Potetsyndere i vårsol

Ja, jeg innrømmer det, jeg har satt grodde poteter fra butikken ut i hagen. Og så hørte jeg folk si at det kunne medføre fengselsstraff og store bøter. Kunne det virkelig det, og hva er det nå som er saken med settepoteter? Jeg har sjekket litt med Brita Toppe, som er seniorrådgiver i Mattilsynet.

Det å bruke spirende poteter fra matbutikken som settepotet er vel gjort av hageeiere i generasjoner, lenge før begrepet kortreist mat ble populært. Har vi sammen med våre foreldre og besteforeldre i alle disse årene gjort noe kriminelt? "Nei", sier Brita Toppa, som har ansvaret for plantehelsen på Sør- og Vestlandet, Hun henviser til matportalen.no der står det:"Det er formelt sett ikke forbudt å sette matpotet som kjøpes i butikk eller mottas på annen måte, men det frarådes på grunn av smittefare. Dette gjelder særlig matpoteter fra utlandet."

Det er sikkert flere enn meg som syns at spirende løk og poteter fra kjøleskapet er veldig fristende å sette ut i hagen for å se om det blir noe. Brita Toppe bekrefter heldigvis at dette ikke er forbudt, men sier også at det ikke er å anbefale pga smittsomme sykdommer, så da tenker i hvert fall jeg at vi kanskje skal la være. En er mest redd for utenlandske poteter, og det som er forbudt er å selv ta inn poteter fra utlandet som ikke har plantesunnhetssertifikat. Men på denne tiden er jo ofte potetene utenlandske og det skal en være ekstra obs på. Vil du dyrke poteter så blir det solgt settepoteter på hagesentrene. Dette er poteter som er fulgt nøye opp gjennom tester og som er sertifisert. 

"Det er vanskelig å se sykdommene med det blotte øyet", sier Toppe. "Med et trent øye er det mulig å se potetkreft. Lys og mørk ringråte kan du også se om du deler potetene. Men PCN, potetcystenematode, som er det vi er mest redd for, er ikke mulig å se. Det er heller ikke mulig å se på jorden om den er infisert. Det vil først og fremst vise seg i form av nedgang i avlingen og dårlige og syke poteter." Så selv om våre dyrkede poteter både ser bra ut, og også smaker bra, så kan altså de og jorden være infisert. Allikevel trenger vi ikke å bi hysteriske, kanskje er det ikke så farlig å dyrke poteter i en bøtte på terrassen, men bor en ved siden av en potetbonde blir det skumlere. Vi må også være obs når vi kaster rått potetskall i komposten, brukes jorden i hagen kan det i teorien spre smitte. Jeg mener også at det kan spre smitte når kommuner komposterer mat og selger jorden, men det har jeg ikke fått tid til å undersøke nærmere ennå. 

Så dette var min siste avling av hjemmegrodde poteter, i hvert fall på en stund, skal en kjøpe settepoteter må en kanskje ha litt mer plass enn i et staudebed. Potetsykdommer kan bli liggende i jorden i mange år, og gårdsbruk som får smitten blir satt i karantene. Det skal ikke mer til enn at du har jord fra din egen potetåker på støvlene og så går forbi en bondes potetåker for å smitte, og det er kanskje ikke verdt risikoen. 

Så da blir det ingen vakre potetblomster i hagen. Brita toppe forteller imidlertid at om du først har kjøpt settepoteter et år og fått stor avling, så kan du godt bruke noen av disse som settepotet i egen hage påfølgende år, men det er forbudt å selge eller gi bort disse som settepoteter til andre. 

Konklusjonen er: Det er ikke forbudt å sette poteter i hagen fra matbutikken, du risikerer verken fengselsstraff eller bøter, men som hageeiere har vi et ansvar og bør vise aktsomhet, og om det er en risiko forbundet med å bruke poteter fra matbutikken som settepoteter så bør vi kanskje la være. Ha en fortsatt fin uke, med eller uten poteter til middag.

Fuglestjerner i plenen

De er så nydelige de små hvite stjerneblomstene, og når alle knoppene dukker opp i plenen klarer jeg ikke å klippe den. Og det får jo konsekvenser. To omganger med plenklipperen måtte til for å få den sånn noenlunde.

De er så fine, fuglestjernene (ornithogalum), jeg får stadig flere av dem i plenen, og da kan den selvsagt ikke klippes. 

Sånn så plenen ut her for noen dager siden, og med regn tar det en stund før den tørker sånn at den faktisk kan klippes.

Men til slutt måtte jeg til pers. Fredag kveld var det ganske tørt så da kom plenklipperen fram for første gang i år. I går kveld ble prosessen gjentatt. Fuglestjerne er  forresten en løkblomst, og den er herdig til sone 6. Ulempen er alle de krokusaktige bladene som blir ganske stygge og slappe før blomstene kommer, og da fjerner jeg gjerne bladene. 

Den er selvsagt ikke den eneste blomsten som vokser i plenen. Tusenfryd er det mange av. Engkarsen har ikke vært så ivrig i år og nå er den uansett stort sett avblomstret, men til gjengjeld er det en del spaniablåstjerne som  plutselig dukker opp, og som kan skimtes øverst i bildet. De områdene med mest blomstring og lavest gress får stå litt til, men nå er mesteparten klippet.  

Men først ble blomstene som stod i veien plukket. Fuglestjernen egner seg godt i buketten. 

I går var jeg ute i hagen fra ti til ti, og da var jeg ganske mørbanket, men for en nydelig dag. I dag er det litt regn inn i mellom, men nå tror jeg det er opphold og da må jeg ut igjen. Rydde videre, for 10. juni skal jeg ha besøk av et hagelag fra Stavanger, og om hagen ikke blir helt striglet, det er den aldri, så må jeg i hvert fall rydde og luke litt. Ha en fortsatt fin søndag.

Snegler og biller og fuglunger

Tusenfryd skal være en sneglesikker plante, og jeg har heller aldri sett snegler på alle de små tusenfrydene jeg har i plenen, men i år kjøpte jeg meg en rød og flott som jeg nå har plantet ut, den er tydeligvis interessant for sneglene.

Ble litt overrasket når jeg fant snegleslim på min nye tusenfryd, og siden fant jeg også en brunskogsnegle, en ungdom får jeg vel si, og den ble ikke eldre. 

Heldigvis har jeg sånne svarte biller i hagen, det hender også at jeg finner dem i vaskekjelleren, og da går de rett ut i bedet. Jeg visste at de spiste snegleegg, men det er første gang jeg faktisk ser at de også er interessert i sneglene. Da jeg hadde hentet kameraet og dette bildet ble tatt hadde billen fraktet med seg en liten brunskogsnegle nesten en meter. 

I morgentimene i dag hadde vi litt drama her. Våknet av noe skikkelig bråk, trodde det var skjærer, men det viste seg å være en katt som prøvde å bryte seg inn i en fuglekasse. Kassen var planlagt flyttet siden den henger rett over det nye utestuetaket, men så langt rakk vi ikke før det var fugler der. Hald var ute og jagde bort katten en fem, seks ganger, men den ga seg ikke. Plutselig kom denne lille krabaten til syne, han hoppet resolutt ut og fløy ned til meg som stod på terrassen. Men han var kanskje ikke helt klar. Nå gjemmer han seg et eller annet sted, men det spørs vel hvor lenge han klarer seg,  tror kanskje jeg må ut og lete. 

Det har yret i hele dag, men jeg håper nå på litt opphold så jeg kan få fortsatt i hagen. Ha en flott fridag.

Urter i hagen

Jeg liker aller best å ha urter og grønnsaker som kommer igjen år etter år. Noen urter har jeg i urtebedet på terrassen, der det er mye sol, andre har jeg i pallerkarmene i grønnsakshagen, eller litt rundt omkring. Og noen urter får også stå i krukker hele sommeren.

En urt jeg har hatt de siste årene er meksikansk estragon. Den smaker laksris, som en litt sterk estragon, og liker seg i solen. Samtidig tørker den fort ut, så  jeg må passe litt på den. Den er ikke vanskelig å overvintre inne i et kjølig vindu, men det kan være litt vanskelig å holde liv i den til det blir varmt nok ute. Det er også enkelt å ta frø av den og så. Jeg gjør begge deler. Er ikke helt sikker på om jeg klarte å ta livet av den som  er overvintret, men de frøsådde kommer i hvert fall fint og er nettopp pottet om. Bildet er fra i fjor, tror jeg.  Jeg har også hatt vanlig fransk estragon i noen år, men i fjor deppet den litt, og i år lurer jeg på om den har sagt takk for seg. Jeg får kjøpe en i potte og så så nye til neste år. Russisk estragon kan jeg ikke anbefale i matsammenheng, den smaker bare høy. 

Dill har jeg alltid, selv om dill ikke trives så godt hos meg. I år priklet jeg og satt ut både i urtebedet og i pallekarm. De i pallekarmen lever fortsatt, mens de i urtebedet har sneglene forsynt seg av. Jeg har også alltid litt i krukke. Hver lørdag  og søndag spiser vi sild til frokost, og da er det kjekt med litt dill lett tilgjengelig på forsommeren. Den flotteste dillen jeg noen gang har fått var den gang jeg kom til å miste et dillfrø i en beholder med salat i drivhuset. Den ble gigantisk. Når drivhuset er oppe og står igjen skal jeg kanskje prøve det igjen. 

Her er to rømlinger fra urtebedet, som ligger bak steinmuren i bakgrunnen, en kruspersille og en oregano. Foreløpig vet jeg ikke om det er gresk eller vanlig oregano. Oregano har jeg også gjerne i vanlige bed, og de sprer seg over alt, men er enkle å flytte. Den greske sprer seg mest. Persillen pleier ikke å spre seg, men i forfjor hadde jeg noen som fikk utrolig mange frø, og nå kommer det persille opp over alt. Jeg sår alltid persille hvert år, siden den er toårig.  

Hald kjøpte nettopp en flatbladet persille på matbutikken. Den får komme ut i urtebedet, lenge siden jeg har hatt den nå. 

Bakerst i urtebedet bor bjørneroten, jeg har prøvd å flytte den flere ganger, for den blir stor, og trenger egentlig ikke å stå på hedersplass, men det er vel ikke uten grunn at den heter bjørnerot, så den klorer seg fast. Foran sees hvitløk som ble satt i fjor høst. Det står også en luftløk utenfor bildet, og en salvie som ble plantet i fjor, i tillegg til persille, estragon som kanskje ikke kommer, timian og oregano. Kanskje blir det plass til noe mer også. Før hadde jeg en stor rosmarin her i flere år, men de siste årene har nye eks ikke villet overvintre. 

Jeg har sitronmelisse flere steder, og noen av dem blir digre, litt for store. De sprer seg litt, men ikke uhemmet. Det gjør selvsagt derimot mynten. Jeg har flere sorter mynte, og det går litt i surr hva som er hva. I fjor rensket jeg et helt bed for mynte, og jeg har allerede dradd opp noen som sneik seg unna renskingen. 

Denne mynten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, noen som vet hva den heter? Den er litt lodden i bladene. 

Antall urter varierer litt fra år til år, for eksempel pleier jeg alltid å ha mye basilikum, men ikke i år, uten drivhus. De liker seg ikke så godt ute. Ha en fin ny uke.

Grønne tulipaner

Fantastiske grønne tulipaner. Jeg visste jo at jeg liker grønne blomster, men at jeg skulle like disse grønne tulipanene så godt trodde jeg ikke. Kjøpte dem i fjor høst, og syns de så litt kjedelige ut på bildet på pakken, men de er så fine i virkeligheten. Vet ikke helt om jeg klarer å formidle det på bildene her.

Morgenlyset gjennom denne grønne tulipanen (tulipa formosa). Blir 45 cm høy og blomstrer i april - mai, eller midten av mai her da, siden den nettopp er begynt å blomstre. Løkene ble satt i en stor krukke i slutten av november, som er et helt vanlig tidspunkt for å sette blomsterløk her på Vestlandet.  

Bildet på løkpakken viser en mye gulere tulipan med grønne striper. 

Grønne blomster er kult. 

Det er ikke lenge siden jeg fikk en avlegger av koreabronseblad, takk Gro, da var de så vidt kommet opp, nå to uker senere er de allerede blitt kjempehøye. Jeg har dem i en krukke i år, har tenkt å plante dem i skråningen bak drivhuset når det er ferdig. 

Og så neste grønne tulipan. Denne heter Viridiflora Spring Green. Den skal også blomstre i april - mai, og begynte vel å blomstre en ukes tid før den over. 

Det er jo ikke alltid tulipaner er flerårig, men denne er merket med at den er det. Den liker seg i sol/halvskygge. Og den er også plantet i en krukke. 

Plukket inn noen av denne til 17. mai buketten, og den ble veldig fin der.  

Spesielle tulipaner blir ofte sagt å bare være ettårige, sånn generelt sett, men denne frynsetulipanen har nå kommet igjen på tredje året. Håper den danner sideløker der nede i jorden, som da kanskje kommer til neste år. Jeg vet ikke hva denne heter, fordi den kom med tulipaner som Haugesund hagelag fikk av kommunen for å selge til medlemmene (istedet for at de måtte kaste dem). 

Jeg hadde en nydelig morgenstund i hagen i dag, varmt og sol og mørke skyer, og så kom regnet og jeg fikk spist frokost og vært litt på bloggen, men nå har det sluttet å regne og jeg må ut igjen, for det er meldt mye regn senere i dag. Ha en super helg i hagen.

Brennende kjærlighet og litt til

I fjor fikk jeg endelig somlet meg til å ta frø av Brennende kjærlighet, eller Branntjæreblom, som den også kalles, og de har spirt masse. Nå har jeg delt, plantet noen ut i hagen og resten skal jeg ta med meg på planteloppemarkedet vi arrangerer i Haugesund hagelag 6. juni. Men det er ikke det eneste som har spirt, for noen uker siden fant jeg en spire i en liten potte som har stått siden august 2014.

Den er nå fin den brennende kjærligheten (lychnis chalcedonica) som jeg fikk av en nabo for mange, mange år siden. Den har blitt flyttet litt rundt i hagen, men nå har den funnet plassen sin helt nederst, på sørsiden av tujahekken mot veien. Og i fjor fikk jeg tatt frø også, og de spirte over all forventning.  De er litt koselige de hanekamlignende blomstene som  står og vaier på høye stilker. 

Brennende kjærlighet kan noen ganger trenge litt hjelp for å holde seg oppreist, og etter hva jeg vet skal den være herdig til sone 7. Tror den klarer seg rimelig greit mot snegler, men skal prøve å sjekke det spesielt i år.  De store bladene og høye stengel i bakgrunnen tilhører jordskokk. 

Får kalle dette god spiringsevne. Og nå er de delt i mindre deler, men ikke priklet en og en, det gidder jeg ikke, og siden de vokser i en tue er det vel ikke nødvendig heller.  Om  de vil blomstre i år eller først til neste år vet jeg ikke, men stauder blomstrer jo gjerne ikke før året etter. 

I august 2014 fikk jeg noen frø av enkle sibirpeoner. Jeg sådde to forskjellige steder i bed og i to potter. Dette må jo være en spire? Jeg hadde gitt opp for lenge siden, men nå ser det ut som det kan bli noe, og jeg har flyttet den over i en større potte, for denne her har nesten ikke jord og potten går snart i oppløsning etter så lenge ute i vær og vind.

I fjor kjøpte jeg meg en Finlands vita ros (Rosa spinosissima plena) etter å ha lest om den i Dag Lyngars bok 100 av våre beste roser.  Den står i en krukke og planen er å ta den med til fjells siden den skal være herdig til sone 8, men nå er jeg litt usikker, for selv om jeg ikke har sett den blomstre så liker jeg den så godt med de flikete bladene som blir beskrevet som bregnelignende. Den har allerede stått med knopper i flere uker. Den skal bli 2 meter både i høyde og bredde og det ser ut som den liker seg godt i krukke. Den skal like mager jord og den skal sette jordskudd, og det er jo fint om jeg vil ha flere.

Jeg vil gjerne vite mer både om Sibirpeon og Finlands vita ros hvis noen har erfaringer eller tips. Ha en flott dag. 

Tulipan som overrasker

Jeg satt noen tulipanløk i krukker sent i januar (!), var litt usikker på om jeg egentlig syns de var noe fine, og regnet vel heller ikke med at de kom til å blomstre, men til en tier går det jo an å prøve. Knoppene har tatt en stund på å utvikle seg, men se hva som står på trappen min nå.

Disse tulipanene heter double fringed gold dust, og jeg vil si at de ser mye finere ut i virkeligheten enn både på dette bildet som er tatt i dag og på bildet på løkpakken. 

Sånn som dette har de stått en stund, vokst sent, men litt dag for dag. 

Her er en blomst sprunget ut, mens en er på gang. 

Det er tydelig at de liker seg i en krukke. I bakgrunnen perleblomst som ble plantet samtidig. Dette bildet er også tatt i dag. 

Og så et lite glimt av spaniablåstjernene som nå er på full fart,  fra liten knopp til helt utsprunget avhengig av plassering. Her sammen med bregne. Jeg har jo hagen full av disse blå blomstene, og  jeg vet at mange hater dem og anser dem for ugress, men jeg elsker dem. Fargen, blomsten, flott i buketten, lukter godt. Bladene etter blomstring liker jeg ikke, men det er i hvert fall et sikkert sted å lete etter snegler.

Her striregner det, men vi håper på opphold i morgen. Ha en fin nasjonaldag uansett vær.

Pelargonia tåler det meste

Ja, nå har alle pelargoniaene vært uten en stund her og det ser ut til at de klarer seg fint, til tross for den vanlige komboen i mai med tildels lave temperaturer og mye vind, regn og sterk sol, ingen hvite blader. Platinum har også så vidt begynt å vise farge på knoppene. Alle bildene er fra tidligere år og vise litt av samlingen.

Når jeg sier samling betyr ikke det at jeg samler, og det finnes nok mange som har mange flere og mer peiling enn meg. Jeg har dem bare fordi de er fantastiske planter for krukker.  Og de blomstrer helt til frosten kommer. Så får jeg heller leve med at de må inn om vinteren. 

Noen kommer til og noen faller fra hvert år. I år har jeg vel kanskje rundt 20 krukker. Akkurat som med fuksiaen forsvinner som regel navnelappene i første ompotting. Men også når det gjelder pelargonia blir det solgt en del navnløse. 

Platinum er en av favorittene med sine oransje blomster. I år er det veldig få av pelargoniaene som har blitt pottet om, de har bare fått et topplag av kompostjord. 

Det sies at pelargonia ikke tåler regn, men selv om jeg har noen under tak i utestuen så står de fleste under åpen himmel, og til tross for at det regner mye her syns jeg de tåler det godt. 

Det finnes jo så mange fine farger og sorter, dette tror jeg kanskje er en henge/slyngpelargonia som jeg ikke har lenger, den må jeg få tak igjen. Regner med at det er en av de helt vanlige navnløse. 

De tradisjonelle rosa, roseaktige. 

En annen oransje. Jeg liker godt de oransje. Må prøve å ta flere stiklinger av denne i år. Det er enkelt å ta stiklinger av pelargonia, og jeg har allerede en del potter som står med stiklinger etter at jeg beskar alle da de kom opp fra kjelleren.  Husk å la stiklingene få ligge og tørke en liten stund før de settes i jorden. 

Denne tror jeg at jeg har fått av mamma en gang, må huske å spørre henne om navnet, eller kanskje har jeg notert det et eller annet sted, den er litt karakteristisk ved at blomstene har en lys kant. 

Det fine med pelargonia som står under tak er at siden de er halvsukkulente trenger de ikke så mye vann. Det går fint an å reise noen uker på tur uten å tenke på dem. 

Pelargonia får også stå i fred for sneglene, men jeg har alle mine i krukker. Hadde et lite eksperiment i fjor med å sette stiklinger rett i bedet, og de klarte seg fint, men de ble ikke så store i løpet av sesongen at det var noen vits, men de ble i hvert fall ikke spist av snegler. 

Hengepelargonia er fin å ha på en hylle, eller i plantekasser på veggen. 

Duftpelargonia.

Humlene elsker pelargonia. 

I dag håper jeg det blir oppholdsvær lenge nok til at det tørker opp ute, sånn at jeg får fortsatt lukejobben som er påbegynt. Ha en fortsatt fin søndag.