Hagen i slutten av januar

 Etter noen dager med mildvær har snøen smeltet og det begynner å kikke fram spirer. Ikke noe wow og stort, men fint allikevel, en ørliten vårfølelse selv om det er en måned igjen av vinteren. 

Vinteren kom litt for fort for meg i år, men nå er det på tide å rydde litt i drivhuset. I helgen fikk jeg tatt bort alt som var dødt, og klippet ned vindrueranken (som jeg etterpå leste skulle vært gjort i oktober), og jeg fant noen Physalisfrø som ikke var mugne og som jeg derfor sådde, så får vi se. Har to avleggere inne også. 

Utenfor drivhuset står en bredbladet Bambus i krukke, en jeg fikk av en hagevenn i høst. Ser ut som det går veldig fint. 

Inne i drivhuset vokser en avlegger av den helt vanlige salvien som jeg har i urtebedet, en grein som knakk i høst, tenk at den har overlevd og rotet seg i løpet av vinteren. Vi har tross alt hatt mye mer snø og kulde enn vanlig. 

Nederst i hagen begynner rabarbraen og vise seg. 

Og under tujahekken har snøklokkespirene begynt å få hvitt i det grønne. 

Øverst i hagen står Malurt Nana og venter på bedre tider, den har spredt seg ganske godt i løpet av fjorårets sommersesong. 

I urtebedet har den flatbladete persillen klart seg overraskende bra. Hvorfor garnkulene har havnet her vet jeg ikke. 

Det er litt gøy at sesongen har begynt litt, men jeg strener nå ikke ut i all slags vær, det er ganske kaldt. I morgen skal jeg på foredraget Tomater og skotsk landliv i hagelaget. Foredragsholder er Camilla Fredriksen. Regner med at det blir gøy. 
Ha en fin ny uke!

Å så tidlig eller sent

Jeg er en som sår sent. Uansett om en har plantelys eller ikke så er det aller meste altfor tidlig å så nå i begynnelsen av februar, hvor skal en gjøre av det til det kan settes ut i hagen en gang i løpet av mai? Men noe har jeg allikevel sådd, ute eller i et kaldt drivhus spirer det når det er klart, og her trenger jeg ikke bekymre meg for at det jeg sår nå skal spire og så dø av frost, ikke så mye i hvert fall, bare litt - og da løper hønemor ut med et teppe på de kaldeste nettene.

I år har jeg sådd spinat for første gang. Bare en liten porsjon i første omgang, så får vi se hvordan det går. Helt til høyre ser det faktisk ut som klatreløvemunnen skal overleve vinteren i drivhuset, ikke så verst med tanke på at det har vært lange kuldeperioder i år. 

Jeg hadde litt salatfrø igjen fra i fjor, de har kommet i jorden nå. Salat vil jo ikke ha det så varmt for å spire. Jeg har sådd dem i en isoporboks så får de det litt varmere om det skulle bli kaldt. I dag tror jeg det har vært oppe i sju varmegrader og striregn. 

I høst sådde jeg vintersalat og vinterportulakk, både inne og ute, 16.november. Jeg kan vel si at å så dette inne var ikke noen vits. Ute har det spirt godt og jeg har hatt et ekstra lokk og pledd på når det har vært minusgrader. For noen dager siden sådde jeg en ny omgang. Min påstand er at denne siste omgangen kommer til å ta igjen den første, og så får vi se om det stemmer. 

I dag har jeg sådd akeleier og persille. Akeleiene kunne jeg jo også ha strødd utover i bedet, eller sådd i høst, men det ble nå. Det er frø fra egne blomster, en sort jeg har hatt i et par år. Persillen er også fra egen avling, den sår seg selv ute, men nå hadde jeg noen frø, og alt jeg kan slippe å så inne og i høysesong er bra. 

Det er utrolig deilig å kunne ha noen korte økter ute igjen. Neste økt blir kanskje litt opprydding i drivhuset, sånn at alt blir klart til den store såsesongen starter, her sånn i løpet av mars tenker jeg. I vinduskarmen står forresten en krukke med takløk og i ampelen vokser pletter i luften. Det blir ikke varmere inne i drivhuset om vinteren, tvert imot heller kaldere, men plantene slipper i hvert fall vinden. 

Merkepinner klare til bruk. I bakgrunnen skimtes en Lewisia. Jeg tok noen frø fra denne i vinter, men hvor i all verden har jeg gjort av dem. Håper ikke jeg har satt dem et sted der de skulle hatt vann.

Det er godt å være i gang igjen, merket at jeg ikke hadde lyst til å gå inn igjen da jeg først kom meg ut i ettermiddag, selv om det både regnet og blåste. Og så beklager jeg til alle som fortsatt har flere meter med snø, og som misunner oss våren, men sånn er det, vi har en lang sesong her på Vestlandet, men til trøst har vi nok totalt sett færre dager i hagen enn de fleste av dere som har mye snø, de fleste dagene går jo med til regn og vind her. Men snøklokker har vi, og klosterklokker har vi, og juleroser har vi, og nå har det kommet flere primula også :) Ha en flott helg.  

Prydbønner og annet spiselig

I går kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde høstet prydbønnene, og det var jammen meg på tide. Noen får bli planter til neste år, blomstene er jo så fine også, mens andre blir kanskje servert til middag en av dagene.

Ser mer ut som et sukkertøy enn en grønnsak, men det er nødvendig med koking før spising. 

Noen av belgene hadde sprukket og noen bønner ble observert i jorden. 

Det ble en del å høste selv om noen planter gikk dukken i tørken i vår. 

Vakre både blomstene og bladverket. 

Prydbønnene skapte litt jungelstemning utenfor drivhuset tidligere i sommer. 

Denne salatkålen er fra en japansk blanding jeg sådde i vår, og høstet mye av. Denne er nok for gammel til å bruke fersk i salaten, men kanskje jeg skal prøve med en stuing, den ser ganske fin ut. 

Selvsådd persille fra i fjor nederst i trappen, har ikke hatt hjerte til å fjerne den, nå har jeg tatt de frøene som var modne. I bakgrunnen vokser Sporeblom, og bak der igjen er urtebedet.  

Salvien har vært ekstra fin i år, blomstret lenge og blitt til en stor busk. Bladene kan blant annet bli fin salviete, som kan være bra for halsen. 

Selv om det er blitt mildvær igjen og det tar mer enn et par kuldegrader om natten til å knekke tomatene i drivhuset så har jeg nå tatt dem inn. Disse bifftomatene hadde så vidt rukket å rødme litt. Nå er de lagt i vinduskarmen og har allerede begynt å få mer farge.

Ha en fortsatt fin uke. 

Urter i hagen

Jeg liker aller best å ha urter og grønnsaker som kommer igjen år etter år. Noen urter har jeg i urtebedet på terrassen, der det er mye sol, andre har jeg i pallerkarmene i grønnsakshagen, eller litt rundt omkring. Og noen urter får også stå i krukker hele sommeren.

En urt jeg har hatt de siste årene er meksikansk estragon. Den smaker laksris, som en litt sterk estragon, og liker seg i solen. Samtidig tørker den fort ut, så  jeg må passe litt på den. Den er ikke vanskelig å overvintre inne i et kjølig vindu, men det kan være litt vanskelig å holde liv i den til det blir varmt nok ute. Det er også enkelt å ta frø av den og så. Jeg gjør begge deler. Er ikke helt sikker på om jeg klarte å ta livet av den som  er overvintret, men de frøsådde kommer i hvert fall fint og er nettopp pottet om. Bildet er fra i fjor, tror jeg.  Jeg har også hatt vanlig fransk estragon i noen år, men i fjor deppet den litt, og i år lurer jeg på om den har sagt takk for seg. Jeg får kjøpe en i potte og så så nye til neste år. Russisk estragon kan jeg ikke anbefale i matsammenheng, den smaker bare høy. 

Dill har jeg alltid, selv om dill ikke trives så godt hos meg. I år priklet jeg og satt ut både i urtebedet og i pallekarm. De i pallekarmen lever fortsatt, mens de i urtebedet har sneglene forsynt seg av. Jeg har også alltid litt i krukke. Hver lørdag  og søndag spiser vi sild til frokost, og da er det kjekt med litt dill lett tilgjengelig på forsommeren. Den flotteste dillen jeg noen gang har fått var den gang jeg kom til å miste et dillfrø i en beholder med salat i drivhuset. Den ble gigantisk. Når drivhuset er oppe og står igjen skal jeg kanskje prøve det igjen. 

Her er to rømlinger fra urtebedet, som ligger bak steinmuren i bakgrunnen, en kruspersille og en oregano. Foreløpig vet jeg ikke om det er gresk eller vanlig oregano. Oregano har jeg også gjerne i vanlige bed, og de sprer seg over alt, men er enkle å flytte. Den greske sprer seg mest. Persillen pleier ikke å spre seg, men i forfjor hadde jeg noen som fikk utrolig mange frø, og nå kommer det persille opp over alt. Jeg sår alltid persille hvert år, siden den er toårig.  

Hald kjøpte nettopp en flatbladet persille på matbutikken. Den får komme ut i urtebedet, lenge siden jeg har hatt den nå. 

Bakerst i urtebedet bor bjørneroten, jeg har prøvd å flytte den flere ganger, for den blir stor, og trenger egentlig ikke å stå på hedersplass, men det er vel ikke uten grunn at den heter bjørnerot, så den klorer seg fast. Foran sees hvitløk som ble satt i fjor høst. Det står også en luftløk utenfor bildet, og en salvie som ble plantet i fjor, i tillegg til persille, estragon som kanskje ikke kommer, timian og oregano. Kanskje blir det plass til noe mer også. Før hadde jeg en stor rosmarin her i flere år, men de siste årene har nye eks ikke villet overvintre. 

Jeg har sitronmelisse flere steder, og noen av dem blir digre, litt for store. De sprer seg litt, men ikke uhemmet. Det gjør selvsagt derimot mynten. Jeg har flere sorter mynte, og det går litt i surr hva som er hva. I fjor rensket jeg et helt bed for mynte, og jeg har allerede dradd opp noen som sneik seg unna renskingen. 

Denne mynten ble med meg hjem fra et planteloppemarked for noen år siden, noen som vet hva den heter? Den er litt lodden i bladene. 

Antall urter varierer litt fra år til år, for eksempel pleier jeg alltid å ha mye basilikum, men ikke i år, uten drivhus. De liker seg ikke så godt ute. Ha en fin ny uke.

Lille persille

På tide å høste inn persillen, kanskje den mest kjente urten vi har? Persille skal ikke tørkes, men fryses. Jeg har alltid mye persille, og dette året har jeg ekstra mye. For første gang har persillen selvsådd seg noe veldig. I urtebedet der den stod, men også i steintrappen ved siden av, mellom hellene, jeg finner persille over alt.

Det var mange fine frøstander på persillen i fjor, og selv om jeg plukket inn en del som jeg sådde, klarte de å så seg selv også, i mengder. Selv om jeg har persille hvert eneste år er det første gang jeg har registrert at den kommer av seg selv. Persille er jo som kjent toårig, og frøene kommer andre året. 

Med mye regn i det siste tror visst persillen at det er høst, den har begynt å bli litt gul enkelte steder. Men fortsatt mye å høste, selv om jeg nok ideelt sett skulle ha gjort det litt tidligere. Det å høste persille i regn er ikke noe særlig for da kan det godt være litt småsnegler i den. Jeg har persille både her i urtebedet, der den i år har fortrengt den franske estragonen, og i pallekarmene. Min erfaring er at persille vil ha en litt kraftig næringsrik jord for å trives. 

Persille skal ikke tørkes, men helst fryses. Jeg klipper den opp og legger den i plastposer med ziplås, da er det enkelt å hente fra fryseren til matlagingen gjennom vinteren. 

Klar for fryseren. Persille kan brukes til alt, har du for eksempel prøvd den i hvit saus? Veldig godt til alle varianter av fiskepinner. Kaniner elsker forresten persille. 

Ha en fortsatt fin uke, i ettermiddag må jeg ut og sjekke hvilke flere urter jeg har som burde høstes.

Såøkt i drivhuset

I går fikk jeg endelig tatt en skikkelig økt med såing i drivhuset. Både av frø som skal få stå i drivhuset og spire etter hvert som det blir varmt nok. Som dufterter, sukkererter, svarte fioler, svart stokkrose, plukksalat og fizz kålsalat. Men også frø som jeg tar inn i varmen, enten fordi de bruker lang tid på å spire eller fordi blomstringen ellers kommer så sent. Som persille, prydtobakk, mirakelblomst, himmelsblomma og sporeblomst. Og tomat. Jeg ser rundt omkring at det er mange som har full produksjon inne allerede, men så lenge plantene ikke kan settes ut før rundt midten av mai syns jeg ikke det er noe poeng. Egentlig syns jeg midten av mars også er litt tidlig, og jeg har en ny såøkt med resten i begynnelsen av april.

Dufterter er en sommerblomst jeg liker å ha. Den lukter jo vidunderlig. Det gjelder vel det samme for dufterter som for andre erter at man ikke skal plante i den samme jorden som året før.

Duftert er utrolig fin i vasen, og jo mer en plukker desto mer blomster skal det komme. Skikkelig oppbinding syns jeg også gir flere blomster, akkurat som det gir flere ertebelger på sukkererten.

Himmelsblomma er en plante jeg sådde for første gang i fjor. Den har veldig søte blomster, som kommer ganske sent på sommeren. Se den flotte, glinsende blåfargen. Den skal kunne overvintre inne, på samme måte som georginer, den har små knoller, men for å være på den sikre siden sår jeg litt også. 

For et par år siden fant jeg en spennende plante på Haugesund Hagelags planteloppemarked. Jeg ante ikke hva det var, og fikk hjelp her inne på bloggen med å identifisere den. Mirakelblomst. Her står den i bedet foran sommerfuglbusken, og det ser ut til at den er sneglesikker. Den får store, svarte frø, og er enkel å så. Passer både i krukke og i bed. 

En annen sommerblomst jeg pleier å ha er prydtobakken. Jeg tok frø av en rosa, men noen av blomstene ble hvite. Spennende å se om det blir noe i år. Det som er litt vanskelig med prydtobakken er at frøene er så utrolig små og her som det regner så mye er det vanskelig å høste dem tørre. Men det pleier å gå bra allikevel. 

Jeg liker også veldig godt denne med limegrønne blomster. Prydtobakk liker seg både i bed og krukke, og blir også fin med mye skygge. Jeg mener den er sneglesikker. Et alternativ til å kjøpe frø hvis en vil teste ut en ny plante er å kjøpe en ferdig plante, og så ta frø av egen plante til neste år.

Men foreløpig ser det sånn ut. Like utrolig hver gang at disse pottene med jord skal bli til et rikt vell av blomster i løpet av sommeren. Jeg bruker vanlig plantejord som jeg blander med sand når jeg sår. Vanligvis dekker jeg frøene med sand, men i år hadde jeg ikke mer igjen akkurat da jeg stod her, så det ble den samme sandblandede jorden på toppen også. Klokken begynte å nærme seg mørkt og det var iskaldt ute. Her ute i drivhuset er det så fuktig at jeg ikke pleier å dekke med plast, men det gjør jeg inne.  

Ha en fortsatt fin uke. Med påsken som nærmer seg blir det kanskje ekstra tid til å være i hagen, eller kanskje det blir mer snø, ski og appelsiner. :)

Et lite hint av frost

I dag måtte jeg ta meg en tur rundt i hagen i lunsjen, nydelig vær med et par minusgrader og en lav sol over himmelen som ikke nådde ned i denne delen av hagen. Fortsatt er det mye fint i hagen, men fra i morgen av er det meldt regn utover.

Jeg syns nesten bladene på denne bispeluen (epimedium rubrum) er mer dekorativ nå om vinteren enn om sommeren. Herdig opp i mot sone 6. Liker skygge. Det får den mye av her, sammen med både nordavind og saltråk. 

En litt uklar oktoberbergknapp, men jeg syns fargene ble så fine. Bergknappene tåler vind og vær, denne står samme sted som bispeluen over. Herdig fra sone 6 - 8 avhengig av sort.

Denne revebjellerosetten (digitalis) som skal bli en flott og høyreist blomst til sommeren ser nesten ut som den er malt hvit. Og det er den, men det er av frosten og ikke meg. 

Denne miniatyrutgaven av en rododendron kjøpte jeg på et hagemøte tidligere i år. Den heter Radicans milde og blir kun 30 cm høy. Den har store rosa blomster i juni og er herdig til sone 4. Fin uten blomster også.

Se hvor fine bladene til denne nyplantede navnløse nelliken er med frostbitt.

Hagesildre (saxifraga x arendsii) er en fin vårblomstrende plante for steinbed og steder med skrinn jord. For at den skal overvintre må du ta bort halvparten av jorden som følger med i potten, ellers kan den lett råtne. Herdig til sone 7

Krypbarlinden har begynt å breie seg utover og det var jammen meg på tide. 

Og så til slutt en litt uklar variant av lille persille. Persille egner seg jo bedre til frysing enn til tørking.

Jeg trodde at når vinteren kom så skulle jeg få mye tid til å lese meg skikkelig opp i bloggverdenen, men hittil har det ikke blitt så mye tid til å cruise rundt. Men planene er der. Er det noen som har tips om spennende blogger som også skriver om hage på vinteren. Det er lov å foreslå sin egen også i tilfellet jeg ikke skulle ha vært innom. Ha en fortsatt fin uke.

Høsttur i hagen

September er slutt, men heldigvis er det mange høstblomstrende stauder, sommerblomster og litt til som holder det gående. For egentlig er det jo høst, men jeg vil liksom ikke gi helt slipp på sommeren ennå. Bildene jeg viser er tatt i løpet av den siste uken.

Denne, Himmelsblomma (commelina tuberosa) sleeping beauty heter den, fikk jeg en pose frø av i vår. Det tok sin tid før den kom i gang, men nå har den blomstret en stund og det ser ikke ut som den har tenkt å gi seg ennå. Den selges som en ettårig, men skal lage rotknoller som kan overvintres frostfritt som georginer, så det har jeg tenkt å prøve.  

Persille er jo en to-årig urt, og andre året kommer dekorative blomster som selvsagt etter hvert gir frø som kan bli ny persille til neste år. Persille egner seg ikke til tørking, men med de nye zip-posene er det utrolig praktisk å kutte i småbiter og ha lett tilgjengelig i fryseren gjennom vinteren. 

Oktoberbergknappen er ekstra fin i år syns jeg, den lyser opp der den står under epletreet som i år bare hadde ett uspiselig eple. 

Et lite glimt fra nederst i hagen. Denne delen av hagen ligger mot nord og har mye skygge, men helt nederst ved pallekarmene er det varmt og lunt bak tujahekken. På bildet sees blant annet sølvarve, rosespirea, ringblomst og en blomstrende fizz salatkål. 

Under denne hvite syrinen sprer denne navneløse storkenebben, som kanskje er en høststorkenebb, seg. De store bladene bak tilhører kjempealanten. 

Ringblomstene har begynt å få modne frø, jeg prøver å plukke dem av så de ikke skal selvså seg i pallekarmen de står i, og som egentlig var hjem for litt forskjellige typer løk inkludert hvitløk, som jeg ikke finner igjen etter at de tok seg til rette. Men neste år vil jeg ha den tilbake, så får heller ringblomstene få en annen plass. 

Jeg har to barlind, som jeg regner med er hicksii siden de får bær. Ikke mange bær, men noen få. De står inni hagen så jeg har ikke regnet med at det er noen fare. Men i dag oppdaget jeg to skjærer som så ut som de storkoste seg med bærene. Jeg har hørt at hjort og kyr kan dø av å spise barlind, kommer jeg nå til å finne to døde skjærer i hagen, eller kan det være at de tåler disse giftige bærene? Det er jo ikke akkurat matmangel i naturen nå om dagen så det er jo ikke strengt tatt nødvendig å spise giftige bær for å stille sulten?

Avslutter med et glimt fra utestuen. For første gang i historien har jeg kjøpt en petunia, jeg tror i hvert fall det er det. Den koser seg her inne, og det gjør vi fortsatt også. Så krysser jeg fingrene for at det gikk bra med skjæreparet. Hadde mye flere bilder jeg ville vise, men får komme tilbake til det etter hvert.