fin i år. Den vokser sammen med Climbing Iceberg. 

Den gule Hugonis hadde jeg også satt altfor mørkt, de første årene blomstret den ikke (selv om den skal tåle skygge). Den står fortsatt på samme sted, men jeg har ledet greinene med de fine, flikete bladene ut mot solen, det hjalp. Det er hyggelig at den blomstrer så tidlig også. 

I fjor kjøpte jeg også bunndekkeren Lavender Dream, den står i en krukke, og ser ut til å stortrives der. 

Ritausma står på en værutsatt sted her med vind fra nordvest rett på (og dermed også regn), den er nok ikke så veldig glad i regn, men den har vokst godt siden i fjor, og blomstene har også vært fine, så kanskje det går bedre enn jeg trodde i begynnelsen. 

Dette er klatrerosen (?) Schneewaltzer, det er den andre rosen jeg prøver her på enden av espalierveggen, men det ser ikke ut til at det går så bra. De blomstene den har hatt har ikke kommet lenger enn dette, jeg har ikke sett en utsprunget blomst ennå. Jeg tror det er regnet de ikke liker, men det kan selvsagt være en kombo med vinden, så den er mulig jeg må prøve å flytte den. Den blir uansett ikke veldig høy, så jeg kan prøve å sette den i et stativ på et mer beskyttet sted. 

I fjor kjøpte jeg denne klatrerosen, Santanar, den skal klatre her på vestsiden av gjerdet i øst, foreløpig er den veldig lovende, store fine blomster, som ser ut til å tåle regnet veldig godt. 

Så fort denne sommeren har gått, jeg har fortsatt ikke fått luket meg gjennom alle bedene, eller gjort halvparten av alt jeg har lyst til i hagen, godt det ikke er over, selv om jeg må ta høsten i bruk. Været har i hvert fall ikke vært så verst her. 
Ha en fortsatt fin ny uke. 

Roser i lyse farger

Litt om noen av hagens lyseste roser i sommer!

Jeg har to Lykkefund, denne her vokser på nordsiden sammen med et epletre uten epler. 

Det andre vokser på sørsiden, og lever egentlig sitt eget liv sammen med en rød Klokkebusk (Weigela). 

I fjor kjøpte jeg en ny hvit rose selv om jeg ikke var så veldig imponert over navnet, Gråsten. Gråsten er en klaserose med svak duft. Blir omtrent 70 cm høy og er herdig til H4. Her koser den seg med selvsådde stemorsblomster. 

Gråsten har ikke akkurat fått en enorm høyde i løpet av sommeren, men noen få blomster har den hatt. 

Blomstene er jo ganske fine, jeg håper jo at navnet skal henspeile på at den tåler alt. 

Dette er den samme blomsten som over, i sen alder fikk den røde prikker, jeg antar at det er en slags sykdom, men heldigvis forble de neste blomstene hvite livet gjennom. 

Denne rosen er lys, lys rosafersken. Den ble rett og slett kjøpt fordi den heter Julia, og det gjør min eldste datter også. Julia Renaissance er hele navnet. 

Julia Renaissance har vokst litt i år, og her står hun blant Lavendel og Storkenebb Tiny Monster. 

Schneewittchen har fått en veldig kald plassering ved drivhuset, men den kommer nå med blomster. 

White cover har jeg flere av, en koselig liten bunndekkerrose. 

Winchester Cathedral har stått i en krukke i et par tre år, men bare jeg får tid skal den få en plass i bedet. 

Amber Cover er også en søt liten bunndekkerrose, som foreløpig ikke dekker så mye, men den har nå hatt noen fine blomster i sommer, mye lysere enn det den egentlig pleier. 

New Dawn har jeg hatt en god stund, men for noen år siden ble den flyttet hit, og nå ser det ut som den endelig har funnet seg til rette. Dette er jo en klatrerose, så jeg får nok ordne med litt mer klatremuligheter etter hvert. 

Ritausma har muligens fått den kaldeste plasseringen i hele hagen, den holder fortsatt på å etablere seg. Det er jo en herdig rose, så jeg håper den klarer regnet her etter hvert. 

Brother Cadfael har sitt beste år til nå her i hagen. Den skal bli 170 cm høy, men er ikke der helt ennå, den er herdig til sone 4-5. 

Nærbilde av Brother Cadfael. 

Louise Odier ser endelig ut til å begynne å trives her den står ved siden av Brother Cadfael. 

Fortsatt er det mange roser som viser seg fram i hagen, noen er avblomstret for i år, mens andre kommer med nye knopper og ny blomstring. Ha en fortsatt fin uke i hagen.  

Roser om høsten

Det går mot slutten av oktober, men vestlandshøsten produserer fortsatt roser.

Denne rosen kaller jeg bare kompostrosen. Den skrantet sånn der den stod at jeg kastet den i kompostbingen, nå er den flyttet, men aller best har den trivdes i kompostbingen. Bak skimtes eplesorten Aroma rett før innhøsting. 

Denne rosen ble plantet i høst. Nå er blomstene ganske små, men regner med at de blir større til sommeren. Darcey Bussell. 

Endelig fikk jeg kjøpt meg rugosahybriden Hansaland. Den er plantet i bedet mot nord, den skal jo tåle litt. 

Jeg har tatt bort den store oppstammede nyperosen som stod i bedet ved terrassen. Jorden har blitt forbedret med kompost og nye roser er plantet, blant annet denne, Leonardo da Vinci. Den gule er navnløs og har stått i hagen så lenge vi har bodd her, den blomstrer skikkelig flott nå. 

Leonardo da vinci er foreløpig liten, men skal bli betraktelig høyere etter hvert. 

Crown Princess Margareta nå i helgen. I dag er noen av rosene plukket inn, det er meldt så mye regn de neste dagene. 

Hittil har det ikke vært mange blomster om gangen på Reine des violettes, men de kommer jevnt og trutt. 

Endelig har jeg fått ordnet her, noen gamle tujastammer har fått besøk av blant annet rosen Ritausma, denne buskrosen skal være godt herdig til sone H6, så jeg er veldig spent for her blir den stående mitt i blåsten. 

Det har vært ganske varmt her i det siste, 16 grader i går, og mange Ritausma-knopper åpner seg. 

Schneewitchenrosen ble flyttet for en månedstid siden, det ble for mørkt for den på nordsiden. 

En av Lykkefundrosene ble også flyttet. Den skal vokse på et sykt gravensteintre som ikke gir epler lenger. 

Brother Cadfael gir seg ikke.

I dag har jeg kvernet kvister, det er enklere enn å kjøre bort, og alt er lagt i skråningen, deilig så lenge det går an å være litt ute, men mørket kommer fort. Ha en fortsatt fin uke.