Virginialeddblomst

En flott høststaude, virginialeddblomst, physostegia virginiana. De nydelige lyslilla blomstene som vokser på høye stilker i en tett tue gjør seg fint i bedet på denne tiden. Jeg hadde aldri hørt om denne stauden før da den ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden.

Blir ca 80 cm høy, fargene kan variere og også være hvite eller røde ifølge hageselskapets staudebok, men min har lyslilla blomster, så sorten er kanskje bouguet rose. Blomstrer fra august til oktober, men etter mye vind og regn er blomstringen på hell her nå. Liker seg både i sol og halvskygge, og er herdig til H6. Skal kunne formeres ved frø, men det har jeg ikke prøvd. 

Det jeg oppdaget i år var at virginialeddblomsten åpner seg inne i buketter selv om knoppene er helt lukket når de plukkes. Før den var begynt å blomstre hadde vi en tidlig høststorm, og da la noen av de ytterste blomsterstilkene seg ned, jeg plukket dem inn og satt dem i en vase, og de åpnet seg faktisk.

Her står den på det mest værutsatte stedet i hagen, både med sterk vind og saltråk, regn tåler den også i mengder og det er det nok av her. Virginialeddblomst er enkel å formere med deling. Det virker ikke som den sprer seg ut av tuen, og sneglene bryr seg ikke om den.

Vakker blomst når solen skinner gjennom blomsten.

Etter en fin og vindstille kveld i går blåser det i dag godt her ute ved kysten. Jeg har stadig prosjekter i hagen, med blant annet store opprydningsprosjekter i to bed. Ha en fortsatt fin uke.

Jord og kanskje sol

Noen ganger blir det veldig tydelig hva både type jord og mengde i tillegg til sol har å si for hvordan planter utvikler seg. Disse to tagetesene er begge tangerine gem, som jeg hvert år har i en sinkbeholder utenfor inngangsdøren. I år har jeg også hatt dem på terrassen i en stor krukke sammen med canna.

At de i den store krukken har blitt mye høyere enn de i den lille har jeg lagt merke til lenge, og det var kanskje heller ikke så uventet, men at blomstene på den i krukken er dobbelt så store som dem i sinkbeholderen har jeg ikke tenkt over før  jeg i går høstet inn frø til neste år. 

Det er enkelt å høste inn frø fra tagetes. Og enkelt å så dem også. Kanskje jeg skal behandle frøene som om de var fra to ulike planter og så de som ble store i år i sinkbeholderen og omvendt til neste år, for å se om forskjellen fortsetter. 

Her er tagetes tangerine gem i sinkbeholderen. Jeg sår dem hvert år direkte i denne i drivhuset og setter dem ut her når de er klare. Her står de og blomstrer til frosten kommer. Det er et relativt skyggefullt sted der solen forsvinner bak hushjørnet sånn i tolvtiden. 

I år hadde jeg litt frø til overs og sådde dem sammen med cannaen, som jo er litt sen til å komme i blomst. Krukken er en relativt stor keramikkrukke. Jordblandingen som er i de to krukkene er nok omtrent lik, en blanding av kjøpejord og kukompost. I tillegg kan det kanskje være at den store krukken har fått litt av komposten fra hagen. De store knoppene er kjempetagetes. Denne krukken har stått på terrassen og fått sol mesteparten av dagen, men kanskje litt skygge fra Aroniahekken om ettermiddagen. Det kan være at denne også får litt mer regnvann.

En fin helg i hagen har det uansett vært selv om det blåste skikkelig, spesielt i går, værmeldingen sa stiv kuling, men jeg tror det må ha vært storm i kastene, men varmt og fint var det. Ha en fin uke.

Rosefest

Rosefest på hagesentrene om dagen. Jeg hadde en pause uten pc i dag og da så jeg mitt snitt til å ta turen innom til et hagesenter. To nye roser fikk jeg med meg hjem. Er det noen som har erfaring med klatrerosen Penny Lane eller Austinrosen L.D.Braithwaite?

Jeg ble veldig fascinert av fargen på denne, Austrinrosen L.D.Braithwait. Karminrød kaller de fargen, den dufter, blir 1,5 meter høy og skal være herdig til H5.

Dette er klatrerosen Penny Lane, det er alt jeg vet om den, men blomstene står beskrevet som champagnefarget. Og de var veldig søte. Får begynne googlingen, men kanskje noen har personlig erfaring?

Her står begge to og venter på at jeg skal finne mer informasjon for å bestemme hvor de skal stå. Se hvor fine og sunne bladene ser ut selv om det er sent på sesongen og jeg antar at de har tilbragt sommeren i pottene sine. 

Jeg har planlagt et nytt rosebed lenge, og klatrerosen tror jeg at jeg vet hvor jeg vil ha, har mange roser på ønskelisten, men har ikke funnet noen av dem ennå, så det blir nok noen flere til våren. Ha en superfin helg i hagen, vi får håpe på fint vær, selv om temperaturene har sunket litt.

Kompost og løk

Nå har jeg i noen dager kikket ekstra i kompostbingen hver gang jeg har gått forbi, og det er jo ganske ofte, når jeg ser spirer blir jeg jo nysgjerrig og disse var ekstra spennende. For en livskraft.

Disse to løkene ble dradd opp, en rød og en gul, helt vanlig løk. Hvis jeg har løk som har kommet for langt til å spises pleier jeg å putte dem ned i jorden et eller annet sted, de får fine blomster, spiselige blad og selvsagt ny løk, men disse to halve løkene trodde jeg ikke det var noe håp for så de ble kastet på komposten. 

Disse spirene var det som fanget blikket mitt. Nå er de to løkene satt i kjøkkenhagen istedet, så får vi håpe at de fortsetter å vokse til tross for røff behandling. 

Kompostbingen har vært veldig full i år, og etter hvert som innholdet synker sammen, kommer det nytt. Er allerede begynt å grue meg til jeg må ta av toppen for å få frem gullet i bunnen, men det må til selv om det er litt av en jobb. To kompostbinger har jeg ikke plass til, men jeg har en pallekarm til ferdig jord. Ferdig kompost bruker jeg både i bed og krukker, mens halvferdig kompost brukes til matpakke for eksempel på tujahekken. 

Fortalte jo at jeg også hadde lave planter i det nye bedet med høye stauder. Er ikke denne søt? Jeg trodde jeg hadde sådd svarte hornfioler, men denne ser mer ut som en vanlig stemor, kanskje med ekstra fine tegninger.  

Denne ble derimot omtrent sånn jeg trodde den skulle bli, de mangler ikke personlighet disse fiolene. 

I dag ser det ut til å være vanlig septembervær ute, det har regnet litt, men ser ikke så verst ut nå, ha en fortsatt fin uke.

Prydbønner og broccoli

Nei, ikke broccoli, men fizz salatkål, blomsterknoppene brukes på samme måte som broccoli. Kålavlingen har jo vært elendig på grunn av kålmøllen som svermet seg over landet i vår, men nå oppdaget jeg midt i elendigheten noen buketter med blomsterknopper da jeg var ute for å høste prydbønner i går kveld. I fjor stod prydbønnene for skyggefullt, hele avlingen bestod av én bønne og den plantet jeg i vår.

Den ene bønnen spirte, og ble plantet i pallekarmhagen der det er mye sol, mange blomster ble det av den ene bønnen. Prydbønne phaseolus coccineus "prizewinner", heter den. 

Jeg trodde ikke den skulle bli så stor, så den fikk bare et gammelt kosteskaft å klatre på. Disse to øverste bildene er tatt tidligere i sommer, nå henger det lange "bønnerakler" der i stedet for. De lengste er sikkert tjue centimeter.

Her er de innhøstede bønnene. Jeg tok bare noen av de aller største/lengste. 

Jeg har ikke helt klart å finne ut når disse bønnene egentlig skal høstes, det var litt vanskelig å få dem ut av hylsteret, og mange av dem var veldig små, så kanskje jeg burde ha ventet litt. På frøpakken står det at de skal høstes tidlig? Når høster dere prydbønner?

Dette var fangsten. Så litt mer delikate ut i virkeligheten enn hva kameraet klarte å fange opp sånn rett før det ble mørkt. Den ene jeg fikk i fjor var mye mørkere, rødbrun med flekker hvis jeg husker riktig, men den tok jeg ikke før hylsteret var helt brunt. Det som er viktig å vite med bønner er at de er giftige rå, og må kokes. 

Blomstene til fizz salatkålen kan brukes på samme måte som broccoli. Siden det ikke blir store mengder pleier jeg å steike dem lett sammen med andre grønnsaker. 

Det var en nydelig dag ute i hagen i går ettermiddag, jeg fikk gjort litt opprydding, ta bort stygge, brune bregner for eksempel. Etterpå ble det å tenne i utepeisen og sitte der og slappe av i mørket på en helt vindstille kveld. Ha en fortsatt fin uke i hagen.

TV, litteraturfestival og plantekupp

Det har vært en aktiv helg med innspilling av sak til lokalt frokost-tv på fredag, opplesing fra Fru Halds hage i Stavanger på lørdag og tur innom hagesenter på vei hjem i dag, selvsagt ble noen planter med hjem.

Veldig koselig med opplesing fra hageboken på Efendi i Stavanger på lørdag. Foto: Hald 

Fantastisk god te på Efendi, 8 minutter skulle den stå og godgjøre seg før den kunne helles i glasset. Foto: Hald

For den som er i nærheten av Stavanger kan jeg anbefale Fargegata, følg Kirkegata til du kommer til denne fargerike gata med mange hyggelige kafeer. Foto: Hald

Besøk av disse to flotte representantene fra vår lokale TV kanal, TV Haugaland, journalist Bjørn Andre Widvey og fotograf Tor Håkon Thomassen, de lager veldig proffe programmer som kan tas inn over hele Haugalandet, og sees på nett (tvh.no) for andre. Det var to lengre innslag fra hagen her, og i hvert fall det ene ligger ute på nettet så jeg, begge handler om mat i hagen. 

På vei hjem fikk jeg lurt med meg Hald på et hagesenter, det ble flott staudelyng (lena) til en tier pr stk, to barlind hillie til kr. 30 pr stk og to klematis, som jeg hadde på listen min, også til kr. 30 pr stk, etoile violette, som skal bli 3 meter og få lilla blomster, og mandshurica, som har hvite blomster som visstnok dufter godt, og som skal bli 2 meter. Førstnevnte er allerede satt i jorden, sistnevnte må jeg tenke litt mer på hvor jeg skal ha. I tillegg ble det en flott terrakottakrukken, dem kan jeg aldri få nok av og angrer på at jeg ikke tok med flere. Men sånn er det, ha en fin ny uke.

Pelargonia

For noen deilige dager. Jeg flyttet kontoret ut i går, og det har jeg gjort i dag også. Pelargoniaene er fortsatt flotte, en fantastisk staude som jeg med glede flytter inn og ut. Jeg har noen under tak i utestuen, men de fleste bor ute under åpen himmel, og det går helt fint, selv om det vanligvis regner mye her. Hvis de blir litt brune i midten av for mye regn kniper jeg det bare bort og så får resten av blomsten stå.

Foran en oppstammet gul stuelønn som er overvintret inne fra i fjor, bakerst den lakserosa platiniumen, en fantastisk pelargonia som er lett å overvintre, enkel å ta stiklinger av og som blir så stor som krukken tilsier. 

Platinium foran og en lysrosa jeg har fått bak, den minner meg nesten litt om flittiglise i blomstene. 

Nærbilde av den forrige, denne henger i en liten terrakottakrukke på veggen og har vel stort sett klart seg uten noe annet enn regnvann selv på sørveggen.

Mørke farger er også fint.

Og denne som nesten har blomster som roseknopper.

En lys lilla, også den navnløs. Noen av de første jeg kjøpte hadde ikke navn i utgangspunktet, og de andre mister jeg som regel navnelappen på etter første ompotting. Det er en litt rar ting det med planteleverandører som ikke tror at kunden ønsker å vite hva planten heter.

Jeg trodde egentlig dette var en slyng pelargonia, men den har ikke slynget seg mye her den står sammen med en furu.

Noen av de som står i utestuen, den som står på hyllen har jeg hatt i stuen med blomster i hele vinter, og meningen var å klippe den ned i vår, men så ble det aldri, så sånn ser den ut nå. 

Her sitter jeg og jobber i skyggen, eller i hvert fall var det det jeg hadde tenkt å gjøre, og ikke løpe rundt og ta bilder og blogge, så nå må jeg ta meg sammen og få gjort noe skriving også, skal det bli en roman, må det jobbes. Ha en fortsatt strålende dag. 

Selinum, flyvere, og litt blodslirekne

Her kommer som lovet noen nærbilder av selinum wallichianum, som er en skikkelig insektsmagnet, har også tatt med et par av blodslirekne. Begge nye høstfavoritter i mitt nye staudebed. Dette er stauder som kommer sent om sommeren og som blomstrer når mange av de andre staudene har gitt seg. Begge ser ut til å tåle vind godt, og trenger ikke å bindes opp. Det står litt mer om høyder etc i forrige innlegg.

Det er et yrende liv i selinumen, er det noen som vet om den har et norsk navn?

Interessant både på avstand og på nært hold.

Her er en krabat jeg ikke har sett i hagen før, noen som vet hva det er?

Dette er et bilde som er tatt litt tidligere, blomsterknoppene er ikke sprunget ut ennå. I bakgrunnen blodslireknen.

Sett litt fra avstand, flotte mørke stilker.

Fine blader også, antar at feiblättige silge, henspeiler på bladene? Om blodslireknen og selinumen vokser inn i hverandre blir jeg ikke lei meg. 

Nærbilde av blodslirkene, denne er rosa, men den finnes også i rødt. 

Blodslireknen gjør ganske mye av seg etter bare to år, men foreløpig virker det som den holder seg til tuen sin, blir spennende og se til neste år. 

Ser ut som vi har en fin uke foran oss her på Vestlandet. Jeg skal forresten til litteraturfestivalen Kapittel 16 i Stavanger og snakke om hageboken på lørdag, en liten leseseanse, kl. 1600 på et sted som heter Efendi, under temaet Kortreist, som vil si forfattere fra Rogaland, tror jeg. Ha en strålende uke.

Nytt bed for høye stauder

Fra jeg hadde lagt igjen et gammelt staudebed og til jeg begynte å spa det opp igjen, gikk det ikke mer enn en vinter, akkurat så lang tid at gresset hadde fått tid til å gro. Årsaken var at jeg hadde kjøpt noen flotte, høye stauder på salg uten at jeg hadde en anelse om hvor jeg skulle plassere dem. Plutselig stod jeg der og spadde. Dette var i forfjor. Bedet er ikke helt på plass ennå, men det begynner å komme seg.

Det vokser både høye og lavere stauder i dette bedet, og til og med en rose som kjemper om plassen, men det er de høye staudene som er årsaken til at bedet ble til. Fra venstre en skjermplante, feinblättige silge selinum wallichianum, som kom til i fjor, jeg skal vise nærbilder av den senere. Den rosa som breier seg er en blodslirekne, persicaria ampl. rosea, Innimellom, som ikke viser så godt på bildet står en perovskia, astriplicifolia blue spire og en blodtopp, sanguisorba officinalis, som ble sådd i fjor.  Helt foran den gule solsikken som jeg nettopp viste flere bilder av.  

Jeg liker veldig godt blodslireknen, og om den vil spre seg går det helt fint. Foreløpig står den i en flott tue, den trenger ikke oppbinding og tåler tydeligvis mye vind. Blir 1 meter høy, blomstrer i juni til september. 

Blodtoppen gjør foreløpig ikke så mye av seg, men det er første året den blomstrer. Den trenger oppbinding her. Den blir seksti cm høy, og smaker visstnok agurk, uten at jeg har prøvd å spise den. 

Perovskiaen er en fascinerende staude, men vanskelig å fange på kamera. Høyden er ca 80 cm, og den trenger litt støtte. Blomstrer august til september på et solrikt voksested. 

 Det er disse høye staudene som blomstrer nå om høsten, men ved føttene deres vokser det lavere stauder, som jeg får komme tilbake til en annen gang. Ha en fortsatt fin helg.

Hva er dette?

Tidligere i sommer skrev jeg om skattejakt i overgrodde bed. En av de tingene jeg fant var denne, noen som vet hva det er? Kanskje er det bare ugress som jeg må kvitte meg med fort som f, men den er jo fin da?

Ser nesten ut som en evighetsblomst på nært hold.

Jeg klarer jo ikke å kaste noe jeg ikke vet hva er, så den ble flyttet til et annet bed. Men hva er det?

Jeg har vært heldig å fått mange omtaler om boken min i magasiner, blant annet Hagetidend, Hagen for alle, Norske Hjem og nå også i Lev Landligs siste utgave. Ja, i tillegg til den store artikkelen i Allers da, som jo ikke handlet så mye om boken, men mer om hagen. Kjekt er det i hvert fall, en er avhengig av litt omtale for å få solgt bøker, uansett hvilken bok det er. 

Ha en fortsatt fin uke i hagen!