Lille persille

På tide å høste inn persillen, kanskje den mest kjente urten vi har? Persille skal ikke tørkes, men fryses. Jeg har alltid mye persille, og dette året har jeg ekstra mye. For første gang har persillen selvsådd seg noe veldig. I urtebedet der den stod, men også i steintrappen ved siden av, mellom hellene, jeg finner persille over alt.

Det var mange fine frøstander på persillen i fjor, og selv om jeg plukket inn en del som jeg sådde, klarte de å så seg selv også, i mengder. Selv om jeg har persille hvert eneste år er det første gang jeg har registrert at den kommer av seg selv. Persille er jo som kjent toårig, og frøene kommer andre året. 

Med mye regn i det siste tror visst persillen at det er høst, den har begynt å bli litt gul enkelte steder. Men fortsatt mye å høste, selv om jeg nok ideelt sett skulle ha gjort det litt tidligere. Det å høste persille i regn er ikke noe særlig for da kan det godt være litt småsnegler i den. Jeg har persille både her i urtebedet, der den i år har fortrengt den franske estragonen, og i pallekarmene. Min erfaring er at persille vil ha en litt kraftig næringsrik jord for å trives. 

Persille skal ikke tørkes, men helst fryses. Jeg klipper den opp og legger den i plastposer med ziplås, da er det enkelt å hente fra fryseren til matlagingen gjennom vinteren. 

Klar for fryseren. Persille kan brukes til alt, har du for eksempel prøvd den i hvit saus? Veldig godt til alle varianter av fiskepinner. Kaniner elsker forresten persille. 

Ha en fortsatt fin uke, i ettermiddag må jeg ut og sjekke hvilke flere urter jeg har som burde høstes.