Vestlandsvinter

 Vi er ikke bortskjemt med vinter og snø her langs kysten, er vi heldig får vi kanskje en ukes tid med litt slaps, og det er lett å bli litt misunnelig på alle de flotte vinterbildene fra steder med kaldere værtyper. I år  har vi derimot foreløpig hatt en fem, seks uker, og det sies at vinteren skal vare i to uker til. Og jeg som hadde kjøpt en Steinrose, som ikke er så herdig, og har et Oliventre i min åpne utestue. Kan kanskje ikke regne med at det går, men samtidig er vinteren så fin og lys og hvit, sol har vi også hatt litt av, og kanskje kan det være verdt det ...

Jentene sin gamle lekehytte er nå helt dekket av Klematis Montana Rubra, foran en formklippet Myrteleddved og til høyre vokser Eføy og Klematis President. Det grønne skapet med turkis dør er et gammelt avfallsskap som jeg har potter i. 

Helt inntil terrassen vokser et Kristtorntre, jeg beskar det ganske kraftig for et par år siden, og hadde tenkt å fjerne det helt, men så kom det seg så fint at det får stå litt til. Kristtorn tåler godt beskjæring. 

Like ved er pergolaen, som tidligere var jentenes føysestativ (disse/huske). Her vokser en stor rose, en slags prestegårdsrose, og en Vivendel. Vivendelen var bare en liten stilk da vi flyttet hit, men nå må den holdes ganske godt i sjakk. 

På sørsiden av pergolaen står en gammel kurvstol det ikke er mulig å sitte i lenger, bak den vokser en stor Bambus, som nesten er vintergrønn. 

En liten Julerose stakk opp av snøen litt tidligere, men nå er den helt dekket. 

I urtebedet ved terrassen står visne Oreganostilker. 

Og i andre enden av urtebedet står en stor Salvie, som fortsatt har de grågrønne bladene sine nesten intakt. Ved siden av den står en Vintersar. 

Skråningen på nordsiden av drivhuset er et evigvarende prosjekt. Hadde en stor Sølvpil her tidligere, men den veltet i det minste vindpust, så til slutt måtte vi fjerne den. 

Fra drivhuset går det en steintrapp nedover mot kjøkkenhagen, som er lengst borte i bildet, de to vintergrønne buskene var noe av det første jeg plantet her. 

Nede ved garasjen står blant annet en krukke med lyng. 

Lyng er plantet flere steder i hagen. 

På terrassen står en krukke med en vissen Hortensia, men den har faktisk fått litt grønne knopper, tross for flere uker med minusgrader. Det blir kanskje vår snart allikevel. 

Ha en fortsatt fin uke!

Koseeffekten

Noen samler på planter, det gjør ikke jeg, men jeg samler på miljø. Det vil si, før ville jeg sagt miljøet i hagen, men nå betyr det plutselig noe annet. For jeg snakker ikke klima, selv om det er viktig, akkurat nå snakker jeg mer om kosefølelsen en får av å være i hagen.

For å oppnå koseeffekten er jeg avhengig av planter med litt høyde, og også litt møbler og krukker. I forgrunnen her vokser humleblomst (geum), den sprer et teppe av dekorative blad på bakken om vinteren, men om våren når de oransje blomstene kommer strekker den seg og blir store tuer. I bakgrunnen Yukka. Bak der igjen en blanding av vintergrønt og blomstrende busker. 

Jeg elsker de grågrønne bladene til Honningknoppurten om vinteren, men om sommeren blir det til store tuer med blå blomster. I bakgrunnen gir pergolaen høyde og den turkise krukken gir farge gjennom hele året. 

Dette er en helt vanlig blå Iris om vinteren. Jeg tar aldri bort de visne bladene eller blomsterstenglene før jeg må, syns de er dekorative. Bak en vintergrønn buksbomhekk. 

Alle bildene er tatt i løpet av februar gjennom flere år. Her en julerose. I bakgrunnen vintergrønn Laurbærhegg. Det som er i bakgrunnen er like viktig som det som er i forgrunnen. Både visuelt er miljøskapende, men også fordi det gir et bedre mikroklima for plantene å overleve i.  

Lengst nord i hagen står en tujahekk, den beskytter alt som vokser innenfor. Her har stinkjulerosen allerede begynt å blomstre. Treet er et Aroma epletre.

Klosterklokke er fint å ha i utkanten av plenen, de blir mye høyere enn snøklokker og bladverket danner digre tuer etter blomstring, jeg prøver derfor å unngå dem i bed der de faktisk kan fortrenge framdriften til staudene som kommer etter hvert. Bak denne tuen vokser bambus. Stolen i bakgrunnen skal få stå ute som et miljøskapende element til den detter sammen, jeg la akkurat ut et bilde av de to stolene på min nye instagramkonto. Trodde aldri jeg skulle begynne med instagram, men nå har jeg altså gjort det.

Sibirkornellens røde greiner skaper dramatikk i hagen om vinteren. I bakgrunnen den samme tujahekken og epletreet som i sted. I sommerhalvåret får kornellen et nydelig bladverk, hvite blomsterklaser, og siden blå bær. Den skaper høyde og miljø i hagen året rundt. 

Kvister av magnoliatreet er drevet i blomst inne, pyntefugler er ikke bare for juletreet. Det er fint å kunne ta elementer fra hagen inn om vinteren. 

Jeg beholder gjerne mosen i bedene hvis jeg kan, men av og til må jeg luke, for ugress er det masse av her. Hvis en bare har store planter, som f eks Japankirsebærtreet midt i mot her så kan en selvsagt la det meste av ugress bare være der, men jeg har nå litt blomster også. Til høyre Barlind. Bak der igjen laurbærheggen som blant annet beskytter julerosene. 

Hagen min er ikke en samlerhage. Det hender jeg lar meg friste av nydelige små planter, men prøver å la være, jeg vil heller ha noe som viser igjen, også på avstand. Men om våren kan jeg ha helt vanlig Primula, denne vokser i bedet under Japankirsebærtreet. 

I bedet bak tujahekken vokser det blant annet snøklokker, men i løpet av våren og sommer tar større stauder over, det er noe jeg trenger å minne meg selv om så jeg ikke løper avgårde til hagesenteret for å kjøpe småplanter her.  De visne stilkene tilhører Kjempealant. 

Da vi overtok hagen vokste det en liten vivendel her. Nå er den diger og dekker hele pergolaen, som før var stativ til ungenes føyser (husker/disser).

En toåring med et fint bladverk om vinteren er revebjellen, det fine er jo at den vokser i høyden om sommeren og gir akkurat det inntrykket jeg vil at hagen skal ha. Den sprer seg, og det liker jeg også, de små bladrosettene er enkle å flytte der en vil ha dem. Noen er redd for revebjellen fordi den er giftig, men den er ikke nødvendigvis mer giftig enn mange andre planter i hagen, den er bare mer kjent. I bakgrunnen Yukka.

Ha en fortsatt nydelig uke med eller uten snø. 

Rom i hagen skyggerommet

Skyggerommet hadde mer skygge før, men navnet sitter, i hvert fall hos meg. Jeg tenker at det er skygge her, det er her jeg setter krukker når jeg drar på ferie, oppbevarer stiklinger, og sitter når det er skikkelig varmt (uten at jeg kan huske når sist det var). Rommet er i det sørvestre hjørnet av hagen, og mot sør og øst står to store plommetrær, i hjørnet en rogn som jeg har alet opp fra en spire i grusen, og så naboens hyll. Bildene er tatt gjennom flere år.

Kjempekonvallen som jeg har fått hos mamma trives godt her i skyggen.

Et bilde som er tatt litt tidligere på året. Her er kjempekonvallen kommet en halvmeter, bregnene er så vidt oppe. Til høyre en bambus som er litt brun etter vinteren. Trestammen foran er bare "til pynt". Når sommeren kommer blir dette et villnis av planter, det går ikke an å se verken gjerde eller bakken. 

Bregnene har jeg hentet i skogen rett nedenfor her. Det er så koselig å se dem komme opp om våren, dette bildet er fra slutten av april. De sprer seg en del, men jeg liker dem. Blir det for mye kutter jeg dem ned på høsten. 

Inntil stammen på det største plommetreet vokser stinkjulerosen. Den har allerede gode knopper, og har hatt det lenge, men det tar nok litt tid før blomstene åpner seg. Dette bildet er fra mars om jeg ikke husker feil. Jeg har aldri lagt merke til at stinkjulerosen stinker, men den blir mye høyere enn andre juleroser og den frøsår seg også mer. 

Dette bildet er helt tilbake fra 2009, da plommetrærne ennå var små. Se eføyhekken i bakgrunnen, den måtte ned da vi måtte skifte gjerde, men kommer nok opp igjen. Denne eføyhekken var en av grunnene til at vi falt for eiendommen i sin tid Om et par uker er det 23 år siden vi så hus og hage første gang. Lupinene i bakgrunnen er også historie, det er forresten russelupiner, så de er fortsatt tillatt. 

Det nye gjerdet. Her vokser blant annet en Azalea Feuerwork.

Foran azaleaen vokser en liten rododendron, Wendy, den skal bli sånn omtrent 1 meter høy og er på god vei. 

Flinkbronsebladplantet blomstret for første gang i 2017, og den blomstret med denne blomsterstilken lenge. Bak bambusen og helt bakerst plommetreet, som sist sommer hadde ti plommer som falt ned før jeg fikk fanget dem. 

Ved gjerdet vokser også skjoldsildren med sine vakre blomster om våren og flotte, digre blader gjennom sommeren. 

Rommet blir adskilt fra Tasseplassen, der jeg står og tar bilde, og som jeg har skrevet om før, av en flaggstang med et rundt bed rundt, og en pergola. Til venstre skimtes den hvite benken i hagerommet jeg skrev om i forrige uke (og der av en eller annen grunn bildet av den hvite benken ble glemt).

Favoritttiden er kanskje når den enorme prestegårdsrosen blomstrer. Her vokser også en stor vivendel. I nabogrensen vokser kjempetuja, og svarthyllen med hvite blomster er naboens. Flaggstangen er rett utenfor bildekanten til høyre.

Her er det mye vind i dag, og vekslende nedbør med snø og regn. Ikke noe hagevær, kanskje jeg skal bestille litt frø for å få opp stemningen. Ha en fin ny uke.