mandag 31. august 2020

Sommerblomster som overvintres

 Hva skal en egentlig kalle sommerblomster som overvintres? Alle som dør hvis de etterlates ute gjennom vinteren? Grensene er kanskje litt flytende?

Pasjonsblomsten har vært fin i år, den har klatret helt opp til taket i utestuen. Om vinteren bor den i kjelleren, i år må den vel beskjæres kraftig. 

Bougainvilleaen stod med sine lilla blader i stuen gjennom store deler av vinteren, før den fikk komme en tur ned i kjelleren. I år har den gått litt for lut og kaldt vann i drivhuset, den sturer litt når den ikke får nok vann, men nå har den i hvert fall begynt å få lillafargen. 

I år har jeg valgt å ha georginene i drivhuset helt til nå nylig. I fjor hadde jeg jo noen gigantiske, de har jeg gitt bort, men har fortsatt noen i krukker. I vinduskarmen bakerst står en Ynde til venstre og en Kapersplante til høyre. 

De er jo fine, men trives fortsatt ikke helt optimalt hos meg. 

Hva denne heter aner jeg ikke. Jeg har jo noen andre sorter også, men de gjør liksom ikke så mye av seg. 

En tenker kanskje ikke akkurat på disse plantene som sommerblomster, ikke fuksia heller. I år har jeg en av dem, i krukke på veggen under tak, det er jo litt risikabelt i forhold til å glemme vanning, men det har gått fint, og den ser ut til å trives veldig godt. Platinum er navnet. 

I år har jeg en spesiell liten plante for første gang, jeg vant den på hagelaget, det var en foredragsholder fra Bergen som hadde den med. Den heter Australsk Viol, og han fortalte at han hadde fått en avlegger fra Fredensborg Slotshave i Danmark, den hadde opprinnelig vært en bryllupsgave til kronprinsparet i 2004. 

Australsk Viol (Violaceae Viola hederacea) må overvintres inne, og jeg klarte å holde liv i den. Den sprer seg med utløpere, så kanskje jeg skal prøve å se om jeg kan få litt av den til å overvintre ute, den skal tåle litt frost. Den blomstrer hele sommeren (og inne om vinteren vil jeg si), veldig søt er den. 


En Ynde har også klart overvintringen, og i motsetning til i fjor, så har den faktisk fått godt med blomster i år. Den står i drivhuset. 

Jeg tenker kanskje ikke akkurat på Pelargonia som en sommerblomst, den kan jo like gjerne være en stueplante, men flesteparten av mine må finne seg å være i kjelleren gjennom vinteren. 

Det har vært en fin helg, og fortsatt ser det ut til at det blir fint hagevær framover, alltid mye å ordne før høsten etter hvert setter inn for fullt. Ha en fin ny uke. 

fredag 28. august 2020

Høsting både i drivhuset og utenfor

 Potetene er ferdighøstet, tomat- og agurkproduksjonen i drivhuset er i full gang. Det er koselig å høste spiselige vekster i egen hage. 

Dette er en Adoratomat, en svart tomat som vi kjøpte i matbutikken i vinter. Tok frø, og jippi de både spirte og ble tomater. Riktignok har vi begynt å høste før de ble svarte, men de virker å være modne. 
Fortsatt mange grønne Adoratomater i drivhuset, håper de rekker å modnes. 
God avling på kirsebærstomatene i år, Celano. 

Mye er høstet, og mye igjen. Det rare er at det er veldig stor forskjell på størrelsen på tomatene, selv om de forskjellige plantene har like forhold og behandles likt, men alle er like gode. 

Noe å høste hver dag. 

Paprikaavlingen ser også ut til å bli bra, ingen er høstet ennå, håper at de skal bli røde, om de ikke rekker det går grønne fint også. Tror de heter California Wonder. 

Agurken kom litt sent i gang, men avlingen er større enn vi klarer å spise. Denne sorten er liten, det går også an å sylte dem. Sorten heter Beit Alpha. 


Drueplanten Zilga, som ble plantet i fjor ser ut til å trives godt, jeg har litt dårlig erfaring med druer, men håper denne skal trives og gi litt avling etter hvert. 

I år har jeg ikke hatt rødkål, men det kan se ut til at det blir noe til neste år, i hvert fall hvis det blir spirende frø av alt dette. 

Potetene, Arielle, er høstet alle som en. Jeg syns det ble litt liten avling, men de smaker i hvert fall godt. Har aldri opplevd at sneglene spiser potetlauv før, men det har de gjort i år, og jeg regner med at det er årsaken til at en del poteter har vært på størrelse med en ert. 

I fjor fikk jeg en bronsefennikel av en hagevenninne, trodde ikke den skulle komme igjen i år, men det har den gjort, og den er flott. Dessverre har vi ikke vært så flink til å bruke av den. 

Bjørneroten blir alltid stor og fin, og må heller begrenses. Dessverre står den i urtebedet, og er umulig å få bort, den kunne jo stått hvor som helst. Vi bruker den mye som fyll i hel fisk, eller i yoghurtdressing. 

I år har rucculaen vært fin, og nå har jeg høstet mesteparten (men den kommer jo til å komme igjen), litt blir brukt til salat, og litt ble brukt til å lage pesto. 

Det har vært noen fine sommerdager, litt kjøligere så en orker å holde på i hagen. 
Ha en fin helg!

søndag 23. august 2020

Plantestativ

 Noen planter trenger å klatre eller bindes opp, andre trenger å støttes, enten det er på grunn av vinden eller regn eller bare fordi de har svake stilker. Her kommer noen av mine plantestativ. 

I espalieret på veggen henger det krukker, hovedsakelig med forskjellige Pelargoniaer. De svarte stativene kjøpte jeg på Åhlens for mange år siden, og jeg så noen lignende på en butikk tidligere i vår, men dumme meg kjøpte ikke, og nå husker jeg ikke hvor det var. Den røde kurven er en gammel sykkelkurv. 

Espalieret er egentlig satt opp på grunn av den grønne planten i bakgrunnen, nå viser det seg at den hefter seg til veggen, vet ikke hvor smart det er. Den er plantet helt tilbake i 2014, og vokser seg litt større for hvert år, den heter Campsis Madam Galan, en trompetblomst. Den skal bli seks meter høy og har foreløpig ikke blomstret. Tåler minus tjue. Hvis noen har erfaring med den så høre jeg gjerne om det. 

Plantene i krukker har jeg her mens Gale Madam får vokse seg til, den rosa pelargoniaen tror jeg faktisk knakk i en sommerstorm for et par netter siden, jeg støttet den store blomsten opp, så får vi se. En er jo utsatt her oppe i høyden. 

I vår laget Hald dette rosestativet til meg, etter modell presentert i Norsk Hagetidend. Rosen som vokser her heter Viking, og er egentlig en bunndekkerrose. 

Jeg vet ikke jeg, bunndekker og bunndekker. De gule blomstene til høyre er Kjempealant. 

De lilla blomstene som klatrer sammen med rosen er bunndekkerplanten høststorkenebb, den klatrer faktisk noen steder ganske høyt, jeg har den jo over alt. 

Jeg lar meg jo stadig friste av eksotiske roser, austinroser for eksempel, men Viking trives mye bedre i mitt klima, kanskje derav navnet. Den er remonterende fra juni - oktober, og er herdig til H5. 

I denne stativet, som er et gammelt bambusbord som har mistet bordplaten sin vokser også en rose, brother Cadfael, den kan bli 170 cm høy, men er ikke der helt ennå, dette bildet er fra tidlig i sommer, den har blomstret litt i år, men ikke overdådig vil jeg si. Den vintergrønne busken i bakgrunnen er Laurbærhegg. Klatrestativet fungerer sånn noenlunde, selv om dette kanskje er litt lett. Ulempen med et kraftigere er at stilken kan knekke rett av mot kanten, noe som skjedde med en annen rose i sommer. 

I fjor ble denne luftige leveggen satt opp, planen er at den i framtiden skal dekkes av Villvin, roser og klematis. I mellomtiden har jeg i år plantet dufterter og sukkererter. Her ser en også at høststorkenebben blir ganske høy. De røde til høyre er Løvemunn og de røde til venstre er rosen Darcy Bussell. 

Sukkerertene hadde en litt treg start, men nå er det skikkelig fart i dem. De klatrer delvis på egenhånd og får delvis litt ekstra hjelp ved at jeg har festet hyssing i rutene. 

Sukkererten Oregon Sugar Pod, som jeg er veldig fornøyd med, har hatt stor avling, klatrer i den andre enden av espalieret. 

I klematisrommet er det litt forskjellige klatrestativ, på espalieret til venstre klatrer blant annet klematisen Piilu, på stigen som henger på gjerdet til høyre klatrer klematisen Hagley Hybrid sammen med rosen New Dawn. 

I det mest skyggefulle hjørnet av rommet klatrer en gullklematis, den klatrer i et digert tau som jeg fant etter en storm for noen år siden, for at den skal klare å komme helt opp på taket av utestuen har den fått litt ekstra tauhjelp der. 

Ytterst i rommet vokser klematisen Montana (variant av rubra, men ikke den samme som jeg har inne i hagen, og som er mye større), på den andre siden av trappen vokser en Vivendel, av den ville duftende typen. Den er en stikling tatt fra vivendelen som vokser inne i hagen. Dette bildet er fra tidligere i sommer, blomstringen skjer på forsommeren. 

På espalieret ved siden av terrassedøren vokser enda en klematis, Miss Bateman, den vokser i denne tønnen, sammen med Tagetes Tangerin Gem. Det er første sommer Miss Bateman har blomstret godt, men blomstringen er over nå, kanskje kommer det en ny litt senere hvis jeg er heldig. Nå i sommer vokser det også noen dufterter her, de står i en relativt liten beholder, og jeg er egentlig ganske overrasket over at de har klart å strekke seg oppover i det hele tatt. I den andre tønnen med Tagetes vokser det også et ferskentre, ingen fersken i år, men jeg håper på neste år. 

I går plaskregnet det mesteparten av dagen, men temperaturen var ganske fin, jeg var litt ute, men med valpepass var det ikke akkurat så mye jeg fikk gjort. Nå ser det ut som det har blitt opphold, og da må jeg ta meg en tur ut. Ha en fortsatt fin helg.  

torsdag 20. august 2020

Yukka i hagen

Endelig blomstrer yukkaen. Jeg har hatt den i hagen i mange år, den jeg har nå er vel egentlig en avlegger av den. 

Yukka Filamentosa - endelig i blomst


Allerede fra før jeg dro på ferie, rundt midten av juni så den ut til å komme i blomst, men dette bildet er fra 7.juli, og knoppene er fortsatt tette. 

Etter å ha vært hjemme noen uker var den kommet så langt i slutten av juli, og jeg skulle en tur ut igjen, men hadde mest lyst til å være hjemme og se på utviklingen. 


Ingen har lyst til å dra nå. 

I begynnelsen av august er vi tilbake igjen, jippi, den blomstrer fortsatt. 

Den blomstret fint lenge, men nå er den ferdig og stilken er fjernet. Håper ikke det går like lenge til neste gang. 

Ha en fin helg!

torsdag 13. august 2020

Høye stauder igjen

 Fra å ha mest lave og middels høye stauder har jeg de siste årene gått over til høye, ofte må jeg si det er ubevisst, for med den vinden og så mye regn som vi har her bør staudene kunne stå av seg selv. Hva kan jeg si, valgene er ikke alltid like rasjonelle. 

Jeg har kalt denne for Prakthjelm, var sikker på at den var merket det, men her om dagen var jeg på let etter noe annet i Hageselskapets staudebok, og da ser jeg at den ligner mer på Oktoberhjelm, og at Prakthjelm har lyseblå og hvite blomster. Måtte ut å måle og min er 165 cm høy (Prakthjelm skal bare bli 100), min er i ferd med å avblomstre nå, så blomstringstid august-oktober stemmer ikke helt, passer bedre med Prakthjelmens juli - september. Kanskje jeg kan kalle den for en praktfull oktoberhjelm?

Kjempealanten blir også høy, den legger seg litt ned, men det er mer voksemåten enn vinden. Hjelmen holder seg forresten oppreist. 

Den mauretanske kattosten er vel mer å regne som en toåring, den blir høy, og den legger seg lett ned, men veldig fin det er den. Denne står ganske skyggefullt til. Rosen bak er New Dawn, som nå begynner å komme seg etter å ha bli flyttet for et par år siden. 

Dagens siste høye staude er den høyeste, akkurat denne er 185 centimeter. Præriemjødurt Filipendula rubra Venusta Magnifica. Det står på vaskelappen at den bare skal bli 150 cm, men den blir altså høyere. Herdighet til H6. Selve blomsten kan bli ganske tung i regnvær og dra planten litt ned, men når den tørker spretter den opp igjen. 

Ha en fortsatt nydelig uke i det flotte været.

lørdag 8. august 2020

Roser i regn

Det er så mange fine roser, men dessverre ikke alle som trives like godt her på den regntunge vestlandskysten. 

Alchymist skulle kanskje egentlig klatre på en vegg, men hos meg har den et høyt gjerde som klatrestativ, den har kraftige, stive greiner, så den hadde kanskje klart seg uten også. I år syns jeg rosene har vært litt små, men de har blomstret lenge, fortsatt er det et par igjen. 

Maidens Blush har også blomstret lenge i år, men knoppene har en tendens til å råtne hvis det regner for mye, og den legger seg litt ned. Se de lyse flekkene på bladene, hva er det? Jeg har aldri hatt det før, i år er mange av rosebladene sånn. 

Lykkefund gjemmer seg bak en Klokkebusk. Jeg la merke til i går at den fortsatt blomstrer, det er lenge, men så står den litt beskyttet både mot vind, regn og har vandrende myk skygge. Den jeg har på nordsiden er avblomstret for lenge siden. 

Hurdalsrosen har vært litt preget av regnværet i juli, også her råtner knoppene. 

Leonardo da vinci ble plantet i fjor, den har hatt mange fine roser i år, men foreløpig er den så lav at staudene rundt kveler den. Ser det er flere knopper på gang, og håper at den skal strekke seg litt, den skal jo bli 90-120 cm høy. 

Klatrerosen Flammentanz er jo kjent for sin gode herdighet, jeg måtte klippe den helt ned i vår, den var blitt så stygg, men nå kommer den fint, selv om blomstringen ikke akkurat er overdådig. Nedi her satt jeg også en annen rose i vår, den må jeg bare grave opp igjen og sette et annet sted, for den er helt overgrodd, blant annet av Prakthjelm, som har vært ekstra fin i år. 

Austinrosen Darsey Bussell ble plantet i fjor, foreløpig har den hatt en del problem med svartflekk, men den står lyst og luftig med mye sol. 

Dette er et litt urettferdig bilde av Schneewitchen, som ble flyttet hit i fjor. Regner med at den bruker året til å etablere seg, og den har en finere blomst nå, som ikke er avfotografert ennå. 

På nordsiden har jeg en diger, død Rhododendron, stammer og greiner er så fine at jeg har ikke klart å fjerne den. I fjor ble denne klatrerosen plantet der, Symphatie, jeg har hatt denne rosen tidligere også, og den er veldig fin, og dufter deilig. Gøy at den kikker fram, fra alt mylderet, helt uten hjelp. 

Therese Bugnet har brukt noen år på å etablere seg på nordsiden. Den er jo herdig til sone 7-8 så jeg tenkte at det får den klare. Den klarer det også, men tror jeg må fikse et stativ til den, har litt tendenser til å velte. 

Kryprosen White Cover har jeg flere forskjellige steder, den trives veldig godt i denne tønnen i år, og ser ikke ut til å bry seg om det regner. Stormarikåpen har tatt grep og vil ikke forlate tønnen. 

Dette er jo vanligvis en frisk rose, men også den har fått de lyse flekkene på bladverket. 

Til slutt Winchester Cathedral i et hav av prestekrager fra litt tidligere i sommer, den står foreløpig i en stor krukke på terrassen. Nå er den avblomstret, og jeg vet ikke om den remonterer. 

Dette var i hvert fall litt av rosene, jeg håper på hagevær litt senere i dag, men foreløpig har det vært regn. Ha en fortsatt fin helg.