Litt flere roser

Første snøfall her nå i kveld, og siste bolk med roser for i år (tror jeg, det er jo fortsatt noen som blomstrer). Får håpe det blir anledning til flere dager i hagen, men nå blir det tidlig mørkt, så det spørs på helgeværet framover.

Chippendale er en av favorittrosene mine, den vokser seg større for hvert år. Dette bildet er tatt 18. juni. 

Chippendale blomstrer til og fra hele sesongen, dette bildet er fra 17. september, men den har blomstret inntil nylig. 

Klatrerosen Coral Dawn er også en rose som imponerer og blomstrer til og fra hele sommeren. Dette bildet er fra 21. august, men blomstringen starter selvsagt lenge før det. 

Dette bildet er fra 14.oktober, og fortsatt ser jeg at det er noen knopper. Det har blitt kaldere de siste dagene, så om det blir noe mer blomstring vet jeg ikke. 

Darcey Bussell er en litt mer lunefull rose, men fargen er fantastisk. Skal prøve å flytte til våren. Dette bildet er fra 21. august. 

Her er Leonardo da Vinci. Den har ikke hatt like god blomstring som de andre rosene i år, men fortsatt flott. Her sammen med en gul rose uten navn. Bildet er fra 20. juni. 

Den samme gule rosen fotografert 21. august, med mange knopper. Det er ikke så lenge siden den siste knoppen takket for seg. 

Det har vært en fin høst i hagen, tenk at det snart er vinter og jul.
Ha en fortsatt fin ny uke.

Hvite roser

Eller nesten hvite roser i hvert fall. Bildene er fra hele sommeren, men mest høst. 

Climbing Iceberg fra første del av juli, den har bare hatt en blomstring i år. Blomstringstid fra juni til september. Står litt skyggefylt selv om den får sol her. Skal ha full sol. Ikke spesielt interessert i å klatre, blir 2-3 m høy. Herdig til H5.  

Jeg har Lykkefund to steder, her klatrer den i et nesten dødt epletre mot nord. Herdig til H6, blir 6-8 met høy. Bildet er tatt i slutten av juni. 

Schneewittchen står utenfor drivhuset, den får ikke mye sol, men har hatt en fin blomstring i år. Dette bildet er fra begynnelsen av juli. 

Dette bildet er fra midten av september, og den blomstrer fortsatt. 

Jeg tror dette er Gråstein. Den står rett ved siden av Winchester Cathedral, tror jeg må flytte den ene til våren. Steinrose blir 70 cm høy, og skal være herdig til H4. 

Her er Winchester Cathedral, både bildet av steinrosen og denne er tatt i begynnelsen av september. 

Austinrosen Crownprincess Margareta er ikke hvit, men aprikosfarget, men får bli med allikevel. I år har den bare hatt en høstblomstring, det kan være fordi den nesten døde ut i fjor. Den er nettopp ferdig avblomstret. Herdig H4-5. Dette bildet er fra slutten av september. 

Til slutt Ghislane de Feligonde, som har hatt en veldig fin blomstring i år, og den beste høstblomstringen så lenge jeg har hatt henne. Dette bildet er fra 21. oktober, og hun blomstrer fortsatt med sine lys aprikosfargede blomster. 

En annen rose som fortsatt blomstrer, men som er sterkere rosa, og som jeg ikke har noen bilder av i år fordi den vokser bak en haug med jord etter trappeprosjektet, er Brother Cadfael. I det hele tatt har det vært en veldig fin roseblomstring i år, jeg tror det må skyldes varmen i mai. Høsten har også vært mild, for første gang på mange år har vi ikke hatt en eneste periode med frost så langt.

Ha en fortsatt fin helg, og en fin ny uke.  

Bed med høye planter

Tidligere  brukte jeg mye lave planter, planter som ikke kunne knekke i vind eller regn, men de siste årene har jeg blitt modigere og plantene høyere. 

Tre ganger prøvde jeg før jeg fikk en lun nok plass til danglebærbusken, eller Sakalinabeinved, men nå ser det ut til at den trives godt. 

Sakalinabeinved vokser i enden av bedet som er oppkalt etter vår gamle kanin, Tass, altså Tasseplassen eller Tassebedet, her hadde han buret sitt i de ti årene han levde. Herfra kan en gå under pergolaen som er overvokst av en duftende Kaprifol/Vivendel. Helt bakerst i hjørnet vokser et rognebærtre, som nå er stort, etter 26 år, den gang jeg fant en liten spire i oppkjørselen. 

Den høyeste planten i dette bedet er i år Mauretansk Kattost, men i dag er både kattosten og rosen blitt slått i bakken av regn og vind. Toppen av denne kattosten fikk bli med inn i en vase. 

Kattosten vokser sammen med blant annet Perovskia, denne blå, artige stauden, som gir både litt høyde og bredde. 

Mauretansk kattost i motsol. 

Kattosten vokser blant annet blant rosa Blodslirekne.

Bildet er tatt fra nord med den vintergrønne Myrteleddved (også kalt Ligusterleddved) mot Tassebedet med blant annet rosa Blodslirekne. 

Nå er endelig gresset mellom de siste hellene, som omkranser Tassebedet, fjernet, det er hard jobbing og tok sin tid. Bak kurven den samme Myrteleddveden, bak derigjen jentenes gamle lekehytte dekket av Klematis Montana Ruber. Rosa Blodslirkne til venstre i bildet. Det flotte med denne stauden er at den aldri knekker i vinden. 

Jeg sitter på benken og tar bildet motsatt vei, i øverste bildekant den samme klematisen. Foran vokser en markdekkende rose, White Cover, den står fortsatt i flott blomst i dag. Den mørkrosa foran er en Hortensia som jeg tipper er glad for at jeg har fjernet en stor busk som stod akkurat her jeg sitter. 

Blodslirkene med pergolaen og benken i bakgrunnen. 

Hekken bakerst er Kjempetuja, og bakenfor derigjen naboens trær. 

I bedet vokser også Virginialeddblomst, den vokser i en tue, har ikke stått her så lenge, men vil nok etter hvert spre seg utover i tuen. 

Virginialeddblomst i sol, bakenfor vokser en stor tue med høststorkenebb i samme farge. 

Hekken, Klematis og steinhellene på vei inn til benken. Til venstre i bildet vokser en rød Blodslirekne som ble flyttet dit i en utvidet del av bedet. Her har jeg også satt blodtoppen som jeg flyttet, siden den alltid la seg ned over gangveien. 

Rød Blodslirekne og Blodtopp foran Sakalinabeinved. 

Midt oppi alt vokser rosen Heritage, som virkelig har fått vist seg fram i sommer. Den er ganske høy, men ligger i dag litt strødd, men fortsatt med noen blomster. 

Rosen Heritage. 

Sart rosa mot den blå Periovskaen. 

De fleste bildene her er tatt i løpet av den siste måneden, men det er nå fortsatt blomstring igjen her, både i høye og lave planter. At sommeren er på hell er allikevel klart og med unntak av en kjapp plenklippingsrunde i dag mens gresset var noenlunde tørt ser det ut til at hagen blir satt litt på vent med bare regn i langtidsvarselet. 

Ha en fortsatt fin ny uke, litt mulighet til å være ute i hagen må det jo bli. 

Høstblomstring

 Det er fortsatt mye som blomstrer i hagen, men så er det fortsatt ikke midten av september. Heldigvis fikk vi skikkelig regnvær i går, for her har vært tørt. 

Har kjøpt meg noen nye roser i høst, klarer ikke å motstå 70% rabatt, eller roser som etter å ha stått i en potte hele sommeren fortsatt har grønt bladverk og både blomster og knopper. Denne er en bunndekker som heter Lavender dream, foreløpig skal den stå i krukke. 

Darcy Bussell har startet blomstringen igjen etter en liten pause. I bakgrunnen den hvite Winchester Cathedral, som nettopp har blitt flyttet fra krukke til bed, og kvitterer med ny blomstring. 

Jeg tror rosen Julia Renaissance har blomstret med sommerens siste blomst. Ved føttene vokser Storkenebb Tiny Monster, og til høyre Lavendel. 

I vår dukket det opp en Ballblom som jeg ikke kan huske å ha plantet (bedet er ganske nytt), og nå kommer den jammen meg med ny blomstring. De lilla som skimtes bak er Høststorkenebb. 

Jeg har ikke hatt så mye Phlox i hagen, og denne høstphloxen har stanget litt med en stilk siden den ble plantet for en kanskje tre år siden, men i år kom det to stilker (jippi), og den blomstrer fortsatt. 

Duftertene ble ikke like flottet som i fjor, men disse har i hvert fall begynt å gjøre jobben sin. 

Jeg har tatt meg selv i å lure på hva som dufter så deilig i hagen, men det er selvsagt duftertene. 

I vinterhalvåret er det en gang her mellom to bed, men om sommeren blir gangen blokkert av en høststorkenebb. Det gjør selvsagt ingenting. 

Høststorkenebb og Villvin, som allerede har begynt å få høstfarger pga tørken. 

Sommerastersen har vært ekstra fine i år, de gløder i sollyset. Denne sorten heter Rainbow, og selv om de fleste er røde her, kommer den i flere farger. 

Det er lenge siden jeg har hatt solsikker i hagen, men i år ville jeg prøve å så noen rester av fuglefrø, det resulterte i to krukker med solsikker, som akkurat nå har blitt blomsterbuketter. Blomstene er fine, men bladverket har slitt litt i tørken. 

Selv jeg må innrømme at en fantastisk sommer går mot slutten, i går var det dagsregn, i dag er det opphold, men litt kaldere og mye vind. De første eplene er høstet. Allikevel kan det komme mange flere fine hagedager, og flere arbeidsoppgaver ligger der og venter. 

Ha en fortsatt fin dag! 

Høstblomstrende buskvekster

Jeg trenger å ha busker i hagen min, og selv om Hortensia har en større blomsterprakt er en av de vakreste akkurat nå Sakalinabeinved. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Vintersar (Satureja montana Citriodora) som en busk, men den visner nå ikke ned i løpet av vinteren og den blomstrer for fullt nå. Jeg burde kanskje ha brukt den som urt, men har ikke kommet så langt ennå. 

Jeg tenker kanskje ikke så mye på Fuksia som en busk heller, men den er nå litt det, selv om jeg må ta den inn om vinteren. Fuksia er god på det med høstblomstring. Bladverket til høyre tilhører Lykkekløver, og bak blomstrer den gule lerkesporen fortsatt som bare det. Noen ganger klipper jeg den ned i løpet av høsten, og så kommer den igjen, men i år har jeg ikke gjort det. 

I skyggebedet mot nord vokser det en blanding av busker og stauder, helt foran her Stormarikåpe, de rosa blomstene på busken bak er rosa buskmure Potentilla fruticosa Lovely Pink, som blomstrer nå. Til høyre en liten pil og bak en Rododendron, trestammen til venstre tilhører en Svarthyll. Innimellom både litt akeleiebladverk og en Skvallerkål ser jeg også. Både huset og svarthyllen gjør at bedet ligger i skygge store deler av dagen. 

Peppermyntebuskens blomster kommer tidligere på sommeren, men det hender at den blomstrer litt igjen på høsten, som nå. En veldig koselig liten vintergrønn busk. 

Jeg må kanskje prøve å finne ut hvilken busk dette er, den dukket plutselig bare opp, og har vokst ganske mye de siste årene. Den ligner på en Perikum, jeg hadde en Perikum for tjue år siden, men den likte seg ikke så godt, og stod i motsatt side av hagen. Den får litt mindre gule blomster enn den "vanlige" sorten, men fin er den, og med dekorative røde bær om høsten, like bra som blomster. 

Midt i bildet Sakalinabeinved. Til høyre stauden Selinium, bak Tujahekk. Under beinveden en Hosta og det er en i venstre bildekant også. Jeg har hatt denne sakalinabeinveden i 6 år, så den vokser ikke akkurat fort. 

Jeg har vært fascinert av Sakalinabeinved helt siden jeg leste Elin Conradis hagebok "Min Villhave", som også var en inspirasjonskilde til min egen hagebok Fru Halds hage. Hun kalte den for "dingeldangelbusken", og det er jo forståelig. Og selv om jeg kaller det for blomster, så er det frukter, og de oransje er frø. 

Busken er fantastisk i år, og jeg må bort til den hver dag for å beundre. 

Sakalinabeinved tåler ikke mye vind, men i tredje forsøk fant jeg en plass der den trives. 

Avstandsbildene er tatt litt tidligere i høst, i dag har hostaen begynt  visne ned, men bærene er helt fantastiske, tror jeg må ut og se selv om det regner. 

Jeg nevnte da jeg skrev om roser at jeg skulle ta flere bilder av Rosen Heritages blomstring, og her kommer de. I bakgrunnen Rose Blodslirekne, som har sitt høydepunkt om høsten. 

Heritage har også vært ekstra flott i år. 

Selv om høsten er vakker så handler den om forfall. Her er en hortensiablomst i avgang, noen ganger plukker jeg dem inn og tørker, de holder i evigheter. Jeg liker visne blomster, til de grader at jeg må tvinge meg til å kaste visne blomsterbuketter. Ha en fortsatt fin søndag.